MDMA

MDMA (3,4-metylendioksymetamfetamin), det tradisjonelle virkestoffet i ecstasy-tabletter, er et sentralstimulerende stoff som har vært i bruk som rusmiddel siden 80-tallet. Det er også under utprøving som legemiddel til bruk ved samtaleterapi, og forsøk med MDMA i behandling av posttraumatisk stresslidelse foregår i flere land. MDMA står på narkotikalisten og er straffbart å bruke uten resept.

MDMA gjør brukeren tilfreds, rolig, empatisk, åpen og pratsom. Høyere eller gjentatt dosering kan også gi psykedeliske effekter. MDMA svelges vanligvis, og hovedrusvirkningen varer da normalt i 4-5 timer. Optimal rus og færrest bivirkninger oppnås typisk med en dose på 80 til 100 mg rent virkestoff, og doser høyere enn 1,5 mg per kg kroppsvekt eller 125 mg (det som er lavest) bør unngås. Man bør også helst unngå å ta flere doser, eventuelt redosere kun én gang med halvparten av første dose etter halvannen time. Førstegangsbrukere bør aldri ta mer enn 75 mg, da enkelte kan få en overdosereaksjon av en moderat dose. MDMA regnes som lite avhengighetsskapende, men er overdosefarlig i høye doser og kan ha langsiktige skadevirkninger ved for hyppig bruk. Dødsfall er sjeldne, men forekommer.

Man bør vente minst en måned mellom hver gang man bruker MDMA for å minimere risikoen for kognitive problemer, og gjerne også ta flere måneders pause for å unngå at de positive effektene avtar. Mange opplever dårligere humør eller nedstemthet i noen tid etter å ha brukt MDMA, men dette kan til en viss grad unngås ved å dosere riktig, unngå kombinasjon med andre rusmidler (inkludert alkohol og koffein) og unngå overoppheting. Enkelte kosttilskudd kan trolig også være hensiktsmessige å ta før eller etter bruk.

Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:

• Forsikre deg om at stoffet du har, faktisk er MDMA. Bruk gjerne hurtigtest, men aller helst en analysetjeneste som Energy Control eller vår gratistjeneste i Oslo.

• Hvis du har diagnoser eller går på legemidler, må du undersøke om disse har betydning ved bruk av MDMA. Går du på MAOI-baserte antidepressiva, litium eller tramadol, må du aldri bruke MDMA. Det samme gjelder hvis du eller noen i din nærmeste familie har fått malign hypertermi i forbindelse med narkose.

• Hvis du går på SSRI- eller SNRI-baserte antidepressiva, må du regne med liten effekt av MDMA. Unngå å kompensere med større doser, da dette kan være farlig.

• Bruk aldri MDMA samtidig med, eller i dagene etter bruk av ayahuasca eller changa. Unngå også å kombinere MDMA med 5-MeO-DMT eller 2C-T-stoffer.

• Unngå å kombinere MDMA med andre sentralstimulerende, inkludert koffein, eller med alkohol, da dette øker sjansen for overoppheting og toksisitet. Vær også varsom med MDMA hvis du har et høyt alkoholforbruk til vanlig, siden leverens evne til å bryte ned MDMA da kan være redusert.

• Dosér aldri på øyemål, og bruk helst en presisjonsvekt. Du kan også løse opp en kjent mengde MDMA (f. eks. 1 g) i en kjent mengde vann (f. eks. 1 dL) og måle opp dosen med en millilitersprøyte. Sørg da for at stoffet er helt oppløst før du måler opp, og lagre det du ikke bruker på et sted hvor ingen kan drikke det ved en feil. Har du MDMA i tablettform (ecstasy), kan du lage en vannløsning ved å pulverisere tabletten og sile av fyllstoffer som ikke er vannløselige.

• Hvis du prøver MDMA for første gang, bør du aldri ta mer enn 75 milligram til å begynne med. Vent til rusen merkes og har stabilisert seg før du eventuelt tar mer. Merker du ingenting, eller føles rusen feil, skal du ikke ta mer. Har du MDMA i tablettform, bør du løse opp en knust tablett i vann og drikke maksimalt en tredjedel.

• Selv hvis du har brukt MDMA før, bør du unngå doser på mer enn 125 mg eller 1,5 mg per kg kroppsvekt (det tallet som er lavest). Du bør helst ikke ta flere doser, men hvis du gjør det, bør du redosere kun én gang med halvparten av første dose etter halvannen time. Har du MDMA i tablettform, bør du begynne med halvparten, da mange tabletter inneholder godt over 200 mg. Er rusvirkningen god, kan du enten spare andre halvdel eller redosere med halvparten av den.

• Drikk gjerne vann eller koffeinfri sportsdrikk under rusen hvis du svetter, men ikke overdriv væskeinntaket, og sørg for å få i deg nok salter i forhold til vann. MDMA gjør deg mer utsatt for elektrolyttubalanser og gjør det vanskeligere å urinere, slik at faren for vannforgiftning er større enn faren for dehydrering. Hvis du føler for å drikke mye på grunn av munntørrhet, finnes det drops mot dette på apoteket.

• Er du kvinne, bør du være særlig varsom med dosering og andre forholdsregler ved bruk av MDMA, da risikoen for negative effekter er større. Unngå å bruke MDMA under eller like etter menstruasjon. Dersom du likevel gjør det, bør du begrense førstedosen til 75 mg og se an virkningen før du vurderer å ta noe mer.

• Vent minst en måned mellom hver gang du tar MDMA for å minimere risikoen for kognitive problemer. Har du brukt MDMA regelmessig i en periode, bør du ta flere måneders pause. Slike lange pauser kan trolig også redusere risikoen for at de positive effektene avtar.

• Bruk aldri MDMA med folk du ikke stoler på, og sørg for å ha noen du kan prate fortrolig med både under og etter rusopplevelsen.
  
  
• Hvis du eller noen andre får høy kroppstemperatur etter å ha tatt MDMA, er det viktig å roe seg ned, unngå varme omgivelser og ta av eventuelle varme klær. Det kan også hjelpe å holde en kald klut mot halsen eller ta en lunken dusj. Hvis tilstanden ikke raskt bedres, og særlig ved tegn til forvirring, ring 113.

Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Giftighet over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner.

Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.


AKUTT DØDELIGHET

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Det er uvisst hvor stor dose et menneske normalt må ta for å dø av MDMA, da forskning finner at MDMA-blodkonsentrasjonene ved forgiftningsdødsfall varierer betydelig. Mens de i mange tilfeller er svært høye, er de i noen tilfeller ikke mye høyere enn man ser i straffesaker om ruspåvirket kjøring (2). Dette kan skyldes individuelle forskjeller i følsomhet for MDMA, men også at faktorer som temperatur og vann- og saltinntak påvirker risikoen (63, 64).

Enkelte kan få plutselig høy feber etter å ha tatt en moderat dose MDMA, samt alvorlige forgiftningsreaksjoner ved litt høyere doser som de fleste hadde kunnet ta uten problemer. Dette kan trolig skyldes genetisk sårbarhet for malign hypertermi, en svært farlig tilstand som også kan utløses av narkose. Samtidig viser dyreforsøk at MDMA kan forårsake denne reaksjonen også hos dyr som ikke har denne sårbarheten, selv om den synes å være en risikofaktor (29, 30). Malign hypertermi er riktignok en svært sjelden komplikasjon ved bruk av MDMA i moderate doser, men siden det er umulig å vite sikkert hvem som er sårbar, bør man aldri ta mer enn 75 mg til å begynne med hvis man prøver MDMA for første gang. Dette er den laveste førstedosen som gis i kliniske forsøk med MDMA-assistert psykoterapi (16).

Forgiftningsdødsfall av MDMA er statistisk sett sjeldne. En studie fra England og Wales fant kun to dødsfall per år som var utløst av MDMA alene, mens en studie fra Nederland – som har Europas høyeste MDMA-forbruk – fant fem tilfeller per år (1, 2). Den statistiske forekomsten av akuttsituasjoner med moderat til høy alvorlighetsgrad som følge av MDMA-bruk antas å være rundt ett tilfelle per 900 tabletter, men mange slike tilfeller skyldes trolig svært uforsiktig bruk (3).


GIFTIGHET OVER TID

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Det er lenge blitt antatt at MDMA har nevrotoksiske metabolitter som kan gjøre langvarig skade på hjernen. Denne konklusjonen er basert både på dyreforsøk og undersøkelser blant menneskelige brukere. Det er likevel fortsatt usikkert om slike skader oppstår hos mennesker, og det er tvilsomt at det skjer ved moderat bruk. (22).

Dyreforsøk finner riktignok at store doser MDMA fører til tap av serotoninnevroner i hjernen i opptil ett år (24). De antatte mekanismene bak denne nevrotoksisiteten, og forskjeller i virkningen av MDMA mellom mennesker og dyr, tilsier imidlertid at disse funnene ikke nødvendigvis er overførbare til mennesker (21). Det er også uvisst hvilke doseringsregimer hos dyr som tilsvarer menneskelig bruk, og flere dyreforsøk har ikke funnet nevrotoksisitet ved mer moderat dosering (24, 26).

Forskning på skadevirkninger av MDMA-bruk hos mennesker er også vanskelig, da det blant annet må kontrolleres for samtidig bruk av andre rusmidler. For eksempel har koffein og alkohol vist seg å forverre nevrotoksistet fra MDMA i dyreforsøk, og alkohol og MDMA sammen kan tilsynelatende føre til nevrotoksitet selv i små doser som ikke er nevrotoksiske hver for seg (33, 34, 38). Mye tyder på at det heller er kombinasjon av flere rusmidler som fører til hukommelsesproblemene en ser hos enkelte MDMA-brukere, og ikke MDMA-bruk som isolert faktor (15). De MDMA-brukerne som viser tegn til nedsatt hjernefunksjon ved fMRI-undersøkelser av hjernen, er dessuten lite representative for brukere flest, og har i snitt et høyere forbruk enn 90-95 prosent av MDMA-brukerne i Global Drug Survey (23).

Forskning på miljøer hvor MDMA brukes uten andre rusmidler, finner enn så lenge ingen dårligere kognitiv fungering, og det ses heller ingen påfallende avvik ved fMRI-undersøkelse av hjernene til moderate MDMA-brukere (18, 19). Man har heller ikke klart å påvise nedsatt kognitiv funksjon hos personer som har fått MDMA i rusgivende doser flere ganger med noen ukers mellomrom i kliniske forsøk. I ett av disse forsøkene ble det gitt en enkeltdose på 100 mg to ganger med to ukers mellomrom, mens det i andre ble gitt 125 mg som førstedose med 62,5 mg som redose tre ganger med fire ukers mellomrom (16, 17).

I tilfelle MDMA skulle skade hjernen på samme måte hos mennesker som hos dyr, enten ved bruk i høyere doser eller ved hyppigere eller mer langvarig bruk enn kliniske forsøk har undersøkt, kan det være lurt å ta visse forholdsregler. Foruten å holde seg til moderate doser og sjeldent bruk, bør man unngå samtidig bruk av andre sentralstimulerende eller alkohol, samt unngå omgivelser og aktiviteter som bidrar til å øke kroppstemperaturen. Enkelte kosttilskudd kan også være hensiktsmessige å ta ved bruk av MDMA, da dyreforsøk blant annet tyder på at antioksidanter som C-vitamin, melatonin, N-acetylcystein og acetyl-L-karnitin beskytter hjernen mot skade fra MDMA ved å motvirke oksidativt stress (56, 57, 59, 60). Cannabis ser også ut til å beskytte hjernen mot skade og overoppheting ved MDMA-bruk, og PDE5-inhibitorer som sildenafil (Viagra) har i dyreforsøk beskyttet hjernen både ved samtidig administrering og ved administrering 24 timer før MDMA (37, 61, 62).

Mye tyder på at sterkt overdrevet bruk av MDMA kan føre til fibrose i hjerteklaffene, en tilstand som i alvorlige tilfeller kan føre til behov for hjerteoperasjon. Dette antas å skyldes at MDMA aktiverer serotoninreseptorsubtype 2B, i likhet med en rekke legemidler som tidligere har vist seg å ha denne bivirkningen. MDMA-brukerne som har fått påvist denne tilstanden i forskningslitteraturen, har imidlertid hatt et relativt ekstremt forbruk; i en studie av totalt 29 brukere som i snitt hadde brukt 3,6 ecstasy-tabletter per uke i flere år, viste bare åtte tegn til abnormal hjertefunksjon (12).


AVHENGIGHET

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Selv om MDMA har et høyere avhengighetspotensial enn klassiske psykedelika, regnes det som langt mindre avhengighetsskapende enn klassiske sentralstimulerende som amfetamin, metamfetamin og kokain. Dette skyldes trolig at MDMA frigjør svært mye serotonin i hjernen, men lite dopamin i forhold, som antas å tilsi et lavere avhengighetspotensial enn når forholdet er motsatt. Likevel ser man i dyreforsøk at noen dyr fortsetter å selvadministrere MDMA. Dette kan skyldes at virkningen blir mer avhengighetsskapende ved svært hyppig bruk, siden frigjøringen av serotonin etter hvert avtar slik at effekten blir mer lik klassiske sentralstimulerende (8).

For mennesker, som i motsetning til forsøksdyr kan reflektere over årsakssammenhenger og langsiktige konsekvenser, er det imidlertid sannsynlig at ønsket om å unngå ubehagelige ettervirkninger og tap av de ønskede effektene over tid hindrer de fleste i å bruke MDMA veldig ofte. I Global Drug Survey oppgir færre enn ti prosent av MDMA-brukerne å bruke stoffet oftere enn én gang i måneden, og færre enn tre prosent oppgir å bruke det oftere enn én gang i uken (23).

Noen kan likevel ønske å bruke MDMA oftere enn det som er forsvarlig, særlig hvis de nylig har oppdaget det eller savner nærhet til andre i hverdagen. Hvis flere i en vennegjeng bruker MDMA regelmessig, kan det da være lurt å koordinere anledningene i størst mulig grad, for eksempel ved å arrangere felles sammenkomster. Dermed vil det ikke hele tiden by seg anledninger til å ta MDMA for dem som har vanskelig for å takke nei når de egentlig burde.


KOGNITIVE PROBLEMER

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

Mens det er usikkert i hvilken grad MDMA-bruk i seg selv kan føre til varig kognitiv svekkelse, er det veldokumentert at mange brukere opplever negative kognitive ettervirkninger i dagene etter at de har brukt MDMA. Dette ses også når MDMA gis i kliniske forsøk, selv om det da later til å være mindre vanlig (13). Vanlige ettervirkninger etter bruk av MDMA er nedstemthet og lavt energinivå, og enkelte opplever også dårligere hukommelse. Ved hyppig bruk av MDMA over lengre tid, eller ved gjentatt bruk av svært høye doser, kan mange også oppleve depresjon i lengre tid etter avsluttet bruk. Til tross for dette, er det å ha brukt MDMA noensinne forbundet med noe lavere risiko for depresjon og selvmordstanker (27).

Negative ettervirkninger på humøret fra MDMA-bruk kan til en viss grad dempes ved å ta kosttilskudd som 5-HTP dagene etterpå. Dette hjelper kroppen å produsere mer serotonin, hvilket kommer godt med da både serotoninnivåene i hjernen og evnen til å produsere mer serotonin fra tryptofan i mat vil være svekket i en kortere periode etter MDMA-bruk. Dette reduserer imidlertid ikke behovet for å la det gå lang nok tid mellom hver gang man tar MDMA. Har man brukt MDMA hver måned i en lengre periode, eller merker man at ettervirkningene blir gradvis verre og rusvirkningen dårligere, bør man ta flere måneders pause.


UØNSKEDE HENDELSER

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

MDMA gjør vanligvis brukeren mer empatisk og mindre aggressiv. Dette gjør risikoen for vold og utagering lav under påvirkning av MDMA, men enkelte opplever å bli mer irritable i dagene etter bruk. MDMA kan imidlertid gjøre det vanskeligere å gjenkjenne negative ansiktsuttrykk, hvilket kan føre til feiltolking av sosiale situasjoner under rusen (65). MDMA kan også gi en sterk følelse av tillit eller kjærlighet til folk man ikke kjenner godt, slik at man kan komme i skade for å dele sensitiv informasjon om seg selv til uvedkommende. Enkelte kan dessuten oppleve at traumer eller vanskelige minner kommer til overflaten og krever bearbeidelse. Dette kan føre til svært ubehagelige opplevelser, særlig dersom man ikke er med mennesker som vet hvordan de skal håndtere situasjonen.

MDMA kan i tillegg svekke brukerens intimgrenser, og noen kan tillate at det oppstår intime eller seksuelle situasjoner som de senere angrer på. Det finnes en rekke eksempler på at MDMA er blitt brukt av seksuelle overgripere til å gjøre ofrene mer medgjørlige.


INTERAKSJONER

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

MDMA bør aldri kombineres med rus- eller legemidler som har betydelig MAOI-aktivitet, dvs. stoffer som hemmer enzymet monoaminoksidase. Dette gjelder først og fremst rusmidlene ayahuasca og changa (hvor det psykedeliske stoffet DMT kombineres med et MAOI-stoff for forlenget virkning), stoffer i 2C-T-serien og atypiske antidepressiva som fenelzin og moklobemid. Slik kombinasjon kan føre til serotonergt syndrom, en potensielt livstruende tilstand hvor serotoninnivåene i hjernen blir for høye. Kombinasjon av MDMA med litium kan trolig også føre til serotonergt syndrom, og litium har ført til anfall og svært forsterkede rusopplevelser i kombinasjon med psykedelika.

Kombinasjon av MDMA med SSRI- eller SNRI-baserte antidepressiva er tidligere blitt antatt å kunne føre til serotonergt syndrom, men empirien tilsier at dette heller gir sterkt redusert rusvirkning (43, 44). Man bør likevel ikke kompensere for dette ved å øke dosen, ettersom høye doser fortsatt kan være giftige for kroppen.

Man bør utvise varsomhet ved kombinasjon av MDMA med andre sentralstimulerende, da dette gir økt risiko for overoppheting og skade på hjernen. Kombinasjon med alkohol frarådes også, da dette belaster leveren og gir økt risiko for en overdosereaksjon. Kombinasjon med sentraldempende stoffer kan utsette en overdose av det sentraldempende stoffet til virkningen av MDMA går ut. Man bør derfor være oppmerksom på dosering dersom man bruker sentraldempende stoffer mens man er påvirket av MDMA. Kombinasjon av MDMA med tramadol frarådes, da det trolig kan føre til anfall.

Kombinasjon av MDMA med cannabis ser ikke ut til å være skadelig for kroppen og kan tilsynelatende beskytte hjernen mot skade og overoppheting. Samtidig kan denne kombinasjonen medføre forvirring og hukommelsesproblemer under rusen, eventuelt rusutløste psykoser dersom man er sårbar for dette.

Kombinasjon av MDMA med psykedelika eller dissosiativer er som regel lite problematisk så fremt man vanligvis tåler rusmidlene godt hver for seg. Dosene bør imidlertid reduseres noe, ettersom rusvirkningen kan være gjensidig forsterkende. Dette gjelder særlig ved kombinasjon med 2C-B, som kan forsterke de sentralstimulerende effektene betydelig. Unngå å innta andre psykedelika enn 2C-B på "nedturen" fra MDMA, da det vil kunne prege opplevelsen negativt.

Før man bruker et rusmiddel, er det viktig å forsikre seg om at det faktisk er det man tror det er. Profesjonell kjemisk analyse er det eneste som gir et noenlunde sikkert svar, og Energy Control i Spania tar imot stoffprøver fra Norge per post mot betaling, 100 % anonymt. Hurtigtester ("test kits") kan imidlertid gi nyttig informasjon og bør alltid brukes i mangel på annen analyse. Husk å oppbevare hurtigtester i kjøleskap, og sjekk at de ikke er utgått på dato, da gamle tester kan gi feil fargereaksjon.

Marquis-hurtigtest bør brukes først. MDMA blir mørk lilla i 0,5 til 5 sekunder, og deretter svart.

Man bør i tillegg alltid bruke Mandelin-hurtigtest, som skal reagere noenlunde likt Marquis.

Fargereaksjoner med vanlige etterlikningsstoffer:

• PMMA og PMA, to av de farligste MDMA-etterlikningsstoffene, reagerer fargeløst ved Marquis-hurtigtest. Disse reagerer med grønnfarge som går over til brunfarge ved Mandelin-hurtigtest. OBS! Bruk alltid Mandelin-hurtigtest, da bare denne gir mulighet til å oppdage PMMA/PMA blandet med ekte MDMA, hvilket kan forekomme. Merk likevel at slike blandinger er vanskelige å identifisere, og at kun profesjonell analyse gir et noenlunde sikkert svar.
  
  
• Flere vanlige katinonstoffer, som MDPV, pentylon, metylon og butylon, reagerer med gulfarge ved Marquis-hurtigtest.
  
  
• 2C-B reagerer med gulfarge som går over i grønt ved Marquis-hurtigtest og svakt gult til fargeløst ved Mandelin-hurtigtest.

DOSERING

Førstegangsbrukere bør begynne med maksimalt 75 mg, da enkelte kan reagere svært kraftig på en normal dose. Dersom man merker positive effekter uten negative reaksjoner etter en time, kan man fylle på med halvparten. Hvis man ikke merker noe, skal man ikke ta mer.

For å dosere MDMA, bør man ha tilgang til en vekt som kan måle noenlunde nøyaktig til i hvert fall 0,01 g og aller helst 0,002 g. Har man ikke en god vekt, er det bedre å løse opp en kjent mengde MDMA i vann og dele løsningen opp i mindre mengder med en millilitersprøyte. Unngå å dosere på øyemål, da dette lett fører til feildosering.

De færreste trenger mer enn 125 mg for å få full virkning av MDMA, og doser høyere enn dette gir heller mer bivirkninger enn bedre rus. Har man brukt MDMA en stund og opplever at man trenger mye høyere doser enn før, bør man helst ta flere måneders pause for å nullstille toleransen mest mulig.


FORMAT

Ecstasy-tabletter er oftere urene enn MDMA-krystaller, og noen beslaglagte tabletter solgt som ecstasy har vist seg å inneholde helt andre virkestoffer. De fleste tabletter inneholder også fyllstoffer, hvilket gjør det vanskelig å anslå mengden MDMA i en gitt tablett. Ecstasy-tabletter med høy renhetsgrad, dvs. de som kun inneholder MDMA, inneholder i Europa gjerne mellom 80 og 150 mg per tablett. Enkelte tabletter kan imidlertid inneholde mer enn 300 mg.

Krystaller/pulver ("Emma"/"Molly")

• Består av MDMA i saltform (hydrokloridsalt) av varierende renhetsgrad
  
• Svelges vanligvis, ofte pakket inn i papir ("parachuting") eller gelatinkapsler
  
• Sterkt bitter og kjemisk/metallisk smak
  
• Krystallene er i utgangspunktet hvite, men urenheter fra fremstillingsprosessen fører ofte til brun, grå eller lilla misfarging
  
  

Piller/tabletter ("ecstasy"/"knips")

• Hver tablett inneholder som oftest én gjennomsnittlig brukerdose MDMA, men mengden kan variere betydelig
  
• Inneholder ofte andre virkestoffer (f.eks. koffein, amfetamin, ketamin, 2C-B) og fyllstoffer (potetstivelse, maltodekstrin) i tillegg til MDMA
  
• Mange tabletter inneholder ikke MDMA i det hele tatt, men liknende virkestoffer som i noen tilfeller kan være svært farlige (f.eks. PMMA/PMA)
  
• Produsenter preger ofte tablettene med unike logoer/fasonger og lager egne kombinasjoner av virkestoffer for å skille seg fra konkurrenter. OBS! Konkurrenter vil i blant etterlikne hverandres merker, slik at en tablett ikke nødvendigvis inneholder det samme som andre tabletter med samme preg. Dette kan gjøres både for å utnytte og eventuelt ødelegge konkurrentens rykte.
  
  

INNTAKSMÅTE

Den aller vanligste måten å innta MDMA på, er ved svelging. Dersom man har MDMA i krystallform, blir stoffet vanligvis pakket i papir ("parachuting") eller gelatinkapsler før det svelges.

Noen brukere velger å innta MDMA ved sniffing eller via endetarmen. Begge disse inntaksmåtene gir en hurtigere rusvirkning med noe kortere virketid.

VIRKEMEKANISME

Virkemekanismen til MDMA er svært spesiell, da det er et såkalt entaktogen snarere enn et vanlig sentralstimulerende amfetaminstoff. MDMA stimulerer hjernens serotoninsystem på en måte som resulterer i frigjøring av store mengder av signalstoffet serotonin, samtidig som det selv også etterlikner serotonin og binder seg til serotoninreseptorene slik psykedelika gjør. I tillegg frigjør det signalstoffene dopamin og noradrenalin, men i mindre mengder. Virkningen er kompleks, og det er ennå ikke helt klart hvordan de subjektive effektene oppstår. Bilder av hjernen under påvirkning av MDMA viser økt aktivitet i frontallappen, som styrer evnen til refleksjon, samt redusert aktivitet i amygdala ("reptilhjernen"), som styrer basisemosjoner som frykt, aggresjon og seksuelt begjær.

MDMA-rusen varer normalt i 4-5 timer med ytterligere ettereffekter i 1-3 timer. Rusvirkningen kan merkes fra 15 til 60 minutter etter inntak, men det kan ta mer enn 90 minutter før rusen merkes dersom man nylig har spist. Her kan du finne en grundig innføring i hvordan MDMA fungerer.


RUSVIRKNING

MDMA er kjent for sine euforiske, empatifremmende og stimulerende effekter, og brukeren opplever økt glede, våkenhet og energi. Omstendigheter og omgivelser har mye å si for rusvirkningen, og opplevelsen vil gjerne være annerledes dersom stoffet tas i en rolig, intim setting, enn på et utested med høy musikk og mange mennesker og inntrykk. Til tross for at MDMA normalt forbindes med glede og velvære, kan det også by på krevende opplevelser.

Empati og åpenhet
MDMA gjør ofte brukeren kjærlig og forståelsesfull overfor folk rundt seg. Man bør imidlertid være oppmerksom på at MDMA gjør det vanskeligere å oppfatte negative ansiktsuttrykk, slik at folk kan oppfattes som mer positivt innstilt enn de er. Dette gjør MDMA-rusen konfliktdempende, men kan gjøre noen brukere innpåslitne dersom de ikke får klar beskjed om at atferden deres er uønsket. Mange blir veldig kosete og får et behov for kroppslig intimitet, men oftest uten sterk seksuell interesse. (Enkelte individer kan oppleve MDMA som seksuelt stimulerende; stoffet gir imidlertid ereksjonssvikt og vanskeliggjør orgasme hos begge kjønn.) Nye vennskap dannes veldig lett på MDMA, hvilket kan slå både positivt og negativt ut. På den ene side kan man danne nære vennskap på kort tid som varer livet ut; på den annen side man kan oppleve å bli nær folk man egentlig ikke har god kjemi med, hvilket i ettertid føles feil.

Energi og våkenhet
Personer påvirket av MDMA blir vanligvis svært våkne, da stoffet er sentralstimulerende. I moderate og lave doser kan stoffet likevel gjøre brukeren roligere, og enkelte kan føle seg lettere sedert og "låst til sofaen". Høyere doser vil derimot ofte medføre rastløshet og et behov for å bevege seg. Moderate og lave doser kan gi en følelse av å være mentalt skjerpet, mens høyere doser er mer desorienterende. Brukeren kan gjerne sosialisere eller feste uavbrutt i flere timer, og føler ikke sult så lenge rusen pågår. Dette kan føre til at kroppen bruker opp mer energi enn den egentlig har tilgjengelig, særlig ved intens dansing. Dersom man ikke er uthvilt på forhånd, eventuelt ikke passer på å få i seg næring og regulere aktivitetsnivået under opplevelsen, kan man plutselig oppleve kraftig utmattelse når rusen går over.

Eufori og velbehag
Det er vanlig å oppleve fysisk og psykisk velbehag på MDMA. Enkelte kan bli veldig begeistret, sosiale og i godt humør, mens andre kan bli mer reflekterende og tankefulle. Til tross for at det normalt gir en følelse av glede, kan MDMA føre til en svært "inderlig" stemning. Det er ikke uvanlig å ville fortelle om seg selv og høre andre fortelle om seg, eller si til folk hvor glad man er i dem eller hvor fine de er, mens fleip og tull kan føles mindre naturlig.

Krevende opplevelser
Selv om de fleste opplever redusert angst og frykt under påvirkning av MDMA, kan noen individer oppleve det motsatte. Det er viktig å huske på at MDMA er et kraftig psykoterapeutisk verktøy som kan bringe underbevisst psykologisk materiale til overflaten. Folk som har en traumatisk fortid eller befinner seg i en vanskelig livssituasjon, kan oppleve at MDMA vekker til live tanker og minner de ikke er forberedt på å håndtere. Det anbefales at man er bevisst på dette hvis man tar MDMA, og har en betrodd person man kan snakke med om nødvendig, både under og etter opplevelsen.


BIVIRKNINGER

MDMA har en del bivirkninger som kan oppleves som ubehagelige. Disse blir sterkere ved høyere doser og/eller hyppig bruk. Noen brukere opplever generelt flere bivirkninger enn andre, og kvinner ser ut til å være mer utsatt for bivirkninger enn menn. Menstruasjon og hormonelle svingninger kan her være en faktor.

Svært vanlige bivirkninger (uansett dose)
Det er vanlig å bli tørr i munnen av MDMA, hvilket kan gi dårlig ånde. Sugetabletter eller halspastiller kan hjelpe mot dette. Det er også vanlig at kroppstemperaturen stiger litt. Ved stillesitting i normal romtemperatur er dette sjelden problematisk, men ved fysisk aktivitet eller høyere romtemperatur bør man sørge for regelmessig avkjøling og tilpasset bekledning. Problemer med å urinere kan forekomme, spesielt hos kvinner. Dette kan være farlig hvis brukeren drikker veldig mye væske uten samtidig å få i seg nok elektrolytter. Svette, rask puls og vansker med å fokusere blikket er også vanlig, men sjelden problematisk. Noen opplever også ufrivillige hurtige øyebevegelser (nystagmus), men dette er som oftest forbigående og ufarlig. Enkelte opplever hodepine når rusen begynner å gå over. Milde hallusinasjoner kan forekomme ved bruk av MDMA i moderate til større mengder. Dette skyldes nedbrytning av MDMA til den mer hallusinogene metabolitten MDA (3,4-metylendioksyamfetamin). Mengden MDA i blodet kan begrenses ved å innta stoffer som hemmer enzymet CYP3A4 (grapefruktsaft og svart pepper har denne egenskapen), samt ved å ta kun én dose MDMA i stedet for flere.

Mindre vanlige bivirkninger (ofte ved høyere doser)
Noen opplever ubehagelig stivhet eller rykninger/krampe i kjeven, og enkelte kan få munnsår fordi de biter seg i kinnet/leppen. Magnesiumtilskudd kan hjelpe mot stivhet i kjeven, og antibakterielt munnskyllevann reduserer sannsynligheten for infiserte munnsår. Enkelte opplever forvirring og svekket korttidshukommelse, særlig etter å ha kombinert med andre stoffer (f.eks. alkohol eller cannabis). Noen brukere kan oppleve forbigående angst, kvalme og/eller hodepine. Enkelte kan oppleve en plutselig følelse av savn eller skuffelse når rusen går over. Bruk av MDMA i høye doser kan gi kraftige og til dels realistiske hallusinasjoner, da nivåene av MDA i blodet blir uforholdsmessig høye. Dette bør helst unngås, da MDA er skadeligere enn MDMA.

Svært uvanlige bivirkninger (mulige tegn på overfølsomhet eller overdose)
I sjeldne tilfeller kan førstegangsbrukere oppleve symptomer på moderat overdose etter å ha tatt en vanlig brukerdose MDMA. Det er derfor anbefalt at man starter med kun 60-70 mg, og ser an virkningen før man eventuelt tar mer. Kvalme, hodepine, angst, forvirring og svært høy kroppstemperatur er vanlige tegn på overdose og/eller overfølsomhet. Dersom man tror noen har tatt en overdose, skal man ringe 113. Forsøk gjerne å få ned kroppstemperaturen til vedkommende ved å åpne et vindu, ta av eventuelle varme klær og holde en kald klut eller ispose mot siden av halsen.

Langvarige bivirkninger (dagen derpå og videre)
Etter at MDMA-rusen gir seg, er det normalt å være sliten. Dette gjelder særlig dersom man har tatt mye av stoffet og/eller danset i flere timer. Det er da lurt å sørge for en god natts søvn. Noen kan imidlertid ha problemer med å sovne i noen tid etter at rusen har gitt seg, særlig hvis de har tatt mange doser på én kveld, eller hvis stoffet har vært blandet med andre stimulanter. Det er vanlig å føle seg trøtt og litt sløv dagen etter å ha brukt MDMA. Man bør sørge for å ha minst én fridag etter bruk, f. eks. en lørdag, søndag eller helligdag, så man slipper å måtte gå på skole eller jobb i redusert tilstand.

Enkelte kan føle lavt energinivå og nedstemthet i 3-5 dager etter bruk, særlig etter høye doser. Hvis man er redd for å få en depressiv reaksjon etter bruk av MDMA, bør man holde seg til få og lave doser (se dosering), unngå kombinasjon med alkohol eller stimulanter og ikke bruke MDMA for ofte. Mye tyder på at den depressive ettervirkningen av MDMA kan dempes ved etterfølgende bruk av kosttilskuddet 5-HTP i noen dager. Rikelig med søvn, næringsrik mat og mosjon bidrar også til raskere restitusjon etter bruk av MDMA.

Noen brukere utvikler toleranse etter å ha brukt MDMA en stund, og får ikke lenger samme virkning av stoffet som før. Virkningen blir da mer amfetaminliknende, en sentralstimulerende rus uten den sterke empatien og kjærlighetsfølelsen man normalt forbinder med MDMA. Dette kalles gjerne å "miste magien", og kan føre til at man stadig øker dosene, hvilket kun bidrar til enda høyere toleranse og økt risiko for skadevirkninger – helt til man til slutt ikke lenger får samme virkning uansett dose. En slik toleranse kan ta flere år å komme seg fra, og noen brukere rapporterer at de aldri får full virkning av MDMA igjen, hvilket kan skyldes skade på hjernens serotoninsystem. Hvis man opplever at de positive effektene av MDMA avtar merkbart, og ikke kommer tilbake etter noen ukers eller måneders pause fra stoffet, bør man ta en svært lang pause fra stoffet, f.eks. et halvt til ett år – eller rett og slett slutte.

MDMA er oppført på narkotikalisten i narkotikaforskriften og regnes dermed som narkotika i henhold til legemiddelloven § 22. Dette betyr at det er straffbart å bruke, besitte (ha på seg til umiddelbar bruk), tilvirke (produsere), innføre (importere), utføre (eksportere), erverve (anskaffe), oppbevare, sende eller overdra (selge eller gi bort) uten særskilt tillatelse begrunnet i medisinske eller vitenskapelige formål. Dette følger av legemiddelloven § 31 og § 24 og straffeloven § 231.

Grensen for hvor mye MDMA man kan erverve (anskaffe) eller oppbevare til eget bruk før det reageres med fengsel og ikke bare forelegg (bot), er i dag 2 gram eller 20 tabletter. Ved innførsel (smugling) til eget bruk, for eksempel ved bestilling per post fra utlandet, går grensen ved 1 gram eller 10 tabletter.

1. Schifano et al., Review of deaths related to taking ecstasy, England and Wales, 1997-2000. British Medical Journal, 2003.

2. Verschraagen et al., Post-mortem cases involving amphetamine-based drugs in the Netherlands. Comparison with driving under the influence cases. Forensic Science International, 2007.

3. Van Amsterdam et al., Fatal and non-fatal health incidents related to recreational ecstasy use. Journal of Psychopharmacology, 2020.

4. Meyer JS, 3,4-methylenedioxymethamphetamine (MDMA): current perspectives. Substance Abuse and Rehabilitation, 2013.

5. Dunlap et al., Dark Classics in Chemical Neuroscience: 3,4-Methylenedioxymethamphetamine (MDMA). ACS Chemical Neuroscience, 2018.

6. Carhart-Harris et al., The Effects of Acutely Administered 3,4-Methylenedioxymethamphetamine on Spontaneous Brain Function in Healthy Volunteers Measured with Arterial Spin Labeling and Blood Oxygen Level–Dependent Resting State Functional Connectivity. Biological Psychiatry, 2015.

7. Krebs & Johansen, How could MDMA (ecstasy) help anxiety disorders? A neurobiological rationale. Journal of Psychopharmacology, 2009.

8. Schenk & Highgate, Methylenedioxymethamphetamine (MDMA): Serotonergic and dopaminergic mechanisms related to its use and misuse. Journal of Neurochemistry, 2021.

9. Passie et al., Ecstasy (MDMA) mimics the post-orgasmic state: impairment of sexual drive and function during acute MDMA-effects may be due to increased prolactin secretion. Medical Hypotheses, 2005.

10. Vizeli & Liechti, Safety pharmacology of acute MDMA administration in healthy subjects. Journal of Psychopharmacology, 2017.

11. Papaseit et al., Key interindividual determinants in MDMA pharmacodynamics. Expert Opinion on Drug Metabolism & Toxicology, 2018.

12. Droogmans et al., Possible Association Between 3,4-Methylenedioxymethamphetamine Abuse and Valvular Heart Disease. American Journal of Cardiology, 2007.

13. Sessa et al., A Review of 3,4-methylenedioxymethamphetamine (MDMA)-Assisted Psychotherapy. Frontiers in Psychiatry, 2019.

14. Schilt et al., Cognition in Novice Ecstasy Users With Minimal Exposure to Other Drugs. JAMA, 2007.

15. Taurah et al., Depression, impulsiveness, sleep, and memory in past and present polydrug users of 3,4-methylenedioxymethamphetamine (MDMA, ecstasy). Psychopharmacology, 2014.

16. Mithoefer et al., MDMA-assisted psychotherapy for treatment of PTSD: study design and rationale for phase 3 trials based on pooled analysis of six phase 2 randomized controlled trials. Psychopharmacology, 2019.

17. Ludewig et al., No lasting effects of moderate doses of MDMA (ecstasy) on memory performance and mood states in healthy humans. Biological Psychiatry, 2003.

18. Halpern et al., Residual neuropsychological effects of illicit 3,4- methylenedioxymethamphetamine (MDMA) in individuals with minimal exposure to other drugs. Drug Alcohol Dependency, 2004.

19. Mueller et al., Neuroimaging in moderate MDMA use: A systematic review. Neuroscience and Biobehavioral Reviews, 2016.

20. Green et al., Lost in translation: preclinical studies on 3,4-methylenedioxymethamphetamine provide information on mechanisms of action, but do not allow accurate prediction of adverse events in humans. British Journal of Pharmacology, 2011.

21. Biezonski & Meyer, The Nature of 3, 4-Methylenedioxymethamphetamine (MDMA)-Induced Serotonergic Dysfunction: Evidence for and Against the Neurodegeneration Hypothesis. Current Neuropharmacology, 2011.

22. Amoroso T., The spurious relationship between ecstasy use and neurocognitive deficits: A Bradford Hill review. International Journal of Drug Policy, 2019.

23. Szigeti et al., Are Ecstasy Induced Serotonergic Alterations Overestimated For The Majority Of Users? Journal of Psychopharmacology, 2018.

24. Battaglia et al., MDMA-Induced Neurotoxicity: Parameters of Degeneration and Recovery of Brain Serotonin Neurons. Pharmacology Biochemistry & Behavior, 1988.

25. Costa & Gołembiowska, Neurotoxicity of MDMA: Main effects and mechanisms. Experimental Neurology, 2022.

26. Teixeira-Gomes et al., "Ecstasy" toxicity to adolescent rats following an acute low binge dose. BMC Pharmacology and Toxicology, 2016.

27. Jones & Nock, MDMA/ecstasy use and psilocybin use are associated with lowered odds of psychological distress and suicidal thoughts in a sample of US adults. Journal of Psychopharmacology, 2022.

28. Liechti M, Effects of MDMA on body temperature in humans. Temperature, 2014.

29. Fiege et al., Induction of Malignant Hyperthermia in Susceptible Swine by 3,4-Methylenedioxymethamphetamine ("Ecstasy"). Anesthesiology, 2003.

30. Schütte et al., 3,4-Methylenedioxymethamphetamine induces a hyperthermic and hypermetabolic crisis in pigs with and without a genetic disposition for malignant hyperthermia. European Journal of Anaesthesiology, 2013.

31. Van Amsterdam et al., Hard Boiled: Alcohol Use as a Risk Factor for MDMA‑Induced Hyperthermia: a Systematic Review. Neurotoxicity Research, 2021.

32. Vercoulen & Hondebrink, Combining ecstasy and ethanol: higher risk for toxicity? A review. Critical Reviews in Toxicology, 2020.

33. Izco et al., Binge ethanol administration enhances the MDMA-induced long-term 5-HT neurotoxicity in rat brain. Psychopharmacology, 2007.

34. Hernandez-Rabaza et al., Neurotoxicity and persistent cognitive deficits induced by combined MDMA and alcohol exposure in adolescent rats. Addiction Biology, 2010.

35. MDMA & Cannabis: A Mini-Review of Cognitive, Behavioral, and Neurobiological Effects of Co-Consumption. Current Drug Abuse Reviews, 2011.

36. Dumont et al., Acute psychomotor, memory and subjective effects of MDMA and THC co-administration over time in healthy volunteers. Journal of Psychopharmacology, 2010.

37. Morley et al., Cannabinoids prevent the acute hyperthermia and partially protect against the 5-HT depleting effects of MDMA (''Ecstasy'') in rats. Neuropharmacology, 2004.

38. Górska et al., Neurochemical and Neurotoxic Effects of MDMA (Ecstasy) and Caffeine After Chronic Combined Administration in Mice. Neurotoxicity Research, 2018.

39. Camarasa et al., Association of caffeine to MDMA does not increase antinociception but potentiates adverse effects of this recreational drug. Brain Research, 2006.

40. Vanattou-Saïfoudine et al., Mechanisms mediating the ability of caffeine to influence MDMA ('Ecstasy')-induced hyperthermia in rats. British Journal of Pharmacology, 2010.

41. Papaseit et al., MDMA interactions with pharmaceuticals and drugs of abuse. Expert Opinion on Drug Metabolism & Toxicology, 2020.

42. Tancer & Johanson, The effects of fluoxetine on the subjective and physiological effects of 3,4-methylenedioxymethamphetamine (MDMA) in humans. Psychopharmacology, 2007.

43. Liechti & Vollenweider, The serotonin uptake inhibitor citalopram reduces acute cardiovascular and vegetative effects of 3,4-methylenedioxymethamphetamine ('Ecstasy') in healthy volunteers. Journal of Psychopharmacology, 2000.

44. Feduccia et al., Discontinuation of medications classified as reuptake inhibitors affects treatment response of MDMA-assisted psychotherapy. Psychopharmacology, 2021.

45. Brunt et al., Linking the pharmacological content of ecstasy tablets to the subjective experiences of drug users. Psychopharmacology, 2012.

46. Liechti & Holze, Dosing Psychedelics and MDMA. Current Topics in Behavioral Neurosciences, 2021.

47. Schmid et al., Acute subjective effects in LSD- and MDMA-assisted psychotherapy. Journal of Psychopharmacology, 2020.

48. Hysek et al., MDMA enhances emotional empathy and prosocial behavior. Social Cognitive and affective Neuroscience, 2014.

49. Kirkpatrick et al., MDMA effects consistent across laboratories. Psychopharmacology, 2014.

50. Colbert & Hughes, Evenings with Molly: Adult Couples' Use of MDMA for Relationship Enhancement. Cult Med Psychiatry, 2022.

51. Holze et al., Distinct acute effects of LSD, MDMA, and d-amphetamine in healthy subjects. Neuropsychopharmacology, 2019.

52. Bershad et al., Effects of MDMA on attention to positive social cues and pleasantness of affective touch. Neuropsychopharmacology, 2019.

53. Dolder et al., Direct comparison of the acute subjective, emotional, autonomic, and endocrine effects of MDMA, methylphenidate, and modafinil in healthy subjects. Psychopharmacology, 2018.

54. Hysek et al., Effects of methylphenidate and MDMA on appraisal of pictures of erotic stimuli and intimate relationships. European Neuropsychopharmacology, 2015.

55. Kamilar-Britt & Bedi, The Prosocial Effects of 3,4-methylenedioxymethamphetamine (MDMA): Controlled Studies in Humans and Laboratory Animals. Neuroscience & Biobehavioral Reviews, 2015.

56. Soleimani et al., Attenuation of ecstasy-induced neurotoxicity by N-acetylcysteine. Metabolic Brain Disease, 2015.

57. Shankarian et al., Ascorbic Acid Prevents 3,4- Methylenedioxymethamphetamine (MDMA)-Induced Hydroxyl Radical Formation and the Behavioral and Neurochemical Consequences of the Depletion of Brain 5-HT. Synapse, 2001.

58. Javanmard et al., The ameliorating effects of Vitamin E on hepatotoxicity of ecstasy. Journal of Research in Medical Science, 2020.

59. Barbosa et al., Pro-oxidant effects of Ecstasy and its metabolites in mouse brain synaptosomes. British Journal of Pharmacology, 2011.

60. Alves et al., Acetyl- L -carnitine provides effective in vivo neuroprotection over 3,4-methylenedioxymethamphetamine-induced mitochondrial neurotoxicity in the adolescent rat brain. Neuroscience, 2009.

61. Puerta et al., Phosphodiesterase 5 inhibitors prevent 3,4-methylenedioxy-methamphetamine-induced 5-HT deficits in the rat. Journal of Neurochemistry, 2009.

62. Puerta et al., Long-Lasting Neuroprotective Effect of Sildenafil Against 3,4- Methylenedioxymethamphetamine-induced 5-Hydroxytryptamine Deficits in the Rat Brain. Journal of Neuroscience Research, 2012.

63. Chen et al., High ambient temperature increases the toxicity and lethality of 3,4-methylenedioxymethamphetamine and methcathinone. Pharmacology Biochemistry & Behavior, 2021.

64. Baggott et al., MDMA Impairs Response to Water Intake in Healthy Volunteers. Advances in Pharmacological Sciences, 2016.

65. Tomlinson & Hoaken, Recreational Drug Use and Human Aggressive Behavior: A Comprehensive Review Since 2003. Aggression and Violent
Behavior, 2016