Cannabis er det rusmiddelet som påvises oftest ved ruskontroll i trafikken i Norge, og de juridiske og medisinske aspektene ved cannabis og bilkjøring kan være krevende å sette seg inn i. Denne artikkelen gir en innføring i noen av de viktigste momentene.

Hvordan påvirker cannabis ulykkesrisikoen sammenliknet med alkohol?

Cannabis påvirker ulykkesrisikoen ved bilkjøring, men tilsynelatende i langt mindre grad enn alkohol gjør. På gruppenivå er cannabispåvirkede sjåfører 30-40 prosent mer utsatt for kollisjoner enn edru sjåfører [4-7]. Sjåfører med høye THC-nivåer har i snitt dobbelt så høy ulykkesrisiko som edru sjåfører, og den maksimale risikoøkning ved cannabispåvirkning er trolig lavere enn ved kjøring med en alkoholpromille på 0,8 [4-5].

Disse estimatene er imidlertid basert på observasjonsstudier som undersøker forekomsten av ulykker og trafikkfarlig kjøring blant sjåfører med THC i blodet. (Det er tross alt uetisk å foreta kontrollerte forsøk med ruspåvirket kjøring i ekte trafikk, og kjøresimulatorer klarer foreløpig ikke å simulere alle relevante faktorer.) Slike studier er sårbare for seleksjonseffekter som kan trekke i ulike retninger:

For eksempel er det mulig at kraftigere cannabispåvirkede sjåfører oftere lar være å kjøre, slik at den maksimale risikoøkningen kan undervurderes. Samtidig er det også mulig at cannabisbrukere oftere har andre risikofaktorer som gjør dem mer ulykkesutsatt. I så fall kan risikoøkningen knyttet til cannabisbruk overvurderes [4-5].

Både alkoholrus og cannabisrus svekker (i noe ulik grad) reaksjonsevnen, konsentrasjonsevnen og evnen til å følge med på flere ting samtidig. I kontrollerte forsøk kommer svekkelsen fra cannabis ved kjøring mest konsekvent til uttrykk gjennom evnen til å holde seg i midten av kjørefeltet, målt i såkalt standard deviation lane departure [13).

Alkohol har imidlertid flere effekter av betydning for ulykkesrisiko enn cannabis har. Én av disse er økt tilbøyelighet til råkjøring [8,13]. Denne effekten kan skyldes risikovilje eller aggresjon, da alkohol forsterker disse impulsene til forskjell fra cannabis, men økt tilbøyelighet til å "kjekke seg" er også en mulig bidragsyter, ettersom tilbøyeligheten til råkjøring synes å bli større når sjåføren ikke er alene i bilen [9].

Cannabispåvirkning forårsaker normalt ikke råkjøring, og mange kjører heller langsommere og holder større avstand til bilen foran enn vanlig hvis de kjører i cannabisrus. I kontrollerte forsøk klarer regelmessige brukere til dels å kompensere for påvirkningen på denne måten, men sporadiske brukere klarer det sjeldnere [13].

Denne forskjellen mellom cannabis og alkohol henger sammen med at alkoholpåvirkede ofte undervurderer hvor påvirket de er, spesielt hvis promillen er fallende, mens cannabispåvirkede gjør dette mye mindre, og heller kan være overforsiktige eller i overkant kritiske til egen kjøring [13,11]. Merk likevel at noen cannabisbrukere i vitenskapelige forsøk har trodd de er kjøreklare lenge før de er det, slik at opplevd påvirkningsgrad ikke er et pålitelig mål på kjøreevne ved bruk av cannabis [11].

Svekkes kjøreevnen i mindre grad av cannabis med høyt CBD-innhold?

Det er tidligere blitt antatt at cannabis med høyere CBD-innhold svekker kjøreevnen i mindre grad – blant annet fordi legemiddelet Sativex, som inneholder like mengder THC og CBD, påvirker kjøreevnen i mindre grad enn vanlig cannabis gjør [24]. Nyere forskning tyder imidlertid på at CBD ikke påvirker de psykoaktive effektene av THC i den grad forskere tidligere har trodd [25]. Kontrollerte forsøk med bilkjøring finner heller ikke noen mindre svekkelse av kjøreevnen ved bruk av cannabis med like mengder THC og CBD enn ved bruk av THC-dominant cannabis [26]. Fraværet av svekkelse ved bruk av Sativex skyldes trolig heller at Sativex opptas gjennom slimhinnene i munnen, hvilket gir en flatere blodkonsentrasjonskurve med lavere konsentrasjoner innledningsvis [27].

Blir cannabisrus mer eller mindre trafikkfarlig hvis man også har promille?

Forskning på ulykkesrisiko ved kjøring under samtidig påvirkning av cannabis og alkohol tyder på at økende promille gir større risikoøkning hos sjåfører som har THC i blodet enn hos sjåfører som kun har alkohol i blodet [12]. Dette tilsier at samtidig cannabis- og alkoholpåvirkning er mer trafikkfarlig enn påvirkning av cannabis eller alkohol alene.

I kjøresimulatorstudier er effekten av cannabis og alkohol på reaksjonsevnen tilsynelatende additiv, slik at svekkelsen øker med summen av de to rusmidlenes effekt [16]. Noen studier finner at tilbøyeligheten til råkjøring påvirkes mindre når cannabis og alkohol kombineres enn når alkohol brukes alene, men andre studier finner at alkoholens effekt på dette målet er lik uavhengig av om cannabis inntas i tillegg. Det er uvisst om antallet mennesker i bilen også påvirker denne effekten ved kombinasjon med cannabis.

Hvor mye THC kan man ha i blodet før det straffes som ruspåvirket kjøring?

I Norge er straffbarhetsgrensen for kjøring med THC i blodet 0,004 mikromol per liter blod. Dette tilsvarer cirka 1,3 mikrogram per liter eller nanogram per milliliter. Ved røyking, fordamping eller spising av cannabis er det i praksis umulig å innta en merkbart rusgivende dose uten å få THC-blodkonsentrasjoner som overstiger denne grensen. Påvist THC under straffbarhetsgrensen kan dessuten medføre straff for narkotikabruk.

Kjøring med THC-blodkonsentrasjoner mellom 0,004 og 0,010 mikromol per liter blod straffes likt kjøring med alkoholpromille mellom 0,2 og 0,5, altså kun med bot. Merk likevel at føreretten kan mistes hvis forholdet skjer i prøvetid. Overstiger blodkonsentrasjonen 0,010 mikromol (ca. 3 mikrogram) per liter, straffes man med både betinget fengsel og bot og mister føreretten i minst ett år. Blir man tatt med slike blodkonsentrasjoner flere ganger innen fem år, mistes føreretten for alltid. Overstiger konsentrasjonen 0,30 mikromol (ca. 9 mikrogram) per liter, vanker det ubetinget fengsel.

Nærmere regler for hvor lenge førereretten skal mistes ved ulike grader av ruspåvirkning følger av tapsforskriften. Merk at ikke alle grenseverdiene i forskriften samsvarer med straffutmålingsgrensene for THC, slik at 0,8 og 2 promille for alkohol må omregnes til henholdsvis 0,012 og 0,040 mikromol THC per liter blod.

Norges straffbarhetsgrense for THC er svært restriktiv sammenliknet med grensene i land hvor cannabisbruk er tillatt eller tolerert. I Canada, for eksempel, er straffbarhetsgrensen 2 mikrogram per liter blod, og bot er eneste straff helt til konsentrasjonen overstiger 5 mikrogram. I Nederland er straffbarhetsgrensen 3 mikrogram, men straffen er da både bot og tap av føreretten i seks måneder. I delstaten Colorado i USA er straffbarhetsgrensen 5 mikrogram [1-3].

Hvor lenge bør man vente etter cannabisbruk før man setter seg bak rattet?

Medisinsk er det lite som tyder på noen negativ effekt av cannabis på kjøreevnen mer enn 8 timer etter inhalering av en dose i størrelsesordenen 20 milligram THC [13,14]. Ved oralt inntak kan det imidlertid være klokt å vente opptil 10 timer eller lenger [14]. Mange vil være kjøreklare i løpet av kortere tid enn dette, særlig ved inhalering av lave doser eller regelmessig hyppig bruk [11,14,16]. Samtidig er det stor individuell variasjon, og trafikkfarlig påvirkning kan foreligge selv om man føler seg edru [11]. Det er derfor ikke anbefalt å korte ned ventetiden basert på opplevd påvirkningsgrad.

Juridisk er det dessuten klokt å vente lenger med å kjøre, særlig hvis man bruker cannabis regelmessig. Ikke bare er den norske straffbarhetsgrensen for THC så lav at mange kan ha blodkonsentrasjoner som overstiger den lenge etter at de er blitt kjøreklare, men kroppen bruker svært lang tid på å eliminere de siste restkonsentrasjonene av THC fra blodet, slik at THC kan hope seg opp i blodet ved gjentatt bruk. Ved bruk av cannabis fast mer enn én gang i uken, kan blodkonsentrasjonene da overstige straffbarhetsgrensen lenger, og noen vil etter hvert kunne ha straffbare blodkonsentrasjoner hele tiden [21,22]. Selv ved mer sporadisk bruk, uten noen opphopning av THC i blodet, kan enkelte etter inntak av større doser måtte vente i 24 timer før de ikke lenger overstiger straffbarhetsgrensen .

Selv om politiet i Norge fritt kan ta spyttprøve og utåndingsprøve av sjåfører i trafikken, skal blodprøve kun tas når det er grunn til å mistenke rusmiddelinntak. Så lenge man ikke har annet stoff i spyttet eller straffbar promille, og heller ikke fremstår påvirket, lukter sterkt av cannabis eller tas med stoff eller brukerutstyr, er det da lite sannsynlig at gjenværende blodkonsentrasjoner vil få praktisk betydning etter en drøy ukes avhold, ettersom THC ikke har latt seg påvise i spytt i mer enn 8 dager hos dagligbrukere [20,21].

Samtidig er det svært individuelt hvor fort THC elimineres, og det er på ingen måte sikkert at forskningen på påvisning av THC i spytt er gjort på mange nok individer til å fange opp hele spekteret av mulig variasjon. Skal man være helt sikker på at man ikke risikerer straff ved kjøring, eller ønsker man bare å kjøre helt lovlig uavhengig av strafferisiko, bør man da vente minst to uker med å kjøre etter lengre perioder med høyt cannabisforbruk.

Er regelmessige cannabisbrukere "kronisk" påvirket?

Regelmessig cannabisbruk blir i flere studier forbundet med mild svekkelse av visse kognitive ferdigheter i noen uker etter avsluttet bruk. Det er imidlertid uvisst om dette skyldes restkonsentrasjoner av THC i blodet eller andre forhold, for eksempel dårlig søvnkvalitet i lang tid grunnet aktiv rus eller etterfølgende abstinensreaksjoner.

Uansett virker dette å ha liten betydning for kjøring, da kjøresimulatorstudier ikke finner store forskjeller mellom regelmessige og sporadiske brukeres kjøeevne i edru tilstand. I én studie kjørte dagligbrukere sågar bedre enn ikke-brukere før inntak av cannabis, selv om mediankonsentrasjonen av THC i blodet deres før inntak var det dobbelte av den norske straffbarhetsgrensen [18]. I en annen studie av regelmessige brukere der mange hadde restkonsentrasjoner over den norske straffbarhetsgrensen før inntak, var det heller ingen korrelasjon mellom restkonsentrasjonenes størrelse og psykomotorisk fungering, og psykomotorisk svekkelse lot seg kun påvise i den akutte påvirkningsfasen [23].

Én mye sitert studie fant riktignok at regelmessige cannabisbrukere kjørte dårligere edru enn ikke-brukere. De fleste forskjellene forsvant imidlertid når man ekskluderte dem som hadde begynt å bruke cannabis regelmessig før de fylte 16 år. De gjenværende regelmessige brukerne (cirka halvparten) råkjørte fremdeles noe mer enn kontrollgruppen, men hadde til gjengjeld færre kollisjoner. Forskerne fant også at gruppeforskjellene best kunne forklares med forskjeller i impulsivitet, slik at høyt cannabisforbruk og dårligere kjøreevne kan ha hatt samme underliggende årsak [19].

Det er dermed ikke grunnlag for å hevde at regelmessig cannabisbruk gjør noen til en trafikkfarlig sjåfør ut over den akutte påvirkningsfasen, som er kortere hos regelmessige brukere [16]. Dette er imidlertid ikke et argument man kan regne med å bli hørt med i retten, da påvirkning i vegtrafikklovens forstand defineres av en blodkonsentrasjon så lenge man ikke bruker cannabis i henhold til lovlig forskrivning fra lege.

Hvor går grensen for tap av føreretten grunnet manglende edruelighet?

Politiet kan i dag tilbakekalle føreretten med hjemmel i vegtrafikkloven § 34 femte ledd hvis det er overveiende sannsynlig at noen på grunn av rusmiddelbruk ikke er "edruelig", såfremt dette innebærer at vedkommende kan sies uskikket til å kjøre.

Tidligere har politiet tilbakekalt føreretten til alle cannabisbrukere som har innrømmet å bruke cannabis regelmessig to ganger i måneden eller oftere. I 2021 fastslo imidlertid Høyesterett at regelmessig bruk inntil tre ganger i måneden ikke trenger å tilsi at noen er uskikket til å kjøre så lenge det ikke er holdepunkter for å anta at de kjører påvirket [28].

Innrømmer man bruk tre ganger i måneden eller oftere til politi eller helsepersonell, vil man trolig risikere tilbakekall av føreretten inntil Høyesterett kommer med ytterligere avklaringer. Terskelen for tilbakekall vil også være lavere hvis man er blitt tatt for ruspåvirket kjøring eller andre rusrelaterte lovbrudd, og enkelte behandlere vil melde fra til myndighetene selv om det er snakk om bruk sjeldnere enn tre ganger i måneden. Merk at behandlere kun har meldeplikt når muntlig kjøreforbud i seks måneder ikke antas å være tilstrekkelig, men mange opererer i praksis med en svært lav terskel.

Hvordan vurderes medisinsk cannabisbruk i trafikken?

Personer som bruker cannabis medisinsk i henhold til lovlig forskrivning fra lege, trenger i utgangspunktet ikke forholde seg til de faste grensene i blod i vegtrafikkloven ved kjøring, ettersom toleranse skal hensyntas ved lovlig medisinsk bruk. Ved mistanke om ruspåvirket kjøring må det da foretas en konkret sakkyndigvurdering i den enkelte sak [29].

Derimot er det svært strenge regler for når man kan beholde føreretten ved medisinsk bruk av cannabis i Norge, og disse reglene utelukker de fleste medisinske cannabisbrukere i Norge i dag. Helsedirektoratet skriver om dette i sin førerkortveileder:

"Registrert cannabinoid-legemiddel kan være forenlig med føring av motorvogn i førerkortgruppe 1 forutsatt at:

• behandlingen er innenfor godkjent dosering (iht. godkjent preparatomtale) og instituert av en legespesialist i spesialisthelsetjenesten som har relevant kompetanse til å gjøre en forsvarlig vurdering jf. helsepersonellovens § 4 og § 15.

• pasienten følger legens anbefaling om tidsintervall mellom inntak og føring av motorvogn. Ved oppstart og ved doseøkning bør legen som regel gi "muntlig kjøreforbud" i 2 uker for å evaluere effekt og bivirkninger (eventuelt lengre etter legens vurdering.)

• helsekravet etter § 35 er oppfylt. Helsekravet etter § 35 er ikke oppfylt dersom legemidler brukes i et omfang og på en måte som fører til helsesvekkelse med økt trafikksikkerhetsrisiko. Legen må ved denne vurderingen ta hensyn til eventuelle bivirkninger, langtidsvirkninger og samtidig bruk av andre legemidler som kan påvirke kjøreevnen. Behandlingen må være i tråd med retningslinjene som angitt under avsnittet «Legemidler som kan påvirke kjøreevnen» i førerkortveilederen.

• det ikke benyttes cannabinoider i tillegg til behandlingen med det registrerte cannabinoid-legemiddelet.

• sykdommen i seg selv ikke gjør søkeren uskikket til å føre motorvogn

Ved samtidig bruk av et godkjent cannabinoid-legemiddel og et legemiddel som er opplistet i § 36 annet ledd nr. 4 til 7, bør angitt maksimal døgndose for det sistnevnte legemiddelet reduseres med 50 %, jf. § 37. Det bør ikke brukes mer enn ett legemiddel opplistet i § 36 annet ledd nr. 4 til 7, sammen med et godkjent cannabinoid-legemidler.

All annen bruk av cannabinoid-legemidler er uforenlig med føring av motorvogn. Dette gjelder uavhengig av hvordan legemiddelet er anskaffet. Derfor er cannabinoid-legemidler kjøpt eller forskrevet av lege i utlandet eller tatt inn i Norge på registreringsfritak, uforenlig med føring av motorvogn.

Bruk av cannabinoider er ikke forenlig med førerett i førerkortgruppe 2 og 3."