Rus & psykose
Hva er en psykose?
En psykose er en psykisk lidelse som kjennetegnes av en kombinasjon av flere mulige symptomer, inkludert vrangforestillinger, syns- og hørselshallusinasjoner, paranoia, usammenhengende tale, humørforandringer og irrasjonell eller utagerende adferd.
Når man snakker om psykoser forbundet med rusmiddelbruk, er det vanlig å skille mellom kortvarige rusutløste psykoser og langvarige, kroniske psykoselidelser. Nedenfor følger informasjon om hva som kjennetegner ulike typer psykose, samt en oversikt over typiske psykotiske reaksjoner for enkelte rusmidler.
Når man snakker om psykoser forbundet med rusmiddelbruk, er det vanlig å skille mellom kortvarige rusutløste psykoser og langvarige, kroniske psykoselidelser. Nedenfor følger informasjon om hva som kjennetegner ulike typer psykose, samt en oversikt over typiske psykotiske reaksjoner for enkelte rusmidler.
Kortvarige rusutløste psykoser
Kortvarige rusutløste psykoser er psykoser som oppstår i nær sammenheng med rusmiddelbruk, gjerne bare noen timer etter. En rusutløst psykose kan behandles med antipsykotiske eller beroligende medikamenter, og de fleste vil bli friske i løpet av noen dager eller uker. De aller fleste opplever bedring eller delvis bedring innen én måned, men risikoen for å utvikle en langvarig psykoselidelse er større for dem som har hatt én eller flere rusutløste psykoser.
Enkelte rusmidler har en rusvirkning som kan forveksles med psykotiske symptomer. Dette kalles psykotomimese, og man sier gjerne at slike rusmidler har en psykotomimetisk effekt. Dette gjelder særlig hallusinogene rusmidler som psykedelika og cannabis, som kan gi forbigående vrangforestillinger og hallusinasjoner under rusen. Normalt vil brukeren være i stand til å forstå hvilke sanseinntrykk som skyldes rusen, men denne evnen kan svekkes ved sterk nok ruspåvirkning. Slike reaksjoner regnes likevel ikke som rusutløste psykoser med mindre symptomene varer lenger enn rusvirkningens normalt gjør.
Rusutløste psykoser forekommer typisk i forbindelse med akutt påvirkning av sentralstimulerende og hallusinogene rusmidler, enten hver for seg eller i kombinasjon. Alkohol og GHB kan også utløse psykose både som følge av akutt rus og i forbindelse med alvorlig abstinens. Rent sentraldempende stoffer, som benzodiazepiner og opioider, vil normalt bare utløse psykose i forbindelse med alvorlig abstinens.
Enkelte rusmidler har en rusvirkning som kan forveksles med psykotiske symptomer. Dette kalles psykotomimese, og man sier gjerne at slike rusmidler har en psykotomimetisk effekt. Dette gjelder særlig hallusinogene rusmidler som psykedelika og cannabis, som kan gi forbigående vrangforestillinger og hallusinasjoner under rusen. Normalt vil brukeren være i stand til å forstå hvilke sanseinntrykk som skyldes rusen, men denne evnen kan svekkes ved sterk nok ruspåvirkning. Slike reaksjoner regnes likevel ikke som rusutløste psykoser med mindre symptomene varer lenger enn rusvirkningens normalt gjør.
Rusutløste psykoser forekommer typisk i forbindelse med akutt påvirkning av sentralstimulerende og hallusinogene rusmidler, enten hver for seg eller i kombinasjon. Alkohol og GHB kan også utløse psykose både som følge av akutt rus og i forbindelse med alvorlig abstinens. Rent sentraldempende stoffer, som benzodiazepiner og opioider, vil normalt bare utløse psykose i forbindelse med alvorlig abstinens.
Langvarige, kroniske psykoselidelser
Langvarige, kroniske psykoselidelser, slik som schizofreni, er alvorlige psykoselidelser som gjerne varer livet ut. Slike lidelser er relativt lite utbredt: Man anslår at schizofreni forekommer hos 0,33 % til 0,64 % av befolkningen. Vi vet lite om hva som forårsaker schizofreni, men genetikk ser ut til å spille en rolle, da lidelsen har høy grad av arvelighet. Miljøfaktorer som virussmitte, feilernæring under fødsel og psykososiale forhold ser imidlertid også ut til å ha betydning, og tilfeldige variasjoner i hjernens utvikling kan også spille inn. De færreste som får en alvorlig psykoselidelse blir helt friske, men medisiner vil ofte kunne dempe symptomene betydelig og gjøre det mulig å fungere i det daglige.
Feilernæring er en årsak til enkelte psykoselidelser. Blant annet kan mangel på vitamin B1 (tiamin), som ofte ses ved svært høyt alkoholforbruk over tid, føre til en hjernelidelse kjent som Wernickes encefalopati, som kan medføre tiltaksløshet og forvirring. Uten behandling vil Wernickes encefalopati kunne utvikle seg til Korsakoffs psykose. Denne tilstanden kjennetegnes ved at man mister hukommelse om det som har skjedd før psykosen oppstod, og at man gjerne dikter opp historier om hva som har skjedd fremfor å innrømme at man ikke husker noe.
Forskning tyder på at cannabisbruk, da først og fremst daglig bruk av sterk cannabis med høyt THC-innhold og lavt CBD-innhold, gir økt risiko for å utvikle schizofreni og andre kroniske psykoselidelser.
En studie fra England fant at daglig cannabisbruk av cannabis med THC-innhold under 10 % var forbundet med 3 ganger så høy risiko for å utvikle en alvorlig psykoselidelse. Etter justering for andre risikofaktorer var risikoen imidlertid kun 2 ganger så høy. Daglig bruk av cannabis med høyere THC-innhold var derimot forbundet med nesten 6 ganger så høy risiko før justering for andre risikofaktorer, og fortsatt nesten 5 ganger så høy risiko etter justering. De som brukte cannabis flere ganger i uken, men ikke daglig, hadde også noe forhøyet risiko (cirka 1,5 ganger så høy, justert for andre faktorer), mens de som brukte cannabis ukentlig eller sjeldnere, ikke hadde forhøyet risiko.
Det er imidlertid vanskelig å fastslå årsakssammenhenger i slik forskning. Dette er befolkningsstudier og ikke randomiserte forsøk, slik at seleksjonsmekanismer gjør seg gjeldende, og det antas at bestemte gener gir økt risiko både for schizofreni og for cannabisbruk og -avhengighet. Det som uansett er sikkert, er at de færreste cannabisbrukere utvikler en psykoselidelse, selv om de røyker mye og ofte. (De kan likevel oppleve andre kognitive problemer ved overdrevet bruk.)
Mens det er uklart om rusmiddelbruk alene kan forårsake schizofreni og andre langvarige psykoselidelser, er det grunn til å tro at rusmiddelbruk, i likhet med stress, kan være én utløsende faktor blant flere. Det er også vanskelig å si om noen kunne ha unngått en psykoselidelse helt ved ikke å bruke rusmidler, eller om rusmiddelbruk kun gjorde at symptomene oppstod tidligere. På generelt grunnlag bør personer som har psykoselidelser i familien, eller selv tidligere har opplevd psykotiske symptomer, være varsomme med rusmidler og aller helst avstå fra å bruke dem.
Feilernæring er en årsak til enkelte psykoselidelser. Blant annet kan mangel på vitamin B1 (tiamin), som ofte ses ved svært høyt alkoholforbruk over tid, føre til en hjernelidelse kjent som Wernickes encefalopati, som kan medføre tiltaksløshet og forvirring. Uten behandling vil Wernickes encefalopati kunne utvikle seg til Korsakoffs psykose. Denne tilstanden kjennetegnes ved at man mister hukommelse om det som har skjedd før psykosen oppstod, og at man gjerne dikter opp historier om hva som har skjedd fremfor å innrømme at man ikke husker noe.
Forskning tyder på at cannabisbruk, da først og fremst daglig bruk av sterk cannabis med høyt THC-innhold og lavt CBD-innhold, gir økt risiko for å utvikle schizofreni og andre kroniske psykoselidelser.
En studie fra England fant at daglig cannabisbruk av cannabis med THC-innhold under 10 % var forbundet med 3 ganger så høy risiko for å utvikle en alvorlig psykoselidelse. Etter justering for andre risikofaktorer var risikoen imidlertid kun 2 ganger så høy. Daglig bruk av cannabis med høyere THC-innhold var derimot forbundet med nesten 6 ganger så høy risiko før justering for andre risikofaktorer, og fortsatt nesten 5 ganger så høy risiko etter justering. De som brukte cannabis flere ganger i uken, men ikke daglig, hadde også noe forhøyet risiko (cirka 1,5 ganger så høy, justert for andre faktorer), mens de som brukte cannabis ukentlig eller sjeldnere, ikke hadde forhøyet risiko.
Det er imidlertid vanskelig å fastslå årsakssammenhenger i slik forskning. Dette er befolkningsstudier og ikke randomiserte forsøk, slik at seleksjonsmekanismer gjør seg gjeldende, og det antas at bestemte gener gir økt risiko både for schizofreni og for cannabisbruk og -avhengighet. Det som uansett er sikkert, er at de færreste cannabisbrukere utvikler en psykoselidelse, selv om de røyker mye og ofte. (De kan likevel oppleve andre kognitive problemer ved overdrevet bruk.)
Mens det er uklart om rusmiddelbruk alene kan forårsake schizofreni og andre langvarige psykoselidelser, er det grunn til å tro at rusmiddelbruk, i likhet med stress, kan være én utløsende faktor blant flere. Det er også vanskelig å si om noen kunne ha unngått en psykoselidelse helt ved ikke å bruke rusmidler, eller om rusmiddelbruk kun gjorde at symptomene oppstod tidligere. På generelt grunnlag bør personer som har psykoselidelser i familien, eller selv tidligere har opplevd psykotiske symptomer, være varsomme med rusmidler og aller helst avstå fra å bruke dem.
Psykotiske reaksjoner ved bruk av ulike rusmidler
Alkoholbetinget psykose forekommer gjerne i forbindelse med abstinens etter en lengre periode med svært høyt alkoholforbruk, typisk hos personer som har hatt et skadelig høyt forbruk i flere år. Både depressive og maniske symptomer kan også forekomme. Tilstanden behandles med medisiner og tilførsel av næringsstoffer. Feilernæring, da særlig mangel på vitamin B1, er vanlig i forbindelse med langvarig høyt alkoholforbruk.
Psykose hos alkoholbrukere forekommer også i forbindelse med delirium tremens – et alvorlig og potensielt dødelig abstinenssyndrom som noen ganger oppstår ved plutselig avbrutt drikking etter en lang periode med svært høyt alkoholforbruk. Delirium tremens inntreffer gjerne 3-10 dager etter avbrutt drikking, mens en alkoholbetinget psykose gjerne inntreffer innen12-24 timer. Tilstanden kan forårsake ekte hallusinasjoner der personen ser og opplever ting som ikke har rot i virkeligheten. Delirium tremens er en langt mer alvorlig tilstand enn alkoholbetinget psykose, og uten behandling dør opptil 35 % av dem som rammes.
Enkeltepisoder med svært høyt alkoholinntak kan også forårsake psykotiske symptomer, inkludert hallusinasjoner, vrangforestillinger, aggresjon og hukommelsestap. Med unntak av hukommelsestap går disse symptomene ofte over når rusvirkningen har gitt seg. På grunn av hukommelsestapet vil det ofte være vanskelig å vite i ettertid at man har hatt psykotiske symptomer.
Psykose hos alkoholbrukere forekommer også i forbindelse med delirium tremens – et alvorlig og potensielt dødelig abstinenssyndrom som noen ganger oppstår ved plutselig avbrutt drikking etter en lang periode med svært høyt alkoholforbruk. Delirium tremens inntreffer gjerne 3-10 dager etter avbrutt drikking, mens en alkoholbetinget psykose gjerne inntreffer innen12-24 timer. Tilstanden kan forårsake ekte hallusinasjoner der personen ser og opplever ting som ikke har rot i virkeligheten. Delirium tremens er en langt mer alvorlig tilstand enn alkoholbetinget psykose, og uten behandling dør opptil 35 % av dem som rammes.
Enkeltepisoder med svært høyt alkoholinntak kan også forårsake psykotiske symptomer, inkludert hallusinasjoner, vrangforestillinger, aggresjon og hukommelsestap. Med unntak av hukommelsestap går disse symptomene ofte over når rusvirkningen har gitt seg. På grunn av hukommelsestapet vil det ofte være vanskelig å vite i ettertid at man har hatt psykotiske symptomer.
Cannabisutløst psykose er en rusutløst psykose som oppstår i forbindelse med bruk av cannabis. Tilstanden innebærer at de psykotiske symptomene som enkelte opplever under selve cannabisrusen (inkludert syns- og hørselshallusinasjoner, paranoia og angst) vedvarer også etter at den akutte rusvirkningen har gitt seg. Cannabisutløst psykose ses først og fremst ved overdrevet bruk av cannabis over tid og/eller ved bruk av sterke cannabisvarianter med høyt THC-nivå. Enkelte sårbare individer kan imidlertid også oppleve cannabisutløst psykose ved moderat cannabisbruk. Et kjennetegn ved cannabisutløst psykose er at man ofte er klar over at man er psykotisk og forstår at symptomene henger sammen med cannabisbruk.
Cannabisutløste psykoser kan behandles med medisiner, og de går som regel over i løpet av noen dager til et par uker. Det er imidlertid en sterk sammenheng mellom cannabisutløst psykose og senere utvikling av schizofreni, og risikoen for schizofreni øker ved flere cannabisutløste psykoser. Personer som har opplevd en cannabisutløst psykose, bør derfor helst avstå fra videre bruk av stoffet, og i det minste redusere forbruket og unngå sterke cannabisvarianter.
Cannabisutløste psykoser kan behandles med medisiner, og de går som regel over i løpet av noen dager til et par uker. Det er imidlertid en sterk sammenheng mellom cannabisutløst psykose og senere utvikling av schizofreni, og risikoen for schizofreni øker ved flere cannabisutløste psykoser. Personer som har opplevd en cannabisutløst psykose, bør derfor helst avstå fra videre bruk av stoffet, og i det minste redusere forbruket og unngå sterke cannabisvarianter.
Stimulantutløste psykoser er psykoser som forekommer i forbindelse med inntak av sentralstimulerende rusmidler, slik som amfetamin, metamfetamin, MDMA og kokain. Langvarig overdrevet bruk av metylfenidat (virkestoffet i ADHD-medisiner som Ritalin og Concerta) kan også forårsake psykoser. Inntak av svært store mengder koffein har også utløst psykoser i noen tilfeller, og sterk koffeinrus kan ha psykotomimetiske effekter, i hvert fall hos personer med høyt stressnivå.
Symptomer på stimulantutløst psykose kan være synshallusinasjoner, paranoia eller stormannsgalskap. Enkelte kan også oppleve at det kravler maur på eller under huden, et fenomen som kalles formikasjon. Stimulantutløste psykoser går ofte over av seg selv etter at man slutter å bruke sentralstimulerende stoffer, men i noen tilfeller kan det kreve behandling med antipsykotika.
Symptomer på stimulantutløst psykose kan være synshallusinasjoner, paranoia eller stormannsgalskap. Enkelte kan også oppleve at det kravler maur på eller under huden, et fenomen som kalles formikasjon. Stimulantutløste psykoser går ofte over av seg selv etter at man slutter å bruke sentralstimulerende stoffer, men i noen tilfeller kan det kreve behandling med antipsykotika.
Rusutløste psykoser kan også forekomme etter bruk av psykedelika som LSD eller fleinsopp. De forekommer imidlertid sjelden ved bruk av psykedelika alene, men heller når psykedelika kombineres med cannabis og/eller stimulanter. Søvnunderskudd vil også gi økt risiko for en rusutløst psykose ved bruk av psykedelika. Som ved andre rusutløste psykoser, kan psykoser utløst av psykedelikabruk behandles med antipsykotiske eller beroligende medikamenter, og de går stort sett over i løpet av noen dager til et par uker.
Noen psykedelikabrukere kan oppleve synsforstyrrelser i lengre tid som minner om de visuelle effektene under rusen. (Såkalt hallucinogen persisting perception disorder, ofte forkortet til HPPD.) Det er uklart i hvilken grad dette skyldes psykedelikabruk, og liknende symptomer kan ses ved bruk av andre rusmidler, samt hos personer med angstproblemer som ikke har brukt rusmidler. HPPD går som regel over av seg selv hvis man slutter å bruke rusmidler, og legemiddelet lamotrigin kan tilsynelatende være effektivt i å behandle tilstanden.
Noen psykedelikabrukere kan oppleve synsforstyrrelser i lengre tid som minner om de visuelle effektene under rusen. (Såkalt hallucinogen persisting perception disorder, ofte forkortet til HPPD.) Det er uklart i hvilken grad dette skyldes psykedelikabruk, og liknende symptomer kan ses ved bruk av andre rusmidler, samt hos personer med angstproblemer som ikke har brukt rusmidler. HPPD går som regel over av seg selv hvis man slutter å bruke rusmidler, og legemiddelet lamotrigin kan tilsynelatende være effektivt i å behandle tilstanden.