Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Giftighet over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner. Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik. AKUTT DØDELIGHET
⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko) Cannabis er et av de minst overdosefarlige rusmidlene. Ifølge Verdens helseorganisasjon er det neppe mulig å få i seg en dødelig dose ved inhalering eller spising/drikking av vanlig cannabis. Den lave toksisiteten kan skyldes at reseptorene som THC aktiverer i hjernen, ikke er utbredt i hjerneområdene som kontrollerer vitale funksjoner (1). Noen barn har dòg måttet få intensivbehandling etter inntak av svært sterke cannabisekstrakter, på grunn av alvorlige epileptiske anfall (4).
GIFTIGHET OVER TID
⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko) Cannabis er tilsynelatende lite giftig for kroppens organer. Høyt forbruk av sterk cannabis med lavt CBD-innhold er forbundet med strukturelle avvik i deler av hjernen hos enkelte, men dette ses ikke ved moderat forbruk eller ved høyt forbruk av cannabis med høyere CBD-innhold (5). Hyppig cannabisbruk i tenårene er forbundet med tegn til abnormal hjerneutvikling, men synes ikke å være like skadelig for hjernen som hyppig alkoholbruk (43, 44).
Det er uvisst om cannabisbruk kan føre til hjerteinfarkt, da noen studier finner forhøyet infarktrisiko ved cannabisbruk, mens andre studier ikke finner dette (6). Cannabis gir dòg muligens bedre odds for å
overleve hjerteinfarkt, og moderat cannabisbruk kan redusere risikoen for å få infarkt like mye som moderat rødvinsbruk (7, 42).
Det er usikkert om røyking av cannabis uten tobakk kan føre til lungekreft, men inhalering av røyk fra brent plantemateriale kan føre til andre alvorlige luftveisproblemer. Det er derfor trolig langt mindre skadelig å bruke en fordamper (vaporizer) eller spiselige cannabisprodukter (9).
AVHENGIGHET
⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko) Minst én av ti cannabisbrukere utvikler cannabisavhengighet (3). Av dem som begynner før de har fylt 15 år, utvikler én av seks avhengighet, men det er uvisst hvilken vei årsakssammenhengen går. Det kan hende at tidligere debut gir økt sårbarhet fordi hjernen er yngre, men også at de mer sårbare begynner tidligere (9).
Cannabis er lettere å slutte med enn sterkt vanedannende rusmidler, men noen får svært ubehagelige abstinenssymptomer. Abstinenssyndromet ser ut til å ha en genetisk komponent, muligens den samme som predisponerer for cannabisavhengighet (56). Cannabis med lavt innhold av CBD i forhold til THC er forbundet med høyere risiko for avhengighet enn cannabis med høyere innhold av CBD, og det har også en annen virkning i hjerneområder som er relevante for avhengighet (10, 11).
KOGNITIVE PROBLEMER
⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko) Cannabisbrukere er mer utsatt for psykoselidelser og utvikler schizofreni to til fire ganger så ofte som befolkningen for øvrig (12). Brukerne som blir syke, utvikler også symptomer to til tre år tidligere enn normalt (25). Den absolutte risikoen er likevel lav; det anslås at én prosent av regelmessige brukere vil få en cannabisutløst psykose i løpet av ti år, og rundt halvparten av disse blir senere diagnostisert med schizofreni eller bipolar lidelse (12).
Det er fremdeles omstridt hvorvidt cannabis
forårsaker psykoselidelser eller bare brukes oftere av dem som er sårbare for psykose (12). Cannabis kan tilsynelatende ha positive effekter på kognitiv fungering hos personer med psykoselidelser, slik at disse kan ha
grunner til å bruke cannabis som andre ikke har (17). Det er også mulig at en felles genetisk eller sosial faktor øker risikoen for
både cannabisbruk og psykose, da begge er delvis arvelige (20, 24). Noen studier, inkludert én longitudinell tvillingstudie, finner fortsatt at forekomsten av psykoselidelser blant cannabisbrukere kan forklares med arvelighet alene (21).
Den rådende oppfatningen blant forskere i dag er at cannabisbruk trolig
kan utløse psykoselidelser hos sårbare personer i kombinasjon med flere faktorer, men ikke er en tilstrekkelig årsak alene (12). Man har likevel kun unntaksvis klart å dokumentere en økning i psykoselidelser over tid i land hvor cannabisbruk har økt betydelig (13). Noen forskere har forsøkt å forklare den inkonsistente trenden med at de sårbare ofte slutter før de utvikler en psykoselidelse, siden de oftere opplever psykoseliknende symptomer under rusen (14). Det er imidlertid tvilsomt at slike opplevelser får veldig mange til å slutte, og de med høy genetisk risiko for schizofreni virker å være
mer heller enn mindre glade i cannabis (19, 20).
Dersom cannabisbruk skulle forårsake psykoselidelser, er risikoen for dette størst hvis man har psykoselidelse i nær familie, begynner i ung alder, bruker cannabis hyppig og bruker sterk cannabis med høyt innhold av THC og lite CBD (12). Bruk av cannabis med høyere CBD-innhold er ikke forbundet med klinisk relevant risikoøkning utenom ved daglig bruk (15). Ren CBD har i noen forsøk vist god antipsykotisk virkning, og bruk av naturlig cannabis med svært høyt CBD-innhold muliggjør muligens bruk av lavere doser antipsykotika (22, 23).
Selv om de aller fleste cannabisbrukere aldri utvikler en psykoselidelse, er det ikke uvanlig å oppleve forbigående psykoseliknende symptomer som paranoia, vrangforestillinger eller hallusinasjoner etter inntak av en stor dose cannabis med høyt THC-innhold. Disse symptomene kan være svært skremmende, men vil som regel gå over av seg selv med rusen. Enkelte kan imidlertid oppleve angst og uro i lengre tid etter en slik opplevelse.
Regelmessig cannabisbruk kan påvirke hukommelsen negativt i noen tid etter avsluttet bruk. Dette ses ikke hos dem som bruker cannabis sjeldnere enn én gang i uken eller færre enn ti jointer i måneden, mens moderat svekkelse ses hos dem som bruker mellom fire og 20 ganger eller ti og 25 jointer i måneden (17, 18). Storforbrukere kan være mildt kognitivt svekket på flere områder i opptil 25 dager etter avsluttet bruk, men dette kan dels skyldes abstinens (16). Hos yngre storforbrukere ses ikke svekkelse ut over 72 timer (26). Cannabis med høyere innhold av CBD ser ikke ut til å ha samme negative effekt på kognisjon (10, 18).
Én longitudinell studie tyder på at personer som bruker mye cannabis, i snitt har tapt fem flere IQ-poeng ved 45 års alder enn ikke-brukere (27). Det er imidlertid usikkert om brukerne i studien er sammenliknbare med ikke-brukerne, da mange av dem hadde sterkt avvikende personlighetstrekk (28). Longitudinelle studier av tvillinger tyder på at cannabisbruk i ungdomsårene ikke fører til lavere IQ i voksen alder, da ikke-cannabisbrukende tvillinger i snitt taper like mange IQ-poeng som sine cannabisbrukende tvillinger. Dette kan tale for at cannabisbrukere oftere er genetisk predisponert for fall i IQ med alderen (29, 30).
UØNSKEDE HENDELSER ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko) Cannabis gjør vanligvis brukeren rolig og demper aggresjon (37-39). Personer med psykopatiske trekk kan imidlertid oppleve motsatt effekt, og vrangforestillinger kan føre til irrasjonelle handlinger ved sterk rus (40, 41). Rusen kan imidlertid være sterkt desorienterende eller søvndyssende ved høye doser, hvilket kan gjøre brukeren sårbar for utnyttelse eller ulykker i situasjoner hvor dette er en nærliggende fare.
På grunn av den sterke lukten cannabis avgir, innebærer cannabisbruk høy risiko for å bli tatt av politiet. Man risikerer også å miste førerkortet hvis man innrømmer bruk av cannabis overfor fastlege eller psykolog, ettersom THC ved regelmessig bruk kan hope seg opp i blodet i konsentrasjoner som overstiger den nedre grensen for straffbarhet i vegtrafikklovens forskrift. Det er imidlertid lite som tyder på at cannabisbruk forhøyer risikoen for ulykker ved bilkjøring i mer enn fire til syv timer i normaltilfeller, eventuelt 12 timer i unntakstilfeller.
INTERAKSJONER
⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko) Cannabis har i utgangspunktet få farlige interaksjoner med andre rusmidler, ettersom det ikke svekker pusteevnen ytterligere i kombinasjon med sentraldempende og heller
motvirker enn å bidra til overoppheting fra sentralstimulerende (50, 51). Det kan imidlertid være problematisk å kombinere cannabis med psykedelika, ettersom dette kan forsterke de psykedeliske effektene betydelig (31). Dette gjelder særlig hvis cannabis inntas først eller i de første timene av den psykedeliske rusen. Man bør trolig også være varsom med å bruke cannabis på "nedturen" fra sentralstimulerende rusmidler, da dette kan forsterke de angst- og psykosefremmende sidene ved cannabisrusen. Mildere cannabis med høyere innhold av CBD er trolig mindre problematisk å kombinere med psykedelika og sentralstimulerende.
Cannabis har tilsynelatende ingen akutt farlige interaksjoner med alkohol, og noe forskning tyder på at det kan beskytte leveren og hjernen mot noen av alkoholens skadevirkninger (43-45). Alkohol forsterker imidlertid cannabisrusen, da det gjør THC-nivåene i blodet høyere enn når cannabis brukes alene (32, 33). Har man drukket mye alkohol før man inntar cannabis, er det derfor ikke uvanlig å reagere med forvirring, svimmelhet og oppkast hvis man inntar en litt større mengde cannabis, særlig hvis cannabisen inneholder lite CBD. Samtidig kan cannabis muligens bremse promillestigningen ved inntak av alkohol, hvilket vil kunne gjøre alkoholrusen mer håndterlig (34). Forskningen på dette er imidlertid usikker (35). Disse mekanismene tilsier at
cannabis bør inntas før alkohol hvis de to rusmidlene kombineres.
Tobakk/nikotin har tilsynelatende ikke stor betydning for hvordan cannabisrusen oppleves, men ser ut til å forbedre brukerens kognitive fungering under rusen (46, 47). Noe kan tyde på at nikotin motvirker enkelte av cannabis' negative effekter på hjernens utvikling hos ungdom, men det forhøyer trolig risikoen for cannabisavhengighet samtidig (48, 49). Det er usikkert hvordan risikoen for å utvikle psykoselidelser ved bruk av cannabis påvirkes av nikotin, men bruk av nikotin medfører i seg selv forhøyet risiko for psykoselidelser, slik at personer med psykoselidelser i familien helst bør være varsomme med begge deler (52).
Det er uvisst hvordan bruk av tobakk og cannabis i kombinasjon påvirker risikoen for kreft og lungesykdom sammenliknet med tobakksbruk alene, men kombinasjonsbruk er trolig mye skadeligere enn å bruke cannabis alene hvis inntaksmåten er røyking i begge tilfeller. Å vape cannabis sammen med røyketobakk i en fordamper, eller blande e-nikotinvæske og cannabisolje i en e-sigarett, er trolig mye mindre skadelig enn å røyke cannabis og tobakk (36).
Personer med hjerteproblemer bør være varsomme med å kombinere cannabis med sentralstimulerende, da dette kan medføre svært høy puls. Dette gjelder særlig ved bruk av sterk cannabis med lite CBD. Man bør også være varsom med cannabis hvis man har lavt blodtrykk eller går på blodtrykkssenkende medisiner, da dette kan føre til blodtrykksfall. Det samme gjelder ved bruk av potensmidler som sildenafil (Viagra) eller "poppers".
Se
Felleskatalogen for en oversikt over alle kjente interaksjoner mellom cannabis og lovlige legemidler.