Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Giftighet over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner.
Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.
AKUTT DØDELIGHET
⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)
Relativt få overdosedødsfall er blitt knyttet til mefedron sammenliknet med hvor mange som antas å ha brukt stoffet. En litteraturgjennomgang fra 2015 fant at mefedron kun var blitt påvist ved 15 rusmiddelutløste dødsfall, hvorav ni var registrert som utløst av mefedron alene. (1) Britiske myndigheter anslår basert på nasjonale spørreundersøkelser at cirka 300 000 briter mellom 16 og 24 år hadde brukt mefedron det siste året i 2010. (15)
GIFTIGHET OVER TID
⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)
Mefedron ser ut til å ha færre skadelige effekter på hjertet enn kokain, amfetamin og MDMA. Det er tilsynelatende også mindre skadelig for hjernens serotoninsystem enn MDMA og mindre skadelig for dopaminsystemet enn metamfetamin. (4) Mange bruker imidlertid mefedron i relativt store mengder av gangen, og gjerne oftere enn det som er vanlig for MDMA, slik at slitasjen på kroppen over tid likevel kan bli større enn det relative skadepotensialet skulle tilsi. (3)
AVHENGIGHET
⦿⦿⦿⦿⦾ (Høy risiko)
Risikoen for avhengighet ved bruk av mefedron tilsvarer tilsynelatende risikoen for avhengighet ved bruk av amfetamin og kokain. En undersøkelse blant 1006 mefedronbrukere fant at halvparten opplevde stoffet som avhengighetsskapende, mens en annen undersøkelse blant 205 brukere fant at 17 % rapporterte avhengighetssymptomer. (3)
Mefedron kan i motsetning til MDMA brukes hyppig uten at det slutter å gi ønsket rusvirkning, men det er vanlig å måtte øke dosen betydelig ved hyppig bruk. (3) Risikoen for avhengighet av mefedron øker trolig hvis stoffet kombineres med alkohol, muligens også ved bruk av nikotin. (6, 10)
KOGNITIVE PROBLEMER
⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)
Mefedron har mange av de samme ettervirkningene som MDMA, inkludert forbigående nedstemthet, angst, irritabilitet, hukommelsesproblemer og søvnproblemer. Disse kan vare i noen dager eller uker etter avsluttet bruk. Regelmessige brukere av mefedron gjør det dårligere på hukommelsestester, og dyreforsøk viser også svekket hukommelse i lengre tid – dòg uten synbare tegn til skade på hjernene til forsøksdyrene.
Noe forskning tyder på at ettervirkningene på hjernens serotoninsystem er mindre langvarige for mefedron enn for MDMA. På grunn av trangen til å ta mange doser, er det imidlertid vanlig med lengre økter ved bruk av mefedron, slik at mange likevel opplever et verre "krasj" etter bruk av mefedron enn etter bruk av MDMA.
I likhet med de fleste sterke sentralstimulerende, kan mefedron utløse psykose. Dette gjelder likevel først og fremst hos sårbare individer, eventuelt ved overdose eller kraftig søvnunderskudd. (3)
UØNSKEDE HENDELSER
⦿⦿⦿⦿⦾ (Høy risiko)
I likhet med MDMA, gjør mefedron brukeren åpen og sosial og svekker hemninger for intimitet med andre. Dette kan føre til at man forteller ting til noen som man vanligvis ikke ville ha fortalt, eller innleder en nær relasjon til noen man vanligvis hadde holdt på trygg avstand. Mange opplever også økt sexlyst av mefedron, og noen chemsex-utøvere rapporterer at de i rusen kan gå med på sex de ikke ville ha gått med på til vanlig. (11) Man bør derfor ikke bruke mefedron med personer man ikke stoler på (eller som man ikke stoler på seg selv med), da det kan oppstå situasjoner under rusen som man angrer på i ettertid. Risikoen er trolig høyere hvis mefedron kombineres med sentraldempende rusmidler som også svekker hemninger – for eksempel alkohol, GHB, benzodiazepiner eller z-hypnotika.
Personer med selvmordstanker eller dyp depresjon bør være særlig varsomme med mefedron, da det følelsesmessige "krasjet" etter bruk av en større mengde kan være betydelig. En del av de dokumenterte dødsfallene som har skjedd i forbindelse med bruk av mefedron, har skyldtes selvskading. (3)
INTERAKSJONER
⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)
Mefedron bør i likhet med liknende sentralstimulerende rusmidler ikke kombineres med rus- eller legemidler som har betydelig MAOI-aktivitet, dvs. som hemmer enzymet monoaminoksidase. Dette kan være rusmidler som ayahuasca, changa og stoffer i 2C-T-serien, eller atypiske antidepressiva som fenelzin og moklobemid. Slik kombinasjon kan føre til serotonergt syndrom, en potensielt livstruende tilstand. Kombinasjon med litium eller tramadol kan trolig også føre til anfall.
Sentralstimulerende rusmidler som frigjør store menger serotonin, vil i teorien kunne føre til serotonergt syndrom i kombinasjon med SSRI- og SNRI-baserte antidepressiva. Dette ser imidlertid ikke ut til å være tilfelle tilfelle for MDMA, hvor det heller gir sterkt redusert rusvirkning. (14) For mefedron er bildet mer usikkert; serotonergt syndrom er blitt dokumentert ved samtidig bruk av SSRI, men kun i et tilfelle der pasienten hadde inntatt 40 doser i løpet av fire timer. (13) For sikkerhets skyld bør man unngå å kombinere mefedron med antidepressiva.
Mefedron bør aldri kombineres med andre sentrastimulerende, da dette ser ut til å forverre de andre stoffenes skadevirkninger i hjernen. (4) Kombinasjon med sentraldempende stoffer kan også utsette en overdose av det sentraldempende stoffet til virkningen av mefedron går ut. Dersom man likevel kombinerer mefedron med sentraldempende, bør man være særlig oppmerksom på dosering, samt virketiden til hvert stoff – som for mefedron altså er relativt kort.
Kombinasjon av mefedron med cannabis eller psykedelika frarådes som hovedregel. Den korte virketiden og kraftige "nedturen" til mefedron gjør dette mer risikabelt enn tilsvarende kombinasjoner ved MDMA-bruk, grunnet faren for en angst- eller psykosereaksjon. Dissosiativer som ketamin er trolig mindre problematiske å kombinere med mefedron, da disse i enkelte miljø brukes nettopp for å gjøre "nedturen" fra sentralstimulerende mer håndterlig.