Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Giftighet over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner.Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.
AKUTT DØDELIGHET ⦿⦾⦾⦾⦾
(Svært lav risiko) Dødelige overdoser av metylfenidat er svært sjeldne. I USA registrerte Toxic Exposure Surveillance System i perioden 2000-2005 kun to dødsfall med metylfenidat som hovedårsak, til tross for at det i 2004 alene ble registrert mer enn 8000 tilfeller av metylfenidatforgiftning. (1) Forsøk med rotter tyder også på at betydelig overoppheting – som typisk indikerer overdose – inntreffer ved dobbelt så høye serumkonsentrasjoner for metylfenidat som for amfetamin. (2)
GIFTIGHET OVER TID ⦿⦿⦾⦾⦾
(Lav risiko)Metylfenidat er tilsynelatende ikke giftig for hjernen, men sterkt overdrevne doser kan skade hjernen indirekte gjennom overoppheting. Det er grunn til å anta at hyppig bruk av metylfenidat i høye doser kan belaste hjertet over tid på samme måte som amfetamin, men det er uklart om langvarig bruk av metylfenidat i moderate doser gir forhøyet risiko for hjertesykdom. Mens én studie finner 1,8 ganger økning i risikoen for hjerteinfarkt hos voksne etter oppstart av behandling med metylfenidat, finner en større studie ingen økt risiko. (8,9) Behandling med metylfenidat ser derimot ut til å kunne utløse hjerteinfarkt hos pasienter med særlig sårbarhet. (10)
AVHENGIGHET ⦿⦿⦿⦾⦾
(Moderat risiko) Metylfenidat har betydelige likhetstrekk i virkemekanisme med kokain, og forsøksdyr selvadministrerer metylfenidat og kokain i sammenliknbar grad. Metylfenidat antas likevel å ha et lavere avhengighetspotensial enn kokain og amfetamin hos mennesker, og stoffet selvadministreres i beskjeden grad av mennesker i kliniske forsøk.(20) Dette kan skyldes at metylfenidat ikke påvirker hjernens serotoninnivåer nevneverdig, og noen forskere tror det også har betydning at metylfenidat ikke forlater hjernen like fort som kokain. (6) Enkelte opplever også at metylfenidat gir mer kroppslig ubehag, hvilket kan bidra til å begrense hvor store doser som tas. (18)
KOGNITIVE PROBLEMER ⦿⦿⦾⦾⦾
(Lav risiko) Hos mennesker er bruk av metylfenidat i terapeutiske doser over tid ikke forbundet med strukturelle hjerneendringer som tilsier skade. Museforsøk finner imidlertid en viss toksisk effekt på hjernens dopaminsystem, men det er uklart om dette er overførbart til mennesker. (12) Overdrevet bruk av metylfenidat vil uansett kunne gi forbigående kognitive problemer etter endt bruk på grunn av toleranseutvikling, og overdoser eller langvarig bruk av metylfenidat uten tilstrekkelig søvn kan lede til rusutløste psykoser. Det ses ingen økt risiko for psykose på gruppenivå ved medisinsk bruk av metylfenidat, selv hos personer med psykosehistorikk. (13)
Det ble tidligere antatt at metylfenidat hadde motsatt effekt på personer med og uten ADHD, men forskning har senere vist at metylfenidat forbedrer kognitiv fungering hos begge grupper i terapeutiske doser. Effekten er imidlertid størst hos dem som har dårligst fungering, slik at gruppeforskjellene i noen grad utjevnes. (14)
UØNSKEDE HENDELSER ⦿⦿⦾⦾⦾
(Lav risiko) Det kan være fristende å bruke metylfenidat til å yte mer i det daglige. Dette gjør at man lett kan overstigee sin naturlige arbeidskapasitet og nedprioritere søvn, hvilket over tid kan føre til utbrenthet. De som bruker metylfenidat til prestasjonsfremmende formål regelmessig, bør derfor ideelt sett sørge for mer søvn og hvile enn de vanligvis ville ha behov for, og ta lengre pauser fra stoffet med jevne mellomrom for å restituere fullstendig og unngå toleranseutvikling.
Metylfenidat gir forsterket mestringsfølelse ved å aktivere hjernens belønningssenter. Dette kan særlig ved høyere doser svekke evnen til feilkontroll og føre til forhastede avgjørelser. Det kan også gjøre brukeren mindre oppmerksom på egne og andres behov. Hvis man bruker metylfenidat i det daglige til medisinske eller prestasjonsfremmende formål, bør man
senke dosen hvis man føler seg uvanlig tilfreds eller merkbart ruset. De som bruker metylfenidat til slike formål sporadisk, bør ikke ta mer enn halvparten av dosene beregnet på tilvente medisinske brukere som bruker stoffet hver dag.
INTERAKSJONER ⦿⦿⦾⦾⦾
(Lav risiko) Metylfenidat bør ikke kombineres med rus- eller legemidler som har sterk MAOI-aktivitet, dvs. stoffer som hemmer enzymet
monoaminoksidase. Dette gjelder først og fremst rusmidlene ayahuasca og changa (hvor det psykedeliske stoffet DMT kombineres med et MAOI-stoff for forlenget virkning), stoffer i 2C-T-serien og atypiske antidepressiva som fenelzin og moklobemid. Slik kombinasjon kan føre til farlig høyt blodtrykk.
Kombinasjon av metylfenidat med tramadol i store doser frarådes på grunn av fare for anfall. (15) Man bør også unngå å kombinere metylfenidat med sterke sentralstimulerende, da dette kan medføre overstimulering. Kombinasjon med sentraldempende kan utsette en overdose av det sentraldempende stoffet til virkningen av metylfenidat går ut, slik at man må være særlig oppmerksom hvis man bruker sterke sentraldempende mens man er påvirket av metylfenidat.
Kombinasjon av metylfenidat med SSRI-baserte antidepressiva kan forsterke SSRI-virkningen og trolig forhøye risikoen for avhengighet av metylfenidat. (19)
Kombinasjon av metylfenidat med cannabis kan føre til forvirring og angst under rusen og trolig øke risikoen for psykosereaksjoner. Denne kombinasjonen bør også unngås hvis man har hjerteproblemer, ettersom den kan gi kraftig pulsøkning.
Kombinasjon av metylfenidat med psykedelika eller dissosiativer er trolig ikke spesielt farlig så fremt man vanligvis tåler rusmidlene godt hver for seg. Personer med hjerteproblemer bør imidlertid være forsiktige, da den sentralstimulerende virkningen kan være gjensidig forsterkende. Unngå å innta psykedelika på "nedturen" fra metylfenidat, da dette vil kunne prege opplevelsen negativt.
Se
Felleskatalogen for en detaljert liste over interaksjoner mellom metylfenidat og andre lovlige legemidler.