MDMA

MDMA, virkestoffet i ecstasy, er et ulovlig sentralstimulerende rusmiddel som er under utprøving som legemiddel i behandling av posttraumatisk stresslidelse (PTSD). MDMA gjør vanligvis brukeren tilfreds, rolig, empatisk, åpen og pratsom, men høye doser kan også gi hallusinogene effekter.
Normal dose:
80-125 milligram
Varighet:
4-5 timer
Risiko:
Akutt dødelighet: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Giftighet over tid: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Avhengighet: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Kognitive problemer: ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)
Uønskede hendelser: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Interaksjoner: ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)

Se forklaring av risikoprofil nedenfor.
1. Kort om MDMA
MDMA (3,4-metylendioksymetamfetamin), virkestoffet i ecstasy, er et sentralstimulerende rusmiddel som er under utprøving som legemiddel i behandling av posttraumatisk stresslidelse (PTSD). MDMA ble først syntetisert i 1912 og ble tatt i bruk i samtaleterapi på 1970-tallet, men økende bruk som rusmiddel førte til at det ble satt på FNs narkotikaliste i 1986.

MDMA gjør vanligvis brukeren tilfreds, rolig, empatisk, åpen og pratsom. Høye doser kan også gi hallusinogene effekter. MDMA svelges vanligvis, men kan også sniffes eller inntas via endetarmen. Rusen varer normalt i 4-5 timer når stoffet svelges, men kan bli forsinket dersom man nylig har spist. De fleste vil få optimal rusvirkning og færrest bivirkninger av 80 til 100 mg ren MDMA, og doser høyere enn 1,5 mg per kg kroppsvekt eller 125 mg (det tallet som er lavest) frarådes. Hvis det er første gang man prøver MDMA, bør man aldri ta mer enn 70 mg.

MDMA er lite avhengighetsskapende, men kan være skadelig ved hyppig bruk eller høye doser. Overdosedødsfall er sjeldne, men kan forekomme. Det anbefales å vente minst 3-4 uker etter bruk før man tar MDMA på nytt, man bør ikke ta flere enn 1-2 doser per gang. Man bør også ta flere måneders pause regelmessig hvis man bruker MDMA ofte. Mange opplever dårligere humør eller nedstemthet i noen dager etter å ha brukt MDMA, særlig hvis de har brukt stoffet hyppig, tatt høye doser eller blitt for varme under rusen.
MDMA
Vis rusvett!
2. Rusvettregler
Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:

  • Forsikre deg om at stoffet faktisk er MDMA. Bruk gjerne hurtigtest og aller helst en analysetjeneste som Energy Control.

  • Vær varsom hvis du har en diagnose eller går på legemidler, og undersøk mulige interaksjoner med MDMA. Dersom du går på MAOI-baserte antidepressiva, litium eller tramadol, skal du ikke bruke MDMA. Bruk heller ikke MDMA hvis du eller noen i din nære familie har hatt malign hypertermi eller rabdomyolyse tidligere.

  • Bruk aldri MDMA samtidig med, eller i dagene etter bruk av ayahuasca/changa. Unngå også å kombinere MDMA med stoffer i 2C-T-serien.

  • Unngå helst å kombinere MDMA med andre sentralstimulerende eller større mengder alkohol. Vær også varsom med MDMA hvis du har et høyt alkoholforbruk til vanlig, siden leverens evne til å bryte ned MDMA kan være redusert.

  • Dosér aldri MDMA på øyemål, og bruk helst en vekt som kan måle 2 mg eller mindre. Har du ikke en vekt, kan du løse opp en kjent mengde MDMA i en kjent mengde vann og måle opp dosene med en millilitersprøyte. Sørg for at stoffet er fullstendig oppløst før du måler opp.

  • Hvis du prøver MDMA for første gang, skal du aldri ta mer enn 70 milligram til å begynne med. Har du MDMA i pilleform (ecstasy), kan du løse pillen opp i vann og begynne med en tredjedel. Vent til rusen merkes og har stabilisert seg før du eventuelt tar mer. Merker du ingenting, eller føles rusen feil, skal du ikke ta mer!

  • Selv hvis du har brukt MDMA før, bør du unngå å ta større doser enn 1,5 mg per kg kroppsvekt eller 125 mg (det tallet som er lavest). Du bør helst ikke ta flere doser per kveld, men hvis du gjør det, bør den totale mengden være mindre enn 2 mg per kg kroppsvekt.

  • Er du kvinne, bør du unngå høye doser. Sørg også for å opprettholde saltbalansen når du drikker vann. Unngå bruk av MDMA under eller like etter menstruasjon, da dette kan gi økt risiko for overdose. Dersom du likevel gjør dette, bør du halvere dosen og se an virkningen.

  • Vent minst 3-4 uker mellom hver gang du tar MDMA. Har du brukt MDMA regelmessig i en periode, bør du ta flere måneders pause.

  • Ikke bruk MDMA med folk du ikke stoler på, og sørg for å ha noen du kan prate fortrolig med både under og etter opplevelsen. Vær forberedt på at du kan trenge å dele eller bearbeide dypt personlige eller vanskelige tanker under rusen.

  • Hvis du opplever høy kroppstemperatur etter å ha tatt en normal dose MDMA, bør du ta av varme klær og forsøke å kjøle deg ned. Hvis tilstanden ikke bedres, eller hvis temperaturøkningen har skjedd plutselig uten at du har bedrevet fysisk aktivitet eller vært i varme omgivelser, skal du ringe 113. Ring også alltid 113 dersom du mistenker at du eller noen andre har tatt en overdose MDMA.
3. Risikoprofil
Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Giftighet over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner.

Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.


AKUTT DØDELIGHET

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Det er uvisst hvor stor dose som normalt må til for å dø av MDMA, men overdosedødsfall er sjeldne. I Nederland, hvor rundt 380 000 personer antas å bruke MDMA i løpet av et år, finner obduksjonsstudier at det i snitt dør syv personer av MDMA hvert år, hvorav kun to av MDMA alene. Høye doser MDMA kan likevel være farlige for personer som veier lite eller er særlig følsomme for stoffet. Dette gjelder spesielt dersom de befinner seg i varme omgivelser, bedriver fysisk aktivitet som fører til økt kroppstemperatur eller drikker svært mye vann uten å få i seg salter/elektrolytter.

Noen få personer har dødd etter inntak av en moderat dose MDMA. Disse har plutselig fått høy feber med rabdomyolyse og organsvikt til følge. Forskere antar at disse har hatt en sjelden genetisk sårbarhet for malign hypertermi, som også kan gi liknende komplikasjoner ved narkose eller intensiv trening. (Tilstanden antas å ramme mellom én av 50 000 og én av 5 000 som får narkose, men sårbarheten kan være mer utbredt.) Slike reaksjoner krever behandling, og man bør alltid ringe 113 hvis noen plutselig blir svært varm etter å ha tatt MDMA.


GIFTIGHET OVER TID

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

MDMA regnes vanligvis som noe giftigere for kroppen enn amfetamin, men ved typisk bruk er MDMA trolig mindre skadelig, ettersom MDMA ikke brukes hyppig på samme måte som amfetamin. Svært høye doser eller overdoser kan imidlertid føre til skade på hjernen. Antioksidanttilskudd kan muligens gi en viss beskyttelse mot skade på hjernen dersom de inntas noen timer i forveien og under rusen. Høye doser MDMA er også belastende for leveren, spesielt i kombinasjon med alkohol. Det er en viss fare for hjerteproblemer ved høy fysisk aktivitet under rusen, eller dersom man er sårbar for dette. Noen studier tyder på at sterkt overdrevet bruk av MDMA over tid kan føre til fibrose i hjerteklaffene hos enkelte.


AVHENGIGHET

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

MDMA regnes ikke som vanedannende. Det er ikke vanlig å ville bruke stoffet igjen med det første, og ettervirkningene gjør det naturlig å ta en pause. De positive effektene avtar også ved svært hyppig bruk, samtidig som bivirkningene tiltar. Noen kan likevel ønske å gjenta rusopplevelsen oftere enn de burde, for eksempel fordi de savner følelsen av nærhet til andre, eller fordi de stadig får invitasjoner til å bruke MDMA med venner. (Dersom flere i en vennegjeng bruker MDMA, kan det være lurt å planlegge felles sammenkomster slik at det ikke hele tiden byr seg anledninger.)


KOGNITIVE PROBLEMER

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

MDMA-bruk har en rekke kognitive ettervirkninger som normalt inntreffer et par dager etter bruk og varer i en dag eller to. De kan være forbigående nedstemthet, irritabilitet og lavt energinivå. Enkelte opplever også forbigående svekket korttidsminne eller evne til å komme på navn eller ord. Ved hyppig bruk over tid, eller ved bruk i svært høye doser, kan man oppleve mild til tung depresjon i lengre tid etter bruk. Ettervirkningene er ofte lite merkbare ved første gangs bruk, men blir mer merkbare etter at man har brukt MDMA noen ganger. De kan dempes ved etterfølgende bruk av kosttilskudd som 5-HTP og L-tyrosin, som hjelper kroppen å produsere serotonin og dopamin, men dette fjerner ikke behovet for pauser. Har man brukt MDMA ofte i en periode, eller merker man at ettervirkningene blir verre eller rusvirkningen dårligere, bør man ta en lengre pause, helst i flere måneder. Dette kan også bidra til at man fortsetter å få gode rusopplevelser på sikt, ettersom det forebygger toleranseutvikling.


UØNSKEDE HENDELSER

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

MDMA gjør vanligvis brukeren vennlig og empatisk, og de fleste blir roligere av stoffet så fremt det ikke kombineres med andre sentralstimulerende. Dette gjør risikoen for vold og utagering lav ved bruk av MDMA. MDMA kan imidlertid gjøre det vanskeligere å gjenkjenne negative ansiktsuttrykk, hvilket kan føre til feiltolking av sosiale situasjoner. MDMA kan også gi en sterk følelse av tillit eller kjærlighet til folk man ikke kjenner, slik at man kan komme i skade for å dele sensitiv informasjon om seg selv til uvedkommende. Det kan dessuten bringe traumer eller vanskelige minner til overflaten som krever bearbeidelse. Dette kan føre til vanskelige opplevelser, særlig dersom man ikke er med mennesker som vet hvordan de skal håndtere situasjonen. MDMA kan i tillegg svekke intimgrenser, og noen kan tillate intime eller seksuelle situasjoner å oppstå under rusen som de senere angrer på.


INTERAKSJONER

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

MDMA bør aldri kombineres med rus- eller legemidler som har betydelig MAOI-aktivitet, dvs. stoffer som hemmer enzymet monoaminoksidase. Dette gjelder først og fremst rusmidlene ayahuasca og changa (hvor det psykedeliske stoffet DMT kombineres med et MAOI-stoff for forlenget virkning), stoffer i 2C-T-serien og atypiske antidepressiva som fenelzin og moklobemid. Slik kombinasjon kan føre til serotonergt syndrom, en potensielt livstruende tilstand hvor serotoninnivåene i hjernen blir for høye. Kombinasjon av MDMA med litium kan trolig også føre til serotonergt syndrom, og litium har ført til anfall og svært forsterkede rusopplevelser i kombinasjon med psykedelika.

Kombinasjon av MDMA med SSRI- eller SNRI-baserte antidepressiva er tidligere blitt antatt å kunne føre til serotonergt syndrom, men empirien tilsier at dette heller gir sterkt redusert rusvirkning. Man bør likevel ikke kompensere for dette ved å øke dosen, ettersom høye doser fortsatt kan være giftige for kroppen.

Man bør utvise varsomhet ved kombinasjon av MDMA med andre sentralstimulerende, da dette gir økt risiko for overoppheting og skade på hjernen. Kombinasjon med alkohol frarådes også, da dette belaster leveren og gir økt risiko for en overdosereaksjon. Kombinasjon med sentraldempende stoffer kan utsette en overdose av det sentraldempende stoffet til virkningen av MDMA går ut. Man bør derfor være oppmerksom på dosering dersom man bruker sentraldempende stoffer mens man er påvirket av MDMA. Kombinasjon av MDMA med tramadol frarådes, da det trolig kan føre til anfall.

Kombinasjon av MDMA med cannabis ser ikke ut til å være skadelig for kroppen, men kan føre til forvirring og hukommelsesproblemer under rusen, eventuelt psykosereaksjoner dersom man er sårbar for dette.

Kombinasjon av MDMA med psykedelika eller dissosiativer er som regel lite problematisk så fremt man vanligvis tåler rusmidlene godt hver for seg. Dosene bør imidlertid reduseres noe, ettersom rusvirkningen kan være gjensidig forsterkende. Dette gjelder særlig ved kombinasjon med 2C-B, som kan forsterke de sentralstimulerende effektene betydelig. Unngå å innta andre psykedelika enn 2C-B på "nedturen" fra MDMA, da det vil kunne prege opplevelsen negativt.
4. Fargereaksjoner ved hurtigtesting
Før man bruker et rusmiddel, er det viktig å forsikre seg om at det faktisk er det man tror det er. Profesjonell kjemisk analyse er det eneste som gir et noenlunde sikkert svar, og Energy Control i Spania tar imot stoffprøver fra Norge per post mot betaling, 100 % anonymt. Hurtigtester ("test kits") kan imidlertid gi nyttig informasjon og bør alltid brukes i mangel på annen analyse. Husk å oppbevare hurtigtester i kjøleskap, og sjekk at de ikke er utgått på dato, da gamle tester kan gi feil fargereaksjon.

Marquis-hurtigtest bør brukes først. MDMA blir mørk lilla i 0,5 til 5 sekunder, og deretter svart.

Man bør i tillegg alltid bruke Mandelin-hurtigtest, som skal reagere noenlunde likt Marquis.

Fargereaksjoner med vanlige etterlikningsstoffer:

  • PMMA og PMA, to av de farligste MDMA-etterlikningsstoffene, reagerer fargeløst ved Marquis-hurtigtest. Disse reagerer med grønnfarge som går over til brunfarge ved Mandelin-hurtigtest. OBS! Bruk alltid Mandelin-hurtigtest, da bare denne gir mulighet til å oppdage PMMA/PMA blandet med ekte MDMA, hvilket kan forekomme. Merk likevel at slike blandinger er vanskelige å identifisere, og at kun profesjonell analyse gir et noenlunde sikkert svar.

  • Flere vanlige katinonstoffer, som MDPV, pentylon, metylon og butylon, reagerer med gulfarge ved Marquis-hurtigtest.

  • 2C-B reagerer med gulfarge som går over i grønt ved Marquis-hurtigtest og svakt gult til fargeløst ved Mandelin-hurtigtest.


5. Dosering og inntaksmåte
DOSERING

Førstegangsbrukere bør begynne med maksimalt 70 mg, da enkelte kan reagere svært kraftig på en normal dose. Dersom man merker positive effekter uten negative reaksjoner etter en time, kan man fylle på med halvparten. Hvis man ikke merker noe etter halvannen time, skal man ikke ta mer – i tilfelle man har fått i seg et annet stoff som bruker lengre tid på å virke.

For å dosere MDMA, bør man ha tilgang til en vekt som kan måle noenlunde nøyaktig til i hvert fall 0,01 g og aller helst 0,002 g. Har man ikke en god vekt, er det bedre å løse opp en kjent mengde MDMA i vann og dele løsningen opp i mindre mengder med en millilitersprøyte. Unngå å dosere på øyemål, da dette lett fører til feildosering.

De færreste trenger mer enn 125 mg for å få full virkning av MDMA, og doser høyere enn dette gir heller mer bivirkninger enn bedre rus. (Det er heller ikke dokumentert dødsfall av doser lavere enn 125 mg.) Veldig store og tunge individer kan trenge opptil 150-160 mg, men også disse bør holde seg til maksimalt 70 mg når de prøver MDMA for første gang. Har man brukt MDMA en stund og opplever at man trenger mye høyere doser enn før, bør man helst ta flere måneders pause for å nullstille toleransen mest mulig.

Man bør helst unngå å ta flere enn én dose per gang man bruker MDMA, men hvis man gjør det, bør den totale mengden ikke overstige 2 mg per kg kroppsvekt.

Se vår doseringstabell


OVERDOSE

En moderat MDMA-overdose resulterer ofte i oppkast, hodepine, forvirring, svimmelhet og kraftig svetting. Disse symptomene avtar som regel etter cirka en halvtime.

En alvorlig overdose kan føre til alvorlig skade eller død og krever umiddelbar medisinsk hjelp. Vanlige symptomer er besvimelse, kraftige hallusinasjoner, krampeanfall, brystsmerter, panikkanfall, pustevansker og svært høy kroppstemperatur.

Dersom du tror noen har tatt en overdose MDMA, skal du ringe 113. Forsøk gjerne å få ned kroppstemperaturen til vedkommende ved å åpne et vindu, ta av eventuelle varme klær og holde en kald klut mot siden av halsen.


FORMAT

Ecstasy-tabletter er oftere urene enn MDMA-krystaller, og noen beslaglagte tabletter solgt som ecstasy har vist seg å inneholde helt andre virkestoffer. De fleste tabletter inneholder også fyllstoffer, hvilket gjør det vanskelig å anslå mengden MDMA i en gitt tablett. Ecstasy-tabletter med høy renhetsgrad, dvs. de som kun inneholder MDMA, inneholder i Europa gjerne mellom 80 og 150 mg per tablett. Enkelte tabletter kan imidlertid inneholde mer enn 300 mg, hvilket er en farlig dose for noen brukere – og potensielt dødelig hvis man tar flere enn én. Man bør derfor alltid begynne med kun en halv pille, og se an virkningen i minst halvannen time før man eventuelt tar resten. (Merker du ennå ingen virkning, skal du ikke ta mer.)

MDMA i pulver- eller krystallform, som er det vanligste i Norge i dag, er som regel heller ikke 100 % rent. Urenheter kan oppstå under produksjon og ende opp i sluttproduktet. I tillegg vil noen selgere blande ut eller drøye sluttproduktet med andre tilsetningsstoffer. Det er dermed også vanskelig å si både hvor mye MDMA som faktisk er i ulovlig kjøpt "MDMA", og om det inneholder blandingsstoffer eller urenheter som er skadelige for kroppen. Det meste av MDMA-krystaller som beslaglegges av norsk politi holder likevel høy renhetsgrad, ofte over 90 % rent hydrokloridsalt. Det er mulig å rense MDMA med aceton for å fjerne mye av urenhetene, men dette bør ikke gjøres uten god kunnskap om prosessen.


Krystaller/pulver ("Emma"/"Molly")

  • Består av MDMA i saltform (hydrokloridsalt) av varierende renhetsgrad
  • Svelges vanligvis, ofte pakket inn i papir ("parachuting") eller gelatinkapsler
  • Sterkt bitter og kjemisk/metallisk smak
  • Krystallene er i utgangspunktet hvite, men urenheter fra fremstillingsprosessen fører ofte til brun, grå eller lilla misfarging


Piller/tabletter ("ecstasy"/"knips")

  • Hver tablett inneholder som oftest én gjennomsnittlig brukerdose MDMA, men mengden kan variere betydelig
  • Inneholder ofte andre virkestoffer (f.eks. koffein, amfetamin, ketamin, 2C-B) og fyllstoffer (potetstivelse, maltodekstrin) i tillegg til MDMA
  • Mange tabletter inneholder ikke MDMA i det hele tatt, men liknende virkestoffer som i noen tilfeller kan være svært farlige (f.eks. PMMA/PMA)
  • Produsenter preger ofte tablettene med unike logoer/fasonger og lager egne kombinasjoner av virkestoffer for å skille seg fra konkurrenter. OBS! Konkurrenter vil i blant etterlikne hverandres merker, slik at en tablett ikke nødvendigvis inneholder det samme som andre tabletter med samme preg. Dette kan gjøres både for å utnytte og eventuelt ødelegge konkurrentens rykte.


INNTAKSMÅTE

Den aller vanligste måten å innta MDMA på, er ved svelging. Dersom man har MDMA i krystallform, blir stoffet vanligvis pakket i papir ("parachuting") eller gelatinkapsler før det svelges.

Noen brukere velger å innta MDMA ved sniffing eller via endetarmen. Begge disse inntaksmåtene gir en hurtigere rusvirkning med noe kortere virketid.

6. Virkning og rusopplevelse
VIRKEMEKANISME

MDMA er et fenetylamin, en kjemisk stoffgruppe som også omfatter bl.a. meskalin, 2C-stoffene, katinoner og amfetamin. Virkemekanismen til MDMA er svært spesiell; stoffet stimulerer hjernens serotoninsystem på en måte som resulterer i frigjøring av store mengder av signalstoffet serotonin, samtidig som det selv etterlikner serotonin og binder seg til serotoninreseptorene. MDMA frigjør også signalstoffene dopamin og noradrenalin. Virkningen er kompleks, og det er ennå ikke helt klart hvordan stoffet produserer sine subjektive effekter. Bilder av hjernen under påvirkning av MDMA viser økt aktivitet i prefrontal cortex, som er sentral for blant annet selvrefleksjon og vurdering av egne handlinger, samt redusert aktivitet i amygdala ("reptilhjernen"), som er sentral for basisemosjoner som frykt, aggresjon og seksuelt begjær.

MDMA-rusen varer normalt i 4-5 timer med ytterligere ettereffekter i 1-3 timer. Rusvirkningen kan merkes fra 15 til 60 minutter etter inntak, men det kan ta mer enn 90 minutter før rusen merkes dersom man nylig har spist. Her kan du finne en grundig innføring i hvordan MDMA fungerer.


RUSVIRKNING

MDMA er kjent for sine euforiske, empatifremmende og stimulerende effekter, og brukeren opplever økt glede, våkenhet og energi. Omstendigheter og omgivelser har mye å si for rusvirkningen, og opplevelsen vil gjerne være annerledes dersom stoffet tas i en rolig, intim setting, enn på et utested med høy musikk og mange mennesker og inntrykk. Til tross for at MDMA normalt forbindes med glede og velvære, kan det også by på krevende opplevelser.

Empati og åpenhet
MDMA gjør ofte brukeren kjærlig og forståelsesfull overfor folk rundt seg. Man bør imidlertid være oppmerksom på at MDMA gjør det vanskeligere å oppfatte negative ansiktsuttrykk, slik at folk kan oppfattes som mer positivt innstilt enn de er. Dette gjør MDMA-rusen konfliktdempende, men kan gjøre noen brukere innpåslitne dersom de ikke får klar beskjed om at atferden deres er uønsket. Mange blir veldig kosete og får et behov for kroppslig intimitet, men oftest uten sterk seksuell interesse. (Enkelte individer kan oppleve MDMA som seksuelt stimulerende; stoffet gir imidlertid ereksjonssvikt og vanskeliggjør orgasme hos begge kjønn.) Nye vennskap dannes veldig lett på MDMA, hvilket kan slå både positivt og negativt ut. På den ene side kan man danne nære vennskap på kort tid som varer livet ut; på den annen side man kan oppleve å bli nær folk man egentlig ikke har god kjemi med, hvilket i ettertid føles feil.

Energi og våkenhet
Personer påvirket av MDMA blir vanligvis svært våkne, da stoffet er sentralstimulerende. I moderate og lave doser kan stoffet likevel gjøre brukeren roligere, og enkelte kan føle seg lettere sedert og "låst til sofaen". Høyere doser vil derimot ofte medføre rastløshet og et behov for å bevege seg. Moderate og lave doser kan gi en følelse av å være mentalt skjerpet, mens høyere doser er mer desorienterende. Brukeren kan gjerne sosialisere eller feste uavbrutt i flere timer, og føler ikke sult så lenge rusen pågår. Dette kan føre til at kroppen bruker opp mer energi enn den egentlig har tilgjengelig, særlig ved intens dansing. Dersom man ikke er uthvilt på forhånd, eventuelt ikke passer på å få i seg næring og regulere aktivitetsnivået under opplevelsen, kan man plutselig oppleve kraftig utmattelse når rusen går over.

Eufori og velbehag
Det er vanlig å oppleve fysisk og psykisk velbehag på MDMA. Enkelte kan bli veldig begeistret, sosiale og i godt humør, mens andre kan bli mer reflekterende og tankefulle. Til tross for at det normalt gir en følelse av glede, kan MDMA føre til en svært "inderlig" stemning. Det er ikke uvanlig å ville fortelle om seg selv og høre andre fortelle om seg, eller si til folk hvor glad man er i dem eller hvor fine de er, mens fleip og tull kan føles mindre naturlig.

Krevende opplevelser
Selv om de fleste opplever redusert angst og frykt under påvirkning av MDMA, kan noen individer oppleve det motsatte. Det er viktig å huske på at MDMA er et kraftig psykoterapeutisk verktøy som kan bringe underbevisst psykologisk materiale til overflaten. Folk som har en traumatisk fortid eller befinner seg i en vanskelig livssituasjon, kan oppleve at MDMA vekker til live tanker og minner de ikke er forberedt på å håndtere. Det anbefales at man er bevisst på dette hvis man tar MDMA, og har en betrodd person man kan snakke med om nødvendig, både under og etter opplevelsen.


BIVIRKNINGER

MDMA har en del bivirkninger som kan oppleves som ubehagelige. Disse blir sterkere ved høyere doser og/eller hyppig bruk. Noen brukere opplever generelt flere bivirkninger enn andre, og kvinner ser ut til å være mer utsatt for bivirkninger enn menn. Menstruasjon og hormonelle svingninger kan her være en faktor.

Svært vanlige bivirkninger (uansett dose)
Det er vanlig å bli tørr i munnen av MDMA, hvilket kan gi dårlig ånde. Sugetabletter eller halspastiller kan hjelpe mot dette. Det er også vanlig at kroppstemperaturen stiger litt. Ved stillesitting i normal romtemperatur er dette sjelden problematisk, men ved fysisk aktivitet eller høyere romtemperatur bør man sørge for regelmessig avkjøling og tilpasset bekledning. Problemer med å urinere kan forekomme, spesielt hos kvinner. Dette kan være farlig hvis brukeren drikker veldig mye væske uten samtidig å få i seg nok elektrolytter (mineralsalter). Svette, rask puls og vansker med å fokusere blikket er også vanlig, men sjelden problematisk. Noen opplever også ufrivillige hurtige øyebevegelser (nystagmus), men dette er som oftest forbigående og ufarlig. Enkelte opplever en lett hodepine når rusen går over. Milde hallusinasjoner kan forekomme ved bruk av MDMA i moderate mengder, spesielt dersom man tar mer enn én dose. Dette skyldes nedbrytning av MDMA til den mer hallusinogene metabolitten MDA (3,4-metylendioksyamfetamin). Nedbrytning til MDA kan begrenses ved inntak av grapefruitjuice eller svart pepper, som hemmer enzymet CYP3A4.

Mindre vanlige bivirkninger (ofte ved høyere doser)
Noen opplever ubehagelig stivhet eller rykninger/krampe i kjeven, og enkelte kan få munnsår fordi de biter seg i kinnet/leppen. Magnesiumtilskudd kan hjelpe mot stivhet i kjeven, og antibakterielt munnskyllevann reduserer sannsynligheten for infiserte munnsår. Enkelte opplever forvirring og svekket korttidshukommelse, særlig etter å ha kombinert med andre stoffer (f.eks. alkohol eller cannabis). Noen brukere kan oppleve forbigående angst, kvalme og/eller hodepine. Enkelte kan oppleve en plutselig følelse av savn eller skuffelse når rusen går over. Bruk av MDMA i høye doser kan gi kraftige og til dels realistiske hallusinasjoner, da nivåene av MDA i blodet blir uforholdsmessig høye. Dette bør helst unngås, da MDA er skadeligere enn MDMA.

Svært uvanlige bivirkninger (mulige tegn på overfølsomhet eller overdose)
I sjeldne tilfeller kan førstegangsbrukere oppleve symptomer på moderat overdose etter å ha tatt en vanlig brukerdose MDMA. Det er derfor anbefalt at man starter med kun 60-70 mg, og ser an virkningen før man eventuelt tar mer. Kvalme, hodepine, angst, forvirring og svært høy kroppstemperatur er vanlige tegn på overdose og/eller overfølsomhet. Dersom man tror noen har tatt en overdose, skal man ringe 113. Forsøk gjerne å få ned kroppstemperaturen til vedkommende ved å åpne et vindu, ta av eventuelle varme klær og holde en kald klut eller ispose mot siden av halsen.

Langvarige bivirkninger (dagen derpå og videre)
Etter at MDMA-rusen gir seg, er det normalt å være sliten. Dette gjelder særlig dersom man har tatt mye av stoffet og/eller danset i flere timer. Det er da lurt å sørge for en god natts søvn. Noen kan imidlertid ha problemer med å sovne i noen tid etter at rusen har gitt seg, særlig hvis de har tatt mange doser på én kveld, eller hvis stoffet har vært blandet med andre stimulanter. Det er vanlig å føle seg trøtt og litt sløv dagen etter å ha brukt MDMA. Man bør sørge for å ha minst én fridag etter bruk, f. eks. en lørdag, søndag eller helligdag, så man slipper å måtte gå på skole eller jobb i redusert tilstand.

Enkelte kan føle lavt energinivå og nedstemthet i 3-5 dager etter bruk, særlig etter høye doser. Hvis man er redd for å få en depressiv reaksjon etter bruk av MDMA, bør man holde seg til få og lave doser (se dosering), unngå kombinasjon med alkohol eller stimulanter og ikke bruke MDMA for ofte. Mye tyder på at den depressive ettervirkningen av MDMA kan dempes ved etterfølgende bruk av kosttilskuddet 5-HTP i noen dager. Rikelig med søvn, næringsrik mat og mosjon bidrar også til raskere restitusjon etter bruk av MDMA.

Noen brukere utvikler toleranse etter å ha brukt MDMA en stund, og får ikke lenger samme virkning av stoffet som før. Virkningen blir da mer amfetaminliknende, en sentralstimulerende rus uten den sterke empatien og kjærlighetsfølelsen man normalt forbinder med MDMA. Dette kalles gjerne å "miste magien", og kan føre til at man stadig øker dosene, hvilket kun bidrar til enda høyere toleranse og økt risiko for skadevirkninger – helt til man til slutt ikke lenger får samme virkning uansett dose. En slik toleranse kan ta flere år å komme seg fra, og noen brukere rapporterer at de aldri får full virkning av MDMA igjen, hvilket kan skyldes skade på hjernens serotoninsystem. Hvis man opplever at de positive effektene av MDMA avtar merkbart, og ikke kommer tilbake etter noen ukers eller måneders pause fra stoffet, bør man ta en svært lang pause fra stoffet, f.eks. et halvt til ett år – eller rett og slett slutte.


KOSTTILSKUDD

Magnesium
En vanlig bivirkning av MDMA er stramhet/spasmer i kjevemuskulaturen. Det kan da hjelpe å ta et magnesiumtilskudd med høy biotilgjengelighet, for eksempel magnesiumglukonat, magnesiumglysinat eller magnesiumsitrat, enten før eller etter at spasmene oppstår. Tyggegummi kan også hjelpe på stivhet i kjeven, og beskytter tennene noe mot gnissing. (Noen brukere som er sterkt plaget med gnissing av tenner på MDMA, går til anskaffelse av tannbeskytter.)

Antioksidanter
Noe forskning kan tyde på at eventuelle skadevirkninger i hjernen ved bruk av MDMA kan begrenses ved bruk av visse kosttilskudd, først og fremst ulike antioksidanter. Dyreforsøk har vist at store mengder antioksidanttilskudd – som C-vitamin, E-vitamin, alfa-liponsyre og acetyl-L-karnitin – forebygger skade på hjernen ved overdoser av MDMA. Merk likevel at det er uvisst om MDMA gjør skade på hjernen hos mennesker i de doser folk normalt bruker, og at dyreforsøk ofte ikke er overførbare til mennesker. Likevel skader det neppe å ta et antioksidanttilskudd før man inntar MDMA, og det er ikke en stor ekstrautgift. Unngå imidlertid å bruke antioksidanttilskudd daglig over tid, da dette neppe har noen ytterligere gevinst, og kan være skadelig.

5-HTP
Mange brukere opplever at kosttilskudd som 5-HTP (som omdannes til serotonin i kroppen) kan dempe og forebygge de depressive symptomene som ofte følger et par dager etter bruk av MDMA. Det anbefales å ta 5-HTP sammen med ekstrakt av grønn te, som inneholder mye ECGC (epigallokatekingallat). ECGC hemmer nedbrytningen av 5-HTP til serotonin utenfor hjernen, slik at man unngår uønsket serotonin i resten av blodomløpet. Merk at 5-HTP i kombinasjon med ECGC kan gi noe dårlig mage. Ta 5-HTP først når rusen har gitt seg helt, eventuelt dagen derpå, og fortsett med dette i noen dager til den depressive perioden normalt ville være over.

7. Juridisk status
MDMA er oppført på narkotikalisten i narkotikaforskriften og regnes dermed som narkotika i henhold til legemiddelloven § 22. Dette betyr at det er straffbart å bruke, besitte (ha på seg til umiddelbar bruk), tilvirke (produsere), innføre (importere), utføre (eksportere), erverve (anskaffe), oppbevare, sende eller overdra (selge eller gi bort) uten særskilt tillatelse begrunnet i medisinske eller vitenskapelige formål. Dette følger av legemiddelloven § 31 og § 24 og straffeloven § 231.

Grensen for hvor mye MDMA man kan erverve (anskaffe) eller oppbevare til eget bruk før det reageres med fengsel og ikke bare forelegg (bot), er i dag 2 gram eller 20 tabletter. Ved innførsel (smugling) til eget bruk, for eksempel ved bestilling per post fra utlandet, går grensen ved 1 gram eller 10 tabletter.
Flere rusmidler
Fant du det du lette etter? *
Hvis nei, kan du fortelle oss hva du lurer på?
Det er helt anonymt. Vi spør bare for å kunne videreutvikle nettsiden vår.
NivåMengde
Terskel (minste merkbare dose)30 mg
Svak40-75 mg
Vanlig (små eller sensitive personer)60-90 mg
Vanlig (større eller mindre sensitive personer)75-125 mg
Kraftig150-200 mg
Veldig kraftig (økt fare for overdose)200mg +