AnalysemetoderDet brukes i dag en rekke ulike analysemetoder, med stor variasjon i nøyaktighet og brukervennlighet:
- Identifisering ved ytre kjennetegn ("pill identification").
- Hurtigtester og fentanylteststrimler.
- Ulike spektrometriske metoder (Raman, infrarødt, UV)
Avanserte instrumentbaserte metoder, som massespektrometri-gasskromatografi (MS-GC) og væskekromatografi. Væskekromatografi kombineres gjerne med UV-spektrometri (HPLC-UV) eller massepektrometri (HPLC-MS).
De enkleste og billigste av disse metodene - slik som hurtigtester og fentanylteststrimler - kan stort sett bare brukes for å påvise om prøven inneholder et bestemt stoff eller ei, og kan si lite om eventuelle tilsetningsstoffer, renhet eller styrkegrad. De noe mer avanserte metodene, slik som Raman-spektroskopi og infrarød spektrometri, kan stort sett kun brukes for å foreta kvalitative analyser; det vil si at de kan identifisere hvilke stoffer som er i prøven, men ikke hvor mye det er av hvert stoff. De er heller ikke i stand til å påvise stoffer som finnes i svært lave konsentrasjoner, slik som LSD i et blotterpapir. UV-spektrometri kan også brukes for kvantitative analyser, men er mindre egnet for å skille mellom ulike stoffer enn Raman-spektroskopi og infrarød spektrometri. For å få foreta gode kvalitative og kvantitative analyser, trengs det instrumentbaserte metoder, slik som MS-GC og HPLC-UV/MS. Disse instrumentene er ganske kostbare, og det trengs også personer med spesialkompetanse for å gjennomføre analysen.
De etablerte aktørene benytter stort sett de mer avanserte instrumentbaserte teknikkene, som både kan foreta en kvantitativ og en kvalitativ analyse. DIMS i Nederland har siden 90-tallet hatt pillegjenkjenning som førstelinjeanalyse, men denne metoden er bare i stand til å gi en positiv identifikasjon av et fåtall av stoffene de får inn. Krystaller, pulver og et flertall av tablettene sendes videre for analyse med infrarød spektrometri, og enkelte av disse sendes også videre til et laboratorium med mulighet for å gjennomføre analyse med GC-MS eller HPLC-UV. The Loop i Storbritannia benytter infrarød spektrometri som førstelinjeanalyse på festivaler, men har også mulighet til å sende inn prøver til mer inngående instrumentbasert analyse. Energy Control i Spania og CheckIt! Vienna i Østerrike bruker instrumentbaserte metoder, slik som HPLC-UV og HPLC-MS.
Særlig om hurtigtester
Hurtigtester, eller såkalte "test-kits", er kanskje den mest utbredte analysemetoden som benyttes i dag. Denne metoden benyttes i mindre grad av etablerte aktører, men er populær blant brukere, da den lar dem teste rusmidlene på egen hånd, og gir relativt raske resultater. Metoden går ut på å dryppe ulike kjemikalier på en liten prøve av rusmidlene som skal testes, der hurtigtesten vil gi ulike fargereaksjoner avhengig av hvilke stoff som finnes i prøven. Ved å sammenligne fargereaksjonen med referansereaksjoner angitt i et skjema, vil man dermed få en indikasjon på hvilke stoff prøven inneholder.
Det finnes flere ulike hurtigtester som kan brukes for å teste ulike rusmidler,
- Marquis: Standardtest for flere ulike rusmidler.
- Erlich: Standardtest for LSD and andre psykedeliske rusmidler.
- Mandelin: Vanlig sekundærtest for MDMA, amfetamin og ketamin. Mandelin gir en distinkt fargereaksjon med PMA og PMMA, som mange brukere har vært særlig bekymret for grunnet flere rapporter om dødsfall knyttet til tilfeller der noen har fått i seg disse stoffene i den tro at de tok MDMA.
- Mecke: Vanlig sekundærtest for MDMA. Brukes for å skille MDMA fra ulike syntetiske katinoner, slik som mefedron.
- Hofmann: Vanlig sekundærtest for LSD og andre psykedeliske rusmidler. Brukes for å skille ulike psykedeliske rusmidler.
- Simons: Vanlig sekundærtest for MDMA og amfetamin. Skiller MDMA fra MDA og amfetamin fra metamfetamin.
Det er viktig å notere seg at hurtigtester ikke er å regne som en "sikker" analysemetode. Først og fremst gir de bare en indikasjon på om prøven inneholder et stoff eller ei. De er ikke i stand til å si noe om styrkegrad eller renhet, og dersom prøven inneholder flere stoffer i tillegg til det rusmiddelet man tester for, kan reaksjonen med rusmiddelet maskere en eventuell reaksjon med disse tilsetningsstoffene. Dersom en tablett for eksempel inneholder både MDMA og PMMA, kan reaksjonen mellom Mandelin og MDMA maskere reaksjonen med PMMA i tabletten. Det kan også være blandet ulike fargestoffer i prøven, slik at fargereaksjonen ikke samsvarer med det som er angitt på standardskjemaene man sammenligner med.
Gitt at man er klar over disse begrensningene, er det imidlertid grunn til å tro at hurtigtester i det minste er bedre enn ingenting, hvis alternativet er at man bare setter sin lit til selgeren idet man inntar rusmiddelet. Det er også gjerne det eneste aktuelle alternativet for mange. Dersom man skal bruke hurtigtester, bør man imidlertid bruke flere ulike tester for å i større grad kunne skille mellom ulike stoffer. Det gir en sikrere identifikasjon, og kan i enkelte tilfeller påvise andre tilsetningsstoffer som kan finnes i prøven.