Cannabis
Cannabis er det vanligste av de ulovlige rusmidlene. I Norge er cannabisekstraktet Sativex godkjent som legemiddel for pasienter med multippel sklerose (MS), og det er også mulig å få medisinsk cannabis på godkjenningsfritak.
Normal dose:
60-100 mg plantemateriale
60-100 mg plantemateriale
Varighet:
2-4 timer ved røyking, 4-10 timer ved spising
2-4 timer ved røyking, 4-10 timer ved spising
Risiko:
Akutt dødelighet: ⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav)
Giftighet over tid: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Avhengighet: ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)
Kognitive problemer: ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)
Uønskede hendelser: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Interaksjoner: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Se forklaring av risikoprofil nedenfor.
Akutt dødelighet: ⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav)
Giftighet over tid: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Avhengighet: ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)
Kognitive problemer: ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)
Uønskede hendelser: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Interaksjoner: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Se forklaring av risikoprofil nedenfor.
Planten cannabis sativa inneholder en rekke stoffer, hvorav delta-9-tetrahydrocannabinol (THC) og cannabidiol (CBD) er de mest studerte. Cannabis er det vanligste av de ulovlige rusmidlene, og blir i flere land benyttet til ulike medisinske formål. I Norge er cannabisekstraktet Sativex godkjent som legemiddel for pasienter med multippel sklerose (MS), og det er også mulig å få medisinsk cannabis på godkjenningsfritak.
Cannabis inntas vanligvis ved røyking eller med en fordamper (vaporizer), men det er også vanlig å spise eller lage te av cannabis. Rusen innebærer typisk en følelse av avslappethet, men mild forvirring er ikke uvanlig. Ulike planter kan gi til dels ulik virkning – fra beroligende og søvndyssende til stimulerende og psykedelisk. Cannabis gir ofte økt appetitt, og sanseinntrykk som smak, farger og lyd kan forsterkes.
Cannabis er lite giftig for kroppen, men hyppig bruk kan medføre mild kognitiv svekkelse. Mer ekstrem bruk kan også forårsake kronisk kvalme og oppkast. Begge disse tilstandene går normalt over etter rusfrihet i noen tid. Minst ti prosent av cannabisbrukere blir avhengige, og personer som er disponert for en psykoselidelse, risikerer muligens å utløse sykdommen med cannabisbruk. Avhengighet og psykose ses først og fremst ved bruk av sterk cannabis som inneholder lite CBD.
Cannabis inntas vanligvis ved røyking eller med en fordamper (vaporizer), men det er også vanlig å spise eller lage te av cannabis. Rusen innebærer typisk en følelse av avslappethet, men mild forvirring er ikke uvanlig. Ulike planter kan gi til dels ulik virkning – fra beroligende og søvndyssende til stimulerende og psykedelisk. Cannabis gir ofte økt appetitt, og sanseinntrykk som smak, farger og lyd kan forsterkes.
Cannabis er lite giftig for kroppen, men hyppig bruk kan medføre mild kognitiv svekkelse. Mer ekstrem bruk kan også forårsake kronisk kvalme og oppkast. Begge disse tilstandene går normalt over etter rusfrihet i noen tid. Minst ti prosent av cannabisbrukere blir avhengige, og personer som er disponert for en psykoselidelse, risikerer muligens å utløse sykdommen med cannabisbruk. Avhengighet og psykose ses først og fremst ved bruk av sterk cannabis som inneholder lite CBD.
Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:
- Unngå bruk av cannabis hvis du eller noen i din nærmeste familie har en psykoselidelse. Vurdér også sterkt å slutte hvis du merker at du lett blir paranoid eller får vrangforestillinger når du bruker cannabis.
- Unngå å bruke cannabis daglig. Hyppig bruk kan ha negativ innvirkning på hukommelse og oppmerksomhet, og kan også føre til avhengighet eller psykiske problemer hos enkelte.
- Vær varsom med svært sterke cannabisvarianter. Disse er forbundet med høyere risiko for psykiske problemer og avhengighet enn mildere varianter.
- Unngå helst å blande cannabis med tobakk, da tobakk er skadelig og øker risikoen for avhengighet. Bruk gjerne en fordamper (vaporizer) i stedet for å røyke i joint. Cannabis kan også spises, men husk at dette gir en forsinket og svært langvarig rus.
- Ikke bruk cannabis på et utrygt sted eller med folk du ikke er trygg på. Hvis du blir forvirret eller får angst, bør du søke trygge og rolige omgivelser.
- Vær varsom med å kombinere cannabis med alkohol. Dette kan gi en kraftig kombinasjonsrus og medføre svimmelhet og kvalme. Hvis du likevel kombinerer, bør du innta cannabisen før alkoholen og drikke mindre alkohol enn du ellers ville ha gjort.
- Unngå helst å kombinere cannabis med psykedelika. Dette øker trolig risikoen for en rusutløst psykose.
Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Giftighet over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner.
Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.
AKUTT DØDELIGHET
⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)
Cannabis er et av de minst overdosefarlige rusmidlene. Ifølge Verdens helseorganisasjon er det neppe mulig å få i seg en dødelig dose ved inhalering eller spising/drikking av vanlig cannabis. Den lave toksisiteten kan skyldes at reseptorene som THC aktiverer i hjernen, ikke er utbredt i hjerneområdene som kontrollerer vitale funksjoner (1). Noen barn har dòg måttet få intensivbehandling etter inntak av svært sterke cannabisekstrakter, på grunn av alvorlige epileptiske anfall (4).
GIFTIGHET OVER TID
⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)
Cannabis er tilsynelatende lite giftig for kroppens organer. Høyt forbruk av sterk cannabis med lavt CBD-innhold er forbundet med strukturelle avvik i deler av hjernen hos enkelte, men dette ses ikke ved moderat forbruk eller ved høyt forbruk av cannabis med høyere CBD-innhold (5). Hyppig cannabisbruk i tenårene er forbundet med tegn til abnormal hjerneutvikling, men synes ikke å være like skadelig for hjernen som hyppig alkoholbruk (43, 44).
Det er uvisst om cannabisbruk kan føre til hjerteinfarkt, da noen studier finner forhøyet infarktrisiko ved cannabisbruk, mens andre studier ikke finner dette (6). Cannabis gir dòg muligens bedre odds for å overleve hjerteinfarkt, og moderat cannabisbruk kan redusere risikoen for å få infarkt like mye som moderat rødvinsbruk (7, 42).
Det er usikkert om røyking av cannabis uten tobakk kan føre til lungekreft, men inhalering av røyk fra brent plantemateriale kan føre til andre alvorlige luftveisproblemer. Det er derfor trolig langt mindre skadelig å bruke en fordamper (vaporizer) eller spiselige cannabisprodukter (9).
AVHENGIGHET
⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)
Minst én av ti cannabisbrukere utvikler cannabisavhengighet (3). Av dem som begynner før de har fylt 15 år, utvikler én av seks avhengighet, men det er uvisst hvilken vei årsakssammenhengen går. Det kan hende at tidligere debut gir økt sårbarhet fordi hjernen er yngre, men også at de mer sårbare begynner tidligere (9).
Cannabis er lettere å slutte med enn sterkt vanedannende rusmidler, men noen får svært ubehagelige abstinenssymptomer. Abstinenssyndromet ser ut til å ha en genetisk komponent, muligens den samme som predisponerer for cannabisavhengighet (56). Cannabis med lavt innhold av CBD i forhold til THC er forbundet med høyere risiko for avhengighet enn cannabis med høyere innhold av CBD, og det har også en annen virkning i hjerneområder som er relevante for avhengighet (10, 11).
KOGNITIVE PROBLEMER
⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)
Cannabisbrukere er mer utsatt for psykoselidelser og utvikler schizofreni to til fire ganger så ofte som befolkningen for øvrig (12). Brukerne som blir syke, utvikler også symptomer to til tre år tidligere enn normalt (25). Den absolutte risikoen er likevel lav; det anslås at én prosent av regelmessige brukere vil få en cannabisutløst psykose i løpet av ti år, og rundt halvparten av disse blir senere diagnostisert med schizofreni eller bipolar lidelse (12).
Det er fremdeles omstridt hvorvidt cannabis forårsaker psykoselidelser eller bare brukes oftere av dem som er sårbare for psykose (12). Cannabis kan tilsynelatende ha positive effekter på kognitiv fungering hos personer med psykoselidelser, slik at disse kan ha grunner til å bruke cannabis som andre ikke har (17). Det er også mulig at en felles genetisk eller sosial faktor øker risikoen for både cannabisbruk og psykose, da begge er delvis arvelige (20, 24). Noen studier, inkludert én longitudinell tvillingstudie, finner fortsatt at forekomsten av psykoselidelser blant cannabisbrukere kan forklares med arvelighet alene (21).
Den rådende oppfatningen blant forskere i dag er at cannabisbruk trolig kan utløse psykoselidelser hos sårbare personer i kombinasjon med flere faktorer, men ikke er en tilstrekkelig årsak alene (12). Man har likevel kun unntaksvis klart å dokumentere en økning i psykoselidelser over tid i land hvor cannabisbruk har økt betydelig (13). Noen forskere har forsøkt å forklare den inkonsistente trenden med at de sårbare ofte slutter før de utvikler en psykoselidelse, siden de oftere opplever psykoseliknende symptomer under rusen (14). Det er imidlertid tvilsomt at slike opplevelser får veldig mange til å slutte, og de med høy genetisk risiko for schizofreni virker å være mer heller enn mindre glade i cannabis (19, 20).
Dersom cannabisbruk skulle forårsake psykoselidelser, er risikoen for dette størst hvis man har psykoselidelse i nær familie, begynner i ung alder, bruker cannabis hyppig og bruker sterk cannabis med høyt innhold av THC og lite CBD (12). Bruk av cannabis med høyere CBD-innhold er ikke forbundet med klinisk relevant risikoøkning utenom ved daglig bruk (15). Ren CBD har i noen forsøk vist god antipsykotisk virkning, og bruk av naturlig cannabis med svært høyt CBD-innhold muliggjør muligens bruk av lavere doser antipsykotika (22, 23).
Selv om de aller fleste cannabisbrukere aldri utvikler en psykoselidelse, er det ikke uvanlig å oppleve forbigående psykoseliknende symptomer som paranoia, vrangforestillinger eller hallusinasjoner etter inntak av en stor dose cannabis med høyt THC-innhold. Disse symptomene kan være svært skremmende, men vil som regel gå over av seg selv med rusen. Enkelte kan imidlertid oppleve angst og uro i lengre tid etter en slik opplevelse.
Regelmessig cannabisbruk kan påvirke hukommelsen negativt i noen tid etter avsluttet bruk. Dette ses ikke hos dem som bruker cannabis sjeldnere enn én gang i uken eller færre enn ti jointer i måneden, mens moderat svekkelse ses hos dem som bruker mellom fire og 20 ganger eller ti og 25 jointer i måneden (17, 18). Storforbrukere kan være mildt kognitivt svekket på flere områder i opptil 25 dager etter avsluttet bruk, men dette kan dels skyldes abstinens (16). Hos yngre storforbrukere ses ikke svekkelse ut over 72 timer (26). Cannabis med høyere innhold av CBD ser ikke ut til å ha samme negative effekt på kognisjon (10, 18).
Én longitudinell studie tyder på at personer som bruker mye cannabis, i snitt har tapt fem flere IQ-poeng ved 45 års alder enn ikke-brukere (27). Det er imidlertid usikkert om brukerne i studien er sammenliknbare med ikke-brukerne, da mange av dem hadde sterkt avvikende personlighetstrekk (28). Longitudinelle studier av tvillinger tyder på at cannabisbruk i ungdomsårene ikke fører til lavere IQ i voksen alder, da ikke-cannabisbrukende tvillinger i snitt taper like mange IQ-poeng som sine cannabisbrukende tvillinger. Dette kan tale for at cannabisbrukere oftere er genetisk predisponert for fall i IQ med alderen (29, 30).
UØNSKEDE HENDELSER
⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)
Cannabis gjør vanligvis brukeren rolig og demper aggresjon (37-39). Personer med psykopatiske trekk kan imidlertid oppleve motsatt effekt, og vrangforestillinger kan føre til irrasjonelle handlinger ved sterk rus (40, 41). Rusen kan imidlertid være sterkt desorienterende eller søvndyssende ved høye doser, hvilket kan gjøre brukeren sårbar for utnyttelse eller ulykker i situasjoner hvor dette er en nærliggende fare.
På grunn av den sterke lukten cannabis avgir, innebærer cannabisbruk høy risiko for å bli tatt av politiet. Man risikerer også å miste førerkortet hvis man innrømmer bruk av cannabis overfor fastlege eller psykolog, ettersom THC ved regelmessig bruk kan hope seg opp i blodet i konsentrasjoner som overstiger den nedre grensen for straffbarhet i vegtrafikklovens forskrift. Det er imidlertid lite som tyder på at cannabisbruk forhøyer risikoen for ulykker ved bilkjøring i mer enn fire til syv timer i normaltilfeller, eventuelt 12 timer i unntakstilfeller.
INTERAKSJONER
⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)
Cannabis har i utgangspunktet få farlige interaksjoner med andre rusmidler, ettersom det ikke svekker pusteevnen ytterligere i kombinasjon med sentraldempende og heller motvirker enn å bidra til overoppheting fra sentralstimulerende (50, 51). Det kan imidlertid være problematisk å kombinere cannabis med psykedelika, ettersom dette kan forsterke de psykedeliske effektene betydelig (31). Dette gjelder særlig hvis cannabis inntas først eller i de første timene av den psykedeliske rusen. Man bør trolig også være varsom med å bruke cannabis på "nedturen" fra sentralstimulerende rusmidler, da dette kan forsterke de angst- og psykosefremmende sidene ved cannabisrusen. Mildere cannabis med høyere innhold av CBD er trolig mindre problematisk å kombinere med psykedelika og sentralstimulerende.
Cannabis har tilsynelatende ingen akutt farlige interaksjoner med alkohol, og noe forskning tyder på at det kan beskytte leveren og hjernen mot noen av alkoholens skadevirkninger (43-45). Alkohol forsterker imidlertid cannabisrusen, da det gjør THC-nivåene i blodet høyere enn når cannabis brukes alene (32, 33). Har man drukket mye alkohol før man inntar cannabis, er det derfor ikke uvanlig å reagere med forvirring, svimmelhet og oppkast hvis man inntar en litt større mengde cannabis, særlig hvis cannabisen inneholder lite CBD. Samtidig kan cannabis muligens bremse promillestigningen ved inntak av alkohol, hvilket vil kunne gjøre alkoholrusen mer håndterlig (34). Forskningen på dette er imidlertid usikker (35). Disse mekanismene tilsier at cannabis bør inntas før alkohol hvis de to rusmidlene kombineres.
Tobakk/nikotin har tilsynelatende ikke stor betydning for hvordan cannabisrusen oppleves, men ser ut til å forbedre brukerens kognitive fungering under rusen (46, 47). Noe kan tyde på at nikotin motvirker enkelte av cannabis' negative effekter på hjernens utvikling hos ungdom, men det forhøyer trolig risikoen for cannabisavhengighet samtidig (48, 49). Det er usikkert hvordan risikoen for å utvikle psykoselidelser ved bruk av cannabis påvirkes av nikotin, men bruk av nikotin medfører i seg selv forhøyet risiko for psykoselidelser, slik at personer med psykoselidelser i familien helst bør være varsomme med begge deler (52).
Det er uvisst hvordan bruk av tobakk og cannabis i kombinasjon påvirker risikoen for kreft og lungesykdom sammenliknet med tobakksbruk alene, men kombinasjonsbruk er trolig mye skadeligere enn å bruke cannabis alene hvis inntaksmåten er røyking i begge tilfeller. Å vape cannabis sammen med røyketobakk i en fordamper, eller blande e-nikotinvæske og cannabisolje i en e-sigarett, er trolig mye mindre skadelig enn å røyke cannabis og tobakk (36).
Personer med hjerteproblemer bør være varsomme med å kombinere cannabis med sentralstimulerende, da dette kan medføre svært høy puls. Dette gjelder særlig ved bruk av sterk cannabis med lite CBD. Man bør også være varsom med cannabis hvis man har lavt blodtrykk eller går på blodtrykkssenkende medisiner, da dette kan føre til blodtrykksfall. Det samme gjelder ved bruk av potensmidler som sildenafil (Viagra) eller "poppers".
Se Felleskatalogen for en oversikt over alle kjente interaksjoner mellom cannabis og lovlige legemidler.
Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.
AKUTT DØDELIGHET
⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)
Cannabis er et av de minst overdosefarlige rusmidlene. Ifølge Verdens helseorganisasjon er det neppe mulig å få i seg en dødelig dose ved inhalering eller spising/drikking av vanlig cannabis. Den lave toksisiteten kan skyldes at reseptorene som THC aktiverer i hjernen, ikke er utbredt i hjerneområdene som kontrollerer vitale funksjoner (1). Noen barn har dòg måttet få intensivbehandling etter inntak av svært sterke cannabisekstrakter, på grunn av alvorlige epileptiske anfall (4).
GIFTIGHET OVER TID
⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)
Cannabis er tilsynelatende lite giftig for kroppens organer. Høyt forbruk av sterk cannabis med lavt CBD-innhold er forbundet med strukturelle avvik i deler av hjernen hos enkelte, men dette ses ikke ved moderat forbruk eller ved høyt forbruk av cannabis med høyere CBD-innhold (5). Hyppig cannabisbruk i tenårene er forbundet med tegn til abnormal hjerneutvikling, men synes ikke å være like skadelig for hjernen som hyppig alkoholbruk (43, 44).
Det er uvisst om cannabisbruk kan føre til hjerteinfarkt, da noen studier finner forhøyet infarktrisiko ved cannabisbruk, mens andre studier ikke finner dette (6). Cannabis gir dòg muligens bedre odds for å overleve hjerteinfarkt, og moderat cannabisbruk kan redusere risikoen for å få infarkt like mye som moderat rødvinsbruk (7, 42).
Det er usikkert om røyking av cannabis uten tobakk kan føre til lungekreft, men inhalering av røyk fra brent plantemateriale kan føre til andre alvorlige luftveisproblemer. Det er derfor trolig langt mindre skadelig å bruke en fordamper (vaporizer) eller spiselige cannabisprodukter (9).
AVHENGIGHET
⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)
Minst én av ti cannabisbrukere utvikler cannabisavhengighet (3). Av dem som begynner før de har fylt 15 år, utvikler én av seks avhengighet, men det er uvisst hvilken vei årsakssammenhengen går. Det kan hende at tidligere debut gir økt sårbarhet fordi hjernen er yngre, men også at de mer sårbare begynner tidligere (9).
Cannabis er lettere å slutte med enn sterkt vanedannende rusmidler, men noen får svært ubehagelige abstinenssymptomer. Abstinenssyndromet ser ut til å ha en genetisk komponent, muligens den samme som predisponerer for cannabisavhengighet (56). Cannabis med lavt innhold av CBD i forhold til THC er forbundet med høyere risiko for avhengighet enn cannabis med høyere innhold av CBD, og det har også en annen virkning i hjerneområder som er relevante for avhengighet (10, 11).
KOGNITIVE PROBLEMER
⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)
Cannabisbrukere er mer utsatt for psykoselidelser og utvikler schizofreni to til fire ganger så ofte som befolkningen for øvrig (12). Brukerne som blir syke, utvikler også symptomer to til tre år tidligere enn normalt (25). Den absolutte risikoen er likevel lav; det anslås at én prosent av regelmessige brukere vil få en cannabisutløst psykose i løpet av ti år, og rundt halvparten av disse blir senere diagnostisert med schizofreni eller bipolar lidelse (12).
Det er fremdeles omstridt hvorvidt cannabis forårsaker psykoselidelser eller bare brukes oftere av dem som er sårbare for psykose (12). Cannabis kan tilsynelatende ha positive effekter på kognitiv fungering hos personer med psykoselidelser, slik at disse kan ha grunner til å bruke cannabis som andre ikke har (17). Det er også mulig at en felles genetisk eller sosial faktor øker risikoen for både cannabisbruk og psykose, da begge er delvis arvelige (20, 24). Noen studier, inkludert én longitudinell tvillingstudie, finner fortsatt at forekomsten av psykoselidelser blant cannabisbrukere kan forklares med arvelighet alene (21).
Den rådende oppfatningen blant forskere i dag er at cannabisbruk trolig kan utløse psykoselidelser hos sårbare personer i kombinasjon med flere faktorer, men ikke er en tilstrekkelig årsak alene (12). Man har likevel kun unntaksvis klart å dokumentere en økning i psykoselidelser over tid i land hvor cannabisbruk har økt betydelig (13). Noen forskere har forsøkt å forklare den inkonsistente trenden med at de sårbare ofte slutter før de utvikler en psykoselidelse, siden de oftere opplever psykoseliknende symptomer under rusen (14). Det er imidlertid tvilsomt at slike opplevelser får veldig mange til å slutte, og de med høy genetisk risiko for schizofreni virker å være mer heller enn mindre glade i cannabis (19, 20).
Dersom cannabisbruk skulle forårsake psykoselidelser, er risikoen for dette størst hvis man har psykoselidelse i nær familie, begynner i ung alder, bruker cannabis hyppig og bruker sterk cannabis med høyt innhold av THC og lite CBD (12). Bruk av cannabis med høyere CBD-innhold er ikke forbundet med klinisk relevant risikoøkning utenom ved daglig bruk (15). Ren CBD har i noen forsøk vist god antipsykotisk virkning, og bruk av naturlig cannabis med svært høyt CBD-innhold muliggjør muligens bruk av lavere doser antipsykotika (22, 23).
Selv om de aller fleste cannabisbrukere aldri utvikler en psykoselidelse, er det ikke uvanlig å oppleve forbigående psykoseliknende symptomer som paranoia, vrangforestillinger eller hallusinasjoner etter inntak av en stor dose cannabis med høyt THC-innhold. Disse symptomene kan være svært skremmende, men vil som regel gå over av seg selv med rusen. Enkelte kan imidlertid oppleve angst og uro i lengre tid etter en slik opplevelse.
Regelmessig cannabisbruk kan påvirke hukommelsen negativt i noen tid etter avsluttet bruk. Dette ses ikke hos dem som bruker cannabis sjeldnere enn én gang i uken eller færre enn ti jointer i måneden, mens moderat svekkelse ses hos dem som bruker mellom fire og 20 ganger eller ti og 25 jointer i måneden (17, 18). Storforbrukere kan være mildt kognitivt svekket på flere områder i opptil 25 dager etter avsluttet bruk, men dette kan dels skyldes abstinens (16). Hos yngre storforbrukere ses ikke svekkelse ut over 72 timer (26). Cannabis med høyere innhold av CBD ser ikke ut til å ha samme negative effekt på kognisjon (10, 18).
Én longitudinell studie tyder på at personer som bruker mye cannabis, i snitt har tapt fem flere IQ-poeng ved 45 års alder enn ikke-brukere (27). Det er imidlertid usikkert om brukerne i studien er sammenliknbare med ikke-brukerne, da mange av dem hadde sterkt avvikende personlighetstrekk (28). Longitudinelle studier av tvillinger tyder på at cannabisbruk i ungdomsårene ikke fører til lavere IQ i voksen alder, da ikke-cannabisbrukende tvillinger i snitt taper like mange IQ-poeng som sine cannabisbrukende tvillinger. Dette kan tale for at cannabisbrukere oftere er genetisk predisponert for fall i IQ med alderen (29, 30).
UØNSKEDE HENDELSER
⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)
Cannabis gjør vanligvis brukeren rolig og demper aggresjon (37-39). Personer med psykopatiske trekk kan imidlertid oppleve motsatt effekt, og vrangforestillinger kan føre til irrasjonelle handlinger ved sterk rus (40, 41). Rusen kan imidlertid være sterkt desorienterende eller søvndyssende ved høye doser, hvilket kan gjøre brukeren sårbar for utnyttelse eller ulykker i situasjoner hvor dette er en nærliggende fare.
På grunn av den sterke lukten cannabis avgir, innebærer cannabisbruk høy risiko for å bli tatt av politiet. Man risikerer også å miste førerkortet hvis man innrømmer bruk av cannabis overfor fastlege eller psykolog, ettersom THC ved regelmessig bruk kan hope seg opp i blodet i konsentrasjoner som overstiger den nedre grensen for straffbarhet i vegtrafikklovens forskrift. Det er imidlertid lite som tyder på at cannabisbruk forhøyer risikoen for ulykker ved bilkjøring i mer enn fire til syv timer i normaltilfeller, eventuelt 12 timer i unntakstilfeller.
INTERAKSJONER
⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)
Cannabis har i utgangspunktet få farlige interaksjoner med andre rusmidler, ettersom det ikke svekker pusteevnen ytterligere i kombinasjon med sentraldempende og heller motvirker enn å bidra til overoppheting fra sentralstimulerende (50, 51). Det kan imidlertid være problematisk å kombinere cannabis med psykedelika, ettersom dette kan forsterke de psykedeliske effektene betydelig (31). Dette gjelder særlig hvis cannabis inntas først eller i de første timene av den psykedeliske rusen. Man bør trolig også være varsom med å bruke cannabis på "nedturen" fra sentralstimulerende rusmidler, da dette kan forsterke de angst- og psykosefremmende sidene ved cannabisrusen. Mildere cannabis med høyere innhold av CBD er trolig mindre problematisk å kombinere med psykedelika og sentralstimulerende.
Cannabis har tilsynelatende ingen akutt farlige interaksjoner med alkohol, og noe forskning tyder på at det kan beskytte leveren og hjernen mot noen av alkoholens skadevirkninger (43-45). Alkohol forsterker imidlertid cannabisrusen, da det gjør THC-nivåene i blodet høyere enn når cannabis brukes alene (32, 33). Har man drukket mye alkohol før man inntar cannabis, er det derfor ikke uvanlig å reagere med forvirring, svimmelhet og oppkast hvis man inntar en litt større mengde cannabis, særlig hvis cannabisen inneholder lite CBD. Samtidig kan cannabis muligens bremse promillestigningen ved inntak av alkohol, hvilket vil kunne gjøre alkoholrusen mer håndterlig (34). Forskningen på dette er imidlertid usikker (35). Disse mekanismene tilsier at cannabis bør inntas før alkohol hvis de to rusmidlene kombineres.
Tobakk/nikotin har tilsynelatende ikke stor betydning for hvordan cannabisrusen oppleves, men ser ut til å forbedre brukerens kognitive fungering under rusen (46, 47). Noe kan tyde på at nikotin motvirker enkelte av cannabis' negative effekter på hjernens utvikling hos ungdom, men det forhøyer trolig risikoen for cannabisavhengighet samtidig (48, 49). Det er usikkert hvordan risikoen for å utvikle psykoselidelser ved bruk av cannabis påvirkes av nikotin, men bruk av nikotin medfører i seg selv forhøyet risiko for psykoselidelser, slik at personer med psykoselidelser i familien helst bør være varsomme med begge deler (52).
Det er uvisst hvordan bruk av tobakk og cannabis i kombinasjon påvirker risikoen for kreft og lungesykdom sammenliknet med tobakksbruk alene, men kombinasjonsbruk er trolig mye skadeligere enn å bruke cannabis alene hvis inntaksmåten er røyking i begge tilfeller. Å vape cannabis sammen med røyketobakk i en fordamper, eller blande e-nikotinvæske og cannabisolje i en e-sigarett, er trolig mye mindre skadelig enn å røyke cannabis og tobakk (36).
Personer med hjerteproblemer bør være varsomme med å kombinere cannabis med sentralstimulerende, da dette kan medføre svært høy puls. Dette gjelder særlig ved bruk av sterk cannabis med lite CBD. Man bør også være varsom med cannabis hvis man har lavt blodtrykk eller går på blodtrykkssenkende medisiner, da dette kan føre til blodtrykksfall. Det samme gjelder ved bruk av potensmidler som sildenafil (Viagra) eller "poppers".
Se Felleskatalogen for en oversikt over alle kjente interaksjoner mellom cannabis og lovlige legemidler.
DOSERING
Det er enklest å dosere cannabis ved røyking, da virkningen kommer svært fort, slik at man kan føle på den før man eventuelt tar mer. Er man uerfaren med cannabis, eller røyker man en cannabisvariant man ikke kjenner styrkegraden av, bør man begrense inntaket til et par trekk av gangen og vente 20 minutter før man tar mer.
OVERDOSE
Dødelig forgiftning ved bruk av cannabis forekommer i praksis ikke, men overdose kan medføre angstanfall og psykoseliknende reaksjoner. Det er uvanlig å overdosere cannabis ved røyking, og overdoser forekommer oftest ved oralt inntak (spising/drikking i form av te), som gjør det lettere å få i seg for mye virkestoff pga. forsinket rusvirkning.
FORMAT
Cannabis omsettes hovedsakelig i form av harpiks (hasj) eller tørkede blomstertopper (marihuana). Det er i senere tid også blitt populært med både olje- og vokskonsentrat ("dabs"), samt infusert godteri og andre spiselige cannabisprodukter. Spiselige cannabisprodukter kan være ekstremt kraftige og gir en noe annerledes og tregere rusvirkning enn røyking.
INNTAKSMÅTE
Cannabis røykes vanligvis, enten rent (vanligst i f. eks. USA) eller sammen med tobakk (en såkalt "spliff" og vanligst i Norge). Mange velger fordamper (vaporizer) fremfor å røyke, da dette er mindre irriterende for luftveiene og sannsynligvis mindre helseskadelig. Noen opplever også at blanding med tobakk gir en ubehagelig kombinasjonsrus med høyere risiko for forvirring og angst; dette gjelder særlig brukere som ikke røyker eller snuser fra før.
Mange inntar cannabis oralt, enten ved å spise det eller ved å ha det i te. Dette gir en annerledes, mer langvarig og langt kraftigere rusvirkning. Ved spising kan det ta flere timer før rusen setter inn, hvilket gjør det lett å få i seg for mye og kan resultere i en svært ubehagelig opplevelse.
Det er enklest å dosere cannabis ved røyking, da virkningen kommer svært fort, slik at man kan føle på den før man eventuelt tar mer. Er man uerfaren med cannabis, eller røyker man en cannabisvariant man ikke kjenner styrkegraden av, bør man begrense inntaket til et par trekk av gangen og vente 20 minutter før man tar mer.
OVERDOSE
Dødelig forgiftning ved bruk av cannabis forekommer i praksis ikke, men overdose kan medføre angstanfall og psykoseliknende reaksjoner. Det er uvanlig å overdosere cannabis ved røyking, og overdoser forekommer oftest ved oralt inntak (spising/drikking i form av te), som gjør det lettere å få i seg for mye virkestoff pga. forsinket rusvirkning.
FORMAT
Cannabis omsettes hovedsakelig i form av harpiks (hasj) eller tørkede blomstertopper (marihuana). Det er i senere tid også blitt populært med både olje- og vokskonsentrat ("dabs"), samt infusert godteri og andre spiselige cannabisprodukter. Spiselige cannabisprodukter kan være ekstremt kraftige og gir en noe annerledes og tregere rusvirkning enn røyking.
INNTAKSMÅTE
Cannabis røykes vanligvis, enten rent (vanligst i f. eks. USA) eller sammen med tobakk (en såkalt "spliff" og vanligst i Norge). Mange velger fordamper (vaporizer) fremfor å røyke, da dette er mindre irriterende for luftveiene og sannsynligvis mindre helseskadelig. Noen opplever også at blanding med tobakk gir en ubehagelig kombinasjonsrus med høyere risiko for forvirring og angst; dette gjelder særlig brukere som ikke røyker eller snuser fra før.
Mange inntar cannabis oralt, enten ved å spise det eller ved å ha det i te. Dette gir en annerledes, mer langvarig og langt kraftigere rusvirkning. Ved spising kan det ta flere timer før rusen setter inn, hvilket gjør det lett å få i seg for mye og kan resultere i en svært ubehagelig opplevelse.
VIRKEMEKANISME
Cannabis inneholder et stort antall cannabinoider, hvorav delta-9-tetrahydrocannabinol (THC) og cannabidiol (CBD) er de mest studerte. Disse virker på cannabinoidreseptorene CB1 og CB2, i likhet med kroppens egne endocannabinoider anandamid og AG-2 (54).
THC aktiverer CB1- og CB2-reseptorene. Rusvirkningen fra cannabis kommer i hovedsak fra THCs aktivitet ved CB1-reseptoren, som er den vanligste cannabinoidreseptoren i hjernen, men CB2-reseptoren kan også spille en rolle i visse hjerneområder (53). I motsetning til mange syntetiske cannabinoider ("spice"), er THC kun en delvis agonist. Dette innebærer et "tak" på hvor mye det kan aktivere reseptoren, hvilket trolig beskytter mot alvorlig forgiftning ved overdoser.
CBD er en nonkompetitiv antagonist ved CB1-reseptoren, en invers agonist ved CB2-reseptoren og en agonist ved 5-HT1-reseptoren. Det er også aktivt ved en rekke reseptorer hvis relevans er ukjent (54). CBD gir ingen merkbar rusvirkning i seg selv, men modulerer virkningen av THC når de to kombineres. Dette er mest merkbart ved at flere av THCs negative effekter, som angst, hukommelsesproblemer og paranoia, dempes (10).
Mengdeforholdet mellom THC og CBD i cannabisplanten er en funksjon av THC-innholdet; jo mer THC planten produserer, desto mindre CBD kan den produsere. Dette innebærer at sterk cannabis ikke bare gir en sterkere rus, men også en annerledes rus. Undersøkelser av cannabispåvirkede personers hjerner i et fMRI-apparat viser at sterk cannabis med mindre CBD forstyrrer hjernens hvilenettverk mer, hvilket tilsier mer psykedeliske effekter (11).
Når THC passerer gjennom leveren, dannes metabolitten 11-hydroksy-THC, som også er rusgivende. Når cannabis spises eller drikkes, blir mengden 11-hydroksy-THC i forhold til THC i blodet større enn ved inhalering (55). Dette kan forklare at mange opplever rusvirkningen av "edibles" som annerledes.
RUSVIRKNING
Ved røyking eller fordamping kommer rusvirkningen raskt og topper seg etter ca. 20 minutter. Den avtar igjen etter 2-3 timer og er vanligvis helt over etter 6 timer.
Mild cannabisrus gir normalt en følelse av tilfredshet og kroppslig velbehag, og man kan oppleve at tankene stilner litt. Ved høyere doser kan man få mer aktive og kaotiske tanker, og det er ikke uvanlig å bli forvirret, engstelig eller paranoid den første timen før rusen blir mer beroligende (58). Cannabisrusen har visse psykedeliske trekk, og under rusen kan dagligdagse ting fremstå komiske og absurde, lys og lyder kan oppleves sterkere, og mange rapporterer at musikk blir mer interessant. Cannabis kan gi opplevelser av mild synestesi (sammenblanding av sanser som f. eks. hørsel og syn) som minner litt om det man ser ved bruk av psykedelika. Det kan også forsterke smaksopplevelser og gi økt matlyst. Enkelte opplever cannabis som erotisk, da det virker både avslappende og stimulerende og har en blodåreutvidende effekt, mens andre kan oppleve at de ikke kan slappe av nok til å ville ha sex.
Cannabis med høyt CBD-innhold gir gjerne en mer subtil og klartenkt rus uten nevneverdig paranoia og med mer umiddelbar angstdemping (58).
BIVIRKNINGER
.
Vanlige bivirkninger under cannabisrusen er høyere puls og blodtrykk, eventuelt lett hodepine, tørr munn, blodsprengte øyne med forstørrede pupiller og dårligere korttidshukommelse. Koordinasjons- og reaksjonsevnen svekkes, men i mindre grad enn ved alkoholpromille.
Cannabis gir normalt ingen sterk bakrus, men det er ikke uvanlig å føle seg tiltaksløs eller lettere kognitivt svekket deler av dagen derpå.
Høyt cannabisforbruk kan i noen tilfeller føre til cannabis hyperemesis syndrome. Denne tilstanden innebærer ekstrem kvalme, magesmerter og voldsomme, "skrikende" oppkastanfall mange ganger daglig. Tilstanden kan lindres med konstant dusjing av mellomgulvet med varmt vann, eventuelt innsmøring med chilisalve, men den mest effektive behandlingen er å avstå helt fra cannabis i lengre tid. Årsaken til tilstanden er ikke kjent, men det spekuleres i at cannabis' kvalmestillende egenskaper kan ha paradoksale virkninger ved overdrevet bruk (57).
Cannabis inneholder et stort antall cannabinoider, hvorav delta-9-tetrahydrocannabinol (THC) og cannabidiol (CBD) er de mest studerte. Disse virker på cannabinoidreseptorene CB1 og CB2, i likhet med kroppens egne endocannabinoider anandamid og AG-2 (54).
THC aktiverer CB1- og CB2-reseptorene. Rusvirkningen fra cannabis kommer i hovedsak fra THCs aktivitet ved CB1-reseptoren, som er den vanligste cannabinoidreseptoren i hjernen, men CB2-reseptoren kan også spille en rolle i visse hjerneområder (53). I motsetning til mange syntetiske cannabinoider ("spice"), er THC kun en delvis agonist. Dette innebærer et "tak" på hvor mye det kan aktivere reseptoren, hvilket trolig beskytter mot alvorlig forgiftning ved overdoser.
CBD er en nonkompetitiv antagonist ved CB1-reseptoren, en invers agonist ved CB2-reseptoren og en agonist ved 5-HT1-reseptoren. Det er også aktivt ved en rekke reseptorer hvis relevans er ukjent (54). CBD gir ingen merkbar rusvirkning i seg selv, men modulerer virkningen av THC når de to kombineres. Dette er mest merkbart ved at flere av THCs negative effekter, som angst, hukommelsesproblemer og paranoia, dempes (10).
Mengdeforholdet mellom THC og CBD i cannabisplanten er en funksjon av THC-innholdet; jo mer THC planten produserer, desto mindre CBD kan den produsere. Dette innebærer at sterk cannabis ikke bare gir en sterkere rus, men også en annerledes rus. Undersøkelser av cannabispåvirkede personers hjerner i et fMRI-apparat viser at sterk cannabis med mindre CBD forstyrrer hjernens hvilenettverk mer, hvilket tilsier mer psykedeliske effekter (11).
Når THC passerer gjennom leveren, dannes metabolitten 11-hydroksy-THC, som også er rusgivende. Når cannabis spises eller drikkes, blir mengden 11-hydroksy-THC i forhold til THC i blodet større enn ved inhalering (55). Dette kan forklare at mange opplever rusvirkningen av "edibles" som annerledes.
RUSVIRKNING
Ved røyking eller fordamping kommer rusvirkningen raskt og topper seg etter ca. 20 minutter. Den avtar igjen etter 2-3 timer og er vanligvis helt over etter 6 timer.
Mild cannabisrus gir normalt en følelse av tilfredshet og kroppslig velbehag, og man kan oppleve at tankene stilner litt. Ved høyere doser kan man få mer aktive og kaotiske tanker, og det er ikke uvanlig å bli forvirret, engstelig eller paranoid den første timen før rusen blir mer beroligende (58). Cannabisrusen har visse psykedeliske trekk, og under rusen kan dagligdagse ting fremstå komiske og absurde, lys og lyder kan oppleves sterkere, og mange rapporterer at musikk blir mer interessant. Cannabis kan gi opplevelser av mild synestesi (sammenblanding av sanser som f. eks. hørsel og syn) som minner litt om det man ser ved bruk av psykedelika. Det kan også forsterke smaksopplevelser og gi økt matlyst. Enkelte opplever cannabis som erotisk, da det virker både avslappende og stimulerende og har en blodåreutvidende effekt, mens andre kan oppleve at de ikke kan slappe av nok til å ville ha sex.
Cannabis med høyt CBD-innhold gir gjerne en mer subtil og klartenkt rus uten nevneverdig paranoia og med mer umiddelbar angstdemping (58).
BIVIRKNINGER
.
Vanlige bivirkninger under cannabisrusen er høyere puls og blodtrykk, eventuelt lett hodepine, tørr munn, blodsprengte øyne med forstørrede pupiller og dårligere korttidshukommelse. Koordinasjons- og reaksjonsevnen svekkes, men i mindre grad enn ved alkoholpromille.
Cannabis gir normalt ingen sterk bakrus, men det er ikke uvanlig å føle seg tiltaksløs eller lettere kognitivt svekket deler av dagen derpå.
Høyt cannabisforbruk kan i noen tilfeller føre til cannabis hyperemesis syndrome. Denne tilstanden innebærer ekstrem kvalme, magesmerter og voldsomme, "skrikende" oppkastanfall mange ganger daglig. Tilstanden kan lindres med konstant dusjing av mellomgulvet med varmt vann, eventuelt innsmøring med chilisalve, men den mest effektive behandlingen er å avstå helt fra cannabis i lengre tid. Årsaken til tilstanden er ikke kjent, men det spekuleres i at cannabis' kvalmestillende egenskaper kan ha paradoksale virkninger ved overdrevet bruk (57).
Cannabis er oppført på narkotikalisten i narkotikaforskriften og regnes dermed som narkotika i henhold til legemiddelloven § 22. Dette betyr at det er straffbart å bruke, besitte (ha på seg til umiddelbar bruk), tilvirke (produsere), innføre (importere), utføre (eksportere), erverve (anskaffe), oppbevare, sende eller overdra (selge eller gi bort) uten særskilt tillatelse begrunnet i medisinske eller vitenskapelige formål. Dette følger av legemiddelloven § 31 og § 24 og straffeloven § 231.
Det følger i tillegg av såvareforskriften § 28 at det er straffbart å importere og omsette frø av cannabisplanten.
Grensen for hvor mye cannabis man kan erverve (anskaffe) eller oppbevare til eget bruk før det reageres med fengsel og ikke bare forelegg (bot), er i dag 15 gram plantemateriale (marihuana eller hasj) eller 30 cannabisfrø. Ved innførsel (smugling) til eget bruk, for eksempel ved bestilling per post fra utlandet, går grensen ved halvparten av disse verdiene.
Medisinske cannabisprodukter er reseptpliktige i reseptgruppe A.
Det følger i tillegg av såvareforskriften § 28 at det er straffbart å importere og omsette frø av cannabisplanten.
Grensen for hvor mye cannabis man kan erverve (anskaffe) eller oppbevare til eget bruk før det reageres med fengsel og ikke bare forelegg (bot), er i dag 15 gram plantemateriale (marihuana eller hasj) eller 30 cannabisfrø. Ved innførsel (smugling) til eget bruk, for eksempel ved bestilling per post fra utlandet, går grensen ved halvparten av disse verdiene.
Medisinske cannabisprodukter er reseptpliktige i reseptgruppe A.
1. WHO Expert Committee on Drug Dependence, Delta-9-tetrahydrocannabinol. Critical Review, 2018.
2. Zuurman et al., Biomarkers for the effects of cannabis and THC in healthy volunteers. British Journal of Clinical Pharmacology, 2008.
3. Hall et al., What is the prevalence and risk of cannabis use disorders among people who use cannabis? A systematic review and meta-analysis. Addictive Behaviors, 2020.
4. Mathew et al., Acute cannabis toxicity. Clinical toxicology, 2019.
5. Rigucci et al., Effects of high-potency cannabis on corpus callosum microstructure. Psychological Medicine, 2016.
6. Ravi et al., Associations Between Marijuana Use and Cardiovascular Risk Factors and Outcomes. Annals of Internal Medicine, 2018.
7. Johnson-Sasso et al., Marijuana use and short-term outcomes in patients hospitalized for acute myocardial infarction. PLoS ONE, 2018
8. Abuhasira et al., Cannabis is associated with blood pressure reduction in older adults – A 24-hours ambulatory blood pressure monitoring study. European Journal of Internal Medicine, 2021.
9. Hall, What has research over the past two decades revealed about the adverse health effects of recreational cannabis use? Addiction, 2015.
10. Freeman & Winstock, Examining the profile of high-potency cannabis and its association with severity of cannabis dependence. Psychological Medicine, 2015.
11. Wall et al., Dissociable effects of cannabis with and without cannabidiol on the human brain's resting-state functional connectivity. Journal of Psychopharmacology, 2019.
12. D'Souza et al., Consensus paper of the WFSBP task force on cannabis, cannabinoids and psychosis. The World Journal of Biological Psychiatry, 2022.
13. Hjorthøi et al., Development Over Time of the Population-Attributable Risk Fraction for Cannabis Use Disorder in Schizophrenia in Denmark. JAMA Psychiatry, 2021.)
14. Sami et al., Psychotic-like experiences with cannabis use predict cannabis cessation and desire to quit: a cannabis discontinuation hypothesis. Psychological Medicine, 2018
15. Di Forti et al., The contribution of cannabis use to variation in the incidence of psychotic disorder across Europe (EU-GEI): a multicentre case-control study. Lancet Psychiatry, 2019.
16. Schreiner & Dunn, Residual Effects of Cannabis Use on Neurocognitive Performance After Prolonged Abstinence: A Meta-Analysis. Experimental and Clinical Psychopharmacology.
17. Schoeler et al., The effects of cannabis on memory function in users with and without a psychotic disorder: findings from a combined meta-analysis. Psychological Medicine, 2016.
18. Borque & Potvin, Cannabis and Cognitive Functioning: From Acute to Residual Effects, From Randomized Controlled Trials to Prospective Designs. Frontiers in Psychiatry, 2021.
19. Daedelow et al., Are psychotic-like experiences related to a discontinuation of cannabis consumption in young adults? Schizophrenia Research, 2021.
20. Power et al., Genetic predisposition to schizophrenia associated with increased use of cannabis. Molecular Psychiatry, 2014.
21. Schaefer et al., Adolescent Cannabis Use and Adult Psychoticism: A Longitudinal Co-Twin Control Analysis Using Data From Two Cohorts. Journal of Abnormal Psychology, 2021.
22. Loweke et al., Cannabidiol enhances anandamide signaling and alleviates psychotic symptoms of schizophrenia. Translational Psychiatry, 2012.
23. Köck et al, Cannabidiol Cigarettes as Adjunctive Treatment for Psychotic Disorders – A Randomized, Open-Label Pilot-Study. Frontiers in Psychiatry, 2021.
24. Ksir & Hart, Cannabis and Psychosis: a Critical Overview of the Relationship.
25. Large et al., Cannabis Use and Earlier Onset of Psychosis A Systematic Meta-analysis. Arch. Gen. Psychiatry, 2011.
26. Scott et al., Association of Cannabis With Cognitive Functioning in Adolescents and Young Adults: A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Psychiatry, 2018.
27. Meier et al, Long-Term Cannabis Use and Cognitive Reserves and Hippocampal Volume in Midlife. American Journal of Psychiatry, 2022.
28. Røgeberg O., Correlations between cannabis use and IQ change in the Dunedin cohort are consistent with confounding from socioeconomic status. PNAS, 2013.
29. Meier et al., Associations between Adolescent Cannabis Use and Neuropsychological Decline: A Longitudinal Co-Twin Control Study. Addiction, 2018.
30. Jackson et al., Impact of adolescent marijuana use on intelligence: Results from two longitudinal twin studies. PNAS, 2016.
31. Kuc et al., Psychedelic experience dose‑dependently modulated by cannabis: results of a prospective online survey. Psychopharmacology, 2021.
32. Lukas & Orozco, Ethanol increases plasma D 9-tetrahydrocannabinol (THC) levels and subjective effects after marihuana smoking in human volunteers. Drug and Alcohol Dependence, 2001.
33. Hartman et al., Controlled Cannabis Vaporizer Administration: Blood and Plasma Cannabinoids with and without Alcohol. Clinical Chemistry, 2015.
34. Lukas et al., Marihuana attenuates the rise in plasma ethanol levels in human subjects. Neuropsychopharmacology, 1992.
35. Perez-Reyes & Cook, On the Marihuana Attenuation of the Rise of Ethanol Levels in Human Subjects. Neuropsychopharmacology, 1993.
36. Fisher et al., Lower-Risk Cannabis Use Guidelines (LRCUG) for reducing health harms from non-medical cannabis use: A comprehensive evidence and recommendations update. International Journal of Drug Policy, 2022.
37. De Sousa Fernandes Perna et al., Subjective aggression during alcohol and cannabis intoxication before and after aggression exposure. Psychopharmacology, 2016.
38. Myerscough, R. and S. Taylor, The effects of marijuana on human physical aggression. Journal of Pers Social Psychology, 1985.
39. Taylor, S.P., et al., The effects of alcohol and delta-9-tetrahydrocannabinol on human physical aggression. Aggressive Behavior, 1976.
40. Cherek, D.R., et al., Acute effects of marijuana smoking on aggressive, escape and point-maintained responding of male drug users. Psychopharmacology. 1993
41. Cherek, D.R. and D.M. Dougherty, Provocation frequency and its role in determining the effects of smoked marijuana on human aggressive responding. Behavioural Pharmacology, 1995.
42. Lehrer et al., Marijuana and Myocardial Infarction in the UK Biobank Cohort. Cureus, 2022.
43. Infante et al., Adolescent Brain Surface Area Pre- and Post-Cannabis and Alcohol Initiation. J Stud Alcohol Drugs, 2018.
44. Mahmood et al., Learning and Memory Performances in Adolescent Users of Alcohol and Marijuana: Interactive Effects. J stud Alcohol drugs, 2010.
45. Adejumo et al., Cannabis use is associated with reduced prevalence of progressive stages of alcoholic liver disease. Liver Int, 2018.
46. Acute memory and psychotomimetic effects of cannabis and tobacco both 'joint' and individually: a placebo-controlled trial
47. Impey et al., Mismatch negativity in tobacco-naïve cannabis users and its alteration with acute nicotine administration. Pharmacology, Biochemistry & Behavior, 2015.
48. The Effects of Nicotine and Cannabis Co-Use during Adolescence and Young Adulthood on White Matter Cerebral Blood Flow Estimates
49. Agrawal et al., Simultaneous cannabis and tobacco use and cannabis-related outcomes in young women. Drug and Alcohol Dependence, 2009.
50. Weed et al., Ventilatory-depressant effects of opioids alone and in combination with cannabinoids in rhesus monkeys. European Journal of Pharmacology, 2018.
51. Hattendorf et al., Interaction between delta(9)-tetrahydrocannabinol and d-amphetamine. Psychopharmacology, 1977.
52. Quigley & McCabe, The relationship between nicotine and psychosis. Therapeutic Advances in Psychopharmacology, 2019.
53. Chen et al., Brain cannabinoid receptor 2: expression, function and modulation. Acta Pharmacologica Sinica, 2017.
54. Murillo-Rodriguez et al., Cannabinoids and Neuropsychiatric Disorders. Advances in Experimental Medicine and Biology, 2019.
55. Huestis et al., Human Cannabinoid Pharmacokinetics. Chemistry & Biodiversity, 2007.
56. Verweij et al., A genetic perspective on the proposed inclusion of cannabis withdrawal in the DSM-5. Psychological Medicine, 2013.
57. Perisetti et al., Cannabis hyperemesis syndrome: an update on the pathophysiology and management. Annals of Gastroenterology, 2020.
58. Drennan et al., Acute objective and subjective intoxication effects of legal‑market high potency THC‑dominant versus CBD‑dominant cannabis concentrates. Nature Scientific Reports, 2021.
2. Zuurman et al., Biomarkers for the effects of cannabis and THC in healthy volunteers. British Journal of Clinical Pharmacology, 2008.
3. Hall et al., What is the prevalence and risk of cannabis use disorders among people who use cannabis? A systematic review and meta-analysis. Addictive Behaviors, 2020.
4. Mathew et al., Acute cannabis toxicity. Clinical toxicology, 2019.
5. Rigucci et al., Effects of high-potency cannabis on corpus callosum microstructure. Psychological Medicine, 2016.
6. Ravi et al., Associations Between Marijuana Use and Cardiovascular Risk Factors and Outcomes. Annals of Internal Medicine, 2018.
7. Johnson-Sasso et al., Marijuana use and short-term outcomes in patients hospitalized for acute myocardial infarction. PLoS ONE, 2018
8. Abuhasira et al., Cannabis is associated with blood pressure reduction in older adults – A 24-hours ambulatory blood pressure monitoring study. European Journal of Internal Medicine, 2021.
9. Hall, What has research over the past two decades revealed about the adverse health effects of recreational cannabis use? Addiction, 2015.
10. Freeman & Winstock, Examining the profile of high-potency cannabis and its association with severity of cannabis dependence. Psychological Medicine, 2015.
11. Wall et al., Dissociable effects of cannabis with and without cannabidiol on the human brain's resting-state functional connectivity. Journal of Psychopharmacology, 2019.
12. D'Souza et al., Consensus paper of the WFSBP task force on cannabis, cannabinoids and psychosis. The World Journal of Biological Psychiatry, 2022.
13. Hjorthøi et al., Development Over Time of the Population-Attributable Risk Fraction for Cannabis Use Disorder in Schizophrenia in Denmark. JAMA Psychiatry, 2021.)
14. Sami et al., Psychotic-like experiences with cannabis use predict cannabis cessation and desire to quit: a cannabis discontinuation hypothesis. Psychological Medicine, 2018
15. Di Forti et al., The contribution of cannabis use to variation in the incidence of psychotic disorder across Europe (EU-GEI): a multicentre case-control study. Lancet Psychiatry, 2019.
16. Schreiner & Dunn, Residual Effects of Cannabis Use on Neurocognitive Performance After Prolonged Abstinence: A Meta-Analysis. Experimental and Clinical Psychopharmacology.
17. Schoeler et al., The effects of cannabis on memory function in users with and without a psychotic disorder: findings from a combined meta-analysis. Psychological Medicine, 2016.
18. Borque & Potvin, Cannabis and Cognitive Functioning: From Acute to Residual Effects, From Randomized Controlled Trials to Prospective Designs. Frontiers in Psychiatry, 2021.
19. Daedelow et al., Are psychotic-like experiences related to a discontinuation of cannabis consumption in young adults? Schizophrenia Research, 2021.
20. Power et al., Genetic predisposition to schizophrenia associated with increased use of cannabis. Molecular Psychiatry, 2014.
21. Schaefer et al., Adolescent Cannabis Use and Adult Psychoticism: A Longitudinal Co-Twin Control Analysis Using Data From Two Cohorts. Journal of Abnormal Psychology, 2021.
22. Loweke et al., Cannabidiol enhances anandamide signaling and alleviates psychotic symptoms of schizophrenia. Translational Psychiatry, 2012.
23. Köck et al, Cannabidiol Cigarettes as Adjunctive Treatment for Psychotic Disorders – A Randomized, Open-Label Pilot-Study. Frontiers in Psychiatry, 2021.
24. Ksir & Hart, Cannabis and Psychosis: a Critical Overview of the Relationship.
25. Large et al., Cannabis Use and Earlier Onset of Psychosis A Systematic Meta-analysis. Arch. Gen. Psychiatry, 2011.
26. Scott et al., Association of Cannabis With Cognitive Functioning in Adolescents and Young Adults: A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Psychiatry, 2018.
27. Meier et al, Long-Term Cannabis Use and Cognitive Reserves and Hippocampal Volume in Midlife. American Journal of Psychiatry, 2022.
28. Røgeberg O., Correlations between cannabis use and IQ change in the Dunedin cohort are consistent with confounding from socioeconomic status. PNAS, 2013.
29. Meier et al., Associations between Adolescent Cannabis Use and Neuropsychological Decline: A Longitudinal Co-Twin Control Study. Addiction, 2018.
30. Jackson et al., Impact of adolescent marijuana use on intelligence: Results from two longitudinal twin studies. PNAS, 2016.
31. Kuc et al., Psychedelic experience dose‑dependently modulated by cannabis: results of a prospective online survey. Psychopharmacology, 2021.
32. Lukas & Orozco, Ethanol increases plasma D 9-tetrahydrocannabinol (THC) levels and subjective effects after marihuana smoking in human volunteers. Drug and Alcohol Dependence, 2001.
33. Hartman et al., Controlled Cannabis Vaporizer Administration: Blood and Plasma Cannabinoids with and without Alcohol. Clinical Chemistry, 2015.
34. Lukas et al., Marihuana attenuates the rise in plasma ethanol levels in human subjects. Neuropsychopharmacology, 1992.
35. Perez-Reyes & Cook, On the Marihuana Attenuation of the Rise of Ethanol Levels in Human Subjects. Neuropsychopharmacology, 1993.
36. Fisher et al., Lower-Risk Cannabis Use Guidelines (LRCUG) for reducing health harms from non-medical cannabis use: A comprehensive evidence and recommendations update. International Journal of Drug Policy, 2022.
37. De Sousa Fernandes Perna et al., Subjective aggression during alcohol and cannabis intoxication before and after aggression exposure. Psychopharmacology, 2016.
38. Myerscough, R. and S. Taylor, The effects of marijuana on human physical aggression. Journal of Pers Social Psychology, 1985.
39. Taylor, S.P., et al., The effects of alcohol and delta-9-tetrahydrocannabinol on human physical aggression. Aggressive Behavior, 1976.
40. Cherek, D.R., et al., Acute effects of marijuana smoking on aggressive, escape and point-maintained responding of male drug users. Psychopharmacology. 1993
41. Cherek, D.R. and D.M. Dougherty, Provocation frequency and its role in determining the effects of smoked marijuana on human aggressive responding. Behavioural Pharmacology, 1995.
42. Lehrer et al., Marijuana and Myocardial Infarction in the UK Biobank Cohort. Cureus, 2022.
43. Infante et al., Adolescent Brain Surface Area Pre- and Post-Cannabis and Alcohol Initiation. J Stud Alcohol Drugs, 2018.
44. Mahmood et al., Learning and Memory Performances in Adolescent Users of Alcohol and Marijuana: Interactive Effects. J stud Alcohol drugs, 2010.
45. Adejumo et al., Cannabis use is associated with reduced prevalence of progressive stages of alcoholic liver disease. Liver Int, 2018.
46. Acute memory and psychotomimetic effects of cannabis and tobacco both 'joint' and individually: a placebo-controlled trial
47. Impey et al., Mismatch negativity in tobacco-naïve cannabis users and its alteration with acute nicotine administration. Pharmacology, Biochemistry & Behavior, 2015.
48. The Effects of Nicotine and Cannabis Co-Use during Adolescence and Young Adulthood on White Matter Cerebral Blood Flow Estimates
49. Agrawal et al., Simultaneous cannabis and tobacco use and cannabis-related outcomes in young women. Drug and Alcohol Dependence, 2009.
50. Weed et al., Ventilatory-depressant effects of opioids alone and in combination with cannabinoids in rhesus monkeys. European Journal of Pharmacology, 2018.
51. Hattendorf et al., Interaction between delta(9)-tetrahydrocannabinol and d-amphetamine. Psychopharmacology, 1977.
52. Quigley & McCabe, The relationship between nicotine and psychosis. Therapeutic Advances in Psychopharmacology, 2019.
53. Chen et al., Brain cannabinoid receptor 2: expression, function and modulation. Acta Pharmacologica Sinica, 2017.
54. Murillo-Rodriguez et al., Cannabinoids and Neuropsychiatric Disorders. Advances in Experimental Medicine and Biology, 2019.
55. Huestis et al., Human Cannabinoid Pharmacokinetics. Chemistry & Biodiversity, 2007.
56. Verweij et al., A genetic perspective on the proposed inclusion of cannabis withdrawal in the DSM-5. Psychological Medicine, 2013.
57. Perisetti et al., Cannabis hyperemesis syndrome: an update on the pathophysiology and management. Annals of Gastroenterology, 2020.
58. Drennan et al., Acute objective and subjective intoxication effects of legal‑market high potency THC‑dominant versus CBD‑dominant cannabis concentrates. Nature Scientific Reports, 2021.
Flere rusmidler
Det er helt anonymt. Vi spør bare for å kunne videreutvikle nettsiden vår.