Benzodiazepiner

Benzodiazepiner er en gruppe legemidler som har en angstdempende og muskelavslappende effekt. Høye doser kan medføre kraftig sløvhet, tap av hemninger, innsovning og hukommelsestap. Benzodiazepiner er sterkt vanedannende og bør ikke kombineres med andre sentraldempende – spesielt GHB eller opioider.
Normal rusdose (uten toleranse):
Diazepam: 15 mg
Oksazepam: 45 mg
Nitrazepam: 10 mg
Klonazepam: 1,5 mg
Flunitrazepam: 1,5 mg
Alprazolam: 1 mg
Etizolam: 3 mg
Varighet (hovedvirkning):
Diazepam: 5-7 timer
Oksazepam: 4-6 timer
Nitrazepam: 7-8 timer
Klonazepam: 7-8 timer
Flunitrazepam: 7-8 timer
Alprazolam: 5-7 timer
Etizolam: 5-7 timer
Risikoprofil:
Akutt dødelighet: ⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)
Giftighet over tid: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)
Avhengighet: ⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)
Kognitive problemer: ⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)
Uønskede hendelser: ⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)
Interaksjoner: ⦿⦿⦿⦿⦾ (Høy risiko)

Se forklaring av risikoprofil nedenfor.
1. Kort om benzodiazepiner
Benzodiazepiner er en gruppe beroligende legemidler som har vært i bruk siden 1960-tallet. De har en angstdempende og muskelavslappende effekt i lave doser, mens høye doser kan medføre kraftig sløvhet, tap av hemninger, innsovning og hukommelsestap. Noen vanlige benzodiazepiner er diazepam, oksazepam, nitrazepam, klonazepam, flunitrazepam og alprazolam. Stoffet etizolam omtales både som et benzodiazepin og som et tienodiazepin.

Benzodiazepiner gir en rus som kan minne litt om alkohol, men uten alkoholens sentralstimulerende effekt. Motorikk, dømmekraft, hukommelse, impulskontroll og reaksjonsevne påvirkes negativt, og høye doser gir høy risiko for ulykker og dårlige avgjørelser. Det er vanlig at man ikke husker hva som har skjedd i benzodiazepinrus, spesielt ved bruk i høye doser eller kombinasjon med andre sentraldempende.

Benzodiazepiner er sterkt vanedannende ved hyppig bruk. Abstinenssyndromet kan vare i flere måneder og består vanligvis i kraftig angst, depresjon, irritabilitet, søvnløshet og muskelkramper. Brått avbrudd kan medføre potensielt dødelige epileptiske anfall og psykose. Benzodiazepiner er som regel lite skadelige ved sporadisk bruk og er lite overdosefarlige brukt alene, men de er svært farlige å kombinere med andre sentraldempende – spesielt GHB eller opioider.
2. Rusvettregler
Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:

  • Kombinér ALDRI benzodiazepiner med opioider eller GHB, med mindre du bruker stoffene medisinsk i samråd med lege. Dette kan føre til pustestans og død.

  • Unngå å kombinere benzodiazepiner med alkohol, dissosiativer, gabapentinoider eller z-hypnotika. Dette kan føre til uforutsigbar atferd og hukommelsestap.

  • Unngå å ha andre rusmidler lett tilgjengelig mens du er påvirket. Benzodiazepiner svekker dømmekraft og impulskontroll betydelig.

  • Unngå å bruke benzodiazepiner i situasjoner der tap av kontroll kan ha store negative konsekvenser, for eksempel bilkjøring. Unngå også å bruke benzodiazepiner om kvelden hvis du må være edru og årvåken neste dag.

  • Unngå å bruke benzodiazepiner ofte. Dette kan føre til avhengighet og kraftige abstinenssymptomer ved avhold. Det påvirker også hukommelse og søvnkvalitet negativt.

  • Hvis du er blitt avhengig av benzodiazepiner, skal du ALDRI slutte brått, men heller trappe ned gradvis over tid. Bråstopp etter lengre tids bruk kan føre til epileptiske anfall og psykose, og i verste fall død.

  • Spør noen du stoler på om hvordan du fremstår når du er påvirket. Benzodiazepiner gir svekket selvinnsikt og kan føre til personlighetsendringer.

  • Unngå så langt mulig å bruke benzodiazepiner hvis du sliter med angst, utenom i samråd med lege. Benzodiazepiner er en effektiv løsning på kort sikt, men kan gjøre problemet verre på lang sikt.
3. Risikoprofil
Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Giftighet over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner.

Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.

AKUTT DØDELIGHET

⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav)

Benzodiazepiner er lite overdosefarlige så lenge de ikke kombineres med andre sentraldempende. En overdose benzodiazepiner alene vil normalt ikke være livstruende, utenom i situasjoner eller omgivelser hvor sløvhet eller bevisstløshet i seg selv er farlig.


GIFTIGHET OVER TID

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)

Benzodiazepiner er lite giftige for kroppens organer, men forskning finner doblet risiko for hjernekreft ved langvarig, daglig bruk. Kreftrisikoen er doseavhengig og tilsynelatende høyest ved bruk av klonazepam, mens bruk av diazepam, nitrazepam eller oksazepam ser ut til å medføre liten risiko.


AVHENGIGHET

⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy)

Benzodiazepiner aktiverer i utgangspunktet ikke hjernens belønningssystem i så stor grad som mange andre rusmidler. Personer med angst kan imidlertid oppleve rusen som en lettelse og bli fristet til hyppig bruk. Benzodiazepiner er derimot blant de vanskeligste rusmidlene å slutte med etter hyppig bruk i lengre tid, da de har et svært ubehagelig og svært langvarig abstinenssyndrom. Mange opplever abstinenssymptomer i flere måneder etter avsluttet bruk, og enkelte kan ha ettervirkninger i flere år. Vanlige abstinenssymptomer er kraftig angst, depresjon, irritabilitet, søvnløshet og muskelkramper. Ved brått avbrudd kan psykose og potensielt dødelige epileptiske anfall forekomme. Avhengige brukere bør trappe ned svært gradvis, helst i samråd med lege.


KOGNITIVE PROBLEMER

⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy)

Benzodiazepiner svekker en rekke kognitive funksjoner, blant annet oppmerksomhet, konsentrasjonsevne, korttidshukommelse, evnen til å lagre nye minner i langtidshukommelsen, evnen til å lære, evnen til å prosessere sanseinntrykk, evnen til å løse oppgaver og evnen til å resonnere. Også evnen til å vurdere egen fungering kan svekkes, slik at påvirkningen er mer merkbar for andre enn for brukeren selv.

Langvarig bruk av benzodiazepiner i høye doser kan føre til forverring av eksisterende søvnproblemer. Benzodiazepiner gir også nedsatt søvnkvalitet, som i seg selv kan påvirke kognitiv fungering negativt. Bruk av benzodiazepiner over lengre tid svekker reaksjonstid, konsentrasjonsevne og evne til å bedømme avstander. Disse virkningene er vanligvis ikke permanente, og normal fungering vil som regel komme tilbake gradvis når bruken opphører.

En rekke studier har funnet en sammenheng mellom bruk av benzodiazepiner og risiko for utvikling av Alzheimers sykdom. Risikoen ser ut til å være størst ved bruk av langtidsvirkende benzodiazepiner. Om benzodiazepiner forårsaker demens – eller om personer som senere utvikler demens, oftere behandles med benzodiazepiner – er imidlertid usikkert.


UØNSKEDE HENDELSER

⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy)

Benzodiazepiner svekker brukerens impulskontroll og dømmekraft i betydelig grad. Dette kan føre til aggressiv og voldelig adferd, dòg først og fremst hos personer som allerede har en tilbøyelighet til dette. Benzodiazepiner gir også økt selvmordsrisiko hos personer med tilbøyelighet til suicidal atferd, samt betydelig økt risiko for ulykker. Benzodiazepinbruk øker også faren for uforsiktig omgang med andre rusmidler, som i verste fall kan føre til dødelige rusmiddelkombinasjoner.

Benzodiazepiner kan gjøre brukeren emosjonelt avflatet eller likegyldig. Dette kan føre til upassende reaksjoner i situasjoner der en viss type følelsesmessig reaksjon forventes, for eksempel sorg eller glede over hendelser av stor betydning. Dette kan igjen skade relasjoner til andre mennesker, da brukeren oppfattes som uempatisk. Benzodiazepiner kan i tillegg gjøre det vanskeligere å ta nødvendige grep i livet, ettersom rusen kan gjøre brukeren tiltaksløs.


INTERAKSJONER

⦿⦿⦿⦿⦾ (Høy)

Benzodiazepiner er først og fremst problematiske å kombinere med sentraldempende rus- og legemidler. Kombinasjon av benzodiazepiner med GHB eller opioider gir betydelig økt risiko for overdose og pustestans. Kombinasjon med andre sentraldempende, som alkohol, z-hypnotika eller gabapentinoider, er også risikabelt – først og fremst på grunn av risikoen for ulykker og problematisk atferd.

Kombinasjon av benzodiazepiner med sentralstimulerende eller psykedeliske rusmidler er i utgangspunktet lite farlig, og kan til og med være hensiktsmessig hvis man forsøker å motvirke overstimulering eller angst. Blandingsrusen kan imidlertid bli problematisk idet benzodiazepinet gjør brukeren ukritisk eller klossete samtidig som det oppkvikkende rusmiddelet gjør vedkommende mer aktiv. Kombinasjon med ketamin og liknende dissosiativer bør helst unngås, da benzodiazepiner øker risikoen for bevissthetstap, uforutsigbar atferd og ulykker ved bruk av ketamin.

For en oversikt over hvilke lovlige legemidler som potensielt kan interagere med ulike benzodiazepiner, kan du sjekke Statens Legemiddelverks interaksjonssøk.
4. Dosering og inntaksmåte
1DOSERING

Ulike benzodiazepiner doseres ulikt. Her følger en oversikt over doser som ifølge rettspraksis tilsvarer 1,0 i alkoholpromille i påvirkningsgrad for en bruker uten toleranse. Dosene tar utgangspunkt i at stoffet svelges og oppgis i mengde rent virkestoff:

Diazepam: 15 mg
Oksazepam: 45 mg
Nitrazepam: 10 mg
Klonazepam: 1,5 mg
Flunitrazepam: 1,5 mg
Alprazolam: 1 mg
Etizolam: 3 mg

OVERDOSE

Benzodiazepinoverdose fører vanligvis kun til sterk sløvhet eller søvn og er svært sjelden livstruende utenom i situasjoner eller omgivelser der sløvhet eller bevisstløshet er farlig. Kombineres benzodiazepiner med andre sentraldempende, spesielt opioider eller GHB, er det imidlertid betydelig risiko for pustestans ved overdose. Er det mistanke om at en bevisstløs person har tatt andre sentraldempende i tillegg til benzodiazepiner, bør man legge vedkommende i stabilt sideleie, sjekke at luftveiene er frie og ringe 113.

FORMAT

De fleste benzodiazepiner fås typisk i pilleform. Pillene er som oftest lovlig produsert, men også ulovlig produserte piller forekommer. Noen såkalte designer-benzodiazepiner eller tienodiazepiner, blant annet etizolam, fås også som flytende løsning dryppet på en blotter (liten papirlapp).

INNTAKSMÅTE

Benzodiazepiner inntas hovedsakelig i pilleform. Enkelte brukere injiserer også knuste piller, som medfører høy risiko for infeksjoner og blodpropp. I helsevesenet benyttes egne injeksjonsløsninger av ulike benzodiazepiner, og inntak via endetarmen er vanlig blant annet ved behandling av epileptiske anfall.
5. Virkning og rusopplevelse

VIRKEMEKANISME

Benzodiazepiner binder seg til hjernens GABA-reseptorer og forsterker virkningen av det dempende signalstoffet GABA. Benzodiazepiner virker primært på GABA-reseptorsubtype A og har sitt bindingssted mellom reseptorens α- og γ-underenheter. Ulike benzodiazepiner påvirker de ulike underenhetene av reseptoren noe ulikt, og er dermed noe mer eller mindre egnet til visse formål – som angstdemping, innsovning eller muskelavslapping. De vanligste benzodiazepinene har imidlertid forholdsvis lik virkning bortsett fra rusens varighet.

VARIGHET

Ulike benzodiazepiner har ulik ventetid (hvor lenge man må vente fra stoffet inntas til virkning oppnås), hovedvirketid (hvor lenge de mest merkbare effektene varer) og halveringstid (hvor lang tid det tar før halvparten av stoffet er ute av blodet).

Her følger en oversikt for de vanligste stoffene, forutsatt inntak av én dose ved svelging:

Diazepam

Ventetid: 20-40 minutter
Hovedvirketid: 5-8 timer
Halveringstid: 20-70 timer (36-200 timer for den aktive metabolitten n-desmetyldiazepam)

Oksazepam

Ventetid: 30-60 minutter
Hovedvirketid: 4-6 timer
Halveringstid: 10-15 timer

Nitrazepam

Ventetid: 10-40 minutter
Hovedvirketid: 7-8 timer
Halveringstid: 15-40 timer

Klonazepam

Ventetid: 20-60 minutter
Hovedvirketid: 7-8 timer
Halveringstid: 19-60 timer

Flunitrazepam

Ventetid: 15-30 minutter
Hovedvirketid: 7-8 timer
Halveringstid: 15-35 timer

Alprazolam

Ventetid: 20-40 minutter
Hovedvirketid: 5-6 timer
Halveringstid: 10-12 timer

Etizolam

Ventetid: 30-60 minutter
Hovedvirketid: 5-7 timer
Halveringstid: 10-15 timer


RUSVIRKNING

Benzodiazepiner virker først og fremst angstdempende og sløvende og gir sjelden en sterk følelse av velvære eller glede, selv om enkelte benzodiazepiner beskrives som litt mer euforiske enn andre. Er man stresset eller engstelig, kan rusen imidlertid oppleves svært behagelig ettersom den demper negative følelser og tanker. Personer som ikke har slike behov, vil ofte kunne oppleve rusen som lite interessant. Ut over å gjøre brukeren rolig, kan benzodiazepiner blant annet forandre hvordan øynene oppfatter lys, slik at visuelle inntrykk oppleves litt annerledes, og det er heller ikke uvanlig å oppleve at tiden går litt fortere enn vanlig.

BIVIRKNINGER

Noen vanlige bivirkninger under rusen er søvnighet, munntørrhet, utydelig tale (snøvling), hukommelsesproblemer, ustøhet, muskelsvakhet og nedsatt generell intelligens (problemløsningsevne).

Benzodiazepiner gir normalt få bivirkninger etter rusen ved sporadisk bruk, men den lange halveringstiden innebærer at man kan ha nedsatt kognitiv fungering en del lengre enn selve rusvirkningen er merkbar. Regelmessig bruk over tid kan derimot føre til et alvorlig abstinenssyndrom som kan være livsfarlig ved brått avbrudd. (Se mer om avhengighet av benzodiazepiner under "Risikoprofil".)
6. Juridisk status
De fleste vanlige benzodiazepiner inkludert diazepam, oksazepam, nitrazepam, klonazepam, flunitrazepam og alprazolam, er oppført på narkotikalisten i narkotikaforskriften og regnes dermed som narkotika i henhold til legemiddelloven § 22. Dette betyr at de er straffbare å bruke, besitte (ha på seg til umiddelbar bruk), tilvirke (produsere), innføre (importere), utføre (eksportere), erverve (anskaffe), oppbevare, sende eller overdra (selge eller gi bort). Dette følger av legemiddelloven § 31 og § 24 og straffeloven § 231.

Grensen for hvor mye man kan erverve (anskaffe) eller oppbevare før det reageres med fengsel og ikke bare forelegg (bot), er i dag cirka 25 rusdoser for narkotikaregulerte benzodiazepiner. Ved innførsel (smugling) til eget bruk, for eksempel ved bestilling per post fra utlandet, går grensen ved halvparten av dette.

Etizolam regnes ikke som narkotika i Norge, men er et reseptpliktig legemiddel. Det er dermed straffbart å importere eller selge uten nødvendig tillatelse. Dette følger av legemiddelloven § 13, § 16 og § 31, samt forskrift om tilvirkning og import av legemidler § 3-2. Det er også straffbart som heleri etter tolloven § 16-4 å transportere, oppbevare, skjule, avhende (selge), overlate til andre eller erverve (anskaffe) etizolam dersom det er blitt smuglet til Norge fra utlandet.

Alle benzodiazepiner er reseptpliktige i reseptklasse B.
Flere rusmidler
Fant du det du lette etter? *
Hvis nei, kan du fortelle oss hva du lurer på?
Det er helt anonymt. Vi spør bare for å kunne videreutvikle nettsiden vår.