Rusmiddelanalyse
Hva er rusmiddelanalysetjenester?
Rusmiddelanalysetjenester er tjenester som lar rusmiddelbrukere få sjekket innholdet av rusmidlene før de inntar dem. Tanken bak å tilby slike tjenester er at man på denne måten kan redusere antallet skader og overdoser som følge av at folk får i seg skadelige etterligningsstoffer og tilsetningsstoffer, eller et stoff med svært høy styrkegrad. Erfaringer fra andre land der man tilbyr rusmiddelanalyse tilsier også at slike tjenester er en god mulighet til å komme i kontakt med brukergrupper man ellers i liten grad når ut til.
Rusmiddelanalysetjenester er tjenester som lar rusmiddelbrukere få sjekket innholdet av rusmidlene før de inntar dem. Tanken bak å tilby slike tjenester er at man på denne måten kan redusere antallet skader og overdoser som følge av at folk får i seg skadelige etterligningsstoffer og tilsetningsstoffer, eller et stoff med svært høy styrkegrad. Erfaringer fra andre land der man tilbyr rusmiddelanalyse tilsier også at slike tjenester er en god mulighet til å komme i kontakt med brukergrupper man ellers i liten grad når ut til.
Hva er rusmiddelanalysetjenester?
Rusmiddelanalysetjenester er tjenester som lar rusmiddelbrukere få sjekket innholdet av rusmidlene før de inntar dem. Tanken bak å tilby slike tjenester er at man på denne måten kan redusere antallet skader og overdoser som følge av at folk får i seg skadelige etterligningsstoffer og tilsetningsstoffer, eller et stoff med svært høy styrkegrad. Erfaringer fra andre land der man tilbyr rusmiddelanalyse tilsier også at slike tjenester er en god mulighet til å komme i kontakt med brukergrupper man ellers i liten grad når ut til.
Rusmiddelanalysetjenester er tjenester som lar rusmiddelbrukere få sjekket innholdet av rusmidlene før de inntar dem. Tanken bak å tilby slike tjenester er at man på denne måten kan redusere antallet skader og overdoser som følge av at folk får i seg skadelige etterligningsstoffer og tilsetningsstoffer, eller et stoff med svært høy styrkegrad. Erfaringer fra andre land der man tilbyr rusmiddelanalyse tilsier også at slike tjenester er en god mulighet til å komme i kontakt med brukergrupper man ellers i liten grad når ut til.
Hvorfor tilby rusmiddelanalysetjenester?
Rusmiddelanalysetjenester kan ha ulike målsetninger og dermed struktureres ulikt. Det er derimot noen overordnede mål som går igjen:
Å forebygge uønskede reaksjoner og overdoser.
Å monitorere det illegale markedet.
Å komme i kontakt med brukergrupper som er vanskelige å nå, samt styrke deres tillit til hjelpeapparatet.
Å kunne iverksette storskala varslingskampanjer raskt hvis farlig stoff er i omløp.
Erfaringer fra andre land som tilbyr rusmiddelanalysetjenester tilsier også at eksistensen av slike tjenester kan ha en regulerende effekt på det illegale markedet, da det blir lettere å avsløre selgere som selger etterligningsstoffer eller svært urene produkter.
Rusmiddelanalysetjenester kan ha ulike målsetninger og dermed struktureres ulikt. Det er derimot noen overordnede mål som går igjen:
Å forebygge uønskede reaksjoner og overdoser.
Å monitorere det illegale markedet.
Å komme i kontakt med brukergrupper som er vanskelige å nå, samt styrke deres tillit til hjelpeapparatet.
Å kunne iverksette storskala varslingskampanjer raskt hvis farlig stoff er i omløp.
Erfaringer fra andre land som tilbyr rusmiddelanalysetjenester tilsier også at eksistensen av slike tjenester kan ha en regulerende effekt på det illegale markedet, da det blir lettere å avsløre selgere som selger etterligningsstoffer eller svært urene produkter.
Ulike modeller for rusmiddelanalysetjenester
De rusmiddelanalysetjenestene som finnes i dag kan grovt sett inndeles i 4 ulike modeller:
Oppsøkende tjenester
Oppsøkende tjenester besøker brukerne der de vanligvis bruker rusmidler, for eksempel på en festival. Dette gjør det mulig å nå ut til mange potensielle brukere på kort tid, og da særlig personer som gjerne bruker et rusmiddel for første gang.
Stasjonære tjenester
Stasjonære tjenester tilbyr tjenester fra stasjonære testsentre som brukerne kan oppsøke på hverdager. Stasjonære tjenester har gjerne tilgang på mer nøyaktige analysemetoder enn oppsøkende tjenester, og har dessuten større mulighet til å følge opp brukerne over tid og drive skadeforebyggende informasjonsarbeid. De krever imidlertid at brukerne er villige til å møte opp på et fast sted for å få prøven analysert, og gjerne også vente noen dager på resultatet.
Innsending
Enkelte tjenester tilbyr også innsending gjennom post, der resultatet formidles elektronisk. Dette gjør det mulig å dekke et større geografisk område, og ivaretar brukernes anonymitet. Samtidig mister man en del av muligheten til å opprette personlig kontakt og gå i dialog med brukerne.
Utdeling av brukertester
Enkelte analysetjenester tilbyr også utdeling av hurtigtester ("test-kits") eller fentanylteststrimler slik at brukerne kan analysere rusmidlene selv. Dette er den tjenesten som gjerne foretrekkes av brukerne, da det lar dem være helt anonyme og man raskt får resultater fra analysen. Samtidig gir disse analysemetodene på langt nær like nøyaktige resultater som de som kan tilbys av stasjonære eller oppsøkende tjenester, i tillegg til at man ikke får like god anledning til å etablere en dialog med brukerne.
De rusmiddelanalysetjenestene som finnes i dag kan grovt sett inndeles i 4 ulike modeller:
Oppsøkende tjenester
Oppsøkende tjenester besøker brukerne der de vanligvis bruker rusmidler, for eksempel på en festival. Dette gjør det mulig å nå ut til mange potensielle brukere på kort tid, og da særlig personer som gjerne bruker et rusmiddel for første gang.
Stasjonære tjenester
Stasjonære tjenester tilbyr tjenester fra stasjonære testsentre som brukerne kan oppsøke på hverdager. Stasjonære tjenester har gjerne tilgang på mer nøyaktige analysemetoder enn oppsøkende tjenester, og har dessuten større mulighet til å følge opp brukerne over tid og drive skadeforebyggende informasjonsarbeid. De krever imidlertid at brukerne er villige til å møte opp på et fast sted for å få prøven analysert, og gjerne også vente noen dager på resultatet.
Innsending
Enkelte tjenester tilbyr også innsending gjennom post, der resultatet formidles elektronisk. Dette gjør det mulig å dekke et større geografisk område, og ivaretar brukernes anonymitet. Samtidig mister man en del av muligheten til å opprette personlig kontakt og gå i dialog med brukerne.
Utdeling av brukertester
Enkelte analysetjenester tilbyr også utdeling av hurtigtester ("test-kits") eller fentanylteststrimler slik at brukerne kan analysere rusmidlene selv. Dette er den tjenesten som gjerne foretrekkes av brukerne, da det lar dem være helt anonyme og man raskt får resultater fra analysen. Samtidig gir disse analysemetodene på langt nær like nøyaktige resultater som de som kan tilbys av stasjonære eller oppsøkende tjenester, i tillegg til at man ikke får like god anledning til å etablere en dialog med brukerne.
Analysemetoder
Det brukes i dag en rekke ulike analysemetoder, med stor variasjon i nøyaktighet og brukervennlighet:
De enkleste og billigste av disse metodene - slik som hurtigtester og fentanylteststrimler - kan stort sett bare brukes for å påvise om prøven inneholder et bestemt stoff eller ei, og kan si lite om eventuelle tilsetningsstoffer, renhet eller styrkegrad. De noe mer avanserte metodene, slik som Raman-spektroskopi og infrarød spektrometri, kan stort sett kun brukes for å foreta kvalitative analyser; det vil si at de kan identifisere hvilke stoffer som er i prøven, men ikke hvor mye det er av hvert stoff. De er heller ikke i stand til å påvise stoffer som finnes i svært lave konsentrasjoner, slik som LSD i et blotterpapir. UV-spektrometri kan også brukes for kvantitative analyser, men er mindre egnet for å skille mellom ulike stoffer enn Raman-spektroskopi og infrarød spektrometri. For å få foreta gode kvalitative og kvantitative analyser, trengs det instrumentbaserte metoder, slik som MS-GC og HPLC-UV/MS. Disse instrumentene er ganske kostbare, og det trengs også personer med spesialkompetanse for å gjennomføre analysen.
De etablerte aktørene benytter stort sett de mer avanserte instrumentbaserte teknikkene, som både kan foreta en kvantitativ og en kvalitativ analyse. DIMS i Nederland har siden 90-tallet hatt pillegjenkjenning som førstelinjeanalyse, men denne metoden er bare i stand til å gi en positiv identifikasjon av et fåtall av stoffene de får inn. Krystaller, pulver og et flertall av tablettene sendes videre for analyse med infrarød spektrometri, og enkelte av disse sendes også videre til et laboratorium med mulighet for å gjennomføre analyse med GC-MS eller HPLC-UV. The Loop i Storbritannia benytter infrarød spektrometri som førstelinjeanalyse på festivaler, men har også mulighet til å sende inn prøver til mer inngående instrumentbasert analyse. Energy Control i Spania og CheckIt! Vienna i Østerrike bruker instrumentbaserte metoder, slik som HPLC-UV og HPLC-MS.
Særlig om hurtigtester
Hurtigtester, eller såkalte "test-kits", er kanskje den mest utbredte analysemetoden som benyttes i dag. Denne metoden benyttes i mindre grad av etablerte aktører, men er populær blant brukere, da den lar dem teste rusmidlene på egen hånd, og gir relativt raske resultater. Metoden går ut på å dryppe ulike kjemikalier på en liten prøve av rusmidlene som skal testes, der hurtigtesten vil gi ulike fargereaksjoner avhengig av hvilke stoff som finnes i prøven. Ved å sammenligne fargereaksjonen med referansereaksjoner angitt i et skjema, vil man dermed få en indikasjon på hvilke stoff prøven inneholder.
Det finnes flere ulike hurtigtester som kan brukes for å teste ulike rusmidler,
Gitt at man er klar over disse begrensningene, er det imidlertid grunn til å tro at hurtigtester i det minste er bedre enn ingenting, hvis alternativet er at man bare setter sin lit til selgeren idet man inntar rusmiddelet. Det er også gjerne det eneste aktuelle alternativet for mange. Dersom man skal bruke hurtigtester, bør man imidlertid bruke flere ulike tester for å i større grad kunne skille mellom ulike stoffer. Det gir en sikrere identifikasjon, og kan i enkelte tilfeller påvise andre tilsetningsstoffer som kan finnes i prøven.
Det brukes i dag en rekke ulike analysemetoder, med stor variasjon i nøyaktighet og brukervennlighet:
- Identifisering ved ytre kjennetegn ("pill identification").
- Hurtigtester og fentanylteststrimler.
- Ulike spektrometriske metoder (Raman, infrarødt, UV)
De enkleste og billigste av disse metodene - slik som hurtigtester og fentanylteststrimler - kan stort sett bare brukes for å påvise om prøven inneholder et bestemt stoff eller ei, og kan si lite om eventuelle tilsetningsstoffer, renhet eller styrkegrad. De noe mer avanserte metodene, slik som Raman-spektroskopi og infrarød spektrometri, kan stort sett kun brukes for å foreta kvalitative analyser; det vil si at de kan identifisere hvilke stoffer som er i prøven, men ikke hvor mye det er av hvert stoff. De er heller ikke i stand til å påvise stoffer som finnes i svært lave konsentrasjoner, slik som LSD i et blotterpapir. UV-spektrometri kan også brukes for kvantitative analyser, men er mindre egnet for å skille mellom ulike stoffer enn Raman-spektroskopi og infrarød spektrometri. For å få foreta gode kvalitative og kvantitative analyser, trengs det instrumentbaserte metoder, slik som MS-GC og HPLC-UV/MS. Disse instrumentene er ganske kostbare, og det trengs også personer med spesialkompetanse for å gjennomføre analysen.
De etablerte aktørene benytter stort sett de mer avanserte instrumentbaserte teknikkene, som både kan foreta en kvantitativ og en kvalitativ analyse. DIMS i Nederland har siden 90-tallet hatt pillegjenkjenning som førstelinjeanalyse, men denne metoden er bare i stand til å gi en positiv identifikasjon av et fåtall av stoffene de får inn. Krystaller, pulver og et flertall av tablettene sendes videre for analyse med infrarød spektrometri, og enkelte av disse sendes også videre til et laboratorium med mulighet for å gjennomføre analyse med GC-MS eller HPLC-UV. The Loop i Storbritannia benytter infrarød spektrometri som førstelinjeanalyse på festivaler, men har også mulighet til å sende inn prøver til mer inngående instrumentbasert analyse. Energy Control i Spania og CheckIt! Vienna i Østerrike bruker instrumentbaserte metoder, slik som HPLC-UV og HPLC-MS.
Særlig om hurtigtester
Hurtigtester, eller såkalte "test-kits", er kanskje den mest utbredte analysemetoden som benyttes i dag. Denne metoden benyttes i mindre grad av etablerte aktører, men er populær blant brukere, da den lar dem teste rusmidlene på egen hånd, og gir relativt raske resultater. Metoden går ut på å dryppe ulike kjemikalier på en liten prøve av rusmidlene som skal testes, der hurtigtesten vil gi ulike fargereaksjoner avhengig av hvilke stoff som finnes i prøven. Ved å sammenligne fargereaksjonen med referansereaksjoner angitt i et skjema, vil man dermed få en indikasjon på hvilke stoff prøven inneholder.
Det finnes flere ulike hurtigtester som kan brukes for å teste ulike rusmidler,
- Marquis: Standardtest for flere ulike rusmidler.
- Erlich: Standardtest for LSD and andre psykedeliske rusmidler.
- Mandelin: Vanlig sekundærtest for MDMA, amfetamin og ketamin. Mandelin gir en distinkt fargereaksjon med PMA og PMMA, som mange brukere har vært særlig bekymret for grunnet flere rapporter om dødsfall knyttet til tilfeller der noen har fått i seg disse stoffene i den tro at de tok MDMA.
- Mecke: Vanlig sekundærtest for MDMA. Brukes for å skille MDMA fra ulike syntetiske katinoner, slik som mefedron.
- Hofmann: Vanlig sekundærtest for LSD og andre psykedeliske rusmidler. Brukes for å skille ulike psykedeliske rusmidler.
- Simons: Vanlig sekundærtest for MDMA og amfetamin. Skiller MDMA fra MDA og amfetamin fra metamfetamin.
Gitt at man er klar over disse begrensningene, er det imidlertid grunn til å tro at hurtigtester i det minste er bedre enn ingenting, hvis alternativet er at man bare setter sin lit til selgeren idet man inntar rusmiddelet. Det er også gjerne det eneste aktuelle alternativet for mange. Dersom man skal bruke hurtigtester, bør man imidlertid bruke flere ulike tester for å i større grad kunne skille mellom ulike stoffer. Det gir en sikrere identifikasjon, og kan i enkelte tilfeller påvise andre tilsetningsstoffer som kan finnes i prøven.
Ulike modeller for rusmiddelanalysetjenester
Tryggere Ruspolitikk har nylig opprettet et analysetilbud i Oslo, der infrarød spektrometri benyttes i kombinasjon med hurtigtester og fentanylteststrimler. Tilbudet har per i dag begrensede åpningstider og tar kun imot timebestillinger, men det er et håp om at man etterhvert kan utvide tilbudet og ta imot prøver per post. Frem til da er hurtigtester derfor gjerne det eneste alternativet for mange brukere. Disse har lenge blitt solgt av enkelte utenlandske nettbutikker, men representanter for tollvesenet har uttalt at slike hurtigtester blir registrert og meldt til politiet, på tross av at det er lovlige varer, noe som har gjort det uaktuelt for mange brukere å kjøpe fra utlandet. Nylig ble nettbutikken TestKitsNorge etablert, som sender hurtigtester innenlands til norske kunder.
Et annet alternativ er å sende prøven per post til Energy Control i Spania. Disse tilbyr folk i utlandet å sende prøver til dem per post, noe som gjør det mulig for folk i Norge å få gjennomført en mer nøyaktig analyse av rusmidlene. Postgangen og analysen tar imidlertid tid, så dersom man ønsker å benytte seg av dette tilbudet, bør det være i god tid før man planlegger å bruke det aktuelle rusmiddelet. Det er også en risiko for at prøven blir stoppet i tollen, og det kan være verdt å merke seg at det er forbudt å sende ulovlige rusmidler per post i Norge.
Tryggere Ruspolitikk har nylig opprettet et analysetilbud i Oslo, der infrarød spektrometri benyttes i kombinasjon med hurtigtester og fentanylteststrimler. Tilbudet har per i dag begrensede åpningstider og tar kun imot timebestillinger, men det er et håp om at man etterhvert kan utvide tilbudet og ta imot prøver per post. Frem til da er hurtigtester derfor gjerne det eneste alternativet for mange brukere. Disse har lenge blitt solgt av enkelte utenlandske nettbutikker, men representanter for tollvesenet har uttalt at slike hurtigtester blir registrert og meldt til politiet, på tross av at det er lovlige varer, noe som har gjort det uaktuelt for mange brukere å kjøpe fra utlandet. Nylig ble nettbutikken TestKitsNorge etablert, som sender hurtigtester innenlands til norske kunder.
Et annet alternativ er å sende prøven per post til Energy Control i Spania. Disse tilbyr folk i utlandet å sende prøver til dem per post, noe som gjør det mulig for folk i Norge å få gjennomført en mer nøyaktig analyse av rusmidlene. Postgangen og analysen tar imidlertid tid, så dersom man ønsker å benytte seg av dette tilbudet, bør det være i god tid før man planlegger å bruke det aktuelle rusmiddelet. Det er også en risiko for at prøven blir stoppet i tollen, og det kan være verdt å merke seg at det er forbudt å sende ulovlige rusmidler per post i Norge.