2C-B

2C-B (2,5-dimetoksy-4-bromofenetylamin) er det mest brukte i 2C-serien, en gruppe syntetiske rusmidler avledet fra molekylstrukturen til meskalin. 2C-B ble først produsert i 1974 og ble lenge solgt lovlig, blant annet som afrodisiakum. Det ble regulert av FN i 2001 og regnes i dag som narkotika i Norge.

I lave doser har 2C-B en mildt sentralstimulerende og svakt psykedelisk virkning som kan gjøre brukeren sosial, empatisk og lattermild. I høyere doser kan 2C-B gi betydelige visuelle effekter, men rusen er vanligvis mindre mentalt krevende enn LSD eller fleinsopp. Enkelte kan oppleve skjelving, frysninger, kvalme eller muskelspenninger ved bruk av 2C-B, særlig i første del av rusen.

2C-B er aktivt i svært små mengder og bør helst løses opp i vann for å unngå feildosering. En brukerdose ligger vanligvis mellom 5 og 30 mg avhengig av inntaksmåte og ønsket virkning. Inntak via nese eller endetarm gir mye raskere og mer intens virkning (5-10 minutter) enn svelging (40-60 minutter) og krever cirka halvparten så stor dose.

Forskningen som finnes, tyder på at 2C-B har lavt akutt skadepotensial og likner tradisjonelle psykedelika i virkning. Det er ikke dokumentert overdosedødsfall av 2C-B, men inntak av en dødelig dose er trolig mulig, ettersom stoffet er svært sterkt.

Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:

• Vær varsom med 2C-B hvis du eller noen i din nærmeste familie har en psykoselidelse.
  
  
• Unngå å bruke 2C-B hvis du går på medisiner inneholdende litium eller tramadol. Dette kan føre til anfall.
  
  
• Hold deg til lave doser dersom du ikke har erfaring med 2C-B eller andre psykedelika fra før.
  
  
• Hvis du tar en høyere dose: Se an humør, situasjon, omgivelser og hvem du er med. Du bør ha en mulighet til å gå et annet, trygt sted om nødvendig. Legg vekk mobilen og sørg for at du ikke har noen avtaler eller gjøremål.
  
  
• Hvis du får angst: Skift omgivelser eller musikk, pust rolig og forsøk ikke å stritte imot. Husk at det går over.
  
  
• Vær varsom med å kombinere 2C-B med cannabis. Dette kan føre til angst og forvirring, særlig når cannabis inntas først. Ved kombinasjon med andre sentralstimulerende (f. eks. MDMA), bør dosen reduseres for begge stoffer.
  
  
• Dosér 2C-B ved å løse opp en kjent mengde pulver i vann, slik at du kan bruke en millilitersprøyte til nøyaktig dosering. Husk å blande løsningen svært godt først.
  
  
• Dersom du skal innta 2C-B uten å løse det opp i vann, bør du bruke en svært presis vekt som kan veie 2 mg eller mindre. Ikke dosér 2C-B på øyemål!
  

Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Giftighet over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner.

Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.

AKUTT DØDELIGHET

⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)

Det er ikke dokumentert overdosedødsfall av 2C-B i løpet av de mer enn 30 årene det har vært i bruk som rusmiddel, og det er grunn til å tro at risikoen for dødelig overdose er lav. Likheten i virkemekanisme med klassiske psykedelika tyder på at 2C-B neppe er dødelig i doser man risikerer å få i seg ved normal bruk, og enkelte har tatt mer enn 20 brukerdoser på én gang uten alvorlige reaksjoner. Siden 2C-B er aktivt i så små mengder, er det likevel trolig fysisk mulig å få i seg en farlig dose. Det er derfor viktig at 2C-B ikke oppbevares på en slik måte at noen kan få det i seg ved en feil – for eksempel ved at en stor mengde 2C-B som oppbevares oppløst i vann, blir forvekslet med drikke.



GIFTIGHET OVER TID

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Ingen forskning er blitt gjort på langtidseffekter av 2C-B, men det er grunn til å anta at risikoprofilen likner klassiske psykedelika. 2C-B aktiverer serotoninreseptorsubtype 2B, som over tid kan føre til fibrose i hjerteklaffene. Denne effekten ses riktignok primært for legemidler som brukes daglig, men er også blitt påvist hos MDMA-brukere med ekstremt høyt forbruk (i gjennomsnitt tre-fire tabletter per uke i seks år). Ettersom 2C-B har vesentlig svakere virkning på 2B-reseptoren enn psilocin, som ikke hittil er blitt forbundet med hjerteproblemer, er risikoen for hjerteproblemer trolig liten – i hvert fall så lenge stoffet ikke brukes mange ganger i uken over lang tid.


AVHENGIGHET

⦿⦿⦾⦾⦾ Lav risiko)

2C-B er ikke fysisk vanedannende og ikke vanlig å ville bruke igjen umiddelbart etter bruk. I likhet med LSD og fleinsopp, slutter 2C-B etter hvert å virke ved daglig bruk, men denne toleranseeffekten inntrer mye langsommere og varer tilsynelatende kortere for 2C-B. Enkelte personer kan ville bruke 2C-B oftere enn de burde, siden det har en mer rekreasjonell rusvirkning enn klassiske psykedelika.



KOGNITIVE PROBLEMER

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Forskning finner ingen statistisk sammenheng mellom bruk av klassiske psykedeliske stoffer som likner 2C-B i virkning (meskalin, fleinsopp, LSD) og psykiske lidelser på befolkningsnivå. Det er imidlertid mulig å oppleve forbigående angst eller vrangforestillinger under rusen. Dette skjer vanligvis som følge av bruk i for høye doser eller ved uheldige omgivelser/omstendigheter. Folk med psykiske lidelser eller familiær sårbarhet for psykose bør likevel være varsomme med psykedelika.

Noen psykedelikabrukere kan oppleve synsforstyrrelser i lengre tid som minner om de visuelle effektene under rusen. (Såkalt hallucinogen persisting perception disorder, ofte forkortet til HPPD.) Det er uklart i hvilken grad dette skyldes psykedelikabruk, og liknende symptomer kan ses ved bruk av andre rusmidler, samt hos personer med angstproblemer som ikke har brukt rusmidler. Noen brukere rapporterer at de lettere får slike bivirkninger av stoffer i 2C-serien enn med andre psykedelika, men dette er ikke dokumentert. De fleste som bruker 2C-B, utvikler ikke slike symptomer. HPPD går som regel over av seg selv hvis man slutter å bruke rusmidler, og legemiddelet lamotrigin kan tilsynelatende være effektivt i å behandle tilstanden.


UØNSKEDE HENDELSER

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

2C-B kan gjøre brukeren forvirret og øke risikoen for ulykker, spesielt i utrygge omgivelser eller ved aktivitet som normalt krever årvåkenhet. Ved høyere doser kan man oppleve økt blodtrykk, økt kroppsvarme og økt puls.


INTERAKSJONER

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

2C-B har sannsynligvis noenlunde lik interaksjonsprofil som meskalin, men alle interaksjoner er ikke kartlagt. Det bør utvises forsiktighet ved kombinasjon av 2C-B med sentralstimulerende stoffer, ettersom de kan forsterke ubehagelige virkninger av 2C-B og omvendt. Vær også varsom med å kombinere med cannabis, da det kan føre til forvirring eller angst, særlig i den første delen av 2C-B-rusen. OBS! 2C-B kan motvirke den sløvende effekten av sentraldempende rusmidler slik at den plutselig kommer for fullt når virkningen av 2C-B går ut. Dette kan føre til overdose dersom man har inntatt for mye av et sentraldempende rusmiddel, eller har kombinert flere sentraldempende.

Kombinér ALDRI 2C-B med tramadol eller litiumbaserte medikamenter, da dette kan føre til anfall. Vær også svært varsom med å kombinere 2C-B med MAOI-er som harmin og harmalin (virkestoffer i DMT-blandinger som ayahuasca og changa) eller moklobemid og fenelzin (atypiske antidepressiva), da dette vil forsterke og forlenge effekten av 2C-B kraftig. SSRI-baserte antidepressiva er tilsynelatende ikke farlige å kombinere med 2C-B, men vil normalt gi kraftig redusert rusvirkning.

2C-B brytes i noen grad ned av CYP450-enzymer. Det vil dermed ha en viss effekt på nedbrytningen av andre rusmidler og medikamenter som brytes ned av CYP450, og vice versa. Inntak av stoffer som hemmer CYP450, som koffein eller store mengder grapefruitjuice, kan dermed forsterke effekten av 2C-B noe. Se fullstendig liste over CYP450-modulerende stoffer her.

2C-B vil oftest bli inntatt i pulverform, noe som ikke gjør stoffet umiddelbart lett å identifisere i motsetning til sopp eller andre håndfaste stoffer.

Marquis: Gul farge som går over til å blir grønn
Mandelin: Svakt gul/grønn farge
Ehrlich: Ingen fargeforandring

NB! Sørg alltid for å oppbevare hurtigtester i kjøleskap, og sjekk at de ikke er utgått på dato. Hurtigtester som er blitt dårlige, vil ofte kunne gi feil reaksjon.

DOSERING

En anbefalt dose 2C-B er mellom 15-25 milligram. For å veie stoffet nøyaktig anbefales det at veieren benytter en vekt som er nøyaktig til tre desimaler eller mer. Å veie 2C-B på en vekt som ikke er følsom nok kan by på problemer da man for eksempel ikke vet om man får i seg 20 milligram eller 29 milligram når en mindre følsom vekt viser 0,02 gram. Det anbefales å starte med halvparten av en normal dose (7,5-12,5 milligram) hvis man ikke har erfaring med stoffet fra før, spesielt hvis man ikke føler seg trygg på omgivelsene sine. Ved en lav dose vil man oppleve et lystigere sinn og mild fargeforsterkning. Ved en normal dose vil sansebedrag bli mer fremtredende og i høyere doser vil stoffets evne til å endre indre opplevelser opptre. 2C-B har en bratt dose:respons-kurve, noe som vil si at selv en forskjell på 2 milligram kan utgjøre en overraskende stor forskjell på opplevelsen, noe som understreker behovet for en følsom og nøyaktig vekt.

VIRKEMEKANISME

I likhet med andre klassiske psykedelika, imiterer psilocin signalstoffet serotonin og binder seg til hjernens serotoninreseptorer – hovedsakelig serotoninreseptorsubtype 2B, 2C og 2A, men også andre reseptorsubtyper (bl.a. 1A og 1D). Det antas at det er aktiviteten ved reseptorsubtype 2A som er ansvarlig for de mest karakteristiske rusvirkningene. I motsetning til LSD, aktiverer ikke psilocin dopaminreseptorsubtype D2. Bilder av hjernen under påvirkning av psilocin viser at stoffet i likhet med LSD reduserer aktivitet i thalamus og hvilenettverket, og gir et friere hjerneaktivitetsmønster som likner det man ser ved dyp meditasjon og drømming.

VARIGHET

Psilocin varer normalt i 4-6 timer avhengig av person og dosering. Hvor lang tid det tar før stoffet virker, avhenger av dose, om man nylig har spist og hvor følsom man er. Normalt vil noen virkning merkes etter 30-40 minutter, og full rusvirkning etter inntil 2 timer. Rusen er mest intens de første 2-4 timene. Mange brukere opplever at det er nødvendig å ta det rolig i trygge omgivelser denne tiden, da det er vanlig å oppleve forbigående angst eller forvirring. Siden det normalt er umulig å sovne mens stoffet virker, bør man ikke ta psykedelisk sopp hvis man vil sove innen 6 timer, og det kan være en fordel å begynne tidlig på dagen. Unngå å ta psykedelisk sopp ved betydelig søvnunderskudd, da dette øker risikoen for en ubehagelig opplevelse.

RUSVIRKNING

Psilocin likner LSD, og er kjent for sin hallusinogene virkning. Det er likevel uvanlig å se ting med åpne øyne som ikke har noen rot i virkeligheten. I den grad dette skjer, vil det være ved høye doser eller under spesielle lysforhold. Man vil som regel også kunne skille mellom hallusinasjoner og virkelige hendelser, men forbigående vrangforestillinger kan forekomme ved høye doser. Det vanligste er å se variasjoner på formene i virkelige objekter, eller fargerike "lysshow" og drømmesekvenser med lukkede øyne. Mange opplever også spesielle dybdesyns- og perspektiveffekter, og lys oppleves gjerne klarere eller sterkere enn vanlig.

Også hørselssansen blir påvirket av psykedelika. Mange opplever å bli mer oppmerksomme på lyder i omgivelsene, og psilocin har en sterkt synestetisk virkning, dvs. at inntrykk på ulike sanser kan flyte over i hverandre. Lyder kan dermed påvirke hva man ser, særlig med lukkede øyne, og det kan oppleves som om lyd "beveger" kroppen fysisk. Dette gjør fleinsopp populært til bruk ved musikklytting og dans, og forskning på LSD har vist at psykedelika forsterker lytterens følelsesmessige reaksjon på musikk.

Psilocin påvirker også evnen til å føle berøring, og det kan bli vanskelig å kjenne helt hvor kroppen slutter og omgivelsene begynner. Man kan bli mindre følsom for temperatur (dòg i mindre grad enn ved bruk av LSD, hvor denne effekten er svært uttalt), og bør derfor passe på at man ikke har på seg for mye eller for lite klær i forhold til omgivelser eller aktivitetsnivå.

Psilocin påvirker brukerens tanker på et grunnleggende plan. Rusen forvrenger tidsoppfatningen kraftig, og særlig i begynnelsen av rusen kan noen få minutter føles timelange. Rusen svekker også jeg-perspektivet hos brukeren, og høye doser kan gi såkalt "egodød" – en opplevelse som kan ha en dypt spirituell karakter, men også være svært skremmende. I moderate doser gir psilocin frie tankeassosiasjoner som kan fremme kreativitet, humor og meditative tilstander. Det kan i blant bli vanskelig å finne riktige ord og uttrykk, og mange opplever at de uttrykker seg med synonymer eller metaforer under påvirkning av psykedelika.

Psilocin skiller seg fra LSD i at rusen kun varer halvparten så lenge, og ofte beskrives som mer uforutsigbar, da effektene kan komme i "bølger". Noen opplever også at psilocin har en mer emosjonell eller dystrere karakter enn LSD, og gir noe annerledes visuelle effekter. Disse forskjellene varierer imidlertid betydelig fra person til person, og det er grunn til å tro at ulike forventninger og assosiasjoner til stoffene også virker inn på opplevelsen.

UBEHAGELIGE OPPLEVELSER ("BAD TRIPS")

De frie tankeassosiasjonene under påvirkning av psilocin gjør at uønskede tanker lett kan feste seg og styre opplevelsen i feil retning. Brukeren må derfor lære seg enten å kontrollere dette, eller å akseptere tankene som de kommer. Omstendigheter og omgivelser (humør, sted, musikk og hvem man er med) har mye å si for i hvilken grad man får en (u)behagelig opplevelse. Den enkleste måten å unngå en ubehagelig opplevelse på, er å ta en forsvarlig dose. I tillegg er enkelte personlighetstyper antakelig mer utsatt; dersom man sliter med angst og påtrengende tanker, bør man enten unngå psykedelika eller prøve seg forsiktig frem med lave doser. Enkelte kvinner erfarer at menstruasjonssyklus kan påvirke risikoen for en ubehagelig opplevelse.

Hvis man får en ubehagelig opplevelse, vil det som oftest hjelpe å skifte omgivelser, bytte musikk eller la seg distrahere på annen måte. Hvis dette ikke hjelper, er det likevel bedre å "slippe taket" og la tankene avvikle seg selv, enn å prøve å stritte imot. I slike tilfeller kan det være greit å ha et rolig sted å legge seg ned og hvile til det går bedre, og ha noen i nærheten som passer på. Denne personen bør minne om at det går over, at det går bra og at du er trygg, men ikke mase for mye, da kommunikasjon kan være stressende.

KRAFTIGE ELLER DYPT MENINGSFYLTE OPPLEVELSER

Psilocin er et kraftig psykedelisk rusmiddel, og kan gi inntrykk som krever bearbeidelse i ettertid. Rusen utfordrer brukerens virkelighetsoppfatning, og kan ofte fremprovosere grubling over store, eksistensielle spørsmål. Man kan også bli konfrontert med ubehagelige sider ved seg selv og sitt liv, da mye underbevisst psykologisk materiale kommer til overflaten under rusen. Dette kan oppleves givende på sikt, men er ikke nødvendigvis uproblematisk. Det er ikke helt uvanlig at folk endrer atferd eller tar store grep i livet sitt etter en kraftig psykedelisk opplevelse, og forskning viser at én gangs bruk av psykedelika kan gi varig endring i personlighetsdomenet åpenhet, dvs. mottakelighet for nye ideer og synspunkter. Denne effekten er særlig merkbar i noen tid like etter den første opplevelsen, og man bør være varsom med å ta avgjørelser av stor betydning i dette tidsrommet. De fleste brukere opplever kraftige psykedeliske opplevelser som positive i ettertid, selv de som er svært krevende eller ubehagelige mens de pågår. Det anbefales likevel at man tilnærmer seg psykedelika forberedt og med stor respekt, og har noen man kan snakke med sine opplevelser om.

FYSISKE BIVIRKNINGER

Noen vanlige fysiske bivirkninger ved bruk av fleinsopp er forbigående kvalme, fordøyelsesbesvær og skjelving. Kvalme vil normalt kunne dempes ved å spise ingefær før soppen inntas, og fordøyelsesbesvær kan reduseres ved å drikke avkok av soppen som te uten å spise soppmaterialet. Det er normalt å føle en viss anspenthet og nervøsitet når fleinsoppen begynner å virke, og man vil kunne oppleve økt puls og blodtrykk. Det er også vanlig at pupillene utvides, slik at øynene blir mer følsomme for lys.

Noen har opplevd kortvarige muskellammelser noen timer etter bruk av visse fleinsopparter. Fenomenet kalles "wood lover paralysis", ettersom det kun skjer ved bruk av sopparter som vokser blant trær, blant annet psilocybe cyanescens (blånende fleinsopp) og psilocybe azurescens. Fenomenet er tilsynelatende sjeldent og er ikke dokumentert ved bruk av spiss fleinsopp eller cubafleinsopp. Det er uvisst om det skyldes stoffer som forekommer naturlig i disse soppartene eller forurensning av bakterier, muggsopp eller liknende.