Alkohol

Alkohol er blitt fremstilt i ulike sivilisasjoner i minst 10 000 år. Det er det mest brukte rusmiddelet i verden og det eneste sterkt bevissthetsendrende rusmiddelet som selges lovlig i de fleste land.
Normal dose:
25-50 gram etanol (2-4 alkoholenheter)
Varighet:
2-4 timer
Risikoprofil:
Akutt dødelighet: ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)
Giftighet over tid: ⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)
Avhengighet: ⦿⦿⦿⦿⦾ (Høy risiko)
Kognitive problemer: ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)
Uønskede hendelser: ⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)
Interaksjoner: ⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)

Nikola Tesla
Nikola Tesla was a Serbian American inventor, electrical engineer, mechanical engineer, physicist, and futurist best known for his contributions to the design of the modern alternating current (AC) electricity supply system.
1. Kort om alkohol
Alkohol (etanol/etylalkohol) er blitt fremstilt i ulike sivilisasjoner i minst 10 000 år. Det er det mest brukte rusmiddelet i verden og det eneste sterkt bevissthetsendrende rusmiddelet som selges lovlig i de fleste land. Ifølge en undersøkelse fra 2017 drikker 90 prosent av nordmenn alkohol. 60 prosent oppgir å ha vært beruset i løpet av det siste året, definert som å ha drukket minst seks glass vin for menn eller fire glass for kvinner. Lave doser alkohol gjør vanligvis brukeren oppstemt og lystig, og har både en angstdempende og en sentralstimulerende effekt. Høyere doser alkohol virker mer sentraldempende og kan gjøre brukeren sløv og søvnig.

Alkohol gjør mer skade i samfunnet enn noe annet rusmiddel – dels på grunn av hvor mange som bruker det, men også på grunn av hvordan det virker. Rusen påvirker særlig impulskontroll og dømmekraft og er ofte involvert i vold, selvmord, ulykker og overgrep. Alkohol skader også kroppen og øker risikoen for leversykdom, slag, hjerteproblemer, demens og flere krefttyper. Det er også særlig skadelig for unge hjerner. Både sporadisk stordrikking og hyppig inntak av moderate mengder er forbundet med økt risiko for angst og depresjon, og et svært høyt forbruk over tid kan utløse dødelige abstinenser ved bråstopp. Svært små mengder alkohol kan muligens redusere risikoen for enkelte sykdommer, men risikoen for annen sykdom øker fort ved større inntak. Det er trolig lite skadelig for friske, voksne mennesker å drikke noen få alkoholenheter et par ganger i uken, i hvert fall så fremt de tar lengre pauser i blant.
2. Rusvettregler
Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:

  • Unngå helst å kombinere alkohol med andre rusmidler. Vær særlig varsom med andre sentraldempende, og bruk ALDRI alkohol sammen med opioider eller GHB. Dette kan være dødelig.
  • Vær varsom med sterkt alkoholholdig drikke. Faren for forgiftning, ulykker og sykdom øker betydelig ved inntak av sprit.

  • Unngå drikkeleker, shot-konkurranser og andre situasjoner som skaper drikkepress, og unngå å skape drikkepress for andre.

  • Ikke drikk deg full alene, da dette øker risikoen for farlige situasjoner og ulykker.

  • Hvis du etter å ha drukket jevnt plutselig føler at rusen plutselig blir kjedelig, skal du ikke drikke mer, men heller ta en pause. Dette er et tegn på at promillen din har steget forbi "lykkepromillen" – og trenger tid til å synke for at du skal føle deg bedre igjen.

  • Bestem deg på forhånd for hvor mye du vil drikke, og ha oversikt over hvor mye du har drukket. Har du problemer med å begrense inntaket på fest, kan det være lurt å ha mindre alkohol tilgjengelig – eventuelt legge igjen bankkortet hjemme og kun ha med kontanter på byen.

  • Ikke drikk alkohol dersom du skal kjøre bil innen 12 timer. Har du drukket deg full, bør du vente minst 24 timer med å kjøre. Husk at også bakrus gir dårligere kjøreferdigheter!
  • Drikk vann før, under og etter alkoholinntak for å unngå for rask promilleøkning. Spis gjerne også salt og fet mat.

  • Sørg for nok søvn både før du drikker og etter at du har drukket, da alkohol gir nedsatt søvnkvalitet.

  • Drikker du ofte store mengder, eller drikker du flere enheter alkohol daglig, bør du med jevne mellomrom ta en pause i én til halvannen måned for å forebygge leversykdom. Du bør i tillegg få i deg ekstra folat, B6 og B12 for å forebygge mangelsykdommer.

  • Vær svært varsom med alkohol dersom du har alkoholavhengighet i familien, eller dersom du får en mye kraftigere gledesrus av alkohol enn de rundt deg gjør.
3. Risikoprofil
Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Giftighet over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner.

Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.


AKUTT DØDELIGHET

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

Dødelig alkoholoverdose rammer først og fremst personer med svekket helse, ofte som følge av langvarig alkoholbruk. Det kan imidlertid også ramme friske personer som inntar svært mye alkohol. For voksne vil døden normalt kunne inntreffe ved inntak av 3-5 g ren etanol per kg kroppsvekt i løpet av et kort tidsrom. For en person på 60 kg tilsvarer dette 0,6 til én liter brennevin eller to og en halv til fire flasker vin, mens det for en person på 90 kg tilsvarer cirka én til halvannen liter brennevin eller fire til seks flasker vin. For alkoholvarer med ulovlig høy alkoholprosent, som hjemmebrent eller legesprit, kan bare noen få desiliter inntatt i løpet av et kort tidsrom være dødelig. Risikoen for dødelig overdose er høyere for barn, og tenåringer som drikker for første gang, kan falle i koma allerede ved inntak av 1 g etanol per kg kroppsvekt.


GIFTIGHET OVER TID

⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)

Alkohol er et løsemiddel som skader de fleste vev i menneskekroppen og brytes ned i leveren til giftstoffet acetaldehyd. Alkohol er kreftfremkallende, og minst 3,5 prosent av alle kreftdødsfall på verdensbasis antas å skyldes alkoholbruk. Hyppig alkoholbruk over tid fører til fettlever, en tilstand hvor leverens funksjon svekkes. Personer med fettlever står i fare for å utvikle leverbetennelse og skrumplever ved fortsatt overdreven alkoholbruk, og kan være ekstra sårbare for forgiftning av andre rus- og legemidler. Alkoholbruk kan også utløse andre kroniske betennelsestilstander, som magekatarr og bukspyttkjertelbetennelse. Alkohol er et av de skadeligste rusmidlene for hjernen, og et høyt alkoholforbruk over tid gir økt risiko for førtidig demens. Alkohol påvirker også hjertet, og gir økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser og slag, både ved hyppig inntak av moderate mengder over tid og ved enkeltstående inntak av større mengder. Alkohol reduserer i tillegg tarmens opptak av folat, vitamin B6 og vitamin B12, og høyt alkoholforbruk over tid kan føre til underernæring og mangelsykdommer.


AVHENGIGHET

⦿⦿⦿⦿⦾ (Høy risiko)

Alkohol regnes som et av de sterkest vanedannende rusmidlene. Etter høyt alkoholforbruk over en kortere periode, eksempelvis en helg med svært mye drikking, kan man oppleve abstinenser i form av angst og søvnproblemer. Etter høyt forbruk over lang tid, ses gjerne abstinenser i form av kraftig angst og søvnløshet, eventuelt psykoser og epileptiske anfall som i ekstremtilfeller kan være dødelige. Enkeltinntak av større mengder alkohol kan gjøre brukeren mer tilbøyelig til å drikke seg full igjen i nær fremtid, da evnen til konsekvenstenkning kan påvirkes i lengre tid etter endt rus. Alkoholavhengighet har tilsynelatende en sterk genetisk komponent, og det er stor individuell variasjon i hvor euforisk alkoholrusen oppleves. De med alkoholproblemer i familien bør derfor være svært varsomme med alkohol.


KOGNITIVE PROBLEMER

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

Både hyppig bruk av moderate mengder alkohol og regelmessig inntak av større mengder (helgefyll) er forbundet med økt risiko for angst og depresjon i det daglige. Svært høyt alkoholforbruk over tid kan føre til psykoselidelser. Noen få personer kan oppleve forbigående psykotiske symptomer (vrangforestillinger, hallusinasjoner) ved inntak av en moderat alkoholmengde, uten at de har et høyt alkoholforbruk til vanlig eller noen kjent underliggende psykisk lidelse. Også inntak av større mengder alkohol kan resultere i psykotiske symptomer; disse tilfellene vil ofte ses som overstadig beruselse/blackout, da brukeren er full og gjerne ikke husker mye i ettertid. Dersom man har blitt psykotisk i alkoholrus, bør man helst slutte å drikke, da dette tilsier høy risiko for senere rusutløste psykoser.


UØNSKEDE HENDELSER

⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)

Alkoholrusens virkning på impulskontroll og dømmekraft gjør alkoholpåvirkede overrepresentert i ulykker, vold, voldtekt og selvmord. Alkohol fører i større grad enn andre rusmidler til aggresjon, og det anslås at 70-80 prosent av dem som er involvert i voldsepisoder, er alkoholpåvirket. Alkohol er også spesielt farlig i trafikken grunnet kombinasjonen av svekket reaksjonsevne og økt risikovilje. Nyere forskning viser at også bakrus fra alkohol er trafikkfarlig, selv om alkoholen er ute av blodet. (Å kjøre i en slik tilstand vil kunne være straffbart etter vegtrafikkloven § 21 første ledd.) Alkoholens virkning på brukerens dømmekraft gjør også at evnen til å kontrollere inntaket svekkes etter hvert som promillen stiger. Dette kombinert med at rusen er kortvarig, slik at man må drikke jevnt for å opprettholde "lykkepromillen", gjør alkohol lett å ta for mye av sammenliknet med enkelte andre rusmidler. Uerfarne brukere bør derfor ha et bevisst forhold til hvor mye de har tenkt å drikke, og helst planlegge dette i forveien.


INTERAKSJONER

⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)

Alkohol er et av de mest problematiske rusmidlene å kombinere med andre rusmidler. Samtidig er slik kombinasjon svært vanlig, både fordi alkohol er det mest utbredte og eneste lovlige festrusmiddelet og fordi svært mange debuterer med andre rusmidler fordi de mister hemninger i alkoholrus.

Kombinasjon av alkohol med GHB eller opioider gir betydelig økt risiko for overdose og pustestans. Det gir i tillegg økt risiko for oppkast i bevisstløs tilstand. Kombinasjon med andre sentraldempende, som benzodiazepiner, z-hypnotika eller gabapentinoider, er også risikabelt. Kombinasjon med visse dissosiativer, som ketamin eller dekstrometorfan, øker risikoen for bevisstløshet og kvelning ved oppkast, eventuelt også pustestans dersom alkoholpromillen er høy nok. Er det mistanke om at en bevisstløs person har fått i seg både alkohol og et annet sentraldempende stoff, skal man ringe 113 og plassere personen i stabilt sideleie.

Kombinasjon med sentralstimulerende stoffer gjør at man merker mindre av alkoholens sentraldempende virkning frem til den sentralstimulerende virkningen avtar. Risikoen for overdose er høyest ved bruk av kortvarige sentralstimulerende, som for eksempel kokain eller enkelte katinoner, samt når alkohol inntas på "nedturen" (slutten) av den sentralstimulerende rusen. Samtidig bruk av alkohol og kokain fører til produksjon av stoffet kokaetylen i kroppen, som likner kokain i virkning, men varer lenger. Kokain, alkohol og kokaetylen er alle skadelige for hjertet, og kombinasjonen øker risikoen for hjerterytmeforstyrrelser, slag og infarkt på både kort og lang sikt.

Kombinasjon av alkohol med psykedelika eller cannabis er i utgangspunktet ikke spesielt farlig for kroppen. Lave doser psykedelika vil normalt kun gjøre at man føler seg mindre full, mens høye doser psykedelika vil kunne oppleves forvirrende og ubehagelige i kombinasjon med større mengder alkohol. Ved kombinasjon med cannabis er rekkefølgen avgjørende: Inntas cannabis før alkohol, vil dette normalt føre til langsommere promilleøkning, mens inntak av alkohol før cannabis vil kunne forsterke cannabisrusen betydelig, noen ganger i overveldende grad. Mange vil kunne oppleve svært ubehagelige effekter ved inntak av cannabis etter større mengder alkohol, som svimmelhet, oppkast og kraftig desorientering.

Alkohol er farlig å kombinere med andre stoffer som belaster lever eller nyrer, eksempelvis MDMA eller kokain. Inntas store mengder alkohol og et eller flere slike rusmidler i kombinasjon, øker risikoen for overdose og organsvikt idet organene ikke klarer bryte ned stoffene fort nok. Dette gjelder også ved samtidig storinntak av legemidler som belaster disse organene, blant annet vanlige smerte- og betennelsesdempende som paracetamol, ibuprofen eller diklofenak.

Alkohol har problematiske interaksjoner med en rekke andre lovlige legemidler. Du kan skaffe deg en fullstendig oversikt ved å bruke interaksjonssøket til Statens Legemiddelverk.

4. Dosering og inntaksmåte
DOSERING

I Norge måles alkoholinntak etter alkoholenheter, definert som 15 milliliter eller 12,8 gram ren alkohol. Dette tilsvarer:

  • Én flaske (33 cl/330 ml) pils, 4,5 vol %
  • Et glass (15 cl/150 ml) vin, 12 vol %
  • Et lite glass (7,5 cl/75 ml) sterkvin, 20 vol %
  • Et lite glass (4 cl/40 ml) brennevin, 40 vol %

Rusvirkningen av alkohol måles ved alkoholpromille i blodet, som påvirkes av hvor stort inntaket av alkohol er over en gitt tid, samt kroppens evne til å bryte ned stoffet. Menn og kvinner reagerer ulikt på alkohol, og doseringsanbefalingene er derfor ulike:

For en gjennomsnittlig mann på 80 kg vil 1, 2 og 3 alkoholenheter, inntatt på kort tid, øke promillen med henholdsvis 0,1, 0,4 og 0,6.

For en gjennomsnittlig kvinne på 60 kg vil 1, 2 og 3 alkoholenheter, inntatt på kort tid, øke promillen med henholdsvis 0,3, 0,6 og 1,0.

Promilleøkningen vil kunne variere med +/- 25 % avhengig av individ.

Alkoholbruk deles inn i to kategorier av Verdens helseorganisasjon (WHO): 1) moderat og 2) høyt forbruk. Høyt forbruk defineres som 21 eller flere enheter for normalvektige menn og 14 eller flere for normalvektige kvinner, jevnt fordelt per uke. Dette betyr i praksis tre eller flere enheter daglig for menn og to eller flere enheter daglig for kvinner. Lavere forbruk enn dette defineres som moderat, men man bør i hvert fall halvere denne mengden, og unngå å drikke hver dag, dersom man ønsker å minimere helserisiko ved bruk over tid.



OVERDOSE

Akutt overdose, definert som ca. 3 i promille og oppover, kan føre til koma og dødsfall i løpet av kort tid. Alkoholens kraftige sentraldempende effekt gjør at man ved høye doser mister bevisstheten og risikerer kvelning ved pustestans eller oppkast. Akutt alkoholoverdose fører årlig til 30-40 dødsfall i Norge. Alkohol er i tillegg ofte involvert i overdoser av andre sentraldempende rusmidler, eksempelvis heroin eller GHB/GBL, og spiller trolig en rolle i en stor andel av kokain- og MDMA-relaterte dødsfall.



FORMAT OG INNTAKSMÅTE

Alkohol inntas i all hovedsak i ulike drikkevarer. I Norge er alkoholholdige drikke regulert etter alkoholinnhold, og kan deles inn i følgende kategorier:

  • Øl, sider, rusbrus: 2,5-10 % alkohol, normal styrke ca. 4 %.
  • Svakvin: 7-15 % alkohol, normal styrke ca. 12 %
  • Sterkvin, dessertvin, likør: 15-22 % alkohol, normal styrke ca. 18 %
  • Brennevin (bl.a. vodka, whiskey, rom, akevitt, cognac): 22-60 % alkohol, normal styrke ca. 40 %
  • Hjemmebrent, teknisk sprit: 50-96 % alkohol, normal styrke ca 60 %

Drikkevarer som inneholder mindre enn 2,5 % alkohol, faller i Norge utenfor alkohollovgivningen, mens alkoholholdig drikke med styrkegrad over 60 % er strengt regulert, og ikke tillates omsatt som rusmiddel.

5. Virkning og rusopplevelse
VIRKEMEKANISME

Alkohol har en "global" effekt i kroppen, og virker på svært mange ulike systemer i hjernen. Den viktigste mekanismen for rusvirkningen er trolig stoffets aktivitet ved GABA-reseptorene, som medfører en sentraldempende virkning og en sløvende, angstdempende rusvirkning ikke ulik benzodiazepiner eller GHB/GBL. Alkohol virker også dempende på NMDA-reseptorene, hvilket gir en dissosiativ rusvirkning ikke ulik rusmidler som ketamin og fensyklidin (PCP). Alkohol frigjør i tillegg endogene opioider, og reduserer utskillelse av stoffene vasopressin og oksytosin fra hypofysen.


VARIGHET

Alkohol opptas hovedsakelig i tarmen, og rusvirkning merkes normalt ca. 15-30 minutter etter inntak, avhengig av når og hvor mye man sist spiste, kroppsmasse og forbrenning. På full mage kan opptaket ta opptil tre timer, og mye av alkoholen vil da forbrennes i magesekken uten å gi høyere alkoholverdier i blodet. Effekten vil derfor merkes senere dersom man nettopp har spist eller drukket mye, og hurtigere om man har tom mage eller er dehydrert.

Det tar omtrent halvannen time fra én alkoholenhet er tatt opp i blodet til den er nedbrutt i leveren. Etter inntak av en moderat mengde alkohol, vil rusvirkningen avta etter 1-2 timer, og være helt eller nesten borte etter 3-4 timer. Ved inntak av større mengder, kan rusvirkningen vare betydelig lenger.



RUSVIRKNING

Alkoholrusen påvirker ulike individer ulikt: Noen blir lystige og utadvendt av alkohol, mens andre blir stille og innesluttet. Noen blir sentimentale eller melodramatiske, mens andre blir kranglete, aggressive eller voldelige. Noen har en stor grad av kontroll over sine handlinger under rusen, mens andre mer eller mindre mister kontrollen. Effekten kan være doseavhengig, og andre faktorer – som sinnsstemning, hvilebehov, hormonnivåer og bruk av medisiner – spiller også inn.

For en person som drikker en mindre mengde alkohol 1-3 ganger i uken, kan imidlertid typiske effekter inndeles slik, etter promillenivå (se dosering for tilsvarende antall alkoholenheter):

0,2 – 0,5 promille: De fleste vil oppleve en mildt merkbar ruspåvirkning i form av oppstemt humør, nedsatt oppmerksomhet og kritisk sans og økt impulsivitet og risikovilje.

0,5 – 1,0 promille: Rusvirkningen blir mer merkbar. De fleste vil i tillegg oppleve svekkede kognitive og motoriske ferdigheter, men rusen oppleves av de fleste fortsatt som positiv.

1 – 2 promille: Den positive rusvirkningen blir ikke mer merkbar, men de fleste opplever ytterligere svekkede kognitive og motoriske ferdigheter. Mange opplever også kvalme og oppkast, ustøhet og trøtthet, eventuelt bevisstløsthet.

2 – 3 promille: Økende risiko for bevisstløshet, nedsatt pust og i noen tilfeller pustestans.

Over 3 promille: Høy risiko for pustestans og død.

Over 4 promille: Dødelig for de aller fleste.

Merk at høyere eller lavere alkoholtoleranse vil forskyve disse grensene, samtidig som ikke alle effektene påvirkes like mye av toleranse.



BIVIRKNINGER

Under rusen

Vanlige bivirkninger ved alkoholpåvirkning er rødme og røde øyne, svekket ansiktsmimikk og diksjon (snøvling), ustø gange og generelt svekket koordinasjon og motorikk. Rusen gir nedsatt korttids- og arbeidsminne, og personer med høy promille vil ofte kunne gjenta seg selv når de snakker, eller ha problemer med å komme til poenget. Det er også vanlig å bli mer høylytt, da alkohol svekker hørselen i det frekvensspekteret menneskestemmen befinner seg i. Alkohol irriterer i tillegg fordøyelsessystemet, og kan gi luft i magen og irritert tarm. Kvalme og oppkast er vanlig ved inntak av større mengder.

Bakrus

Etter høyt alkoholinntak vil de fleste oppleve ubehagelige bivirkninger når alkoholen har gått ut av blodet, som kvalme, mageproblemer, hodepine, svimmelhet og angst. Dette er kjent som bakrus eller fyllesyke, og skyldes trolig en kombinasjon av abstinenser etter rusvirkningen og inflammasjonstilstander og væskeubalanse i ulike organer. Graden av fyllesyke avhenger av mange faktorer, som alder og helse, individuell alkoholtoleranse og hva slags alkoholdrikkevarer som er inntatt, men den mest avgjørende faktoren er mengden alkohol som inntas.

Flere rusmidler
Fant du det du lette etter? *
Hvis nei, kan du fortelle oss hva du lurer på?
Det er helt anonymt. Vi spør bare for å kunne videreutvikle nettsiden vår.