Snus
Snus er et forbrenningsfritt tobakksprodukt som virker gjennom slimhinnene i munnen. Det primære virkestoffet er nikotin, som har en sentralstimulerende effekt og er sterkt avhengighetsskapende. Langvarig bruk av snus er forbundet med økt dødelighet ved hjerte-karsykdom og enkelte krefttyper.
Normal dose:
Én porsjonspakke med vanlig snus (3-10 mg nikotin)
Én porsjonspakke med vanlig snus (3-10 mg nikotin)
Varighet:
1-3 timer
1-3 timer
Risiko:
Akutt dødelighet ⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav)
Skadelighet over tid: ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)
Avhengighet: ⦿⦿⦿⦿⦾ (Høy)
Kognitive problemer: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Uønskede hendelser: ⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav)
Interaksjoner: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Akutt dødelighet ⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav)
Skadelighet over tid: ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)
Avhengighet: ⦿⦿⦿⦿⦾ (Høy)
Kognitive problemer: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Uønskede hendelser: ⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav)
Interaksjoner: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Snus er et tobakksprodukt bestående av oppmalt tobakk tilsatt vann, salt, og diverse smaksstoffer og stabilisatorer [1]. Det er et såkalt forbrenningsfritt tobakksprodukt, da virkestoffene tas opp gjennom slimhinnene i munnen ved at snusen plasseres under leppen. Andre forbrenningsfrie tobakksprodukter er utbredt i Midtøsten og deler av Nord-Afrika og Sørøst-Asia, mens snus primært er utbredt i Norge og Sverige, samt til en viss grad i USA [2].
På begynnelsen av 1900-tallet var snus og skråtobakk de mest utbredte tobakksproduktene i Norge. Røyketobakk overtok imidlertid mer av markedet etter hvert grunnet nye, billigere produksjonsmetoder og aggressiv markedsføring. Denne trenden snudde imidlertid igjen på midten av 90-tallet, først på grunn av økt oppmerksomhet om farene ved sigarettrøyking og senere også på grunn av forbud mot innendørs røyking [3]. I dag er snus det mest brukte tobakksproduktet i Norge [4].
Selv om det er bred enighet om at snus er avhengighetsskapende [5-7], har helseskadene forbundet med snusing vært mer omdiskutert. Mens noen studier har funnet en sammenheng mellom snusing og risikoen for å dø av hjerte-karsykdom eller visse krefttyper, samt generell dødelighet [8, 9], har andre studier ikke funnet dette [2]. I den grad det ses en sammenheng mellom snus og helseskade, er effektstørrelsene stort sett små til moderate [8, 9]. Det er uansett klart at snus er mye mindre skadelig enn tobakksprodukter som forbrennes [10, 11], og det er trolig også mindre skadelig enn andre forbrenningsfrie tobakksprodukter [2].
På begynnelsen av 1900-tallet var snus og skråtobakk de mest utbredte tobakksproduktene i Norge. Røyketobakk overtok imidlertid mer av markedet etter hvert grunnet nye, billigere produksjonsmetoder og aggressiv markedsføring. Denne trenden snudde imidlertid igjen på midten av 90-tallet, først på grunn av økt oppmerksomhet om farene ved sigarettrøyking og senere også på grunn av forbud mot innendørs røyking [3]. I dag er snus det mest brukte tobakksproduktet i Norge [4].
Selv om det er bred enighet om at snus er avhengighetsskapende [5-7], har helseskadene forbundet med snusing vært mer omdiskutert. Mens noen studier har funnet en sammenheng mellom snusing og risikoen for å dø av hjerte-karsykdom eller visse krefttyper, samt generell dødelighet [8, 9], har andre studier ikke funnet dette [2]. I den grad det ses en sammenheng mellom snus og helseskade, er effektstørrelsene stort sett små til moderate [8, 9]. Det er uansett klart at snus er mye mindre skadelig enn tobakksprodukter som forbrennes [10, 11], og det er trolig også mindre skadelig enn andre forbrenningsfrie tobakksprodukter [2].
Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:
- Unngå å kombinere snus med andre vanedannende rusmidler, da dette kan forhøye risikoen for avhengighet.
Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Giftighet over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner.
Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.
AKUTT DØDELIGHET
⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)
Selv om dødsfall av nikotinoverdose forekommer[12], er dette et sjeldent fenomen som primært skyldes misbruk av nikotinholdig insektmiddel eller selvmord [13]. Den nedre grensen for dødelig nikotinoverdose ble i én studie anslått til å være mellom et halvt og et helt gram nikotin inntatt oralt [13]. Dette tilsvarer omkring ti porsjoner av de sterkeste snussortene.
SKADELIGHET OVER TID
⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)
I likhet med andre forbrenningsfrie tobakksprodukter, inneholder snus såkalte tobakksspesifikke nitrosaminer, som er kreftfremkallende [14]. Mengden tobakksspesifikke nitrosaminer i snus er imidlertid betydelig lavere enn i andre forbrenningsfrie tobakksprodukter [15].
Flere studier finner en sammenheng mellom snusing og økt dødelighet ved enkelte krefttyper, særlig bukspyttkjertelkreft, spiserørskreft, magesekkreft, og endetarmskreft [8, 9]. I motsetning til andre forbrenningsfrie tobakksprodukter, ser snus ikke ut til å forårsake munnhulekreft [2, 16]. Snusing er også forbundet med økt dødelighet ved hjerte-karsykdom som slag, hjerteinfarkt eller hjertesvikt [8]. Merk at risikoen for å utvikle kreft eller hjerte-karsykdom ikke ser ut til å være høyere blant dem som snuser.
En svakhet ved mange snusstudier er at det er vanskelig å kontrollere for tidligere røyking. Studier som utelukker tidligere røykere, finner ikke samme sammenheng mellom snusing og høyere kreft- og hjerte-dødelighet [2]. I den grad en sammenheng mellom snusing og helseskade ses, er effektstørrelsene stort sett små til moderate [8, 9].
Høyere snusforbruk enn fire bokser per uke er forbundet med forhøyet risiko for type 2-diabetes [17], hvilket kan skyldes at nikotin har en insulindempende effekt [18].
AVHENGIGHET
⦿⦿⦿⦿⦾ (Høy risiko)
I likhet med andre tobakksprodukter, er snus svært avhengighetsskapende. En amerikansk befolkningsstudie fant at omtrent halvparten av dem som hadde brukt et tobakksprodukt det siste året, oppfylte kriteriene for avhengighet [19]. Denne studien skilte imidlertid ikke mellom røyking og forbrenningsfrie tobakksprodukter. En svensk studie fant likevel at snusbrukere rapporterte symptomer på avhengighet i minst like stor grad som røykere [20], men en annen svensk studie fant samtidig at flere snusere enn røykere klarer å slutte – 20-30 % mot 10 % [7].
Snusavhengighet er sammensatt og har både farmakologiske og psykologiske komponenter [6]. Nikotin fører i hjernen til frigjøring av både dopamin og endogene opioider som beta-endorfin, hvilket er forbundet med positiv forsterkning av atferd [21, 22]. Forskning finner imidlertid at også nikotinfri tobakk kan utsette nikotininntak og redusere nikotinsug. Dette kan skyldes faktorer som lukt, smak og følelsen av snus under leppen [6, 7].
Vanlige abstinenssymptomer ved snusavvenning er nikotinsug, irritabilitet, søvnproblemer, dårlig humør, angst, konsentrasjonsproblemer, lavt blodtrykk, økt matlyst og mageproblemer [21]. De fleste av disse går over etter en periode på to til fire uker, men noen, som økt matlyst og nikotinsug, kan vare lenger [22]. Sammenliknet med abstinenssymptomene ved avvenning fra rusmidler som alkohol, opioider eller benzodiazepiner, er abstinenssymptomene ved snusavvenning svært milde [23].
Røyking av så lite som én sigarett innen fire måneder etter røykeavvenning, ser ut til å øke risikoen for tilbakefall betydelig. Dette kan skyldes at hjernens følsomhet for den dopaminfrigjørende effekten av nikotin er forhøyet i en periode etter avvenning. Denne lave terskelen for tilbakefall ved "sprekk" kan være noe av grunnen til at så mange sliter med å slutte med nikotin for godt [21].
KOGNITIVE PROBLEMER
⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)
Nikotin skjerper i utgangspunktet kognitiv fungering, men tobakksbruk forhøyer risikoen for å utvikle en psykoselidelse. For snus er dokumentasjonen svakere enn for sigaretter, og risikoen virker også å være lavere – muligens fordi forbrenningsprodukter fra sigaretter i seg selv forhøyer risikoen for psykose [24, 25]. Ikke-røykere som snuser, har 1,2 ganger så høy risiko for å utvikle en ikke-affektiv psykoselidelse som personer som ikke bruker tobakk eller andre nikotinprodukter [24].
UØNSKEDE HENDELSER
⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)
Da rusvirkningen av snus er mild og normalt skjerper brukeren kognitivt, er det svært lav risiko for at den forårsaker uønskede hendelser. Personer som ikke er vant til å bruke snus, eller som vanligvis bruker milde snussorter, kan likevel bli svimle etter inntak av sterk snus. Det er da en viss fare for fallskader, men det skal mye til for at dette skjer. Det kan likevel være fornuftig å sitte hvis man prøver en sterk snussort for første gang.
Man bør unngå å sovne med snus i munnen, da man kan få snusen i luftveiene hvis man er uheldig.
INTERAKSJONER
⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)
Nikotin har ingen spesielt farlige kjente interaksjoner med vanlige rus- og legemidler når det inntas i vanlige doser. Personer med høyt blodtrykk eller hjerte-karsykdom bør likevel være oppmerksomme på effekten nikotin har på blodtrykk og hjertefrekvens. Nikotin virker også å forhøye risikoen for avhengighet av andre vanedannende rus- og legemidler.
Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.
AKUTT DØDELIGHET
⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)
Selv om dødsfall av nikotinoverdose forekommer[12], er dette et sjeldent fenomen som primært skyldes misbruk av nikotinholdig insektmiddel eller selvmord [13]. Den nedre grensen for dødelig nikotinoverdose ble i én studie anslått til å være mellom et halvt og et helt gram nikotin inntatt oralt [13]. Dette tilsvarer omkring ti porsjoner av de sterkeste snussortene.
SKADELIGHET OVER TID
⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)
I likhet med andre forbrenningsfrie tobakksprodukter, inneholder snus såkalte tobakksspesifikke nitrosaminer, som er kreftfremkallende [14]. Mengden tobakksspesifikke nitrosaminer i snus er imidlertid betydelig lavere enn i andre forbrenningsfrie tobakksprodukter [15].
Flere studier finner en sammenheng mellom snusing og økt dødelighet ved enkelte krefttyper, særlig bukspyttkjertelkreft, spiserørskreft, magesekkreft, og endetarmskreft [8, 9]. I motsetning til andre forbrenningsfrie tobakksprodukter, ser snus ikke ut til å forårsake munnhulekreft [2, 16]. Snusing er også forbundet med økt dødelighet ved hjerte-karsykdom som slag, hjerteinfarkt eller hjertesvikt [8]. Merk at risikoen for å utvikle kreft eller hjerte-karsykdom ikke ser ut til å være høyere blant dem som snuser.
En svakhet ved mange snusstudier er at det er vanskelig å kontrollere for tidligere røyking. Studier som utelukker tidligere røykere, finner ikke samme sammenheng mellom snusing og høyere kreft- og hjerte-dødelighet [2]. I den grad en sammenheng mellom snusing og helseskade ses, er effektstørrelsene stort sett små til moderate [8, 9].
Høyere snusforbruk enn fire bokser per uke er forbundet med forhøyet risiko for type 2-diabetes [17], hvilket kan skyldes at nikotin har en insulindempende effekt [18].
AVHENGIGHET
⦿⦿⦿⦿⦾ (Høy risiko)
I likhet med andre tobakksprodukter, er snus svært avhengighetsskapende. En amerikansk befolkningsstudie fant at omtrent halvparten av dem som hadde brukt et tobakksprodukt det siste året, oppfylte kriteriene for avhengighet [19]. Denne studien skilte imidlertid ikke mellom røyking og forbrenningsfrie tobakksprodukter. En svensk studie fant likevel at snusbrukere rapporterte symptomer på avhengighet i minst like stor grad som røykere [20], men en annen svensk studie fant samtidig at flere snusere enn røykere klarer å slutte – 20-30 % mot 10 % [7].
Snusavhengighet er sammensatt og har både farmakologiske og psykologiske komponenter [6]. Nikotin fører i hjernen til frigjøring av både dopamin og endogene opioider som beta-endorfin, hvilket er forbundet med positiv forsterkning av atferd [21, 22]. Forskning finner imidlertid at også nikotinfri tobakk kan utsette nikotininntak og redusere nikotinsug. Dette kan skyldes faktorer som lukt, smak og følelsen av snus under leppen [6, 7].
Vanlige abstinenssymptomer ved snusavvenning er nikotinsug, irritabilitet, søvnproblemer, dårlig humør, angst, konsentrasjonsproblemer, lavt blodtrykk, økt matlyst og mageproblemer [21]. De fleste av disse går over etter en periode på to til fire uker, men noen, som økt matlyst og nikotinsug, kan vare lenger [22]. Sammenliknet med abstinenssymptomene ved avvenning fra rusmidler som alkohol, opioider eller benzodiazepiner, er abstinenssymptomene ved snusavvenning svært milde [23].
Røyking av så lite som én sigarett innen fire måneder etter røykeavvenning, ser ut til å øke risikoen for tilbakefall betydelig. Dette kan skyldes at hjernens følsomhet for den dopaminfrigjørende effekten av nikotin er forhøyet i en periode etter avvenning. Denne lave terskelen for tilbakefall ved "sprekk" kan være noe av grunnen til at så mange sliter med å slutte med nikotin for godt [21].
KOGNITIVE PROBLEMER
⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)
Nikotin skjerper i utgangspunktet kognitiv fungering, men tobakksbruk forhøyer risikoen for å utvikle en psykoselidelse. For snus er dokumentasjonen svakere enn for sigaretter, og risikoen virker også å være lavere – muligens fordi forbrenningsprodukter fra sigaretter i seg selv forhøyer risikoen for psykose [24, 25]. Ikke-røykere som snuser, har 1,2 ganger så høy risiko for å utvikle en ikke-affektiv psykoselidelse som personer som ikke bruker tobakk eller andre nikotinprodukter [24].
UØNSKEDE HENDELSER
⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)
Da rusvirkningen av snus er mild og normalt skjerper brukeren kognitivt, er det svært lav risiko for at den forårsaker uønskede hendelser. Personer som ikke er vant til å bruke snus, eller som vanligvis bruker milde snussorter, kan likevel bli svimle etter inntak av sterk snus. Det er da en viss fare for fallskader, men det skal mye til for at dette skjer. Det kan likevel være fornuftig å sitte hvis man prøver en sterk snussort for første gang.
Man bør unngå å sovne med snus i munnen, da man kan få snusen i luftveiene hvis man er uheldig.
INTERAKSJONER
⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)
Nikotin har ingen spesielt farlige kjente interaksjoner med vanlige rus- og legemidler når det inntas i vanlige doser. Personer med høyt blodtrykk eller hjerte-karsykdom bør likevel være oppmerksomme på effekten nikotin har på blodtrykk og hjertefrekvens. Nikotin virker også å forhøye risikoen for avhengighet av andre vanedannende rus- og legemidler.
DOSERING
En dose snus vil typisk tilsvare én porsjonspakke, selv om enkelte kan bruke flere porsjonspakker av gangen. Merk likevel at både nikotininnholdet i snusen og mengden snus i hver porsjonspakke kan variere betydelig. Mens de svakeste snussortene typisk inneholder mellom 0,1 og 0,5 % nikotin, kan de sterkeste inneholde i overkant av 2 %. Vanlig styrkegrad i Norge ("original" snus) ligger mellom 0,7 % og 1 % nikotin, og én porsjonspakke inneholder da typisk mellom 3 og 10 milligram nikotin avhengig av produsent og produkt. De sterkeste snussortene kan imidlertid inneholde opptil 40 mg nikotin per porsjonspakke.
FORMAT
Snus kan inntas både i porsjonspakker som såkalt porsjonssnus og løst som såkalt løssnus. I Norge i dag er porsjonssnus vanligst.
INNTAKSMÅTE
Både porsjonssnus og løssnus plasseres vanligvis mellom innsiden av leppen og tannkjøttet, slik at nikotinet kan absorberes gjennom slimhinnen.
En dose snus vil typisk tilsvare én porsjonspakke, selv om enkelte kan bruke flere porsjonspakker av gangen. Merk likevel at både nikotininnholdet i snusen og mengden snus i hver porsjonspakke kan variere betydelig. Mens de svakeste snussortene typisk inneholder mellom 0,1 og 0,5 % nikotin, kan de sterkeste inneholde i overkant av 2 %. Vanlig styrkegrad i Norge ("original" snus) ligger mellom 0,7 % og 1 % nikotin, og én porsjonspakke inneholder da typisk mellom 3 og 10 milligram nikotin avhengig av produsent og produkt. De sterkeste snussortene kan imidlertid inneholde opptil 40 mg nikotin per porsjonspakke.
FORMAT
Snus kan inntas både i porsjonspakker som såkalt porsjonssnus og løst som såkalt løssnus. I Norge i dag er porsjonssnus vanligst.
INNTAKSMÅTE
Både porsjonssnus og løssnus plasseres vanligvis mellom innsiden av leppen og tannkjøttet, slik at nikotinet kan absorberes gjennom slimhinnen.
VIRKEMEKANISME
Nikotin, det primære psykoaktive stoffet i tobakk, stimulerer til frigjøring av dopamin i sentralnervesystemet. [21]. Det stimulerer også til frigjøring av endogene opioider som beta-endorfin [21, 22].
VARIGHET
Rusvirkningen fra nikotin varer normalt i 1-3 timer.
RUSOPPLEVELSE
Snus gir en mild sentralstimulerende rus som skjerper psykomotoriske og kognitive ferdigheter, demper angst og løfter humøret [26].
BIVIRKNINGER
De vanligste bivirkningene av snus er kvalme og svimmelhet. Dette ses likevel først og fremst hos ikke-tilvente brukere.
Nikotin, det primære psykoaktive stoffet i tobakk, stimulerer til frigjøring av dopamin i sentralnervesystemet. [21]. Det stimulerer også til frigjøring av endogene opioider som beta-endorfin [21, 22].
VARIGHET
Rusvirkningen fra nikotin varer normalt i 1-3 timer.
RUSOPPLEVELSE
Snus gir en mild sentralstimulerende rus som skjerper psykomotoriske og kognitive ferdigheter, demper angst og løfter humøret [26].
BIVIRKNINGER
De vanligste bivirkningene av snus er kvalme og svimmelhet. Dette ses likevel først og fremst hos ikke-tilvente brukere.
Snus er en lovlig vare i Norge og kan selges til alle personer over 18 år. Selv om det er ulovlig å selge eller gi til mindreårige, er det ikke ulovlig for mindreårige å besitte eller bruke
1. Lee, P.N., Epidemiological evidence relating snus to health – an updated review based on recent publications. Harm Reduction Journal, 2013.
2. Hajat, C., et al., The health impact of smokeless tobacco products: a systematic review. Harm reduction journal, 2021.
3. Folkehelseinstituttet. Historisk oversikt over tobakk i Norge 1619-2021.
4. Statistisk Sentralbyrå. Færre røykere, flere snusere. 2020
5. Benowitz, N.L., Pharmacokinetic considerations in understanding nicotine dependence. Ciba Foundation Symposium, 1990.
6. Barrett, S.P., The effects of nicotine, denicotinized tobacco, and nicotine-containing tobacco on cigarette craving, withdrawal, and self-administration in male and female smokers. Behavourial Pharmacology, 2010.
7. Fagerström & Eissenberg, Dependence on tobacco and nicotine products: a case for product-specific assessment. Nicotine & tobacco research : official journal of the Society for Research on Nicotine and Tobacco, 2012.
8. Byhamre et al., Swedish snus use is associated with mortality: a pooled analysis of eight prospective studies. Int J Epidemiol, 2021.
9. Vist et al. Er helserisikoen ved snus undervurdert? Tidsskriftet for Den Norske Legeforening, 2020.
10. Levy et al., The relative risks of a low-nitrosamine smokeless tobacco product compared with smoking cigarettes: estimates of a panel of experts. Cancer Epidemiology, Biomarkers and Prevention, 2004.
11. Nutt et al., Estimating the harms of nicotine-containing products using the MCDA approach. Eur Addict Res, 2014.
12. Corkery et al., Two UK suicides using nicotine extracted from tobacco employing instructions available on the Internet. Forensic Sci Int, 2010.
13. Mayer, B., How much nicotine kills a human? Tracing back the generally accepted lethal dose to dubious self-experiments in the nineteenth century. Archives of toxicology, 2014.
14. Smokeless tobacco and some tobacco-specific N-nitrosamines. IARC Monographs on the Evaluation of Carcinogenic Risks to Humans, 2007.
15. Lee, P.N., Summary of the epidemiological evidence relating snus to health. Regul Toxicol Pharmacol, 2011.
16. Asthana et al., Association of Smokeless Tobacco Use and Oral Cancer: A Systematic Global Review and Meta-Analysis. Nicotine and Tobacco Research, 2019.
17. Carlsson et al., Smokeless tobacco (snus) is associated with an increased risk of type 2 diabetes: results from five pooled cohorts. J Intern Med, 2017.
18. Bajaj, M., Nicotine and insulin resistance: when the smoke clears. Diabetes, 2012.
19. Grant et al., Nicotine Use and DSM-IV Nicotine Dependence in the United States, 2001-2002 and 2012-2013. Am J Psychiatry, 2020.
20. Post et al., Symptoms of nicotine dependence in a cohort of Swedish youths: a comparison between smokers, smokeless tobacco users and dual tobacco users. Addiction, 2010.
21. Watkins et al., Neural mechanisms underlying nicotine addiction: acute positive reinforcement and withdrawal. Nicotine Tob Res, 2000.
22. Dybing & Sanner, Nikotinavhengighet – medisinsk-biologiske forhold. Tidsskriftet for Den Norske Legeforening, 2002.
23. Hughes et al., Nicotine withdrawal versus other drug withdrawal syndromes: similarities and dissimilarities. Addiction, 1994.
24. Munafo et al., Snus use and risk of schizophrenia and non-affective psychosis. Drug and Alcohol Dependence, 2016.
25. King et al. Cigarette smoking as a risk factor for schizophrenia or all non-affective psychoses. Psychological Medicine, 2020.
26. Russell M.A.H., Subjective and behavioural effects of nicotine in Humans: some sources of individual variation. Progress in Brain Research, 1989.
2. Hajat, C., et al., The health impact of smokeless tobacco products: a systematic review. Harm reduction journal, 2021.
3. Folkehelseinstituttet. Historisk oversikt over tobakk i Norge 1619-2021.
4. Statistisk Sentralbyrå. Færre røykere, flere snusere. 2020
5. Benowitz, N.L., Pharmacokinetic considerations in understanding nicotine dependence. Ciba Foundation Symposium, 1990.
6. Barrett, S.P., The effects of nicotine, denicotinized tobacco, and nicotine-containing tobacco on cigarette craving, withdrawal, and self-administration in male and female smokers. Behavourial Pharmacology, 2010.
7. Fagerström & Eissenberg, Dependence on tobacco and nicotine products: a case for product-specific assessment. Nicotine & tobacco research : official journal of the Society for Research on Nicotine and Tobacco, 2012.
8. Byhamre et al., Swedish snus use is associated with mortality: a pooled analysis of eight prospective studies. Int J Epidemiol, 2021.
9. Vist et al. Er helserisikoen ved snus undervurdert? Tidsskriftet for Den Norske Legeforening, 2020.
10. Levy et al., The relative risks of a low-nitrosamine smokeless tobacco product compared with smoking cigarettes: estimates of a panel of experts. Cancer Epidemiology, Biomarkers and Prevention, 2004.
11. Nutt et al., Estimating the harms of nicotine-containing products using the MCDA approach. Eur Addict Res, 2014.
12. Corkery et al., Two UK suicides using nicotine extracted from tobacco employing instructions available on the Internet. Forensic Sci Int, 2010.
13. Mayer, B., How much nicotine kills a human? Tracing back the generally accepted lethal dose to dubious self-experiments in the nineteenth century. Archives of toxicology, 2014.
14. Smokeless tobacco and some tobacco-specific N-nitrosamines. IARC Monographs on the Evaluation of Carcinogenic Risks to Humans, 2007.
15. Lee, P.N., Summary of the epidemiological evidence relating snus to health. Regul Toxicol Pharmacol, 2011.
16. Asthana et al., Association of Smokeless Tobacco Use and Oral Cancer: A Systematic Global Review and Meta-Analysis. Nicotine and Tobacco Research, 2019.
17. Carlsson et al., Smokeless tobacco (snus) is associated with an increased risk of type 2 diabetes: results from five pooled cohorts. J Intern Med, 2017.
18. Bajaj, M., Nicotine and insulin resistance: when the smoke clears. Diabetes, 2012.
19. Grant et al., Nicotine Use and DSM-IV Nicotine Dependence in the United States, 2001-2002 and 2012-2013. Am J Psychiatry, 2020.
20. Post et al., Symptoms of nicotine dependence in a cohort of Swedish youths: a comparison between smokers, smokeless tobacco users and dual tobacco users. Addiction, 2010.
21. Watkins et al., Neural mechanisms underlying nicotine addiction: acute positive reinforcement and withdrawal. Nicotine Tob Res, 2000.
22. Dybing & Sanner, Nikotinavhengighet – medisinsk-biologiske forhold. Tidsskriftet for Den Norske Legeforening, 2002.
23. Hughes et al., Nicotine withdrawal versus other drug withdrawal syndromes: similarities and dissimilarities. Addiction, 1994.
24. Munafo et al., Snus use and risk of schizophrenia and non-affective psychosis. Drug and Alcohol Dependence, 2016.
25. King et al. Cigarette smoking as a risk factor for schizophrenia or all non-affective psychoses. Psychological Medicine, 2020.
26. Russell M.A.H., Subjective and behavioural effects of nicotine in Humans: some sources of individual variation. Progress in Brain Research, 1989.
Flere rusmidler
Det er helt anonymt. Vi spør bare for å kunne videreutvikle nettsiden vår.