Typiske opioider
Typiske opioider er blitt brukt medisinsk i årtusener og er fremdeles noen av de viktigste legemidlene til smertelindring. Brukt som rusmidler er de imidlertid svært avhengighetsskapende og overdosefarlige.
Rusdose (svelget, uten toleranse):
Morfin:15-25 milligram
Kodein: Varierer med individuell enzymproduksjon
Oksykodon: 10-20 milligram
Illegalt heroin og fentanyl: Varierer med renhet
Morfin:15-25 milligram
Kodein: Varierer med individuell enzymproduksjon
Oksykodon: 10-20 milligram
Illegalt heroin og fentanyl: Varierer med renhet
Varighet:: 4-6 timer (gjelder ikke fentanyl)
Risiko:
Akutt dødelighet: ⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy)
Skadelighet over tid: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Avhengighet: ⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy)
Kognitive problemer: ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)
Uønskede hendelser: ⦿⦿⦿⦿⦾ (Høy)
Interaksjoner: ⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy)
Se forklaring av risikoprofil nedenfor.
Akutt dødelighet: ⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy)
Skadelighet over tid: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Avhengighet: ⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy)
Kognitive problemer: ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)
Uønskede hendelser: ⦿⦿⦿⦿⦾ (Høy)
Interaksjoner: ⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy)
Se forklaring av risikoprofil nedenfor.
Opioider er en samlebetegnelse på ulike molekyler som virker på kroppens opioidreseptorer. De er blitt brukt medisinsk i årtusener og er fremdeles noen av de viktigste legemidlene til smertelindring. Enkelte opioider finnes naturlig i planter som opiumsvalmuen, kratom og profetsalvie, mens andre er semisyntetiske og blir utvunnet fra disse naturlige opioidene. Andre igjen er helsyntetiske og kan ha helt andre molekylstrukturer enn de naturlige og semisyntetiske. Denne artikkelen handler om de typiske opioidene, som blant annet inkluderer morfin, kodein, oksykodon, heroin og (til dels) fentanyl. I tillegg til å være sterkt avhengighetsskapende ved hyppig bruk, er de typiske opioidene sterkt pustedempende ved høye doser. De kan dermed lett forårsake pustestans ved overdose, både når de brukes alene og spesielt i kombinasjon med andre sentraldempende stoffer. Marginen mellom en rusdose og en dødelig dose er mindre for typiske opioider enn for noe annet rusmiddel.[2]
Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:
- Unngå å bruke typiske opioider alene, og ha alltid nalokson tilgjengelig. (Se utleveringssteder her.) Sørg for at de rundt deg kan bruke den og vet hvor den er.
- Kombinér aldri typiske opioider med alkohol, benzodiazepiner eller gabapentinoider. Vær oppmerksom på at opioidtoleranse ikke beskytter mot pustestans.
- Vær oppmerksom på at bruk av fentanyl eller kombinasjon av typiske opioider med gabapentinoider kan redusere effekten av nalokson ved en overdose.
- Personer med obstruktiv søvnapné, hjertesykdom, alkoholproblemer og/eller barndomstraumer bør være spesielt varsomme med typiske opioider.
- Unngå å bruke typiske opioider i høye doser når du er trøtt eller skal sove, eller i kombinasjon med rus- eller legemidler som kan gi nedsatt bevissthet.
- Unngå å bruke typiske opioider på "nedturen" fra sentralstimulerende rus, og vær oppmerksom på at kokain ikke beskytter mot pustestans ved opioidoverdose.
- Unngå helst opioider som er (eller kan være) illegalt produsert, og velg helst andre inntaksmåter enn injisering.
- Hvis du har et opioid som du ikke vet sikkert hva er, bør du oppsøke en analysetjeneste, eller i det minste bruke hurtigtester for fentanyl- og nitazenstoffer.
- Hvis du bruker heroin, er det tryggest å røyke små mengder i flere omganger til du merker tilstrekkelig virkning.
- Hvis du injiserer, skal du aldri dele sprøyte med andre eller bruke samme sprøyte flere ganger. Injisér heller aldri ufiltrert væske, og injisér aldri kodein intravenøst.
- Etter flere dagers pauser fra opioidbruk, bør du anta at du ikke lenger har toleranse. Unngå helst å utvikle toleranse, da det reduserer feilmarginen ved dosering.
- Husk at graden av krysstoleranse mellom ulike opioider kan variere betydelig. Hvis du bytter til et nytt opioid, bør du anta at du ikke lenger har toleranse.
- Hvis du er blitt avhengig og ønsker å slutte, bør du trappe ned langsomt for å minimere risikoen for tilbakefall og overdose. Oppsøk helst lege for medisinering.
- Vær oppmerksom på at noen opioider virker annerledes på personer med høy CYP2D6-enzymaktivitet. Dette kan føre til overdoser, særlig ved bruk av kodein.
- Hvis noen mister bevisstheten etter bruk av opioider, skal du legge dem i stabilt sideleie med frie luftveier, gi nalokson om mulig, og ringe 113 umiddelbart.
Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Giftighet over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner.
Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.
AKUTT DØDELIGHET
⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)
Typiske opioider er sterkt pustedempende og kan lett forårsake pustestans ved høye doser.[1] Marginen mellom en virksom rusdose og en dødelig dose er mindre for typiske opioider enn for andre rusmiddeltyper, og den blir enda mindre hvis det utvikles toleranse, siden det utvikles mer toleranse for rusvirkningen enn for den pustedempende virkningen.[2,3] Hyppig alkoholbruk kan muligens forsterke denne effekten ytterligere ved å begrense utviklingen av toleranse for pustedempingen, og risikoen for pustestans forhøyes også ved obstruktiv søvnapné eller hjertesykdom.[4,5] I tillegg til å ha et smalt terapeutisk vindu, kan typiske opioider være vanskelige å dosere riktig, da toleransen både utvikles og mistes fort, og opioider fra det illegale markedet kan ha varierende renhet.[6] Enkelte opioider kan også fremkalle allergiske reaksjoner, og heroin har tilsynelatende utløst dødelige allergiske sjokk hos noen i doser som normalt ikke er dødelige.[7]
SKADELIGHET OVER TID
⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)
Typiske opioider gjøre liten skade på kroppen direkte ved sporadisk bruk, men ikke-dødelige overdoser kan påføre hjernen og andre organer skade som følge av surstoffmangel grunnet pustedemping.[8] Hyppig bruk av typiske opioider medfører også forstoppelse og kan forårsake ulike mage-tarmproblemer på sikt.[9] Langvarig bruk er også forbundte med nedsatt kjønnshormonproduksjon, forstyrrelser i kroppens produksjon av hormonene kortisol og prolaktin og nedsatt immunforsvar.[10,11] Det er uklart om langvarig bruk av typiske opioider er kreftfremkallende, men stadig mer forskning peker i retning av dette.[11] Langvarig bruk kan også forårsake livstruende hjerterytmeforstyrrelser (forlenget QT-tid), særlig ved bruk av høye doser, samt forhøye risikoen for annen hjertesykdom ved å fremkalle pusteforstyrrelser under søvn.[12,5] Både langvarig bruk og overdoser kan også føre til nedsatt hørsel ved å skade sneglehuset i øret.[13]
AVHENGIGHET
⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)
Typiske opioider er sterkt avhengighetsskapende ved hyppig bruk. Selv om opioider kan fremkalle eufori og aktivere hjernens belønningssenter, utvikles avhengigheten vel så mye via negativ forsterkning, ved at det med tiden utvikles overfølsomhet for negative stimuli og svekket naturlig belønningsrespons i nykter tilstand.[14]
Opioidavhengighet oppstår raskere ved bruk av høye doser og inntaksmåter som gir rask virkning, og aller raskest ved intravenøst bruk.[15] Forskning tyder på at de som har opplevd traumer i barndommen, er mer tilbøyelige til å like opioidrusen og har høyere risiko for å utvikle avhengighet av opioider ved medisinsk bruk mot kroniske smerter.[16,17] Avhengighetsrisikoen virker også å være høyere hvis opioidet brukes i hjemmet enn hvis det brukes utenfor hjemmet, uten at dette har en god medisinsk forklaring.[18] Mye tyder på at oksykodon har høyere avhengighetspotensial enn enkelte andre typiske opioider, da det vurderes som mest ettertraktet og avhengighetsskapende i flere spørreundersøkelser.[19] Oksymorfon, som både er en metabolitt av oksykodon og blir forskrevet medisinsk i isolert form, er muligens enda mer avhengighetsskapende og ettertraktet enn oksykodon, men er mindre tilgjengelig illegalt ettersom det forskrives langt sjeldnere.[20]
Etter daglig bruk av et typisk opioid, vil de fleste oppleve et ubehagelig abstinenssyndrom hvis de slutter brått. Dette kan i noen tilfeller skje allerede etter kontinuerlig bruk i bare 48 timer.[21] Abstinensene består blant annet av smerter, angst, rennende nese og diaré og blir kraftigere og mer langvarige jo mer og lenger man har brukt.[21,22] Det er mulig å oppleve plutselig russug lenge etter avrusning, enten fordi man forbinder visse aktiviteter eller situasjoner med opioidbruk, eller fordi man er blitt vant til å lindre ubehagelige følelser med opioidrusen.[23]
Personer med opioidavhengighet som ønsker behandling, får i Norge tilbud om stabilisering på lovlige opioidmedikamenter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Personer som ikke har hatt nytte av LAR-behandling tidligere, kan også få behandling med intravenøst heroin og herointabletter i Oslo og Bergen.
KOGNITIVE PROBLEMER
⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)
Rusvirkningen fra typiske opioider påvirker en rekke eksekutive kognitive funksjoner negativt, men graden av svekkelse avhenger i stor grad av dose, og noen studier tyder på situasjonsbetingede effektforskjeller.[24] Høyere forbruk av opioider er også forbundet med dårligere kognitiv fungering blant kroniske opioidbrukere med avhengighet av illegale opioider, men denne effekten avtar over tid når opioidbruken opphører.[25]
Selv om typiske opioider ikke anses som spesielt nevrotoksiske, kan ikke-dødelige overdoser forårsake hjerneskade ved å utsette hjernen for oksygenmangel. Gjentatte slike overdoser kan over tid gradvis føre til Alzheimer-liknende kognitive svekkelser som igjen kan føre til uforsiktig opioidbruk og flere skadelige overdoser.[7] Bruk av opioider på kvelden kan i tillegg forårsake pusteforstyrrelser om nettene som er forbundet med kognitive problemer.[12]
Typiske opioider er i motsetning til rusmidler flest ikke forbundet med rusutløste psykoser og kan snarere ha en antipsykotisk virkning. Psykoser kan likevel forekomme ved opioidabstinens, men vil da normalt opphøre hvis opioidbruken gjenopptas.[26]
UØNSKEDE HENDELSER
⦿⦿⦿⦿⦾ (Høy risiko)
Bruk av opioider i høye doser kan lett føre til sterkt nedsatt bevissthet eller fullstendig bevissthetstap. Dette kan være farlig hvis man befinner seg i utrygge situasjoner eller med personer man ikke stoler på, da man kan bli utsatt for ulykker, overgrep eller ran. Utvikler man avhengighet av opioider som andre styrer tilgangen til, kan man også risikere å bli utnyttet eller tvunget til å utføre handlinger som man ikke ellers ville ha gått med på. Opioidabstinens kan føre til oppførsel som skader ens relasjoner til andre mennesker og oppleves belastende i ettertid.
INTERAKSJONER
⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)
Opioider er svært farlige å kombinere med andre sentraldempende, spesielt alkohol, benzodiazepiner og gabapentinoider. Dette øker risikoen for pustestans og luftveikollaps og kan reversere eventuell opioidtoleranse, og gabapentinoider kan også redusere virkningen av nalokson.[27-33] Enkelte opioider forsterker også hverandres pustedempende effekt, for eksempel heroin og fentanyl.[34] Hyppig alkoholbruk kan muligens også hindre utvikling av toleranse for opoiders pustedempende virkning, og dermed bidra til at feilmarginen ved dosering smalner enda mer når det utvikles toleranse for rusvirkningen.[4]
Dissosiativer som ketamin og lystgass forsterker normalt ikke opioiders pustedempende virkning i moderate doser, og noen studier finner heller en pustefremmende virkning ved bruk av disse stoffene sammen med opioider.[35-37] Forskningen er imidlertid ikke helt entydig.[38] Det er uklart om GHB eller GBL forsterker opioiders pustedempende virkning, da GHB er blitt brukt til narkose hos barn i kombinasjon med opioider uten nedsatt oksygenmetning eller behov for intubering.[39] Både dissosiativer og GHB er likevel farlige å kombinere med typiske opioider når begge inntas i høye doser, både på grunn av faren for at man kaster opp i bevisstløs tilstand og fordi bevisstløshet i seg selv kan føre til pustestans hvis pusterefleksen allerede er kraftig svekket av et opioid.
Amfetamin kan tilsynelatende redusere behovet for opioider i smertebehandling og helt eller delvis motvirke pustedemping fra opioider ved samtidig bruk.[40-42] Det kan likevel være farlig å bruke typiske opioider på "nedturen" etter amfetaminrus, da pusteevnen kan svekkes mer når man er sliten. Metylxanthiner som koffein og teofyllin kan også motvirke pustedemping fra enkelte opioider i høye doser.[43-46] Kokain ser derimot ikke ut til å motvirke pustedemping fra opioider, og samtidig bruk av kokain er forbundet med høyere overdosedødelighet – muligens fordi kokainrusen fører til mer impulsiv og ubetenksom opioidbruk, og/eller fordi opioidbrukere tror kokainen vil beskytte mot pustestans ved en opioidoverdose.[47-48]
Det advares i blant mot å bruke opioider sammen med MAO-hemmere (stoffer som hemmer enzymet monoaminoksidase) på grunn av faren for serotoninforgiftning, men det er lite som tyder på noen spesielt farlig interaksjoner mellom MAO-hemmere og typiske opioider, da typiske opioider ikke ser ut til å påvirke serotonin.[49,7] Et unntak er imidlertid fentanyl, som påvirker serotonin og er blitt forbundet med serotoninforgiftning i et fåtall tilfeller.[50] MAO-hemmere kan dessuten være svært farlige å kombinere med enkelte atypiske opioider, som metadon, tramadol og petidin, siden disse er serotoningjenopptakshemmere.[49,7]
Flere typiske opioider, og særlig oksykodon, kan være farlige å kombinere med stoffer som hemmer CYP3A4-enzymet. Dette inkluderer blant annet grapefruktsaft og HIV-medisinene ritonavir og cobicistat. [51] Se Felleskatalogen for en mer utfyllende oversikt over ulike opioiders interaksjoner med lovlige legemidler.
Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.
AKUTT DØDELIGHET
⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)
Typiske opioider er sterkt pustedempende og kan lett forårsake pustestans ved høye doser.[1] Marginen mellom en virksom rusdose og en dødelig dose er mindre for typiske opioider enn for andre rusmiddeltyper, og den blir enda mindre hvis det utvikles toleranse, siden det utvikles mer toleranse for rusvirkningen enn for den pustedempende virkningen.[2,3] Hyppig alkoholbruk kan muligens forsterke denne effekten ytterligere ved å begrense utviklingen av toleranse for pustedempingen, og risikoen for pustestans forhøyes også ved obstruktiv søvnapné eller hjertesykdom.[4,5] I tillegg til å ha et smalt terapeutisk vindu, kan typiske opioider være vanskelige å dosere riktig, da toleransen både utvikles og mistes fort, og opioider fra det illegale markedet kan ha varierende renhet.[6] Enkelte opioider kan også fremkalle allergiske reaksjoner, og heroin har tilsynelatende utløst dødelige allergiske sjokk hos noen i doser som normalt ikke er dødelige.[7]
SKADELIGHET OVER TID
⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)
Typiske opioider gjøre liten skade på kroppen direkte ved sporadisk bruk, men ikke-dødelige overdoser kan påføre hjernen og andre organer skade som følge av surstoffmangel grunnet pustedemping.[8] Hyppig bruk av typiske opioider medfører også forstoppelse og kan forårsake ulike mage-tarmproblemer på sikt.[9] Langvarig bruk er også forbundte med nedsatt kjønnshormonproduksjon, forstyrrelser i kroppens produksjon av hormonene kortisol og prolaktin og nedsatt immunforsvar.[10,11] Det er uklart om langvarig bruk av typiske opioider er kreftfremkallende, men stadig mer forskning peker i retning av dette.[11] Langvarig bruk kan også forårsake livstruende hjerterytmeforstyrrelser (forlenget QT-tid), særlig ved bruk av høye doser, samt forhøye risikoen for annen hjertesykdom ved å fremkalle pusteforstyrrelser under søvn.[12,5] Både langvarig bruk og overdoser kan også føre til nedsatt hørsel ved å skade sneglehuset i øret.[13]
AVHENGIGHET
⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)
Typiske opioider er sterkt avhengighetsskapende ved hyppig bruk. Selv om opioider kan fremkalle eufori og aktivere hjernens belønningssenter, utvikles avhengigheten vel så mye via negativ forsterkning, ved at det med tiden utvikles overfølsomhet for negative stimuli og svekket naturlig belønningsrespons i nykter tilstand.[14]
Opioidavhengighet oppstår raskere ved bruk av høye doser og inntaksmåter som gir rask virkning, og aller raskest ved intravenøst bruk.[15] Forskning tyder på at de som har opplevd traumer i barndommen, er mer tilbøyelige til å like opioidrusen og har høyere risiko for å utvikle avhengighet av opioider ved medisinsk bruk mot kroniske smerter.[16,17] Avhengighetsrisikoen virker også å være høyere hvis opioidet brukes i hjemmet enn hvis det brukes utenfor hjemmet, uten at dette har en god medisinsk forklaring.[18] Mye tyder på at oksykodon har høyere avhengighetspotensial enn enkelte andre typiske opioider, da det vurderes som mest ettertraktet og avhengighetsskapende i flere spørreundersøkelser.[19] Oksymorfon, som både er en metabolitt av oksykodon og blir forskrevet medisinsk i isolert form, er muligens enda mer avhengighetsskapende og ettertraktet enn oksykodon, men er mindre tilgjengelig illegalt ettersom det forskrives langt sjeldnere.[20]
Etter daglig bruk av et typisk opioid, vil de fleste oppleve et ubehagelig abstinenssyndrom hvis de slutter brått. Dette kan i noen tilfeller skje allerede etter kontinuerlig bruk i bare 48 timer.[21] Abstinensene består blant annet av smerter, angst, rennende nese og diaré og blir kraftigere og mer langvarige jo mer og lenger man har brukt.[21,22] Det er mulig å oppleve plutselig russug lenge etter avrusning, enten fordi man forbinder visse aktiviteter eller situasjoner med opioidbruk, eller fordi man er blitt vant til å lindre ubehagelige følelser med opioidrusen.[23]
Personer med opioidavhengighet som ønsker behandling, får i Norge tilbud om stabilisering på lovlige opioidmedikamenter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Personer som ikke har hatt nytte av LAR-behandling tidligere, kan også få behandling med intravenøst heroin og herointabletter i Oslo og Bergen.
KOGNITIVE PROBLEMER
⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)
Rusvirkningen fra typiske opioider påvirker en rekke eksekutive kognitive funksjoner negativt, men graden av svekkelse avhenger i stor grad av dose, og noen studier tyder på situasjonsbetingede effektforskjeller.[24] Høyere forbruk av opioider er også forbundet med dårligere kognitiv fungering blant kroniske opioidbrukere med avhengighet av illegale opioider, men denne effekten avtar over tid når opioidbruken opphører.[25]
Selv om typiske opioider ikke anses som spesielt nevrotoksiske, kan ikke-dødelige overdoser forårsake hjerneskade ved å utsette hjernen for oksygenmangel. Gjentatte slike overdoser kan over tid gradvis føre til Alzheimer-liknende kognitive svekkelser som igjen kan føre til uforsiktig opioidbruk og flere skadelige overdoser.[7] Bruk av opioider på kvelden kan i tillegg forårsake pusteforstyrrelser om nettene som er forbundet med kognitive problemer.[12]
Typiske opioider er i motsetning til rusmidler flest ikke forbundet med rusutløste psykoser og kan snarere ha en antipsykotisk virkning. Psykoser kan likevel forekomme ved opioidabstinens, men vil da normalt opphøre hvis opioidbruken gjenopptas.[26]
UØNSKEDE HENDELSER
⦿⦿⦿⦿⦾ (Høy risiko)
Bruk av opioider i høye doser kan lett føre til sterkt nedsatt bevissthet eller fullstendig bevissthetstap. Dette kan være farlig hvis man befinner seg i utrygge situasjoner eller med personer man ikke stoler på, da man kan bli utsatt for ulykker, overgrep eller ran. Utvikler man avhengighet av opioider som andre styrer tilgangen til, kan man også risikere å bli utnyttet eller tvunget til å utføre handlinger som man ikke ellers ville ha gått med på. Opioidabstinens kan føre til oppførsel som skader ens relasjoner til andre mennesker og oppleves belastende i ettertid.
INTERAKSJONER
⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)
Opioider er svært farlige å kombinere med andre sentraldempende, spesielt alkohol, benzodiazepiner og gabapentinoider. Dette øker risikoen for pustestans og luftveikollaps og kan reversere eventuell opioidtoleranse, og gabapentinoider kan også redusere virkningen av nalokson.[27-33] Enkelte opioider forsterker også hverandres pustedempende effekt, for eksempel heroin og fentanyl.[34] Hyppig alkoholbruk kan muligens også hindre utvikling av toleranse for opoiders pustedempende virkning, og dermed bidra til at feilmarginen ved dosering smalner enda mer når det utvikles toleranse for rusvirkningen.[4]
Dissosiativer som ketamin og lystgass forsterker normalt ikke opioiders pustedempende virkning i moderate doser, og noen studier finner heller en pustefremmende virkning ved bruk av disse stoffene sammen med opioider.[35-37] Forskningen er imidlertid ikke helt entydig.[38] Det er uklart om GHB eller GBL forsterker opioiders pustedempende virkning, da GHB er blitt brukt til narkose hos barn i kombinasjon med opioider uten nedsatt oksygenmetning eller behov for intubering.[39] Både dissosiativer og GHB er likevel farlige å kombinere med typiske opioider når begge inntas i høye doser, både på grunn av faren for at man kaster opp i bevisstløs tilstand og fordi bevisstløshet i seg selv kan føre til pustestans hvis pusterefleksen allerede er kraftig svekket av et opioid.
Amfetamin kan tilsynelatende redusere behovet for opioider i smertebehandling og helt eller delvis motvirke pustedemping fra opioider ved samtidig bruk.[40-42] Det kan likevel være farlig å bruke typiske opioider på "nedturen" etter amfetaminrus, da pusteevnen kan svekkes mer når man er sliten. Metylxanthiner som koffein og teofyllin kan også motvirke pustedemping fra enkelte opioider i høye doser.[43-46] Kokain ser derimot ikke ut til å motvirke pustedemping fra opioider, og samtidig bruk av kokain er forbundet med høyere overdosedødelighet – muligens fordi kokainrusen fører til mer impulsiv og ubetenksom opioidbruk, og/eller fordi opioidbrukere tror kokainen vil beskytte mot pustestans ved en opioidoverdose.[47-48]
Det advares i blant mot å bruke opioider sammen med MAO-hemmere (stoffer som hemmer enzymet monoaminoksidase) på grunn av faren for serotoninforgiftning, men det er lite som tyder på noen spesielt farlig interaksjoner mellom MAO-hemmere og typiske opioider, da typiske opioider ikke ser ut til å påvirke serotonin.[49,7] Et unntak er imidlertid fentanyl, som påvirker serotonin og er blitt forbundet med serotoninforgiftning i et fåtall tilfeller.[50] MAO-hemmere kan dessuten være svært farlige å kombinere med enkelte atypiske opioider, som metadon, tramadol og petidin, siden disse er serotoningjenopptakshemmere.[49,7]
Flere typiske opioider, og særlig oksykodon, kan være farlige å kombinere med stoffer som hemmer CYP3A4-enzymet. Dette inkluderer blant annet grapefruktsaft og HIV-medisinene ritonavir og cobicistat. [51] Se Felleskatalogen for en mer utfyllende oversikt over ulike opioiders interaksjoner med lovlige legemidler.
Hvis du skal innta et stoff, bør du være mest mulig sikker på hva stoffet inneholder – for å unngå feildosering, uforutsette stoffinteraksjoner eller inntak av uønskede eller særlig farlige stoffer. Rusmiddelanalysetjenesten Energy Control i Spania tar imot stoffprøver fra Norge per post mot betaling (kryptovaluta kan benyttes hvis man vil være anonym), og Rusopplysningen/Tryggere Ruspolitikk tilbyr også gratis og anonym rusmiddelanalyse i sine kontorer i Kværnerveien 5 i Oslo,.
Ved bruk av illegalt anskaffede opioider er det særlig viktig å finne ut om stoffene inneholder uventede nitazen- eller fentanylforbindelser. Disse stoffene er svært farlige, da de er meget potente og kan være ujevnt utblandet, i tillegg til å ha smale terapeutiske vinduer og begrenset krysstoleranse med typiske opioider. Har du ikke mulighet til å bruke en ordentlig analysetjeneste, kan immunologiske hurtigtester ("test strips") brukes til å avdekke mange av disse stoffene – så lenge de brukes riktig og stoffet løses opp i riktig mengde vann. Disse hurtigtestene er imidlertid ikke helt pålitelige, og sensitiviteten har vist seg å kunne variere betydelig fra én ladning til en annen.[54] En profesjonell analysetjeneste med flere ulike analysemetoder vil alltid gi sikrere svar.
Hvis du har kolorimetriske hurtigtester ("test kits"), kan disse brukes etter de immunologiske hurtigtestene til å identifisere en rekke typiske opioider. Husk å oppbevare hurtigtestene i kjøleskap, og sjekk at de ikke er utgått på dato, da gamle tester kan gi feil fargereaksjon.
OBS! Morfin, diacetylmorfin (heroin), kodein og metadon gir relativt like fargereaksjoner med flere hurtigtester. Det er derfor viktig å bruke alle hurtigtestene nedenfor:
Morfin:
Marquis-hurtigtest skal reagere med en rødlilla farge.
Mecke-hurtigtest skal reagere med en mørk blågrønn farge.
Froehde-hurtigtest skal reagere med en rødlilla farge som etter hvert går over i grått.
Mandelin-hurtigtest skal reagere fargeløst eller med grå farge.
Diacetylmorfin (heroin):
Marquis-hurtigtest skal reagere med en lilla farge som etter hvert går over i mørk lilla/brunt.
Mecke-hurtigtest skal reagere med en blågrønn farge.
Froehde-hurtigtest skal reagere med en rødlilla farge som etter hvert går over i grønt.
Mandelin-hurtigtest skal reagere med rød farge som etter hvert går over i mørk brunt.
Kodein:
Marquis-hurtigtest skal reagere med en lilla farge.
Mecke-hurtigtest skal reagere med en blågrønn farge.
Froehde-hurtigtest skal reagere med en grønn farge som kan gå over i rødbrunt.
Mandelin-hurtigtest skal reagere med en svak oransje farge.
Oksykodon:
Marquis-hurtigtest skal ikke gi noen fargereaksjon.
Mecke-hurtigtest skal reagere med en gulbrun/lysebrun farge.
Froehde-hurtigtest skal reagere med en sterk gulfarge som etter hvert går over i blått eller grønt.
Mandelin-hurtigtest skal reagere med en oransje farge som etter hvert går over i brunt.
Ved bruk av illegalt anskaffede opioider er det særlig viktig å finne ut om stoffene inneholder uventede nitazen- eller fentanylforbindelser. Disse stoffene er svært farlige, da de er meget potente og kan være ujevnt utblandet, i tillegg til å ha smale terapeutiske vinduer og begrenset krysstoleranse med typiske opioider. Har du ikke mulighet til å bruke en ordentlig analysetjeneste, kan immunologiske hurtigtester ("test strips") brukes til å avdekke mange av disse stoffene – så lenge de brukes riktig og stoffet løses opp i riktig mengde vann. Disse hurtigtestene er imidlertid ikke helt pålitelige, og sensitiviteten har vist seg å kunne variere betydelig fra én ladning til en annen.[54] En profesjonell analysetjeneste med flere ulike analysemetoder vil alltid gi sikrere svar.
Hvis du har kolorimetriske hurtigtester ("test kits"), kan disse brukes etter de immunologiske hurtigtestene til å identifisere en rekke typiske opioider. Husk å oppbevare hurtigtestene i kjøleskap, og sjekk at de ikke er utgått på dato, da gamle tester kan gi feil fargereaksjon.
OBS! Morfin, diacetylmorfin (heroin), kodein og metadon gir relativt like fargereaksjoner med flere hurtigtester. Det er derfor viktig å bruke alle hurtigtestene nedenfor:
Morfin:
Marquis-hurtigtest skal reagere med en rødlilla farge.
Mecke-hurtigtest skal reagere med en mørk blågrønn farge.
Froehde-hurtigtest skal reagere med en rødlilla farge som etter hvert går over i grått.
Mandelin-hurtigtest skal reagere fargeløst eller med grå farge.
Diacetylmorfin (heroin):
Marquis-hurtigtest skal reagere med en lilla farge som etter hvert går over i mørk lilla/brunt.
Mecke-hurtigtest skal reagere med en blågrønn farge.
Froehde-hurtigtest skal reagere med en rødlilla farge som etter hvert går over i grønt.
Mandelin-hurtigtest skal reagere med rød farge som etter hvert går over i mørk brunt.
Kodein:
Marquis-hurtigtest skal reagere med en lilla farge.
Mecke-hurtigtest skal reagere med en blågrønn farge.
Froehde-hurtigtest skal reagere med en grønn farge som kan gå over i rødbrunt.
Mandelin-hurtigtest skal reagere med en svak oransje farge.
Oksykodon:
Marquis-hurtigtest skal ikke gi noen fargereaksjon.
Mecke-hurtigtest skal reagere med en gulbrun/lysebrun farge.
Froehde-hurtigtest skal reagere med en sterk gulfarge som etter hvert går over i blått eller grønt.
Mandelin-hurtigtest skal reagere med en oransje farge som etter hvert går over i brunt.
DOSERING
Det er vanskelig å angi en normal dose ved bruk av opioider, da opioidtoleranse utvikles raskt ved hyppig bruk og mistes raskt igjen ved avhold. Illegalt produserte opioider, som gateheroin eller utblandet fentanyl, varierer i tillegg såpass mye i renhet at det er umulig å gi forsvarlige doseringsråd uten å vite renhetsgraden.[6]
En del mennesker har unormal produksjon av CYP2D6-enzymet, som omdanner kodein til morfin og oksykodon til den mer potente metabolitten oksymorfon. De som produserer for lite av dette enzymet, kan dermed oppleve noe redusert effekt av oksykodon og minimal virkning og forsterkede bivirkninger av kodein. De som produserer for mye av CYP2D6-enzymet, kan derimot oppleve noe forsterket effekt av oksykodon og risikerer morfinoverdose ved bruk av kodein.[53-54]
Nedenfor følger en veiledende doseoversikt for en normalt stor voksen uten toleranse eller unormal enzymproduksjon:
Morfin (svelget, rent virkestoff):
Svak: 10-15 mg
Middels: 15-25 mg
Kraftig: 25-40 mg
Kodein (svelget, rent virkestoff):
Svak: 50-100 mg
Middels: 100-150 mg
Kraftig: 150-200 mg
Oksykodon (svelget, rent virkestoff):
Svak: 2,5-10 mg
Middels: 10-20 mg
Kraftig: 20-30 mg
FORMAT
Heroin, utblandet fentanyl og andre illegalt produserte opioider selges ofte i pulverform. Både legalt produserte og noen illegalt produserte opioider fås også ofte i tablett- eller pilleform, samt unntaksvis i injeksjonsløsning eller nesespray. Noen lovlig produserte typiske opioider fås også i stikkpiller eller plastre.
INNTAKSMÅTE
Opioider kan inntas på ulike måter avhengig av hvilket opioid det er snakk om, hvor intens virkning man ønsker og hvor stor risiko man er villig til å ta. De vanligste inntaksmåtene ved illegalt bruk av typiske opioider er intravenøs eller intramuskulær injisering, sniffing og svelging. For heroin er inhalering (røyking) også vanlig og mye vanligere enn svelging, da svelging i praksis bare gir morfinrus siden metabolitten 6-monoacetylmorfin (6-MAM) uteblir ved denne inntaksmåten.[57].
Injisering, og særlig intravenøs injisering, er den farligste inntaksmåten og forhøyer risikoen for overdose, infeksjon, blodpropp og avhengighet. For morfin er virkningen cirka tre ganger så kraftig ved injisering som ved svelging, mens den for oksykodon er cirka dobbelt så kraftig ved injisering som ved svelging.[55,58] For heroin er virkningen cirka dobbelt så kraftig ved injisering som ved sniffing eller inhalering.[62,63] Kodein injiseres sjelden, og spesielt ikke intravenøst, da denne inntaksmåten skal være forbundet med en svært ubehagelig rusvirkning.[56]
Det er vanskelig å angi en normal dose ved bruk av opioider, da opioidtoleranse utvikles raskt ved hyppig bruk og mistes raskt igjen ved avhold. Illegalt produserte opioider, som gateheroin eller utblandet fentanyl, varierer i tillegg såpass mye i renhet at det er umulig å gi forsvarlige doseringsråd uten å vite renhetsgraden.[6]
En del mennesker har unormal produksjon av CYP2D6-enzymet, som omdanner kodein til morfin og oksykodon til den mer potente metabolitten oksymorfon. De som produserer for lite av dette enzymet, kan dermed oppleve noe redusert effekt av oksykodon og minimal virkning og forsterkede bivirkninger av kodein. De som produserer for mye av CYP2D6-enzymet, kan derimot oppleve noe forsterket effekt av oksykodon og risikerer morfinoverdose ved bruk av kodein.[53-54]
Nedenfor følger en veiledende doseoversikt for en normalt stor voksen uten toleranse eller unormal enzymproduksjon:
Morfin (svelget, rent virkestoff):
Svak: 10-15 mg
Middels: 15-25 mg
Kraftig: 25-40 mg
Kodein (svelget, rent virkestoff):
Svak: 50-100 mg
Middels: 100-150 mg
Kraftig: 150-200 mg
Oksykodon (svelget, rent virkestoff):
Svak: 2,5-10 mg
Middels: 10-20 mg
Kraftig: 20-30 mg
FORMAT
Heroin, utblandet fentanyl og andre illegalt produserte opioider selges ofte i pulverform. Både legalt produserte og noen illegalt produserte opioider fås også ofte i tablett- eller pilleform, samt unntaksvis i injeksjonsløsning eller nesespray. Noen lovlig produserte typiske opioider fås også i stikkpiller eller plastre.
INNTAKSMÅTE
Opioider kan inntas på ulike måter avhengig av hvilket opioid det er snakk om, hvor intens virkning man ønsker og hvor stor risiko man er villig til å ta. De vanligste inntaksmåtene ved illegalt bruk av typiske opioider er intravenøs eller intramuskulær injisering, sniffing og svelging. For heroin er inhalering (røyking) også vanlig og mye vanligere enn svelging, da svelging i praksis bare gir morfinrus siden metabolitten 6-monoacetylmorfin (6-MAM) uteblir ved denne inntaksmåten.[57].
Injisering, og særlig intravenøs injisering, er den farligste inntaksmåten og forhøyer risikoen for overdose, infeksjon, blodpropp og avhengighet. For morfin er virkningen cirka tre ganger så kraftig ved injisering som ved svelging, mens den for oksykodon er cirka dobbelt så kraftig ved injisering som ved svelging.[55,58] For heroin er virkningen cirka dobbelt så kraftig ved injisering som ved sniffing eller inhalering.[62,63] Kodein injiseres sjelden, og spesielt ikke intravenøst, da denne inntaksmåten skal være forbundet med en svært ubehagelig rusvirkning.[56]
VIRKEMEKANISME
Typiske opioider virker i all hovedsak via opioidreseptorene i hjernen, som finnes i tre hovedtyper: μ (mu), δ (delta) og κ (kappa). Euforien, smertedempingen, avhengigheten, forstoppelsen og pustedempingen som typiske opioider er kjent for, skyldes først og fremst aktivering av μ-opioidreseptorene.[9] I motsetning til enkelte atypiske opioider, kan de typiske opioidene aktivere μ-opioidreseptorene maksimalt (fullstendig agonisme) ved høye nok doser [59,60] Dette gjør dem svært farlige ved overdose, siden maksimal aktivering av μ-opioidreseptorer i deler av hjernestammen fører til pustestans og død.[61]
Typiske opioder aktiverer også δ- og κ-opioidreseptorene. Aktivering av δ-reseptorene virker primært angstdempende og antidepressivt, men virker også smertedempende og kan være særlig egnet til å lindre kroniske smerter. [62,63] Aktivering av κ-opioidreseptorene demper smerter i ryggraden og kan forårsake kortpustethet (dyspné), men er mest kjent for å ha dysforiske og hallusinogene effekter. [9,59] Sistnevnte effekter er først og fremst merkbare ved bruk av selektive κ-agonister som salvinorin A (virkestoffet i profetsalvie), men kan også merkes av enkelte ved bruk av morfin, kodein og heroin.[1]
Oksymorfon og fentanyl regnes gjerne som typiske opioider, men aktiverer μ-opioidreseptorene mye mer selektivt enn de fleste typiske opioider.[9,59,64] Fentanyl er også sterkere forbundet med pustedemping og muskelstivhet enn andre typiske opioider, og ved intravenøst bruk kan fentanyl i sjeldne tilfeller utløse "wooden chest syndrome" – en tilstand der muskulaturen i brystveggene plutselig stivner slik at det blir vanskelig eller umulig å puste. Dette syndromet skyldes delvis en ikke-opioid virkemekanisme som trolig er unik for fentanyl og fentanylanaloger.[64,65] Fentanyl har tilsynelatende også en atypisk virkning ved μ-opioidreseptorene, ettersom det har relativt begrenset krysstoleranse med heroin og morfin, og heroin og fentanyl kombinert synes å ha sterkere pustedempende virkning enn hvert stoff for seg i tilsvarende doser. Reversering av overdoser krever i tillegg høyere doser nalokson ved bruk av fentanyl, og diprenorfin er muligens mer effektivt.[66]
Flere typiske opioider får deler eller mesteparten av sin psykoaktive virkning fra aktive metabolitter: Heroin omdannes i kroppen til morfin og den mer kortlevde metabolitten 6-MAM (6-monoacetylmorfin). 6-MAM blir mer uttalt ved injisering, røyking og sniffing og bidrar trolig til økt pustedemping og belønningseffekt.[57,67] Oksykodon omdannes også delvis til det mer potente opiodet oksymorfon, og morfin får tilsynelatende mye av sin psykoaktive virkning via omdannelse til det mer potente opioidet morfin-6-glukuronid.[1,68] Kodein virker hovedsakelig via omdannelse til morfin, men noe forskning tyder på at det også kan være psykoaktivt i fravær av morfin, muligens via metabolitten kodein-6-glukuronid.[9,69,70] Fentanyl har tilsynelatende ingen aktive metabolitter.[64]
VARIGHET
Morfin, heroin, kodein og oksykodon har en typisk virketid på cirka 4-6 timer avhengig av dose, inntaksmåte og individuell toleranse. Fentanyl har i utgangspunktet vesentlig kortere virketid, med cirka 60 til 90 minutters hovedvirkning ved injisering, men fentanylplastre frigjør virkestoffet gradvis med en virketid på flere døgn.
RUSOPPLEVELSE
De som opplever opioidrusen som behagelig, beskriver den gjerne som en følelse av varme og velbehag som brer seg gjennom kroppen i bølger og stenger vonde følelser og bekymringer ute. Dissosiative tendenser beskrives også ved høyere doser. Opioider er ikke kjent for å gi interessante tanker og ideer på samme måte som stimulanter eller psykedeliske stoffer, men noen brukere sier de føler seg kreative i opioidrusen. En del opplever også milde hallusinogene effekter ved høyere doser, for eksempel i form av audiovisuell synestesi (sammenblanding av hørsels- og synsinntrykk) eller drømmeaktige visjoner når øynene er lukket.[56]
Mange opplever imidlertid ikke opioidrusen som spesielt behagelig, i hvert fall ikke de første gangene.[71,52] De kan likevel fortsette å bruke opioider for å dempe vonde følelser eller andre plager, og med tiden utvikle avhengighet. Forskning tyder på at de som har opplevd traumer i barndommen, oftere opplever opioidrusen som euforisk og ønskelig å gjenta, og de får tilsynelatende sjeldnere ubehagelige bivirkninger som kvalme og svimmelhet.[16]
Hyppig bruk av typiske opioider vil med tiden ofte føre til overfølsomhet for negative stimuli og svekket naturlig belønningsrespons, samtidig som det utvikles toleranse for rusvirkningen. [14] Avhengige brukere kan dermed oppleve opioidrusen mer som en lettelse og et fravær av ubehag enn en følelse av eufori eller velbehag.
Siden ulike typiske opioider kan aktivere de ulike opioidreseptortypene i ulik grad, kan det være subtile kvalitative forskjeller i rusvirkning mellom stoffene som blir mer merkbare ved høyere doser. Personer som er spesielt følsomme for aktivering av κ-opioidreseptorene, kan for eksempel oppleve mer dysforiske eller hallusinogene effekter ved bruk av morfin, kodein eller heroin enn ved bruk av opioider som aktiverer κ-opioidreseptorene i mindre grad.[1]
BIVIRKNINGER
De vanligste bivirkningene ved bruk av typiske opioider er små pupiller, munntørrhet, forvirring, sløvhet, milde hallusinasjoner, mareritt, kvalme og forstoppelse.[72] Langvarig bruk senker også egenproduksjonen av kjønnshormoner, hvilket kan gi redusert sexlyst og nedsatt seksuell funksjon.[11] Typiske opioider svekker også immunforsvaret og kan fremkalle allergiske reaksjoner i form av elveblest eller astma.[7] Noen utvikler narkotisk tarmsyndrom ved langvarig bruk; dette syndromet kan innebære ekstreme magesmerter som bare lar seg dempe med enda høyere opioiddoser, hvilket igjen bidrar til å opprettholde og forverre tilstanden.[73]
Typiske opioider virker i all hovedsak via opioidreseptorene i hjernen, som finnes i tre hovedtyper: μ (mu), δ (delta) og κ (kappa). Euforien, smertedempingen, avhengigheten, forstoppelsen og pustedempingen som typiske opioider er kjent for, skyldes først og fremst aktivering av μ-opioidreseptorene.[9] I motsetning til enkelte atypiske opioider, kan de typiske opioidene aktivere μ-opioidreseptorene maksimalt (fullstendig agonisme) ved høye nok doser [59,60] Dette gjør dem svært farlige ved overdose, siden maksimal aktivering av μ-opioidreseptorer i deler av hjernestammen fører til pustestans og død.[61]
Typiske opioder aktiverer også δ- og κ-opioidreseptorene. Aktivering av δ-reseptorene virker primært angstdempende og antidepressivt, men virker også smertedempende og kan være særlig egnet til å lindre kroniske smerter. [62,63] Aktivering av κ-opioidreseptorene demper smerter i ryggraden og kan forårsake kortpustethet (dyspné), men er mest kjent for å ha dysforiske og hallusinogene effekter. [9,59] Sistnevnte effekter er først og fremst merkbare ved bruk av selektive κ-agonister som salvinorin A (virkestoffet i profetsalvie), men kan også merkes av enkelte ved bruk av morfin, kodein og heroin.[1]
Oksymorfon og fentanyl regnes gjerne som typiske opioider, men aktiverer μ-opioidreseptorene mye mer selektivt enn de fleste typiske opioider.[9,59,64] Fentanyl er også sterkere forbundet med pustedemping og muskelstivhet enn andre typiske opioider, og ved intravenøst bruk kan fentanyl i sjeldne tilfeller utløse "wooden chest syndrome" – en tilstand der muskulaturen i brystveggene plutselig stivner slik at det blir vanskelig eller umulig å puste. Dette syndromet skyldes delvis en ikke-opioid virkemekanisme som trolig er unik for fentanyl og fentanylanaloger.[64,65] Fentanyl har tilsynelatende også en atypisk virkning ved μ-opioidreseptorene, ettersom det har relativt begrenset krysstoleranse med heroin og morfin, og heroin og fentanyl kombinert synes å ha sterkere pustedempende virkning enn hvert stoff for seg i tilsvarende doser. Reversering av overdoser krever i tillegg høyere doser nalokson ved bruk av fentanyl, og diprenorfin er muligens mer effektivt.[66]
Flere typiske opioider får deler eller mesteparten av sin psykoaktive virkning fra aktive metabolitter: Heroin omdannes i kroppen til morfin og den mer kortlevde metabolitten 6-MAM (6-monoacetylmorfin). 6-MAM blir mer uttalt ved injisering, røyking og sniffing og bidrar trolig til økt pustedemping og belønningseffekt.[57,67] Oksykodon omdannes også delvis til det mer potente opiodet oksymorfon, og morfin får tilsynelatende mye av sin psykoaktive virkning via omdannelse til det mer potente opioidet morfin-6-glukuronid.[1,68] Kodein virker hovedsakelig via omdannelse til morfin, men noe forskning tyder på at det også kan være psykoaktivt i fravær av morfin, muligens via metabolitten kodein-6-glukuronid.[9,69,70] Fentanyl har tilsynelatende ingen aktive metabolitter.[64]
VARIGHET
Morfin, heroin, kodein og oksykodon har en typisk virketid på cirka 4-6 timer avhengig av dose, inntaksmåte og individuell toleranse. Fentanyl har i utgangspunktet vesentlig kortere virketid, med cirka 60 til 90 minutters hovedvirkning ved injisering, men fentanylplastre frigjør virkestoffet gradvis med en virketid på flere døgn.
RUSOPPLEVELSE
De som opplever opioidrusen som behagelig, beskriver den gjerne som en følelse av varme og velbehag som brer seg gjennom kroppen i bølger og stenger vonde følelser og bekymringer ute. Dissosiative tendenser beskrives også ved høyere doser. Opioider er ikke kjent for å gi interessante tanker og ideer på samme måte som stimulanter eller psykedeliske stoffer, men noen brukere sier de føler seg kreative i opioidrusen. En del opplever også milde hallusinogene effekter ved høyere doser, for eksempel i form av audiovisuell synestesi (sammenblanding av hørsels- og synsinntrykk) eller drømmeaktige visjoner når øynene er lukket.[56]
Mange opplever imidlertid ikke opioidrusen som spesielt behagelig, i hvert fall ikke de første gangene.[71,52] De kan likevel fortsette å bruke opioider for å dempe vonde følelser eller andre plager, og med tiden utvikle avhengighet. Forskning tyder på at de som har opplevd traumer i barndommen, oftere opplever opioidrusen som euforisk og ønskelig å gjenta, og de får tilsynelatende sjeldnere ubehagelige bivirkninger som kvalme og svimmelhet.[16]
Hyppig bruk av typiske opioider vil med tiden ofte føre til overfølsomhet for negative stimuli og svekket naturlig belønningsrespons, samtidig som det utvikles toleranse for rusvirkningen. [14] Avhengige brukere kan dermed oppleve opioidrusen mer som en lettelse og et fravær av ubehag enn en følelse av eufori eller velbehag.
Siden ulike typiske opioider kan aktivere de ulike opioidreseptortypene i ulik grad, kan det være subtile kvalitative forskjeller i rusvirkning mellom stoffene som blir mer merkbare ved høyere doser. Personer som er spesielt følsomme for aktivering av κ-opioidreseptorene, kan for eksempel oppleve mer dysforiske eller hallusinogene effekter ved bruk av morfin, kodein eller heroin enn ved bruk av opioider som aktiverer κ-opioidreseptorene i mindre grad.[1]
BIVIRKNINGER
De vanligste bivirkningene ved bruk av typiske opioider er små pupiller, munntørrhet, forvirring, sløvhet, milde hallusinasjoner, mareritt, kvalme og forstoppelse.[72] Langvarig bruk senker også egenproduksjonen av kjønnshormoner, hvilket kan gi redusert sexlyst og nedsatt seksuell funksjon.[11] Typiske opioider svekker også immunforsvaret og kan fremkalle allergiske reaksjoner i form av elveblest eller astma.[7] Noen utvikler narkotisk tarmsyndrom ved langvarig bruk; dette syndromet kan innebære ekstreme magesmerter som bare lar seg dempe med enda høyere opioiddoser, hvilket igjen bidrar til å opprettholde og forverre tilstanden.[73]
Morfin, kodein, oksykodon, heroin og fentanyl står på narkotikalisten og regnes dermed som narkotika i henhold til legemiddelloven § 22. Dette betyr at de er straffbare å bruke, besitte (ha på seg til umiddelbar bruk), tilvirke (produsere), innføre (importere), utføre (eksportere), erverve (anskaffe), oppbevare, sende eller overdra (selge eller gi bort) uten særskilt tillatelse begrunnet i medisinske eller vitenskapelige formål. Dette følger av legemiddelloven § 31 og § 24 og straffeloven § 231.
- Devereaux et al. DARK Classics in Chemical Neuroscience: Morphine. ACS Chemical Neuroscience, 2018.
- Gable RS. Comparison of acute lethal toxicity of commonly abused psychoactive substances. Addiction, 2004.
- Bateman et al. Understanding and Countering Opioid-induced Respiratory Depression. British Journal of Pharmacology, 2023.
- Hill et al. Prolonged ethanol administration prevents the development of tolerance to morphine-induced respiratory depression. Drug and alcohol dependence, 2019.
- Freire et al. Opioids and obstructive sleep apnea. Journal of Clinical Sleep Medicine, 2022.
- Rowe et al. Quantity fluctuations of illicitly used opioids and overdose risk. International journal of drug policy, 2018.
- Baldo B. Toxicities of opioid analgesics: respiratory depression, histamine release, hemodynamic changes, hypersensitivity, serotonin toxicity. Archives of toxicology, 2021.
- Voronkov et al. A vicious cycle of neuropathological, cognitive and behavioural sequelae of repeated opioid overdose. International of journal of drug policy, 2021.
- Trescot et al. Opioid pharmacology. Pain physician, 2008.
- Fountas et al. Opioid-induced endocrinopathies. The Lancet diabetes & endocrinology, 2020.
- Kosciuczuk et al. Opioid-induced immunosuppression and carcinogenesis promotion theories create the newest trend in acute and chronic pain pharmacotherapy. Clinics, 2022.
- Hu et al. Opioids-Induced Long QT Syndrome: A Challenge to Cardiac Health. Cardiovascular Toxicology, 2024.
- Mozeika et al. Opioid-Associated Hearing Loss: A 20-Year Review from the New Jersey Poison Center. Journal of medical toxicology, 2020.
- Koob GF. Neurobiology of Opioid Addiction: Opponent Process, Hyperkatifeia, and Negative Reinforcement. Biological psychiatry, 2020.
- Hines et al. The relationship between initial route of heroin administration and speed of transition to daily heroin use. Drug and alcohol review, 2017.
- Carlyle et al. A randomised, double-blind study investigating the relationship between early childhood trauma and the rewarding effects of morphine. Addiction biology, 2021.
- Santo et al. Exposure to childhood trauma increases risk of opioid use disorder among people prescribed opioids for chronic non-cancer pain. Drug and alcohol dependence, 2022.
- Ahmed et al. Non-pharmacological factors that determine drug use and addiction. Neuroscience & biobehavioral reviews, 2018.
- Kibaly et al. Oxycodone in the Opioid Epidemic: High ‘Liking’, ‘Wanting’, and Abuse Liability. Cellular molecular biology, 2022.
- Babalonis et al. Relative potency of intravenous oxymorphone compared to other μ opioid agonists in humans – pilot study outcomes. Psychopharmacology, 2021.
- Adriaensen et al. Opioid tolerance and dependence: An inevitable consequence of chronic treatment? Acta Anaesthesiologica Belgica, 2003
- D R Wesson & W Ling. The Clinical Opiate Withdrawal Scale (COWS). Journal of Psychoactive Drugs, 2011.
- McHugh et al. Cue-Induced Craving in Dependence Upon Prescription Opioids and Heroin. American Journal on Addictions, 2014.
- Van Steenbergen et al. The role of the opioid system in decision making and cognitive control: A review. Cognitive, affective and behavioral neuroscience, 2019.
- Kaur et al. Effects of Abstinence From Opioid on Neuropsychological Performance in Men With Opioid Use Disorder: A Longitudinal Study. Journal of addiction medicine, 2023.
- Lozano-López et al. Psychosis after buprenorphine, heroin, methadone, morphine, oxycodone, and tramadol withdrawal: a systematic review. European review for medical and pharmacological sciences, 2021.
- Afzal A & Kiyatkin E. Interactions of benzodiazepines with heroin: respiratory depression, temperature effects, and behavior. Neuropharmacology, 2019.
- Xu et al. Effects of sedative psychotropic drugs combined with oxycodone on respiratory depression in the rat. Clinical and Translational Science, 2021.
- Van der Schrier et al. Influence of Ethanol on Oxycodone-induced Respiratory Depression: A Dose-escalating Study in Young and Elderly Individuals. Anesthesiology, 2017.
- Tori et al. Alcohol or Benzodiazepine Co-involvement With Opioid Overdose Deaths in the United States, 1999-2017. JAMA Network Open, 2020.
- Hahn et al. Risk of major adverse events associated with gabapentinoid and opioid combination therapy: A systematic review and meta-analysis. Frontiers in pharmacology, 2022.
- Myhre et al. Pregabalin Has Analgesic, Ventilatory, and Cognitive Effects in Combination with Remifentanil. Anesthesiology, 2016.
- Flynn SM & France CP. Effects of Gabapentinoids on Heroin-Induced Ventilatory Depression and Reversal by Naloxone. ACS pharmacology and translational science, 2023.
- Kiyatkin E. Respiratory depression and brain hypoxia induced by opioid drugs: morphine, oxycodone, heroin, and fentanyl. Neuropharmacology, 2020.
- Michelet et al. Adding ketamine to morphine for patient-controlled analgesia after thoracic surgery: influence on morphine consumption, respiratory function, and nocturnal desaturation. British Journal of anesthesia, 2007.
- Jonkman et al. Esketamine counters opioid-induced respiratory depression. Respiration and airway, 2018.
- Henry et al. The influence of meperidine and nitrous oxide on respiratory depression in rats. Anesthesia progress, 1997.
- Bourke et al. Respiratory interactions of ketamine and morphine. Anesthesiology, 1987.
- Roussau et al. Clinical sedation and bispectral index in burn children receiving gamma-hydroxybutyrate. Pediatric anesthesia, 2012.
- Forrest et al. Dextroamphetamine with morphine for the treatment of postoperative pain. New England Journal of Medicine, 1977.
- Handley CA & Ensberg DL. A comparison of amphetamine sulfate with other stimulants of the central nervous system in morphine respiratory depression. Anesthesiology, 1945.
- Bourke et al. Dextroamphetamine with morphine: respiratory effects. Journal of Clinical Pharmacology, 1983
- Kasaba et al. The effects of caffeine on the respiratory depression by morphine. Japanese journal of anesthesiology, 1997.
- Sbaraglia et al. Does caffeine improve respiratory rate during remifentanil target controlled infusion sedation? A case report in endoscopic sedation. Journal of opioid management, 2017.
- Elder et al. Theophylline reverses oxycodone's but not fentanyl's respiratory depression in mice while caffeine is ineffective against both opioids. Pharmacology, biochemistry, and behavior, 2023.
- Ho et al. Antagonism of the respiratory and analgesic effect of fentanyl produced by aminophylline. Anaesthesiologica Sinica, 1989.
- Thomas et al. Cocaine added to heroin fails to affect heroin-induced brain hypoxia. Brain Research, 2020.
- Van Amsterdam J & van den Brink W. Explaining the high mortality among opioid-cocaine co-users compared to opioid-only users. A systematic review. Journal of addictive diseases, 2024.
- Beechinor et al. Phenelzine and Morphine Drug-Drug Interaction? A Literature Review. Journal of pharmacy practice, 2021.
- Baldo B & Rose M. The anaesthetist, opioid analgesic drugs, and serotonin toxicity: a mechanistic and clinical review. British Journal of Anaesthesia, 2020.
- Coates S. & Lazarus P. Hydrocodone, Oxycodone, and Morphine Metabolism and Drug–Drug Interactions. Journal of Pharmacology and Experimental Therapeutics, 2023.
- Halifax et al. Testing the test strips: laboratory performance of fentanyl test strips. Harm reduction journal, 2024.
- Umukoro et al. Pharmacogenomics of oxycodone: a narrative literature review. Pharmacogenomics, 2021.
- Singu B & Verbeek RK. Should Codeine Still be Considered a WHO Essential Medicine? Journal of pharmacy & pharmaceutical sciences, 2021.
- Lasheen et al. The intravenous to oral relative milligram potency ratio of morphine during chronic dosing in cancer pain. Palliative medicine, 2010.
- Van Hout MC. Nod and wave: An internet study of the codeine intoxication phenomenon. International journal of drug policy, 2014.
- Mella et al. DARK Classics in Chemical Neuroscience: Heroin and Desomorphine. ACS Chemical Neuroscience, 2020.
- Mercadante et al. Rapid Titration With Intravenous Oxycodone for Severe Cancer Pain and Oral Conversion Ratio. Journal of pain symptom management, 2022.
- Somogyi et al. New pharmacological perspectives and therapeutic options for opioids: Differences matter. Anesthesia and intensive care, 2022.
- Webster L & Rauck RL. Atypical opioids and their effect on respiratory drive. Journal of opioid management, 2021.
- Lynch et al. Opioids, sleep, analgesia and respiratory depression: Their convergence on Mu (μ)-opioid receptors in the parabrachial area. Frontiers in neuroscience, 2023.
- Cahill et al. Delta Opioid Receptor Activation Modulates Affective Pain and Modality-Specific Pain Hypersensitivity Associated with Chronic Neuropathic Pain. Journal of neuroscience research, 2023.
- Quirion et al. The Delta-Opioid Receptor; a Target for the Treatment of Pain. Frontiers in molecular neuroscience, 2020.
- Burns et al. DARK Classics in Chemical Neuroscience: Fentanyl. ACS Chemical Neuroscience, 2018.
- Pergolizzi et al. Wooden Chest syndrome: The atypical pharmacology of fentanyl overdose. Journal of Clinical pharmacy and therapeutics, 2021.
- Hill et al. Fentanyl depression of respiration: Comparison with heroin and morphine. British Journal of Pharmacology, 2020.
- Avvisati et al. The active heroin metabolite 6-acetylmorphine has robust reinforcing effects as assessed by self-administration in the rat. Neuropharmacology, 2018
- Klimas R & Mikus G. Morphine-6-glucuronide is responsible for the analgesic effect after morphine administration: a quantitative review of morphine, morphine-6-glucuronide, and morphine-3-glucuronide. British journal of anaesthesia, 2014.
- Bachs et al. Codeine and clinical impairment in samples in which morphine is not detected. European Journal of Clinical Pharmacology, 2003.
- Bree et al. Codeine analgesia is due to codeine-6-glucuronide, not morphine. International Journal of Clinical Practice, 2000.
- Eikemo et al. Opioid analgesic effects on subjective well-being in the operating theatre. Anaesthesia, 2023.
- Drewes et al. Differences between opioids: pharmacological, experimental, clinical and economical perspectives. British Journal of Clinical Pharmacology, 2013.
- Farmer et al. Narcotic bowel syndrome. The Lancet gastroenterology and hepatology, 2017.
Flere rusmidler
Det er helt anonymt. Vi spør bare for å kunne videreutvikle nettsiden vår.