GHB
GHB (gammahydroksybutyrat) er en naturlig forekommende fettsyre i menneskekroppen som brukes både lovlig som legemiddel og ulovlig som rusmiddel. GHB gir en kortvarig rus som kan minne om alkohol, med mer oppkvikkende virkning i moderate doser og mer beroligende eller søvndyssende virkning i høyere doser.
Rusdose:
1,5-2 gram GHB (tørt salt)
1,5-2 gram GHB (tørt salt)
Varighet:
1,5-2 timer ved rusdose
3+ timer ved søvndose
1,5-2 timer ved rusdose
3+ timer ved søvndose
Risiko:
Akutt dødelighet: ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)
Skadelighet over tid: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Avhengighet: ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)
Kognitive problemer: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Uønskede hendelser: ⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy)
Interaksjoner: ⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy)
Se forklaring av risikoprofil nedenfor.
Akutt dødelighet: ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)
Skadelighet over tid: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Avhengighet: ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)
Kognitive problemer: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Uønskede hendelser: ⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy)
Interaksjoner: ⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy)
Se forklaring av risikoprofil nedenfor.
GHB (gammahydroksybutyrat) er en fettsyre som finnes naturlig i menneskekroppen og er involvert i produksjon og nedbrytning av signalstoffet GABA (gammaaminobutyrat). Det har vært i medisinsk bruk siden 1960-tallet, blant annet til narkose, men brukes i dag hovedsakelig som sovemiddel for personer som lider av katapleksi. I Østerrike og Italia brukes det også i substitusjonsbehandling av alkoholavhengighet.
GHB brukes også som rusmiddel. Det forekommer da som regel i form av enten GHB eller GBL (gammabutyrolakton), som omdannes til GHB i kroppen. Mindre vanlig er stoffet 1,4-butandiol, som også omdannes til GHB, men tregere enn GBL. Både GBL og 1,4-butandiol er sterke løsemidler som bør tynnes ut for å unngå skader på slimhinnene. GHB bør også tynnes ut, da det kan inneholde spor av lut fra produksjonen. GHB, GBL og 1,4-butandiol står på narkotikalisten.
GHB gir en alkoholliknende rus med oppkvikkende virkning i moderate doser og beroligende virkning i høyere doser. Svært høye doser medfører dyp søvn, eventuelt koma ved overdose. GHB kan være vanskelig å dosere, ettersom en liten doseøkning gir uforholdsmessig stor effektøkning. Man bør derfor alltid måle opp dosen nøyaktig med en medisinsprøyte og begynne med en lav dose hvis man prøver en ny ladning. Det er også lett å tro at man er i ferd med å bli edru når rusen etter hvert blir mer stimulerende, slik at man tar en ny dose for tidlig. Det er derfor viktig å dosere med riktig tidsintervall hvis man tar flere doser. (Se rusvettregler nedenfor.) Mageinnhold kan i tillegg påvirke hvor fort GHB virker, slik at man bør utsette å ta GHB hvis man nylig har spist, eventuelt unngå å ta flere doser.
Hverken GHB, GBL eller 1,4-butandiol er spesielt skadelige for kroppens organer, men overdosedødsfall kan forekomme. Dette skjer som oftest ved kombinasjon med alkohol eller andre sentraldempende stoffer, som gir høyere risiko både for pustestans og oppkast i bevisstløs tilstand. Sentralstimulerende stoffer kan utsette en GHB-overdose til de slutter å virke, slik at man kan få i seg en farlig mengde GHB hvis man ikke er oppmerksom på dosering. Svært hyppig bruk av GHB over tid kan føre til abstinenssymptomer som likner dem man ser ved alkoholavhengighet, med risiko for potensielt dødelige epileptiske anfall ved brått avsluttet bruk.
GHB brukes også som rusmiddel. Det forekommer da som regel i form av enten GHB eller GBL (gammabutyrolakton), som omdannes til GHB i kroppen. Mindre vanlig er stoffet 1,4-butandiol, som også omdannes til GHB, men tregere enn GBL. Både GBL og 1,4-butandiol er sterke løsemidler som bør tynnes ut for å unngå skader på slimhinnene. GHB bør også tynnes ut, da det kan inneholde spor av lut fra produksjonen. GHB, GBL og 1,4-butandiol står på narkotikalisten.
GHB gir en alkoholliknende rus med oppkvikkende virkning i moderate doser og beroligende virkning i høyere doser. Svært høye doser medfører dyp søvn, eventuelt koma ved overdose. GHB kan være vanskelig å dosere, ettersom en liten doseøkning gir uforholdsmessig stor effektøkning. Man bør derfor alltid måle opp dosen nøyaktig med en medisinsprøyte og begynne med en lav dose hvis man prøver en ny ladning. Det er også lett å tro at man er i ferd med å bli edru når rusen etter hvert blir mer stimulerende, slik at man tar en ny dose for tidlig. Det er derfor viktig å dosere med riktig tidsintervall hvis man tar flere doser. (Se rusvettregler nedenfor.) Mageinnhold kan i tillegg påvirke hvor fort GHB virker, slik at man bør utsette å ta GHB hvis man nylig har spist, eventuelt unngå å ta flere doser.
Hverken GHB, GBL eller 1,4-butandiol er spesielt skadelige for kroppens organer, men overdosedødsfall kan forekomme. Dette skjer som oftest ved kombinasjon med alkohol eller andre sentraldempende stoffer, som gir høyere risiko både for pustestans og oppkast i bevisstløs tilstand. Sentralstimulerende stoffer kan utsette en GHB-overdose til de slutter å virke, slik at man kan få i seg en farlig mengde GHB hvis man ikke er oppmerksom på dosering. Svært hyppig bruk av GHB over tid kan føre til abstinenssymptomer som likner dem man ser ved alkoholavhengighet, med risiko for potensielt dødelige epileptiske anfall ved brått avsluttet bruk.
Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:
- Unngå å bruke GHB sammen med alkohol eller andre sentraldempende, eller dissosiativer som ketamin.
- Unngå å bruke GHB hvis du har epilepsi eller har fått et epileptisk anfall av rusmiddelbruk tidligere.
- Vær varsom med GHB på "nedturen" etter sentralstimulerende rus, og unngå å kombinere GHB med kortvirkende sentralstimulerende (f. eks. kokain).
- Dosér med nøyaktig måleutstyr, f. eks. medisinsprøyte – aldri bruskork! Ta ikke mer enn 2 milliliter GHB-løsning eller 1 milliliter GBL hvis styrken er ukjent.
- Unngå å bruke GHB daglig, og ta en lengre pause hvis du merker at du trenger høyere doser enn før. Bruk av høye doser øker risikoen for akkumulering i blodet ved gjentatt dosering, og toleranseutvikling øker risikoen for pustestans ved en alvorlig overdose.
- Hvis du har stoffet i flytende form, må du riste flasken godt før du måler opp en dose. Unngå å oppbevare det slik at noen kan tro det er vanlig drikke.
- Unngå å bruke GHB hvis du nettopp har spist, da dette kan gi forsinket rusvirkning. Hvis du ikke merker en dose som burde gi rus, skal du ikke ta mer, men vente.
- Har du lite erfaring med GHB, eller er du ikke helt trygg på at du har valgt en dose som er riktig for deg, bør du vente minst to timer før du eventuelt tar en ny. Har du lite erfaring, bør du helst unngå å ta flere enn 2-3 doser i løpet av én økt.
- Har du mye erfaring med GHB, og er trygg på at du har valgt en dose som er riktig for deg, kan du dosere på nytt hver hele time med halvparten av første dose for å opprettholde en jevn rus. Merker du at rusen blir sterkere etter flere doser, bør du øke ventetiden med minst en halv time, eller unngå å ta flere doser.
- Unngå helst å bruke GHB alene, og sørg for at noen vet hva du har tatt og hva de skal gjøre hvis du sovner. Bruk aldri GHB med folk du ikke stoler på.
- Gi aldri GHB til noen som ikke vet hvordan det virker, som har epilepsi, eller som du tror vil kombinere det med rusmidler det ikke bør kombineres med.
- Hvis du merker abstinenser etter bruk av GHB, bør du trappe ned gradvis over flere uker. Har du ikke GHB å trappe ned med, bør du oppsøke lege.
- Hvis noen sovner og ikke lar seg vekke, skal du legge dem i stabilt sideleie, sørge for frie luftveier og følge med på pusten deres. Hvis du har lite erfaring med GHB-overdoser, ikke kan utelukke bruk av andre sentraldempende eller dissosiativer, eller merker at de puster langsommere enn 8 ganger per minutt, skal du ringe 113.
Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Skadelighet over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner.
Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.
AKUTT DØDELIGHET
⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)
Ved bruk av GHB er det liten forskjell mellom en rusgivende dose og en søvndyssende dose. Dødelig forgiftning er likevel uvanlig så lenge GHB ikke kombineres med andre rusmidler, selv om rene GHB-dødsfall har forekommet [17,23]. Orale doser på 100 milligram GHB per kg kroppsvekt og intravenøse doser på 70 mg per kg er blitt gitt uten negativ effekt på vitale funksjoner, og i tidlige forsøk med GHB som narkosemiddel skal opptil 140 mg per kg ha blitt intravenøst [16,20-22]. GHB er også blitt brukt som narkosemiddel på barn uten behov for oksygentilførsel eller ventilering, tross kombinasjon med opioider [27].
Selv om svært høye doser kan føre til pustestans, har GHB normalt ingen negativ effekt på respirasjon i de doser som brukes medisinsk til søvn eller narkose [15,19,22]. GHB gjør at man puster langsommere, men også dypere, slik at det samlede pustevolumet og oksygenopptaket opprettholdes [8,15,16]. I dyreforsøk ses denne mekanismen helt til dosen nærmer seg dødelig nivå, men den svikter raskt ved kombinasjon med alkohol i både dyreforsøk og kliniske forsøk med mennesker [9,11,24]. Samme fenomen ses også ved kombinasjon med ketamin i dyreforsøk [26].
Marginen mellom bevisstløshet og pustestans blir trolig mindre ved toleranseutvikling, siden det utvikles mindre toleranse for den respirasjonsdempende virkningen enn for den søvndyssende virkningen [10]. Høye doser er også forbundet med ikke-lineær forbrenning og høyere risiko for akkumulering i blodet ved gjentatt dosering [3]. Personer som bruker høye doser på grunn av toleranseutvikling, er da antakelig mer utsatt for både overdoser og dødelige utfall [22].
GHB-overdoser medfører ofte at man blir umulig å vekke. Selv om man puster godt, kan man da dø hvis man havner i en stilling der luftveiene blokkeres. Det er også fare for å bli kvalt av oppkast hvis man ligger på ryggen, ettersom det er relativt vanlig å kaste opp – særlig ved kraftige overdoser eller kombinasjon med alkohol [21,24]. Personer som har sovnet etter å ha tatt for mye GHB, bør derfor alltid legges i sideleie og overvåkes nøye. Hvis det er usikkert om de har inntatt alkohol eller andre sentraldempende i tillegg til GHB, eller hvis de begynner å puste langsommere enn åtte ganger i minuttet, bør man alltid ringe 113.
GHB-overdoser behandles normalt ikke med motgift, og i de fleste tilfeller er det heller ikke nødvendig å intubere eller ventilere pasientene selv om flere rusmidler er inntatt [17]. MCT-inhibitorer som diklofenak er imidlertid blitt brukt til å reversere virkningen i dyreforsøk, og sentralstimulanten doksapram er blitt brukt til å motvirke sentraldempingen hos minst én komatøs pasient [9,12,13]. I noen brukermiljø brukes også amfetamin til å vekke folk fra GHB-overdoser, men dette er risikabelt [6].
SKADELIGHET OVER TID
⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)
GHB finnes naturlig i menneskekroppen og er lite giftig for kroppens organer. Rottestudier har riktignok påvist nevrotoksisitet ved administrering av lave doser over lang tid, men denne effekten ses ikke ved høyere doser, og det er uklart om funnene er overførbare til mennesker. GBL og 1,4-butandiol er tilsynelatende også lite giftige for kroppens organer, selv om 1,4-butandiol har skadelige metabolitter med kort levetid. GHB fra det illegale markedet kan likevel inneholde lut (kaustisk soda) fra produksjonsprosessen, hvilket er etsende. Produkter med innhold av GBL eller 1,4-butandiol kan også være tilsatt andre kjemikalier.
AVHENGIGHET
⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)
GHB kan være mer fristende å bruke ofte enn alkohol, da det gir mye mindre bakrus og god søvn i tillegg til å være lite skadelig for kroppens organer. Ved svært hyppig bruk kan man imidlertid utvikle absintenser som likner abstinensene fra alkohol. Et mildt abstinensforløp kjennetegnes av irritabilitet, angst, søvnløshet og skjelving, mens psykoser og epileptiske anfall kan ses ved kraftigere abstinenser. Det er derfor svært viktig at man trapper ned gradvis over noen uker hvis man har utviklet avhengighet av GHB og ønsker å slutte. Ved medikamentell nedtrapping kan det være nødvendig å bruke baklofen i tillegg til benzodiazepiner [1].
KOGNITIVE PROBLEMER
⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)
En rekke studier finner at bruk av GHB som sovemiddel er forbundet med forbedret kognitiv fungering [25]. Dette skyldes trolig effekten GHB har på søvnkvalitet, men taler også imot at GHB har vesentlige negative effekter på kognisjon [25]. I disse studiene ble GHB imidlertid brukt to ganger per natt. Tar man kun én dose, risikerer man å få for lite søvn selv om søvnkvaliteten er god, da stoffet får en mer sentralstimulerende virkning etter noen timer. Dette kan føre til kognitive problemer over tid.
Ikke-dødelige GHB-overdoser kan gjøre kumulativ skade på hjernen som følge av surstoffmangel, typisk ved ufrie luftveier eller bruk av flere sentraldempende.
UØNSKEDE HENDELSER
⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)
På grunn av den høye risikoen for å sovne eller falle i midlertidig koma, medfører bruk av GHB en betydelig fare for å bli utsatt for seksuelle overgrep, ran eller andre former for utnyttelse. I kaldt vær eller i forbindelse med bading er det også fare for å fryse ihjel eller drukne. Man bør derfor ikke bruke GHB på utrygge steder eller med personer man ikke er trygg på, og man bør alltid ha noen til å passe på i tilfelle man sovner.
GHB hemmer impulskontrollen og kan føre til grenseoverskridende atferd, spesielt i kombinasjon med andre rusmidler. Særlig sentralstimulerende kan motvirke den søvndyssende effekten og forsterke den oppkvikkende effekten, slik at man fortsatt er våken og i stand til å gjøre ting når man har tatt for mye GHB. Mange opplever imidlertid at GHB gir en mer klartenkt rus enn alkohol, og personer påvirket av GHB kan være mentalt til stede selv holder på å sovne.
GHB påvirker motorikk og koordinasjon i høyere doser. Dette gir økt risiko for ulykker i situasjoner hvor kroppskontroll og balanse er avgjørende.
GHB kan utløse anfall hos personer med epilepsi og er derfor kontraindisert til bruk som sovemiddel hos pasienter med denne diagnosen.
INTERAKSJONER
⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)
Kombinasjon av GHB med alkohol eller andre sentraldempende fører lett til overdose, med fare for oppkast og kvelning, og kombinasjon med alkohol kan også føre til respirasjonsdemping og surstoffmangel ved en overdose [18,11]. Denne faren gjør seg også gjeldende ved kombinasjon med dissosiativer som ketamin [26]. Det er uklart om GHB forsterker opioiders respirasjonsdempende virkning, da GHB er blitt brukt til narkose i kombinasjon med opioider uten nedsatt oksygenmetning eller behov for intubering [35]. Høye opioiddoser bør likevel aldri kombineres med noe stoff som kan føre til bevisstløshet, siden opiodet da kan føre til pustestans.
Sentralstimulerende stoffer motvirker GHBs sentraldempende virkning helt til de slutter å virke. Dette kan føre til at man tar mer GHB enn man hadde tålt uten det sentralstimulerende stoffet, og dermed får en overdosereaksjon når GHB-virkningen plutselig merkes for fullt. Denne risikoen er særlig høy ved bruk av kortvarige sentralstimulerende, som for eksempel kokain eller enkelte katinonanaloger, men også når GHB inntas mot slutten av den sentralstimulerende rusen.
For å se hvilke lovlige legemidler som potensielt kan interagere med GHB, kan du sjekke Felleskatalogen. Merk at GBL og 1,4-butandiol kan interagere annerledes enn GHB med visse stoffer, da de brytes ned til GHB av enzymer som ikke er involvert i nedbrytning av GHB. Disse interaksjonene er ikke fullstendig kartlagt.
Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.
AKUTT DØDELIGHET
⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)
Ved bruk av GHB er det liten forskjell mellom en rusgivende dose og en søvndyssende dose. Dødelig forgiftning er likevel uvanlig så lenge GHB ikke kombineres med andre rusmidler, selv om rene GHB-dødsfall har forekommet [17,23]. Orale doser på 100 milligram GHB per kg kroppsvekt og intravenøse doser på 70 mg per kg er blitt gitt uten negativ effekt på vitale funksjoner, og i tidlige forsøk med GHB som narkosemiddel skal opptil 140 mg per kg ha blitt intravenøst [16,20-22]. GHB er også blitt brukt som narkosemiddel på barn uten behov for oksygentilførsel eller ventilering, tross kombinasjon med opioider [27].
Selv om svært høye doser kan føre til pustestans, har GHB normalt ingen negativ effekt på respirasjon i de doser som brukes medisinsk til søvn eller narkose [15,19,22]. GHB gjør at man puster langsommere, men også dypere, slik at det samlede pustevolumet og oksygenopptaket opprettholdes [8,15,16]. I dyreforsøk ses denne mekanismen helt til dosen nærmer seg dødelig nivå, men den svikter raskt ved kombinasjon med alkohol i både dyreforsøk og kliniske forsøk med mennesker [9,11,24]. Samme fenomen ses også ved kombinasjon med ketamin i dyreforsøk [26].
Marginen mellom bevisstløshet og pustestans blir trolig mindre ved toleranseutvikling, siden det utvikles mindre toleranse for den respirasjonsdempende virkningen enn for den søvndyssende virkningen [10]. Høye doser er også forbundet med ikke-lineær forbrenning og høyere risiko for akkumulering i blodet ved gjentatt dosering [3]. Personer som bruker høye doser på grunn av toleranseutvikling, er da antakelig mer utsatt for både overdoser og dødelige utfall [22].
GHB-overdoser medfører ofte at man blir umulig å vekke. Selv om man puster godt, kan man da dø hvis man havner i en stilling der luftveiene blokkeres. Det er også fare for å bli kvalt av oppkast hvis man ligger på ryggen, ettersom det er relativt vanlig å kaste opp – særlig ved kraftige overdoser eller kombinasjon med alkohol [21,24]. Personer som har sovnet etter å ha tatt for mye GHB, bør derfor alltid legges i sideleie og overvåkes nøye. Hvis det er usikkert om de har inntatt alkohol eller andre sentraldempende i tillegg til GHB, eller hvis de begynner å puste langsommere enn åtte ganger i minuttet, bør man alltid ringe 113.
GHB-overdoser behandles normalt ikke med motgift, og i de fleste tilfeller er det heller ikke nødvendig å intubere eller ventilere pasientene selv om flere rusmidler er inntatt [17]. MCT-inhibitorer som diklofenak er imidlertid blitt brukt til å reversere virkningen i dyreforsøk, og sentralstimulanten doksapram er blitt brukt til å motvirke sentraldempingen hos minst én komatøs pasient [9,12,13]. I noen brukermiljø brukes også amfetamin til å vekke folk fra GHB-overdoser, men dette er risikabelt [6].
SKADELIGHET OVER TID
⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)
GHB finnes naturlig i menneskekroppen og er lite giftig for kroppens organer. Rottestudier har riktignok påvist nevrotoksisitet ved administrering av lave doser over lang tid, men denne effekten ses ikke ved høyere doser, og det er uklart om funnene er overførbare til mennesker. GBL og 1,4-butandiol er tilsynelatende også lite giftige for kroppens organer, selv om 1,4-butandiol har skadelige metabolitter med kort levetid. GHB fra det illegale markedet kan likevel inneholde lut (kaustisk soda) fra produksjonsprosessen, hvilket er etsende. Produkter med innhold av GBL eller 1,4-butandiol kan også være tilsatt andre kjemikalier.
AVHENGIGHET
⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)
GHB kan være mer fristende å bruke ofte enn alkohol, da det gir mye mindre bakrus og god søvn i tillegg til å være lite skadelig for kroppens organer. Ved svært hyppig bruk kan man imidlertid utvikle absintenser som likner abstinensene fra alkohol. Et mildt abstinensforløp kjennetegnes av irritabilitet, angst, søvnløshet og skjelving, mens psykoser og epileptiske anfall kan ses ved kraftigere abstinenser. Det er derfor svært viktig at man trapper ned gradvis over noen uker hvis man har utviklet avhengighet av GHB og ønsker å slutte. Ved medikamentell nedtrapping kan det være nødvendig å bruke baklofen i tillegg til benzodiazepiner [1].
KOGNITIVE PROBLEMER
⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)
En rekke studier finner at bruk av GHB som sovemiddel er forbundet med forbedret kognitiv fungering [25]. Dette skyldes trolig effekten GHB har på søvnkvalitet, men taler også imot at GHB har vesentlige negative effekter på kognisjon [25]. I disse studiene ble GHB imidlertid brukt to ganger per natt. Tar man kun én dose, risikerer man å få for lite søvn selv om søvnkvaliteten er god, da stoffet får en mer sentralstimulerende virkning etter noen timer. Dette kan føre til kognitive problemer over tid.
Ikke-dødelige GHB-overdoser kan gjøre kumulativ skade på hjernen som følge av surstoffmangel, typisk ved ufrie luftveier eller bruk av flere sentraldempende.
UØNSKEDE HENDELSER
⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)
På grunn av den høye risikoen for å sovne eller falle i midlertidig koma, medfører bruk av GHB en betydelig fare for å bli utsatt for seksuelle overgrep, ran eller andre former for utnyttelse. I kaldt vær eller i forbindelse med bading er det også fare for å fryse ihjel eller drukne. Man bør derfor ikke bruke GHB på utrygge steder eller med personer man ikke er trygg på, og man bør alltid ha noen til å passe på i tilfelle man sovner.
GHB hemmer impulskontrollen og kan føre til grenseoverskridende atferd, spesielt i kombinasjon med andre rusmidler. Særlig sentralstimulerende kan motvirke den søvndyssende effekten og forsterke den oppkvikkende effekten, slik at man fortsatt er våken og i stand til å gjøre ting når man har tatt for mye GHB. Mange opplever imidlertid at GHB gir en mer klartenkt rus enn alkohol, og personer påvirket av GHB kan være mentalt til stede selv holder på å sovne.
GHB påvirker motorikk og koordinasjon i høyere doser. Dette gir økt risiko for ulykker i situasjoner hvor kroppskontroll og balanse er avgjørende.
GHB kan utløse anfall hos personer med epilepsi og er derfor kontraindisert til bruk som sovemiddel hos pasienter med denne diagnosen.
INTERAKSJONER
⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)
Kombinasjon av GHB med alkohol eller andre sentraldempende fører lett til overdose, med fare for oppkast og kvelning, og kombinasjon med alkohol kan også føre til respirasjonsdemping og surstoffmangel ved en overdose [18,11]. Denne faren gjør seg også gjeldende ved kombinasjon med dissosiativer som ketamin [26]. Det er uklart om GHB forsterker opioiders respirasjonsdempende virkning, da GHB er blitt brukt til narkose i kombinasjon med opioider uten nedsatt oksygenmetning eller behov for intubering [35]. Høye opioiddoser bør likevel aldri kombineres med noe stoff som kan føre til bevisstløshet, siden opiodet da kan føre til pustestans.
Sentralstimulerende stoffer motvirker GHBs sentraldempende virkning helt til de slutter å virke. Dette kan føre til at man tar mer GHB enn man hadde tålt uten det sentralstimulerende stoffet, og dermed får en overdosereaksjon når GHB-virkningen plutselig merkes for fullt. Denne risikoen er særlig høy ved bruk av kortvarige sentralstimulerende, som for eksempel kokain eller enkelte katinonanaloger, men også når GHB inntas mot slutten av den sentralstimulerende rusen.
For å se hvilke lovlige legemidler som potensielt kan interagere med GHB, kan du sjekke Felleskatalogen. Merk at GBL og 1,4-butandiol kan interagere annerledes enn GHB med visse stoffer, da de brytes ned til GHB av enzymer som ikke er involvert i nedbrytning av GHB. Disse interaksjonene er ikke fullstendig kartlagt.
Format:
GHB fås vanligvis utblandet i vannløsning, men kan også fås i saltform som pulver. Saltet må oppbevares lufttett, da det suger til seg fuktighet fra omgivelsene og raskt blir til slimete klumper. For brukere uten toleranse vil en rusdose GHB typisk inneholde 1,5 til 2 gram tørt salt avhengig av kroppsvekt og ønsket virkning.
Dosering når styrkegrad er ukjent:
GHB i løsning med ukjent styrke kan kokes forsiktig i en kjele til GHB-saltet ligger igjen. Dette kan så veies og blandes i en ny løsning med kjent styrke. Denne metoden bør ikke brukes med GBL eller 1,4-butandiol, da dette resulterer i mye svinn via fordamping.
Bruker man en løsning med ukjent styrkegrad, bør man alltid begynne med en liten dose. Vet man at løsningen inneholder GHB eller 1,4-butandiol, bør man ikke ta mer enn 2 milliliter, mens man bør holde seg til 1 milliliter hvis den kan inneholde GBL. Man bør også vente minst to timer fra virkningen merkes til man eventuelt tar mer. Trenger man å øke dosen, bør dette gjøres svært forsiktig, da en liten doseøkning kan ha uforholdsmessig stor effekt [3].
Dosering når styrkegrad er kjent:
Når man vet hvor sterkt stoffet er og har funnet en dose som gir god rusvirkning, kan man vedlikeholde rusvirkningen på to måter:
Hvis man ikke har mye erfaring med GHB, bør man vente minst to timer mellom hver dose og sørge for at ingen doser er større enn den første. Man bør da helst unngå å ta flere enn tre doser i løpet av én økt.
Er man mer erfaren, kan man ta halvparten av den første dosen hver time. Man bør da bruke en timer for å unngå å redosere for fort. Hvis man etter noen runder merker at rusen blir sterkere, kan ventetiden mellom hver dose forlenges til halvannen time.
GHB er tyngre enn vann, slik at man alltid bør riste flasken før man måler opp en dose av en løsning.
Dosering av GBL og 1,4-butandiol:
GBL: 1 milliliter ren GBL tilsvarer ca. 1,7 gram GHB.
1,4-butandiol: 1 milliter ren 1,4-butandiol tilsvarer ca. 1 gram GHB.
GBL og 1,4-butandiol er også tyngre enn vann, slik at man også ved bruk av disse stoffene bør riste flasken før man måler opp en dose.
Inntaksmåte:
GHB, GBL og 1,4-butandiol svelges vanligvis blandet i drikke, men GBL kan også svelges i store gelatinkapsler. Andre inntaksmåter enn svelging er lite vanlige.
GHB fås vanligvis utblandet i vannløsning, men kan også fås i saltform som pulver. Saltet må oppbevares lufttett, da det suger til seg fuktighet fra omgivelsene og raskt blir til slimete klumper. For brukere uten toleranse vil en rusdose GHB typisk inneholde 1,5 til 2 gram tørt salt avhengig av kroppsvekt og ønsket virkning.
Dosering når styrkegrad er ukjent:
GHB i løsning med ukjent styrke kan kokes forsiktig i en kjele til GHB-saltet ligger igjen. Dette kan så veies og blandes i en ny løsning med kjent styrke. Denne metoden bør ikke brukes med GBL eller 1,4-butandiol, da dette resulterer i mye svinn via fordamping.
Bruker man en løsning med ukjent styrkegrad, bør man alltid begynne med en liten dose. Vet man at løsningen inneholder GHB eller 1,4-butandiol, bør man ikke ta mer enn 2 milliliter, mens man bør holde seg til 1 milliliter hvis den kan inneholde GBL. Man bør også vente minst to timer fra virkningen merkes til man eventuelt tar mer. Trenger man å øke dosen, bør dette gjøres svært forsiktig, da en liten doseøkning kan ha uforholdsmessig stor effekt [3].
Dosering når styrkegrad er kjent:
Når man vet hvor sterkt stoffet er og har funnet en dose som gir god rusvirkning, kan man vedlikeholde rusvirkningen på to måter:
Hvis man ikke har mye erfaring med GHB, bør man vente minst to timer mellom hver dose og sørge for at ingen doser er større enn den første. Man bør da helst unngå å ta flere enn tre doser i løpet av én økt.
Er man mer erfaren, kan man ta halvparten av den første dosen hver time. Man bør da bruke en timer for å unngå å redosere for fort. Hvis man etter noen runder merker at rusen blir sterkere, kan ventetiden mellom hver dose forlenges til halvannen time.
GHB er tyngre enn vann, slik at man alltid bør riste flasken før man måler opp en dose av en løsning.
Dosering av GBL og 1,4-butandiol:
GBL: 1 milliliter ren GBL tilsvarer ca. 1,7 gram GHB.
1,4-butandiol: 1 milliter ren 1,4-butandiol tilsvarer ca. 1 gram GHB.
GBL og 1,4-butandiol er også tyngre enn vann, slik at man også ved bruk av disse stoffene bør riste flasken før man måler opp en dose.
Inntaksmåte:
GHB, GBL og 1,4-butandiol svelges vanligvis blandet i drikke, men GBL kan også svelges i store gelatinkapsler. Andre inntaksmåter enn svelging er lite vanlige.
VIRKEMEKANISME
GHB finnes naturlig i menneskekroppen. Det er både et nedbrytningsprodukt av signalstoffet GABA og et forløperstoff som kroppen bruker til å produsere GABA. I likhet med GABA, fungerer GHB som signalstoff i hjernen, hvor det først og fremst aktiverer den såkalte GHB-reseptoren og GABA A-reseptorsubtype α4βδ [1,2]. Når GHB brukes som rusmiddel og konsentrasjonen av GHB i kroppen øker, aktiveres også GABA B-reseptorene i økende grad [1]. Det antas at GABA B-reseptorene og muligens GHB-reseptorene har størst betydning for stoffets effekt i hjernen, som innebærer økt frigjøring av signalstoffene GABA, dopamin og glutamat [2].
VARIGHET
Ved inntak av en dose GHB merkes full virkning typisk etter 40 til 60 minutter, avhengig av hvor stor dose som tas, og hovedrusvirkningen er som regel over etter 90-120 minutter. Ved høyere doser kan den sederende virkningen imidlertid vare en god del lenger [3].
GBL virker mye raskere enn GHB, med full virkning etter bare 10 minutter, mens 1,4-butandiol virker cirka halvparten så fort som GHB.
RUSVIRKNING
GHB gir ofte en følelse av eufori og kroppslig velbehag. Rusen kan minne litt om alkohol, men mange opplever å være mer klartenkt under påvirkning av GHB enn i alkoholrus. I likhet med alkohol, reduserer GHB angst og hemninger, slik at man kan bli ukritiske og impulsiv. Mange opplever også at GHB har MDMA-liknende egenskaper, da det forsterker følelser av kjærlighet til andre. Det er også populært å bruke i forbindelse med sex, da det sies å fremme seksuell nytelse.
BIVIRKNINGER
GHB påvirker motorikken sterkt, og sjangling og ustø gange er ikke uvanlig ved inntak av større doser. Den lille marginen mellom rusgivende og søvndyssende dose gjør også at man lett kan bli trøtt og sovne fra festen etter å ha dosert for mye eller for tidlig etter forrige dose. GHB kan ofte forårsake kvalme i høye doser, samt fordøyelsesbesvær hos enkelte.
GHB gir normalt ingen ubehagelig bakrus, men man blir gjerne svært våken i en periode mens rusen gir seg. (Noen opplever imidlertid å bli søvnige igjen etter dette.) Dette kan være forstyrrende for nattesøvnen hvis man tar GHB sent om kvelden, og er årsaken til at GHB som sovemiddel må tas to ganger hver natt. Enkelte brukere opplever munntørrhet og tørre øyne dagen etter bruk av GHB. Noen opplever også sengevæting ved bruk av GHB i søvndyssende doser.
GHB finnes naturlig i menneskekroppen. Det er både et nedbrytningsprodukt av signalstoffet GABA og et forløperstoff som kroppen bruker til å produsere GABA. I likhet med GABA, fungerer GHB som signalstoff i hjernen, hvor det først og fremst aktiverer den såkalte GHB-reseptoren og GABA A-reseptorsubtype α4βδ [1,2]. Når GHB brukes som rusmiddel og konsentrasjonen av GHB i kroppen øker, aktiveres også GABA B-reseptorene i økende grad [1]. Det antas at GABA B-reseptorene og muligens GHB-reseptorene har størst betydning for stoffets effekt i hjernen, som innebærer økt frigjøring av signalstoffene GABA, dopamin og glutamat [2].
VARIGHET
Ved inntak av en dose GHB merkes full virkning typisk etter 40 til 60 minutter, avhengig av hvor stor dose som tas, og hovedrusvirkningen er som regel over etter 90-120 minutter. Ved høyere doser kan den sederende virkningen imidlertid vare en god del lenger [3].
GBL virker mye raskere enn GHB, med full virkning etter bare 10 minutter, mens 1,4-butandiol virker cirka halvparten så fort som GHB.
RUSVIRKNING
GHB gir ofte en følelse av eufori og kroppslig velbehag. Rusen kan minne litt om alkohol, men mange opplever å være mer klartenkt under påvirkning av GHB enn i alkoholrus. I likhet med alkohol, reduserer GHB angst og hemninger, slik at man kan bli ukritiske og impulsiv. Mange opplever også at GHB har MDMA-liknende egenskaper, da det forsterker følelser av kjærlighet til andre. Det er også populært å bruke i forbindelse med sex, da det sies å fremme seksuell nytelse.
BIVIRKNINGER
GHB påvirker motorikken sterkt, og sjangling og ustø gange er ikke uvanlig ved inntak av større doser. Den lille marginen mellom rusgivende og søvndyssende dose gjør også at man lett kan bli trøtt og sovne fra festen etter å ha dosert for mye eller for tidlig etter forrige dose. GHB kan ofte forårsake kvalme i høye doser, samt fordøyelsesbesvær hos enkelte.
GHB gir normalt ingen ubehagelig bakrus, men man blir gjerne svært våken i en periode mens rusen gir seg. (Noen opplever imidlertid å bli søvnige igjen etter dette.) Dette kan være forstyrrende for nattesøvnen hvis man tar GHB sent om kvelden, og er årsaken til at GHB som sovemiddel må tas to ganger hver natt. Enkelte brukere opplever munntørrhet og tørre øyne dagen etter bruk av GHB. Noen opplever også sengevæting ved bruk av GHB i søvndyssende doser.
GHB, GBL og 1,4-butandiol er oppført på narkotikalisten i narkotikaforskriften og regnes dermed som narkotika i henhold til legemiddelloven § 22. Dette betyr at de er straffbare å bruke, besitte (ha på seg til umiddelbar bruk), tilvirke (produsere), innføre (importere), utføre (eksportere), erverve (anskaffe), oppbevare, sende eller overdra (selge eller gi bort) uten særskilt tillatelse begrunnet i medisinske eller vitenskapelige formål. Dette følger av legemiddelloven § 31 og § 24 og straffeloven § 231.
Grensen for hvor mye GHB, GBL eller 1,4-butandiol man kan erverve (anskaffe) eller oppbevare før det reageres med fengsel og ikke bare forelegg (bot), er 1 dL løsning. Ved innførsel (smugling) til eget bruk, for eksempel ved bestilling per post fra utlandet, går grensen ved 0,5 dL. Det finnes ingen etablert foreleggsgrense for GHB-salt i pulverform, men 1dL GHB-løsning med normal styrkegrad bør tilsvare 50 g dehydrert salt.
GHB til medisinsk bruk er reseptpliktig i reseptgruppe A.
Grensen for hvor mye GHB, GBL eller 1,4-butandiol man kan erverve (anskaffe) eller oppbevare før det reageres med fengsel og ikke bare forelegg (bot), er 1 dL løsning. Ved innførsel (smugling) til eget bruk, for eksempel ved bestilling per post fra utlandet, går grensen ved 0,5 dL. Det finnes ingen etablert foreleggsgrense for GHB-salt i pulverform, men 1dL GHB-løsning med normal styrkegrad bør tilsvare 50 g dehydrert salt.
GHB til medisinsk bruk er reseptpliktig i reseptgruppe A.
1. Tay et al., Current Insights on the Impact of Gamma-Hydroxybutyrate (GHB) Abuse. Substance Abuse and Rehabilitation, 2022.
2. Felmlee et al., γ-Hydroxybutyric Acid: Pharmacokinetics, Pharmacodynamics, and Toxicology. AAPS Journal, 2022.
3. Liechti et al., Pharmacokinetics and pharmacodynamics of γ-hydroxybutyrate in healthy subjects. British Journal of Clinical Pharmacology, 2016.
4. Dijkstra et al., Unity in diversity: A systematic review on the GHB using population. International Journal of Drug Policy, 2021.
5. Grund et al., Overdose prevention among people who use GHB at home in the Netherlands and Belgium (2014-2015) – An exploration of the characteristics associated with overdosing and the opportunities for risk reduction. Mainline Foundation Amsterdam, 2015.
6. Grund et al., Going knock—Recurrent comatose GHB intoxication in the Netherlands & Flanders (Belgium). International Journal of Drug Policy, 2018.
7. Madah-Amiri et al., Intoxication with GHB/GBL: characteristics and trends from ambulance-attended overdoses. Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine, 2017.
8. Morse & Morris, Toxicokinetics/Toxicodynamics of g-Hydroxybutyrate-Ethanol Intoxication: Evaluation of Potential Treatment Strategies. Journal of Pharmacology and Experimental Therapeutics, 2013.
9. Morse et al., y-Hydroxybutyrate (GHB)-Induced Respiratory Depression: Combined Receptor-Transporter Inhibition Therapy for Treatment in GHB Overdose. Molecular Pharmacology, 2012.
10. Morse et al., Effect of Chronic γ-hydroxybutyrate (GHB) Administration on GHB- Induced Respiratory Depression. American Journal of Drug and Alcohol Abuse, 2017.
11. Ortega-Albás et al., Sodium Oxybate and Respiration. Dual Diagnosis: Open Access, 2016.
12. Richards et al., Doxapram reversal of suspected gamma-hydroxybutyrate–induced coma, American Journal of Emergency Medicine, 2016.
13. Rodriguez-Cruz et al., Drug‐drug interaction between diclofenac and gamma-hydroxybutyric acid. Biopharmaceutics Drug Disposition, 2021.
14. Advisory Council on the Misuse of Drugs: An assessment of the harms of gamma-hydroxybutyric acid (GHB), gamma-butyrolactone (GBL), and closely related compounds. 2020.
15. Kleinschmidt et al., Continuous sedation during spinal anaesthesia: gamma-hydroxybutyrate vs. propofol. European Journal of Anaesthesiology, 1999.
16. Laborit H., Sodium-4-Hydroxybutyrate. International Journal of Neuropharmacology, 1964.
17. Lidwien & Femke, Safety of withholding intubation in gamma-hydroxybutyrate- and gamma-butyrolactone-intoxicated coma patients in the emergency department. European Journal of Emergency Medicine, 2020.
18. Li & Stokes, A Tale of Novel Intoxication: A Review of the Effects of [gamma]-hydroxybutyric Acid With Recommendations for Management. Annals of Emergency Medicine, 1998.
19. Kleinschmidt & Mertzlufft, Gamma-Hydroxybuttersäure – Hat sie einen Stellenwert in Anästhesie und Intensivmedizin? Anästhesiol. Intensivmed. Notfallmed. Smertzher, 1995.
20. Hoes et al., GHB as a hypnotic. Clinical and pharmacokinetic evaluation of gamma-hydroxybutyric acid as hypnotic in man. Encephale, 1980.
21. Venzi et al., A Critical Evaluation of the Gamma-Hydroxybutyrate (GHB) Model of Absence Seizures. CNS Neuroscience & Therapeutics, 2014.
22. Vickers M D, Gamma Hydroxybutyric Acid. Proceedings of the Royal Society of Medicine, 1968.
23. Zvosec et al., Case series of 226 g-hydroxybutyrate–associated deaths: lethal toxicity and trauma.
24. Thai et al., GHB and Ethanol Effects and Interactions in Humans. Journal of Clinical Pharmacology, 2006.
25. Zhang & Gruber, Can Slow-Wave Sleep Enhancement Improve Memory? A Review of Current Approaches. Yale Journal of Biology and Medicine, 2019.
26. Kwatra NV & Morris ME. Toxicokinetic/Toxicodynamic Interaction Studies in Rats between the Drugs of Abuse γ-Hydroxybutyric Acid and Ketamine and Treatment Strategies for Overdose. Pharmaceutics, 2021.
27. Rousseau et al. Clinical sedation and bispectral index in burn children receiving gamma-hydroxybutyrate. Pediatric anaesthesia, 2012.
2. Felmlee et al., γ-Hydroxybutyric Acid: Pharmacokinetics, Pharmacodynamics, and Toxicology. AAPS Journal, 2022.
3. Liechti et al., Pharmacokinetics and pharmacodynamics of γ-hydroxybutyrate in healthy subjects. British Journal of Clinical Pharmacology, 2016.
4. Dijkstra et al., Unity in diversity: A systematic review on the GHB using population. International Journal of Drug Policy, 2021.
5. Grund et al., Overdose prevention among people who use GHB at home in the Netherlands and Belgium (2014-2015) – An exploration of the characteristics associated with overdosing and the opportunities for risk reduction. Mainline Foundation Amsterdam, 2015.
6. Grund et al., Going knock—Recurrent comatose GHB intoxication in the Netherlands & Flanders (Belgium). International Journal of Drug Policy, 2018.
7. Madah-Amiri et al., Intoxication with GHB/GBL: characteristics and trends from ambulance-attended overdoses. Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine, 2017.
8. Morse & Morris, Toxicokinetics/Toxicodynamics of g-Hydroxybutyrate-Ethanol Intoxication: Evaluation of Potential Treatment Strategies. Journal of Pharmacology and Experimental Therapeutics, 2013.
9. Morse et al., y-Hydroxybutyrate (GHB)-Induced Respiratory Depression: Combined Receptor-Transporter Inhibition Therapy for Treatment in GHB Overdose. Molecular Pharmacology, 2012.
10. Morse et al., Effect of Chronic γ-hydroxybutyrate (GHB) Administration on GHB- Induced Respiratory Depression. American Journal of Drug and Alcohol Abuse, 2017.
11. Ortega-Albás et al., Sodium Oxybate and Respiration. Dual Diagnosis: Open Access, 2016.
12. Richards et al., Doxapram reversal of suspected gamma-hydroxybutyrate–induced coma, American Journal of Emergency Medicine, 2016.
13. Rodriguez-Cruz et al., Drug‐drug interaction between diclofenac and gamma-hydroxybutyric acid. Biopharmaceutics Drug Disposition, 2021.
14. Advisory Council on the Misuse of Drugs: An assessment of the harms of gamma-hydroxybutyric acid (GHB), gamma-butyrolactone (GBL), and closely related compounds. 2020.
15. Kleinschmidt et al., Continuous sedation during spinal anaesthesia: gamma-hydroxybutyrate vs. propofol. European Journal of Anaesthesiology, 1999.
16. Laborit H., Sodium-4-Hydroxybutyrate. International Journal of Neuropharmacology, 1964.
17. Lidwien & Femke, Safety of withholding intubation in gamma-hydroxybutyrate- and gamma-butyrolactone-intoxicated coma patients in the emergency department. European Journal of Emergency Medicine, 2020.
18. Li & Stokes, A Tale of Novel Intoxication: A Review of the Effects of [gamma]-hydroxybutyric Acid With Recommendations for Management. Annals of Emergency Medicine, 1998.
19. Kleinschmidt & Mertzlufft, Gamma-Hydroxybuttersäure – Hat sie einen Stellenwert in Anästhesie und Intensivmedizin? Anästhesiol. Intensivmed. Notfallmed. Smertzher, 1995.
20. Hoes et al., GHB as a hypnotic. Clinical and pharmacokinetic evaluation of gamma-hydroxybutyric acid as hypnotic in man. Encephale, 1980.
21. Venzi et al., A Critical Evaluation of the Gamma-Hydroxybutyrate (GHB) Model of Absence Seizures. CNS Neuroscience & Therapeutics, 2014.
22. Vickers M D, Gamma Hydroxybutyric Acid. Proceedings of the Royal Society of Medicine, 1968.
23. Zvosec et al., Case series of 226 g-hydroxybutyrate–associated deaths: lethal toxicity and trauma.
24. Thai et al., GHB and Ethanol Effects and Interactions in Humans. Journal of Clinical Pharmacology, 2006.
25. Zhang & Gruber, Can Slow-Wave Sleep Enhancement Improve Memory? A Review of Current Approaches. Yale Journal of Biology and Medicine, 2019.
26. Kwatra NV & Morris ME. Toxicokinetic/Toxicodynamic Interaction Studies in Rats between the Drugs of Abuse γ-Hydroxybutyric Acid and Ketamine and Treatment Strategies for Overdose. Pharmaceutics, 2021.
27. Rousseau et al. Clinical sedation and bispectral index in burn children receiving gamma-hydroxybutyrate. Pediatric anaesthesia, 2012.
Flere rusmidler
ALKOHOL
Alkohol (etanol/etylalkohol) er blitt fremstilt i ulike sivilisasjoner i minst 10 000 år, og er det mest brukte rusmiddelet i verden i dag etter tobakk, kaffe og te.
CANNABIS
Cannabis er en plante med flere tusen års historie. Den vanligste inntaksmåten er å røyke plantematerialet, men cannabis kan også spises eller drikkes som te.
MDMA
MDMA, virkestoffet i ecstasy, er et sentralstimulerende stoff som gjør brukeren glad, rolig, empatisk, åpen og pratsom.
Det er helt anonymt. Vi spør bare for å kunne videreutvikle nettsiden vår.