Lystgass

Lystgass er en gass som brukes til narkose og smertelindring. Når den pustes inn, gir den en kortvarig dissosiativ rus med sterkt forvrengte hørselsinntrykk og milde visuelle effekter.
Normal dose: Ca. 8 g (én krempatron)
Varighet:
2-5 minutter
Risiko:
Akutt dødelighet ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Giftighet: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Avhengighet: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Kognitive problemer: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Uønskede hendelser: ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)
Interaksjoner: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
1. Kort om lystgass
Lystgass (dinitrogenoksid, N₂O) er en tung og fargeløs gass med en søtlig lukt og smak. Den brukes til narkose og smertelindring og står på WHOs liste over essensielle medisiner. Lystgass er ulovlig å selge som rusmiddel, men regnes ikke som narkotika og kan kjøpes lovlig som drivgass til kremsprøyter.

Ved inhalering gir lystgass en dissosiativ rus, altså en opplevelse av økt avstand til virkeligheten. Rusen varer svært kort, typisk kun i et par minutter, og kan gi sterkt forvrengte hørselsinntrykk og milde visuelle effekter.

Lystgass er relativt lite skadelig, men overdrevet bruk kan gi alvorlige nevrologiske problemer som følge av akutt B12-mangel. Langvarig overdrevet bruk kan også skade hjernen direkte. Det er farlig å puste inn lystgass lenge uten å innta oksygen samtidig, da gassen fortrenger oksygen fra blodet slik at hjernen kveles. Kombinasjon av lystgass med alkohol eller potensmidler bør unngås, da dette kan føre til blodtrykksfall og svimmelhet.
2. Rusvettregler
Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:

  • Pust aldri inn lystgass direkte fra gassbeholderen, da dette kan gi alvorlige frost- eller trykkskader på lungene. Fyll alltid gassen på en ballong før du puster den inn.
  • Bruk aldri munnstykker e.l. som festes til ansiktet, da dette kan være dødelig hvis du besvimer. Ballong er tryggeste inntaksmåte og gjør dosering enklere.
  • Unngå lystgass som omsettes til andre formål enn matlaging eller medisinsk bruk, da den kan inneholde farlige tilsetningsstoffer.
  • Bruk aldri lystgass stående, da du kan miste balansen eller besvime.
  • Unngå å bruke lystgass hvis du har lavt blodtrykk eller B12-mangel.
  • Unngå å kombinere lystgass med alkohol, potensmidler eller "poppers".
  • Sørg for å få i deg nok oksygen. Med mindre du har tilgang til medisinsk lystgass, bør du du puste inn og ut gjennom nesen hver gang gassen er i ballongen.
  • Unngå å puste inn og ut i ballongen i mer enn 20-30 sekunder, og bruk aldri mer enn én ballong av gangen.
  • Ta gjerne kosttilskudd med metionin og betain før og etter bruk av mye lystgass. Ta eventuelt også et B12-tilskudd noen dager senere.
  • Unngå å bruke lystgass hver uke eller oftere, og ta en lang pause hvis du har brukt lystgass mye i det siste.
3. Risikoprofil
Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Giftighet over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner.

Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.

AKUTT DØDELIGHET

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Risikoen for dødsfall ved bruk av lystgass er lav. I Storbritannia har 9 prosent av unge mellom 16 og 24 år brukt lystgass det siste året, likevel dør kun 5 briter årlig i forbindelse med lystgassbruk. De fleste dødsfallene skyldes ulykker på grunn av gass under trykk eller oksygenmangel etter langvarig innpusting av gass. Sistnevnte skjer typisk når noen fester en pustemaske til ansiktet eller inhalerer gass fra en pose over hodet – slik at de fortsetter å puste inn gassen uten å få nok oksygen når de mister bevisstheten. Ved bruk av ballong er slike dødsfall uvanlige, om ikke umulige, siden bevissthetstap normalt inntreffer flere minutter før hjerneskade. Man vil da normalt miste ballongen og puste inn luft fra omgivelsene, slik at oksygennivåene raskt normaliseres.

Personer med hjerteproblemer bør være varsomme med ikke-medisinsk lystgass, da fall i blodets oksygeninnhold ved bruk av lystgass kan gi kraftig pulsøkning. Hos sårbare individer kan dette føre til hjerterytmeforstyrrelser og i verste fall utløse hjerteinfarkt.

GIFTIGHET OVER TID

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Lystgass er trolig giftig for hjernen på samme måte som liknende dissosiative rusmidler, ved at hjernen kan bli overfølsom for signalstoffet glutamat ved overdrevet bruk. Dette kan medføre at hjernecellene samler opp kalsium og dør. Slike effekter ses likevel bare ved svært hyppig bruk over lengre tid. Overdrevet bruk kan i teorien også utsette hjernen for en rekke mindre kvelningsepisoder som gir kumulativ hjerneskade, men dette er lite sannsynlig ved inntak av lystgass fra ballong på normalt vis.


AVHENGIGHET

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

Bruk av lystgass er i liten grad forbundet med et abstinenssyndrom, da stoffet vil sjelden være i kroppen lenge nok av gangen til at hjernen rekker å gjøre varige tilpasninger. Dyrestudier viser imidlertid at lystgass stimulerer til utskillelse av dopamin i hjernens belønningssenter, samt av endogene opioider. Dette er normalt forbundet med en viss fare for avhengighet. Enkelte kan bruke lystgass litt for ofte fordi de opplever det som angstdempende eller antidepressivt, eller ønsker virkelighetsflukt. Ettersom rusen er så kortvarig, og man typisk ikke får bakrus dagen derpå, kan lystgass være fristende å bruke i hverdagene hvis man kjeder seg og har det liggende.


KOGNITIVE PROBLEMER

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Sporadisk, moderat bruk av lystgass er ikke forbundet med risiko for kognitive problemer, men overdrevet bruk kan føre til depresjon og hukommelsesproblemer som følge av B12-mangel.


UØNSKEDE HENDELSER

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

Bruk av lystgass kan medføre svimmelhet eller bevissthetstap. Dette kan lede til skader i forbindelse med fall eller andre ulykker, eventuelt utnyttelse i form av ran eller overgrep. Man bør derfor alltid sitte eller ligge på en sofa eller liknende når man bruker lystgass, samt unngå bruk av lystgass i utrygge omgivelser eller med personer man ikke stoler på.


INTERAKSJONER

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Lystgass har ingen kjente svært farlige interaksjoner med andre rusmidler, og effekten er uansett så kortvarig at de fleste interaksjoner vil være forbigående. Lystgass bør likevel helst ikke brukes sammen med alkohol, potensmidler eller "poppers", da dette gir økt risiko for svimmelhet, blodtrykksfall og ulykker. Bruk av lystgass sammen med cannabis gir også økt risiko for blodtrykksfall, samt hjerterytmeforstyrrelser hos personer med hjerteproblemer.

Lystgass har få kjente interaksjoner med lovlige legemidler, men forsterker trolig effekten til benzodiazepiner.
4. Dosering og inntaksmåte
DOSERING

En typisk dose lystgass er én krempatron, som rommer cirka 8 gram gass og fyller én vanlig ballong.

FORMAT

Lystgass som brukes til rusformål, fås vanligvis i krempatroner som selges lovlig i jernvare- og kjøkkenutstyrsforretninger. Disse inneholder i motsetning til medisinske lystgassblandinger ikke noe oksygen, slik at det er farlig å puste inn gass fra dem for lenge av gangen.

Sørg for at krempatronen faktisk inneholder lystgass og ikke for eksempel karbondioksid. Lystgass er mer etterspurt til kremlaging fordi det har en søtlig smak.

Unngå å bruke lystgass som selges til andre formål enn matlaging eller medisinsk bruk, da det kan inneholde farlige tilsetningsstoffer. Enkelte lystgasspatroner til matlaging kan også inneholde spor av smøremiddel som kan være helseskadelig å puste inn, men det antas at den normale inntaksmåten ved bruk av sifon og ballong reduserer mengden smøremiddel brukeren risikerer å puste inn.

INNTAKSMÅTE

Den vanligste og tryggeste måten å dosere ikke-medisinsk lystgass på, er å sette en krempatron med lystgass i en sifon (et apparat som brukes til å lage krem) og feste en ballong over tuten på sifonen. Patronen punkteres idet den skrus inn i sifonen, som har en ventil som justerer hvor fort gassen siver ut. De fleste lystgasspatroner rommer omtrent nok gass til å fylle én vanlig ballong.

Siden lystgass ikke opptas veldig effektivt, må gassen inhaleres flere ganger for å oppnå maksimal effekt av dosen. Det er derfor vanlig å puste inn og ut i samme ballong noen ganger før man endelig puster ut. Det skal ikke være nødvendig å gjøre dette i mer enn 20-30 sekunder hvis man puster inn og ut i moderat tempo uten å stoppe opp.

OBS!
Uavbrutt pusting av lystgass uten oksygentilførsel kan føre til bevissthetstap hvis det pågår lenge nok, samtidig som gassen kan medføre svimmelhet og blodtrykksfall. Det kan derfor være lurt å puste inn og ut gjennom nesen hver gang gassen er tilbake i ballongen, samt sitte eller ligge på en sofa eller seng.

5. Virkning og rusopplevelse
VIRKEMEKANISME

Lystgass er likhet med andre dissosiative rusmidler en antagonist ved hjernens NMDA-reseptorer. Dette betyr at lystgassmolekylet blokkerer virkningen til signalstoffet glutamat. Det forsterker i tillegg effekten av signalstoffet GABA og fører til frigjøring av dopamin og endogene opioider.

VARIGHET

Lystgass har en halveringstid på rundt 5 minutter, og det meste av merkbar rusvirkning vil være borte etter dette. Hovedeffektene varer normalt kun i 2-3 minutter.

RUSVIRKNING

Lystgass virker såkalt dissosiativt og gir en følelse av økt avstand til virkeligheten og egen kropp. Det har også hallusinogene egenskaper ved at det kan gi milde endringer i synsinntrykk og til dels kraftige endringer i hørselsinntrykk. Det er ikke uvanlig ved bruk av lystgass å oppleve at lyder får en metallisk klang eller blir hakkete, som om de forvrenges gjennom en stor vifte. (Enkelte har beskrevet lyder under påvirkning av lystgass som "helikopteraktige".) Særlig ved kombinasjon med psykedeliske rusmidler kan tilsvarende forvrengning også oppleves ved synestetiske effekter, slik at lydbilder en "ser" med lukkede øyne blir kornete eller piksellert.

Lystgass virker i utgangspunktet angst- og smertedempende, men kan gi moderate ubehagelige opplevelser på grunn av forvirring. Det er også vanlig å oppleve lett svimmelhet eller en følelse av at man skal besvime, men dette er normalt ufarlig så lenge man sitter eller ligger mens rusen pågår.

BIVIRKNINGER

Lystgass gir høyere puls og lavere blodtrykk, men disse effektene avtar raskt med rusvirkningen.

Enkelte kan oppleve å bli kvalme eller kaste opp av lystgass, og det er vanlig å bli svimmel eller ustø mens rusen pågår.

Lystgass deaktiverer et enzym kroppen trenger for å nyttiggjøre seg vitamin B12, og denne effekten kan vare i mange dager etter bruk av større mengder. Ved hyppig bruk av lystgass er det dermed mulig å utvikle B12-mangel, som er en potensielt alvorlig tilstand dersom den går ubehandlet. Man bør derfor unngå hyppig bruk av lystgass og ta metionin- og betaintilskudd før og etter bruk av større mengder lystgass, samt B12-tilskudd noen dager etter bruk.

Det er vanlig å få mørkere stemme mens man har lystgass i lungene, ettersom gassen er tyngre enn vanlig luft.
6. Juridiske forhold
Krempatroner med lysgass selges fritt over disk og på nettet. Det er likevel ulovlig å selge dem til rusformål, ettersom gassen da ville være å regne som et legemiddel etter legemiddelforskriften § 1-3, og lystgass er reseptpliktig som legemiddel. En butikkekspeditør vil derfor ofte stille spørsmål om hva krempatronene skal brukes til.

Hverken lystgass fra krempatroner, lystgass til industribruk eller medisinsk lystgass er ulovlig å bruke til rusformål. Det er imidlertid ulovlig å kjøpe eller oppbevare lystgass som er blitt ulovlig innført til landet eller stjålet eller underslått fra sykehus, tannlegekontor eller liknende. Dette straffes som heleri etter tolloven § 16-4 eller straffeloven § 332.
7. Mer informasjon
Flere rusmidler
Fant du det du lette etter? *
Hvis nei, kan du fortelle oss hva du lurer på?
Det er helt anonymt. Vi spør bare for å kunne videreutvikle nettsiden vår.