Muskatnøtt

Muskatnøtt er frøet til frukten muskat, som vokser på muskattreet (myristica fragrans). Oppmalt muskatnøtt brukes ofte som krydder i små mengder, og oljen fra den brukes blant annet i parfymeindustrien. Muskatnøtt selges lovlig i dagligvarebutikker i Norge, men plasseres noen ganger bak kassen på grunn av rusvirkningen det har i høye doser. Inntak av flere gram muskatnøtt kan føre til en svært langvarig rus preget av angst, hallusinasjoner, delirium og ubehagelige kroppslige bivirkninger. Dødsfall som følge av muskatnøttforgiftning er kun dokumentert ved samtidig bruk av andre rusmidler, men flere har måttet behandles for alvorlige medisinske eller psykiatriske komplikasjoner. Det er uvisst nøyaktig hvilke stoffer i muskatnøtten som er ansvarlige for de ulike mentale og kroppslige effektene som ses ved høye doser, og flere av symptomene gjør det trolig mer naturlig å snakke om en forgiftningsreaksjon enn en rusvirkning i tradisjonell forstand.

Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:

• Bruk aldri muskatnøtt som rusmiddel hvis du har lever- eller nyreproblemer, eller hvis du har epilepsi.

• Unngå å kombinere muskatnøtt med andre rusmidler.

• Hvis du bruker muskatnøtt som rusmiddel, bør du ha en edru person til stede som kan passe på deg i minst ett døgn.

• Ikke drikk mer enn normalt de neste 36 timene etter inntak av muskatnøtt, selv om du føler deg tørst. Sørg også for å få i deg noe salt sammen med væsken.

Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Giftighet over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner.

Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.

AKUTT DØDELIGHET

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Det er ikke dokumentert dødsfall som følge av bruk av muskatnøtt alene. Det er imidlertid dokumentert dødsfall hvor blodprøver tatt av avdøde har avdekket muskatnøttens virkestoff myristicin i kombinasjon med rus- og legemidler som ikke pleier å være dødelige når de brukes alene. Siden få slike dødsfall er dokumentert, er det vanskelig å vite om de skyldes muskatnøtt, en interaksjon rusmidlene imellom eller en sjelden reaksjon på de andre rusmidlene.

Store mengder muskatnøtt kan hemme utskillelse av urin fra nyrene i opptil 36 timer, samtidig som brukeren kan oppleve å bli ekstremt tørst. Dette har i enkelte tilfeller ledet til alvorlig hyponatremi (saltmangel) og sykehusinnleggelse som følge av at brukere har drukket store mengder vann uten tilstrekkelig tilførsel av salt samtidig. Hyponatremi kan være livstruende, da hjernen og andre indre organer kan svulme opp som følge av osmotisk trykk.


SKADELIGHET OVER TID

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

Gjentatt bruk av muskatnøtt i høye doser kan føre til lever- og nyreskader. Heldigvis virker slike bruksmønstre å være svært lite utbredt.


AVHENGIGHET

⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)

Potensialet for avhengighet av muskatnøtt er svært lavt, da både rusen og bivirkningene er såpass ubehagelige at de færreste ønsker å gjenta opplevelsen.


KOGNITIVE PROBLEMER

⦿⦿⦿⦿⦾ (Høy risiko)

Muskatnøtt har hallusinogene og deliriante effekter, og bruk av muskatnøtt som rusmiddel har i noen tilfeller ført til psykoser som har vedvart ut over selve rusvirkningen. Det er også vanlig å oppleve en sterkt ubehagelig bakrus og "brain fog" i noen dager etter bruk av muskatnøtt.


UØNSKEDE HENDELSER

⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)

Muskatnøttens deliriante effekter kan forårsake sterk forvirring og føre til irrasjonelle handlinger, hvilket gir høy risiko for ulykker og andre farlige situasjoner. Mange har også havnet på legevakten med behandlingstrengende komplikasjoner etter bruk av muskatnøtt, inkludert hyponatremi og epileptiske anfall. I tillegg vil rusen ofte være en såpass ubehagelig opplevelse at den kan regnes som en uønsket hendelse i seg selv, i hvert fall når brukeren ikke vet hva hen går til.


INTERAKSJONER

⦿⦿⦿⦿⦾ (Høy risiko)

Muskatnøtt har meget komplekse og uoversiktlige virkemekanismer, og virketiden er veldig lang. Det er også rapportert om dødsfall ved samtidig bruk av andre legemidler og rusmidler. Det er derfor grunn til å anta at kombinasjon av muskatnøtt med andre rus- og legemidler generelt er utrygt.

DOSERING

De psykoaktive effektene av muskatnøtt blir som regel merkbare ved doser rundt 5 gram og oppover.

FORMAT

Muskatnøtt foreligger vanligvis som hele eller oppmalte nøtter, men noen brukere foretrekker å lage et ekstrakt.

INNTAKSMÅTE

Muskatnøtt inntas oralt.

VIRKEMEKANISME

Det er uvisst hvilke stoffer i muskatnøtten som er hovedansvarlige for rusvirkningen, men myristicin og elemicin fremheves ofte i forskningslitteraturen. Myristicin har en viss aktivitet ved hjernens serotoninreseptorer, samt en svak MAO-hemmende (MAOI) effekt, og enkelte opplever stoffet som stimulerende i isolert form.

Forskning på leverceller har antydet at myristicin og elimicin kan brytes ned i kroppen til psykedeliske amfetaminer som TMA, MMDA og MDA. Selv om denne konklusjonen gjengis i flere forskningsartikler, er den usikker, ettersom slike metabolitter ikke har latt seg påvise i urinen til rotter eller mennesker.

Andre mulige bidragsytere til rusvirkningen av muskatnøtt er licarin A, 5′-metoksylicarin A og malabaricone C. Disse stoffene hemmer FAAH-enzymer, som regulerer kroppens endocannabinoider ved å bryte dem ned. Blokkeres disse enzymene, vil endocannabinoidene trolig hope seg opp i hjernen og gi en rusvirkning som minner noe om cannabis. Dette stemmer godt med mange brukeres beskrivelser av rusen, samt det faktum at rusvirkningen merkes først 3–6 timer etter inntak og har en smertedempende komponent. Det stemmer også godt med muskatnøttens angstfremmende og hallusinogene effekter. Det er imidlertid ikke kjent hvilke doser som må til før denne endocannabinoide virkemekanismen skal aktiveres hos mennesker.

Selv om muskatrusen har deliriante trekk, og mange av bivirkningene er forenlige med antikolinerge mekanismer, ser det ut til at muskatnøtt forhøyer acetylkolinnivåene i hjernen snarere enn å blokkere acetylkolin, da enkelte stoffer i muskatnøtt har vist seg å hemme enzymet acetylkolinesterase.

VARIGHET

Rusvirkningen merkes vanligvis 3-6 timer etter inntak og varer typisk i 24-26 timer.

RUSOPPLEVELSE

Muskatrusen kjennetegnes av angst, slapphet, hallusinasjoner, delirium og sterkt fysisk ubehag. Enkelte brukere opplever at det er liten kvalitativ forskjell mellom rusen og bakrusen ut over de hallusinogene effektene, og rapporter om behagelige rusopplevelser med muskatnøtt virker å være svært sjeldne.

BIVIRKNINGER

Etter inntak av muskatnøtt er det vanlig å oppleve bivirkninger som forvirring, hodepine, kvalme, høy puls, hjertebank, munntørrhet, svimmelhet, tørre øyne, uro, hukommelsestap, problemer med vannlating og tørste. Disse symptomene merkes ofte en stund før den psykoaktive virkningen. Kardiovaskulære bivirkninger er også vanlige,

Mange opplever også en svært ubehagelig bakrus det neste døgnet etter at rusvirkningen har gitt seg, kjennetegnet av kraftig hodepine.

Muskatnøtt er en lovlig vare i Norge og selges fritt i matbutikker uten aldersgrense.

1. Rahman et al., Toxicity of Nutmeg (Myristicin): A Review. International Journal of Advanced Science, Engineering and Information Technology, 2015.

2. Seneme et al., Pharmacological and Therapeutic Potential of Myristicin: A Literature Review. Molecules, 2021.

3. Beyer et al., Abuse of nutmeg (Myristica fragrans Houtt.): studies on the metabolism and the toxicologic detection of its ingredients elemicin, myristicin, and safrole in rat and human urine using gas chromatography/mass spectrometry. Therapeutic Drug Monitoring, 2004.

4. Cuong et al., Potent acetylcholinesterase inhibitory compounds from Myristica fragrans. Natural Product Communications, 2014.

5. Al-Shammary Hayfaa et al., Evaluation of analgesic activity and toxicity of alkaloids in Myristica fragrans seeds in mice. Journal of Pain Research, 2013.

6. Sonavane et al., Anxiogenic activity of Myristica fragrans seeds. Pharmacology, Biochemistry and Behavior, 2002.