Kjønn og rus
Hvilken betydning har kjønn ved rusmiddelbruk?
Hvilken virkning et rusmiddel har i kroppen, påvirkes av en rekke biologiske forhold som ofte er nært forbundet med brukerens kjønn. Denne artikkelen forsøker å oppsummere hva forskningen sier og belyse noen forskjeller av betydning for brukerne.
Hvilken virkning et rusmiddel har i kroppen, påvirkes av en rekke biologiske forhold som ofte er nært forbundet med brukerens kjønn. Denne artikkelen forsøker å oppsummere hva forskningen sier og belyse noen forskjeller av betydning for brukerne.
Hva menes her med "kjønn"?
Kjønn er et flertydig begrep som ikke lar seg definere like enkelt i alle sammenhenger. Innen biologi og medisin opereres det gjerne med flere definisjoner: Mens genotypisk eller kromosomalt kjønn handler om hvilke kjønnskromosomer noen har, og gonadalt kjønn mer spesifikt handler om forplantningsorganer (eggstokker eller testikler), handler fenotypisk kjønn om andre anatomiske (inkludert nevrologiske) og hormonelle trekk. I hver av disse kategoriene finnes det flere enn to mulige kjønnsuttrykk, og kjønnsuttrykket vil ikke alltid være likt på tvers av kategorier, selv om dette klart er det vanligste [3].
Siden de fleste faktorene av betydning for rusmiddelbruk knytter seg til fenotypisk kjønn, som ikke trenger å samsvare med genotypisk kjønn og kan påvirkes av hormontilskudd, vil denne artikkelen ta utgangspunkt i en fenotypisk kjønnsdefinisjon, men kommentere betydningen av genotypisk eller gonadalt kjønn der dette er nødvendig.
Kjønn er et flertydig begrep som ikke lar seg definere like enkelt i alle sammenhenger. Innen biologi og medisin opereres det gjerne med flere definisjoner: Mens genotypisk eller kromosomalt kjønn handler om hvilke kjønnskromosomer noen har, og gonadalt kjønn mer spesifikt handler om forplantningsorganer (eggstokker eller testikler), handler fenotypisk kjønn om andre anatomiske (inkludert nevrologiske) og hormonelle trekk. I hver av disse kategoriene finnes det flere enn to mulige kjønnsuttrykk, og kjønnsuttrykket vil ikke alltid være likt på tvers av kategorier, selv om dette klart er det vanligste [3].
Siden de fleste faktorene av betydning for rusmiddelbruk knytter seg til fenotypisk kjønn, som ikke trenger å samsvare med genotypisk kjønn og kan påvirkes av hormontilskudd, vil denne artikkelen ta utgangspunkt i en fenotypisk kjønnsdefinisjon, men kommentere betydningen av genotypisk eller gonadalt kjønn der dette er nødvendig.
Hvor godt er kunnskapsgrunnlaget?
Det meste av medisinsk forskning er historisk blitt gjort på typiske mannlige forsøkssubjekter. Den faglige begrunnelsen for dette har typisk vært at dataene fra kvinnelige subjekter var vanskeligere å tolke, siden effekten av en gitt medisinsk intervensjon kunne påvirkes av kvinners hormonsyklus. Senere forskning har imidlertid funnet tilnærmet lik grad av variabilitet mellom kjønnene på gruppenivå, slik at denne begrunnelsen ikke har vært berettiget [1].
Denne praksisen resulterte i store kunnskapshull som gikk ut over kvinners helse. På 1990-tallet fikk dette problemet større oppmerksomhet, og i 1993 vedtok USA en lov som påbød forsøkssubjekter av begge kjønn i klinisk forskning finansiert av deres National Institute of Health (NIH). Loven gjaldt imidlertid ikke preklinisk forskning, som gjøres på dyr, og en gjennomgang i 2009 fant at 80 % av slik forskning fremdeles ble gjort på hanndyr, med nevrovitenskap og farmakologi som de desidert største synderne [1].
I 2019 avslørte en gjennomgang av 11 millioner relevante forskningsartikler at mye forskning fremdeles ikke engang opplyste om forsningssubjektenes kjønn. Mens 80 % av artiklene innen psykiatri oppgav kjønn, gjorde kun 65 % av artiklene innen nevrologi det, og bare 24 % av artiklene innen farmakologi. Kjønn ble også oppgitt oftere i lavere rangerte tidsskrift, slik at forskningen som kunne belyse kjønnsforskjeller, i større grad ble oversett [2]. De siste årene har amerikanske og europeiske forskningsprogram stilt strengere krav til kjønnsbalanse og -spesifisering, men gamle forskningsartikler skaper fremdeles skjevheter og i metaanalyser og kunnskapsoppsummeringer.
Dermed er det fremdeles stor usikkerhet knyttet til betydningen av kjønn for rus- og legemidlers virkning i kroppen. For transpersoner og andre med et mer heterogent biologisk kjønnsuttrykk, er denne usikkerheten enda større, grunnet både manglende forskning på disse gruppene og manglende kunnskap om hvor overførbar forskningen på typiske menn og kvinner er.
Det meste av medisinsk forskning er historisk blitt gjort på typiske mannlige forsøkssubjekter. Den faglige begrunnelsen for dette har typisk vært at dataene fra kvinnelige subjekter var vanskeligere å tolke, siden effekten av en gitt medisinsk intervensjon kunne påvirkes av kvinners hormonsyklus. Senere forskning har imidlertid funnet tilnærmet lik grad av variabilitet mellom kjønnene på gruppenivå, slik at denne begrunnelsen ikke har vært berettiget [1].
Denne praksisen resulterte i store kunnskapshull som gikk ut over kvinners helse. På 1990-tallet fikk dette problemet større oppmerksomhet, og i 1993 vedtok USA en lov som påbød forsøkssubjekter av begge kjønn i klinisk forskning finansiert av deres National Institute of Health (NIH). Loven gjaldt imidlertid ikke preklinisk forskning, som gjøres på dyr, og en gjennomgang i 2009 fant at 80 % av slik forskning fremdeles ble gjort på hanndyr, med nevrovitenskap og farmakologi som de desidert største synderne [1].
I 2019 avslørte en gjennomgang av 11 millioner relevante forskningsartikler at mye forskning fremdeles ikke engang opplyste om forsningssubjektenes kjønn. Mens 80 % av artiklene innen psykiatri oppgav kjønn, gjorde kun 65 % av artiklene innen nevrologi det, og bare 24 % av artiklene innen farmakologi. Kjønn ble også oppgitt oftere i lavere rangerte tidsskrift, slik at forskningen som kunne belyse kjønnsforskjeller, i større grad ble oversett [2]. De siste årene har amerikanske og europeiske forskningsprogram stilt strengere krav til kjønnsbalanse og -spesifisering, men gamle forskningsartikler skaper fremdeles skjevheter og i metaanalyser og kunnskapsoppsummeringer.
Dermed er det fremdeles stor usikkerhet knyttet til betydningen av kjønn for rus- og legemidlers virkning i kroppen. For transpersoner og andre med et mer heterogent biologisk kjønnsuttrykk, er denne usikkerheten enda større, grunnet både manglende forskning på disse gruppene og manglende kunnskap om hvor overførbar forskningen på typiske menn og kvinner er.
Hvilke forskjeller er dokumentert?
Tross kunnskapshullene, er en rekke kjønnsrelaterte forskjeller av betydning for rusmidddelbruk dokumentert. Da mange av disse knytter seg til fenotypi og kjønnshormoner, kan de være helt eller delvis overførbare til transkvinner og -menn som bruker kjønnsbekreftende hormoner, samt ciskvinner som bruker testosteron for å bygge muskler.
Ulikt opptak
Det er godt dokumentert at kvinner og menn opptar enkelte rusmidler ulikt. For rusmidler som opptas gjennom magen, henger dette blant annet sammen med at kvinner har svakere magesyre og lavere mageenzymaktivitet. Dette medfører blant annet at kvinner får høyere alkoholpromille enn menn gjør ved inntak av en sammenliknbar mengde alkohol [3].
Forskjeller i opptak er også dokumentert ved bruk av rusmidler som inntas på andre måter, men bildet er her mer komplisert. Ved tobakksrøyking får kvinner eksempelvis høyere maksimale nikotinkonsentrasjoner i blodet enn menn gjør. Ved bruk av kokain, derimot, får menn høyere maksimale kokainkonsentrasjoner i blodet enn kvinner gjør ved sniffing, men ikke ved injisering. Dette kan tyde på at enkelte inntaksmåter kan gi mer effektivt opptak for menn enn for kvinner ved bruk av det samme rusmiddelet [3].
Mat beveger seg langsommere gjennom mage-tarmkanalen hos kvinner enn hos menn. Dette medfører opptak av rusmidler via mage-tarmkanalen i større grad påvirkes av nylig matinntak hos kvinner [3]. De må da vente lenger etter et måltid før de kan oppnå full og rask virkning av rusmidler som inntas oralt og opptas mye lettere på tom mage – for eksempel alkohol, GHB eller MDMA. Noen kvinner vil her kanskje tenke at de derfor bør faste lenge eller spise veldig lite i tiden før de inntar et rusmiddel, men dette kan forhøye risikoen for negative rusopplevelser og medisinske komplikasjoner.
Kvinner har tilsynelatende en mer robust og mindre permabel blod-hjernebarrière enn menn har. Denne forskjellen antas å være knyttet til genotypi snarere enn fenotypi, da kjønnshormoner ikke ser ut til å være avgjørende. I så fall tilsier denne forskjellen at rusmidler raskere når hjernen hos biologisk typiske menn og andre med XY-kromosompar. Ettersom bruk av visse rusmidler i seg selv svekker blod-hjernebarrièrens integritet, vil da rusmiddelbrukere med XX-kromosompar kunne være mer beskyttet mot nevroinflammasjon (en risikofaktor for demens) ved bruk av slike rusmidler.
Ulik fordeling og nedbrytning
Kvinner har i snitt mindre kroppsmasse enn menn har. Dette kan skape problemer ved bruk av rus- og legemidler det ikke finnes vektbaserte doseringsråd for, samt ved bruk av illegale rusmidler som kun omsettes i én dosestørrelse og/eller i mannsdominerte marked. Et godt eksempel er ecstasy-tabletter, som i dag kan inneholde nok MDMA til å være farlige for normalvektige menn. (Siden det er umulig å vite hvor sterk en MDMA-tablett er, bør særlig kvinner og andre med liten kroppsmasse kun bruke MDMA i pulverform. Les mer om dosering av MDMA her.)
Kvinner har også en annen kroppssammensetning enn menn har, med mindre fettfri kroppsmasse, høyere fettprosent og lavere vannprosent. Denne forskjellen blir gjerne enda mer uttalt med alderen. Dette gir kvinner, og særlig eldre kvinner, høyere risiko for opphopning i blodet og forlenget halveringstid ved bruk av fettløselige stoffer. Kvinner gis derfor lavere doser ved regelmessig medisinsk bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika [3].
For alkohol, som er både vannløselig og fettløselig, opplever kvinner raskere eliminering fra blodet og kortere halveringstid. Dette betyr at kvinner må innta alkohol noe hyppigere for å opprettholde en jevn rusvirkning. Merk at forskjellen kan være større fra én mann eller kvinne til en annen enn fra menn til kvinner som gruppe. For GHB, som er vannløselig, er det ikke dokumentert nevneverdige farmakokinetiske forskjeller mellom menn og kvinner. Det er uklart hva dette skyldes [9].
Ulike nevrologiske forhold
I nevrovitenskapen er det bred enighet om at det ses visse strukturelle og funksjonelle forskjeller mellom mannlige og kvinnelige hjerner [5]. Disse forskjellene ses likevel kun på gruppenivå, og det er både stor individuell variasjon og subgruppeforskjeller. Noen har også mer mannlige eller kvinnelige hjerner enn deres genotypiske kjønn skulle tilsi, for eksempel personer med kjønnsinkongruens [6].
Det er uvisst hva forskjellene mellom mannlige og kvinnelige hjerner betyr, men forskjeller i glutamatsystemet antas å kunne ha betydning ved rusmiddelbruk. Menn har typisk høyere glutamatkonsentrasjoner i frontallappen enn kvinner, mens kvinner typisk har høyere glutamatkonsentrasjoner i lillehjernen og striatum [7].
Menn har også høyere glutamatkonsentrasjoner i blodet enn kvinner har, men denne forskjellen varierer betydelig med kvinners hormonsyklus, da høyere konsentrasjoner av østrogen eller progesteron er forbundet med lavere glutamatkonsentrasjoner. Forskning på hunnrotter finner imidlertid at antallet glutamatreseptorer i hjernen også varierer med hormonsyklus, hvilket ikke bare tyder på at glutamatkonsentrasjonene endrer seg i hjernen, men også at hjernen til en viss grad kompenserer for disse endringene [7].
Glutamat antas å spille en viktig rolle i utvikling av rusavhengighet, og høye glutamatkonsentrasjoner i hjernens belønningssenter er forbundet med russug ("craving"). Både menn og kvinner med rusproblemer opplever russug og får dette utløst av samme type stimuli. Forskning på menn og kvinner som bruker alkohol rekreasjonelt, finner imidlertid større aktivering av midtre og øvre del av frontallappen hos kvinner når russug stimuleres [7].
Menn og kvinner responderer også til dels ulikt på samme type stimuli i kontrollerte forsøk med russug. Der menn med problematisk kokainbruk responderer mer på stimuli de forbinder med rusmiddelet, responderer kvinner med problematisk kokainbruk tilsynelatende mer på stressende stimuli. Det er imidlertid gjort noe blandede funn på dette området [7,8].
Kvinner antas ofte å være mer sårbare for avhengighet av kokain, da kvinnelige kokainbrukere tilsynelatende er mer mottakelige for russug og tilbakefall etter avrusning. Dette antas å skyldes østrogen, da sårbarheten virker å være størst i de delene av hormonsyklusen hvor østrogennivåene er høyest. Både progesteron og det syntetiske etterlikningshormonet progestin motvirker imidlertid denne effekten, slik at sårbarheten for russug og utvikling av avhengighet trolig er mindre ved graviditet, samt ved bruk av progestinbasert hormonprevensjon [7]. Ettersom bruk av slik hormonprevensjon er svært utbredt, er det uvisst hvor stor betydning kjønn har i praksis for avhengighetsrisikoen ved bruk av kokain eller liknende rusmidler. Ciskvinner som ikke bruker hormonprevensjon og transkvinner som bruker østrogentilskudd, vil derimot kunne antas å ha høyere risiko enn menn.
Ulike effekter
Betydningen av kjønn for ulike rusmidlers rusvirkning er blitt forsket lite på, og studiene som er blitt gjort, gir et blandet bilde:
For enkelte rusmidler, som cannabis og lystgass, virker det ikke å være noen robuste kjønnsforskjeller; selv om dette ikke kan utelukkes ved andre inntaksmåter eller doser enn de som er blitt studert [12,13]. Alkohol gir også noenlunde lik rusvirkning hos begge kjønn, men virker å hemme impulskontrollen mer hos menn enn hos kvinner, samt gi en mer stimulerende rusvirkning. Dette kan trolig ses i sammenheng med økt aggresjon [14]. Kombinasjon av cannabis og alkohol [15]
For opioider er bildet sammensatt: I ett kontrollert forsøk fant forskerne ingen kjønnsforskjell i smertedemping ved administrering av en sammenliknbar dose morfin. Dette kan virke noe paradoksalt, ettersom menn med lavere testosteronnivåer opplever bedre smertedemping ved bruk av opioider, men nyere forskning tyder på at opplevelsen av smerte kan ha en genotypisk komponent. Når det kommer til opioiders rusvirkning, beskriver menn primært behagelige effekter, mens kvinner oftere også beskriver ubehag. Dette er dokumentert både for morfin og for oksykodon [16,17].
Ved bruk av MDMA er de positive subjektive effektene svært like for menn og kvinner, men kvinner er mer utsatt for negative subjektive effekter. For bivirkninger er trenden blandet; menn ser ut til å være mer utsatt for overoppheting ved bruk av sammenliknbare doser, men kvinner ser ut til å være mer utsatt for skade på hjernens serotoninsystem ved samme grad av overoppheting. Merk likevel at bivirkningsforskjellene er dokumentert i dyreforsøk, som ikke alltid er overførbare til mennesker [18,19]. Kvinners mindre kroppsmasse gjør dessuten at de kan bli overopphetet av doser som menn tåler bedre, og økt overoppheting kan gjøre menns serotoninsystem like utsatt for skade i praksis. Noen individer er dessuten overfølsomme for MDMA og kan få en farlig reaksjon av en moderat dose uansett kjønn.
Nikotin har tilsynelatende ulik effekt på menn og kvinner, og i kontrollerte forsøk er det blant annet blitt dokumentert at nikotinbruk fører til høyere alkoholinntak hos menn, men lavere alkoholinntak hos kvinner [20,21].
Rusmidlers effekter på fruktbarhet
Rusmiddelbruk kan påvirke menneskers fruktbarhet. Hvordan et gitt rusmiddel påvirker fruktbarhet, vil imidlertid avhenge av om brukeren har mannlige eller kvinnelige forplantningsorganer (testikler eller eggstokker).
Kvinnelig fruktbarhet
Forskningen på rusmiddelbruk og kvinnelig fruktbarhet er begrenset, og den beste evidensen er dyreforsøk. Det rusmiddelet som har best dokumentert negativ effekt, er sigaretter, som påvirker nesten alle fruktbarhetsparametre negativt og fremskynder overgangsalderen med ett år i snitt. Det er uvisst i hvilken grad ikke-forbrenningsbaserte nikotinprodukter påvirker kvinnelig fruktbarhet, men det er grunn til å tro at disse er mindre skadelige enn sigaretter, da flere giftstoffer avgis ved forbrenning. Forskningen på alkohol og kvinnelig fruktbarhet er tvetydig, og forskningen på illegale rusmidler er for begrenset og preget av blandingsbruk til å gi informative svar [22].
Mannlig fruktbarhet
Sammenhengen mellom rusmiddelbruk og mannlig fruktbarhet er bedre dokumentert, men det er betydelig usikkerhet knyttet til størrelsen av en negativ effekt [24]. Det antas likevel at bruk av tobakk, alkohol og cannabis kan ha negativ innvirkning på sædkvaliteten, og en del tyder på at samtidig bruk av flere rusmidler kan ha synergistiske negative effekter. Samtidig er en eventuell effekt tilsynelatende doseavhengig, da cannabis f. eks. kun ser ut til å påvirke sædkvaliteten negativt ved hyppig bruk. Det er uvisst i hvilken grad opioider påvirker fruktbarhet direkte, men kronisk bruk senker kroppens egenproduksjon av testosteron og kan forårsake hypogonadisme [23].
Graviditet
Selv om denne artikkelen handler om kjønnsspesifikke effekter av rusmiddelbruk på brukerne selv, velger vi også å omtale forhold knyttet til graviditet og amming, ettersom dette kan være nyttig for kvinnelige lesere.
Bruk av rusmidler under graviditet kan påvirke fosterets utvikling negativt. Hvilke utviklingsforstyrrelser som eventuelt kan oppstå, vil kunne avhenge av hva slags rusmidler som brukes, hvilket omfang de brukes i og hvilke deler av svangerskapet de brukes under. Forskningen på rusmidlers effekt på fosterets utvikling sier imidlertid mest om førstnevnte variabel, med noen unntak. Nedenfor følger informasjon om effektene av noen vanlige rusmiddeltyper:
Alkohol
Alkohol er det rusmiddelet hvis effekter på fosterets utvikling er grundigst studert. Alkohol er skadelig for utviklingen til alle fosterets organsystemer, men spesielt skadelig når det kommer til nervesystemet. Eksponering for alkohol i mors liv er forbundet med redusert grå og hvit hjernemasse i store- og lillehjernen, samt redusert grå hjernemasse i hjerneregioner som amygdala, hippocampus, putamen, caudate, thalamus og pallidum. Disse endringene er forbundet med nedsatt kognitiv fungering, men kompenserende tiltak i barnets liv kan utlikne en del av funksjonstapet [25].
Eksponering for alkohol under svangeskapet antas å påvirke den såkalte HPA-aksen (hypothalamus-hypofyse-binyreaksen) og medføre økt reaktivitet i stressituasjoner. Dette er forbundet med dårligere følelsesregulering og er en risikofaktor for affektive lidelser som depresjon. Høyt alkoholforbruk under svangerskapet kan også føre til grov- og finmotoriske utfordringer hos barnet, samt defekter i lever, nyrer, hjerte, mage-tarm- og hormonsystemet. Noe forskning tyder også på at barnets immunforsvar kan bli skadelidende [25].
Nikotin
Eksponering for nikotin i svangerskapet antas også å kunne ha negative effekter på barnets læreevne og kognitive utvikling. Sigaretter er imidlertid trolig skadeligere enn andre nikotinprodukter. Noe tyder på at nikotin kan motvirke enkelte av skadevirkningene alkohol har på fosteret, slik at samtidig bruk av alkohol og nikotin under graviditeten muligens er mindre skadelig for fosterets utvikling enn bruk av (mye) alkohol. Dette kan imidlertid skyldes at nikotin kun reduserer alkoholforbruket. [26] Samtidig finner én stor svensk studie publisert i 2023 at risikoen for krybbedød er tre ganger så høy for barn av mødre som har brukt snus under svangerskapet. Fosterets utvikling under graviditeten er dermed ikke den eneste faktoren å ta hensyn til [28].
Koffein
Koffein er også skadelig for barnets utvikling i større mengder, og Verdens Helseorganisasjon (WHO) anbefaler gravide mødre å holde dagsforbruket av koffein under 200-300 milligram. Det er imidlertid grunn til å tro at denne anbefalingen kan være vel høy for enkelte [29].
Opioider
Bruk av opioider under graviditet er forbundet med hemmet vekst, samt økt risiko for krybbedød og visse nevrokognitive utfordringer. Mekanismen bak disse eventuelle effektene er imidlertid uviss. For kokain er det derimot kjent at stoffet stimulerer til sammentrekning av livmoren og blodårene i morkaken, hvilket kan føre til spontanabort og oksygenmangel. Barn som bæres frem etter eksponering for kokain i mors liv, vil kunne ha lavere fødselsvekt og mindre hode, og små kognitive svekkelser er påvist på gruppenivå [26].
Cannabis
Cannabisbruk under graviditet er forbundet med hemmet vekst. Det ses også kognitive utfordringer hos barn som er blitt eksponert for cannabis under gravididteten, men det er da først og fremst hukommelse og oppmerksomhet som er svekket, mens det ikke ses nevneverdige forskjeller i generell IQ. Det er også noe evidens for at cannabisbruk under graviditet i sjeldne tilfeller kan føre til alvorlige misdannelser hos fosteret, eksempelvis i form av manglende iris eller pupill i øyet, eller at hjernen utvikles utenfor kraniet [26].
Amfetamin
Bruk av amfetamin under graviditet er ikke forbundet med risiko for vesentlige misdannelser hos barnet, men det ses antydning til økt risiko for svangerskapsforgiftning og for tidlig fødsel [30]. Barn av amfetaminbrukende mødre viser også ofte tegn til hemmet vekst, men både amfetamin og andre rusmidler virker apetitthemmende, slik at det er vanskelig å vite om dette er en effekt av amfetamin eller et resultat av mangelfull ernæring [30,27].
Enkelte studier finner høyere forekomst av ADHD hos barn av mødre som har brukt amfetamin illegalt under svangerskapet, men det er uklart om dette skyldes omvendt kausalitet (mødre med ADHD selvmedisinerer med illegalt amfetamin, og ADHD er arvelig) eller en konfunderende variabel (mødre med rusproblemer vil ofte også ha brukt andre rusmidler). Gravide med behov for ADHD-medisinering med amfetamin antas å kunne fortsette med medisinene sine etter en kost-nyttevurdering, men det anbefales å trappe ned til den minste dosen som fortsatt gir effektiv symptomlindring [30].
Amming
De fleste rusmidler går ikke over i brystmelken i høye konsentrasjoner, og risikoen for akutt forgiftning ved bruk av rus- og legemidler ved amming er først og fremst til stede når barnet er et par måneder eller yngre [29]. Dette utelukker likevel ikke at inntak av lave konsentrasjoner over lengre tid kan skade barnets utvikling. For å unngå dette, bør ammende helst avstå helt fra alle rusmidler, eventuelt lese seg grundig opp på virkningene av rusmidlene de bruker og hvor lenge de kan finnes i melken etter bruk. Nedenfor følger en kort oversikt over noen aktuelle rusmiddeltyper:
Alkohol
Alkohol reduserer produksjonen av brystmelk, og inntak av mer enn fem enheter kan hemme utdrivningsrefleksen og forstyrre ammingen. Øl kan imidlertid motvirke alkoholens effekt på produksjon noe, da polysakkaridene i bygg og humle kan gi forhøyede prolaktinnivåer.
Brystmelk vil normalt inneholde omtrent like mye alkohol som blodet til den som ammer, og alkoholkonsentrasjonen i brystmelken vil normalt være høyest 30 til 60 minutter etter siste alkoholinntak. Nylig matinntak kan imidlertid forsinke maksimumskonsentrasjonen. Amming etter 1-2 enheter (inkludert øl) kan redusere barnets melkeinntak med 20-23 % og føre til uro og søvnforstyrrelser. Merk imidlertid at amming eller pumping innen én time forut for inntak av alkohol kan redusere mengden alkohol i morsmelken etterpå.
Et lavt daglig alkoholforbruk (kun ett glass vin eller øl per dag) er neppe til skade for ammingen eller barnets utvikling, men noen studier finner at daglig inntak av bare litt mer enn én alkoholenhet kan ha negativ innvirkning på barnets vekst og motorikk. Daglig inntak av mer enn to enheter kan føre til redusert ammetid, og de langsiktige konsekvensene for barnets utvikling er ukjent. Et høyt alkoholforbruk ved amming kan føre til sløvhet, væskeansamling og hormonelle forstyrrelser hos barnet. Et svært høyt samlet alkoholforbruk eller skadelig drikkemønster ved amming er også forbundet med lavere akademiske prestasjoner hos barnet senere i livet.
Helsedirektoratet anbefaler at man venter tre timer for hver alkoholenhet man inntar før amming og ikke drikker alkohol før barnet har fylt seks uker. For for tidlig fødte barn kan alderen beregnes med utgangspunkt i ordinær termin, men særlig forsiktighet bør i tillegg utvises.
Nikotin
Nikotin går over i brystmelken i virksomme mengder, selv ved inntak av terapeutiske doser. Det er uvisst hvilken effekt dette har på barnet, men det antas at nikotin gir forhøyet risiko for krybbedød og påvirker utviklingen av barnets respirasjonssystem negativt. Både tobakksbruk og bruk av røykesluttprodukter med innhold av nikotin frarådes derfor ved amming [31].
Koffein
Koffein går også over i brystmelken, og barn av ammende mødre med høyt koffeininntak (ti eller flere kopper kaffe per dag) har vist tegn til sentraltimulering i form av uro og søvnforstyrrelser. Barn eldre enn tre uker hvis mødre drakk fem kopper kaffe per dag, viste derimot ingen tegn til sentralstimulering. Nyfødte og for tidlig fødte er imidlertid mer følsomme for koffein grunnet langsom nedbrytning, og koffeinkonsentrasjonen i blodet deres kan tilsvare morens. Inntak av mer enn 450 milliliter kaffe per dag kan redusere jerninnholdet i brystmelken og føre til jernmangel hos visse barn [32].
Cannabis
Cannabis' hovedvirkestoff THC utskilles i brystmelken i lave konsentrasjoner. Ulike studier har påvist THC i brystmelk i alt fra seks dager til seks uker, trolig som følge av at hyppigere bruk fører til forlenget eliminasjonstid i blodet [33].
Sporadisk cannabisbruk virker ikke å ha noen negativ innvirkning på barnets utvikling ved amming, selv om forskningen ikke kan utelukke alle langsiktige skadevirkninger. Daglig eller nesten daglig bruk kan imidlertid ha negativ innvirkning på barnets motoriske utvikling [33]. Norske helsemyndigheter fraråder derfor amming ved medisinsk bruk av cannabispreparater [44].
Cannabis ser ikke ut til å påvirke selve ammingen eller melkeproduksjonen negativt, men ammende cannabisbrukere kan amme mindre enn de ellers ville ha gjort dersom de tror at deres cannabisbruk er skadelig for barnet [33].
Kokain
Det finnes lite forskning på kokainbruk ved amming, men kokains kjemiske egenskaper tilsier at det går over i brystmelken i betydelige konsentrasjoner. I analyser av brystmelken til kokainbrukende mødre har kokainkonsentrasjonen variert med en faktor på mer enn 100. Nyfødte er svært følsomme for kokain, da de ikke har utviklet nødvendige enzymer, og alvorlige reaksjoner etter amming er dokumentert. Amerikanske National Institute of Child Health and Development viser til anbefalinger om at man bør avstå fra kokain i inntil 24 timer før amming. Merk likevel at dette ikke beskytter mot urenheter i illegalt stoff som kan finnes i blodet lenger.
Amfetamin
Amming frarådes i utgangspunktet ved bruk av amfetamin, inkludert ved medisinsk bruk, da amfetamin går over i morsmelken i ikke ubetydelige konsentrasjoner [30]. I Norge kan imidlertid medisinsk bruk av deksamfetamin ved amming tillates basert på en kost-nytteavveining. Bruk av lisdeksamfetamin frarådes derimot ubetinget ved amming, selv om det tillates under graviditet [44].
Benzodiazepiner
Ifølge amerikanske National Institute on Child Health and Development antas kortvirkende benzodiazepiner som oksazepam ikke å ha negativ innvirkning på barnet i de doser som typisk forskrives til mødre [35]. Benzodiazepiner med lengre halveringstid, som diazepam og nitrazepam, er derimot mer risikable å bruke ved amming grunnet risiko for akkumulering i blodet [36,37]. Norske helsemyndigheter fraråder amming ved bruk av benzodiazepiner [44].
Opioider
Opioider flest går ikke over i brystmelken i klinisk signifikante konsentrasjoner, og det er ikke dokumentert opioidforgiftning hos barn av opioidbrukende mødre som følge av amming [38]. Norske myndigheter fraråder likevel amming ved bruk av opioider til smertelindring.
Selv om metadon går over i melken i høyere konsentrasjoner enn mange andre opioider, anses det forsvarlig å bruke som anvist av lege ved amming [38,39]. Norske myndigheter anbefaler imidlertid at dosen begrenses mest mulig. Buprenorfin tillates også brukt ved amming og har lav oral biotilgjengelighet [40]. Er barnet blitt utsatt for opioider under graviditeten, hvilket svært ofte er tilfelle når metadon eller buprenorfin brukes ved amming, oppmuntres det gjerne til amming ettersom det kan bidra til å dempe abstinenssymptomer hos barnet [41].
GHB
Det er ikke kjent hvor mye GHB som går over i brystmelken hvis GHB brukes ved amming. Ved medisinsk bruk av GHB som sovemedisin hos personer med narkolepsi og katapleksi, anbefaler amerikanske National Institute of Child Health and Development å vente inntil 6 timer etter siste dose med å amme, samt monitorere barnet nøye med henblikk på sløvhet, lite matinntak og liten vektøkning [43]. Norske helsemyndigheter fraråder amming ved bruk av GHB [44].
Tross kunnskapshullene, er en rekke kjønnsrelaterte forskjeller av betydning for rusmidddelbruk dokumentert. Da mange av disse knytter seg til fenotypi og kjønnshormoner, kan de være helt eller delvis overførbare til transkvinner og -menn som bruker kjønnsbekreftende hormoner, samt ciskvinner som bruker testosteron for å bygge muskler.
Ulikt opptak
Det er godt dokumentert at kvinner og menn opptar enkelte rusmidler ulikt. For rusmidler som opptas gjennom magen, henger dette blant annet sammen med at kvinner har svakere magesyre og lavere mageenzymaktivitet. Dette medfører blant annet at kvinner får høyere alkoholpromille enn menn gjør ved inntak av en sammenliknbar mengde alkohol [3].
Forskjeller i opptak er også dokumentert ved bruk av rusmidler som inntas på andre måter, men bildet er her mer komplisert. Ved tobakksrøyking får kvinner eksempelvis høyere maksimale nikotinkonsentrasjoner i blodet enn menn gjør. Ved bruk av kokain, derimot, får menn høyere maksimale kokainkonsentrasjoner i blodet enn kvinner gjør ved sniffing, men ikke ved injisering. Dette kan tyde på at enkelte inntaksmåter kan gi mer effektivt opptak for menn enn for kvinner ved bruk av det samme rusmiddelet [3].
Mat beveger seg langsommere gjennom mage-tarmkanalen hos kvinner enn hos menn. Dette medfører opptak av rusmidler via mage-tarmkanalen i større grad påvirkes av nylig matinntak hos kvinner [3]. De må da vente lenger etter et måltid før de kan oppnå full og rask virkning av rusmidler som inntas oralt og opptas mye lettere på tom mage – for eksempel alkohol, GHB eller MDMA. Noen kvinner vil her kanskje tenke at de derfor bør faste lenge eller spise veldig lite i tiden før de inntar et rusmiddel, men dette kan forhøye risikoen for negative rusopplevelser og medisinske komplikasjoner.
Kvinner har tilsynelatende en mer robust og mindre permabel blod-hjernebarrière enn menn har. Denne forskjellen antas å være knyttet til genotypi snarere enn fenotypi, da kjønnshormoner ikke ser ut til å være avgjørende. I så fall tilsier denne forskjellen at rusmidler raskere når hjernen hos biologisk typiske menn og andre med XY-kromosompar. Ettersom bruk av visse rusmidler i seg selv svekker blod-hjernebarrièrens integritet, vil da rusmiddelbrukere med XX-kromosompar kunne være mer beskyttet mot nevroinflammasjon (en risikofaktor for demens) ved bruk av slike rusmidler.
Ulik fordeling og nedbrytning
Kvinner har i snitt mindre kroppsmasse enn menn har. Dette kan skape problemer ved bruk av rus- og legemidler det ikke finnes vektbaserte doseringsråd for, samt ved bruk av illegale rusmidler som kun omsettes i én dosestørrelse og/eller i mannsdominerte marked. Et godt eksempel er ecstasy-tabletter, som i dag kan inneholde nok MDMA til å være farlige for normalvektige menn. (Siden det er umulig å vite hvor sterk en MDMA-tablett er, bør særlig kvinner og andre med liten kroppsmasse kun bruke MDMA i pulverform. Les mer om dosering av MDMA her.)
Kvinner har også en annen kroppssammensetning enn menn har, med mindre fettfri kroppsmasse, høyere fettprosent og lavere vannprosent. Denne forskjellen blir gjerne enda mer uttalt med alderen. Dette gir kvinner, og særlig eldre kvinner, høyere risiko for opphopning i blodet og forlenget halveringstid ved bruk av fettløselige stoffer. Kvinner gis derfor lavere doser ved regelmessig medisinsk bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika [3].
For alkohol, som er både vannløselig og fettløselig, opplever kvinner raskere eliminering fra blodet og kortere halveringstid. Dette betyr at kvinner må innta alkohol noe hyppigere for å opprettholde en jevn rusvirkning. Merk at forskjellen kan være større fra én mann eller kvinne til en annen enn fra menn til kvinner som gruppe. For GHB, som er vannløselig, er det ikke dokumentert nevneverdige farmakokinetiske forskjeller mellom menn og kvinner. Det er uklart hva dette skyldes [9].
Ulike nevrologiske forhold
I nevrovitenskapen er det bred enighet om at det ses visse strukturelle og funksjonelle forskjeller mellom mannlige og kvinnelige hjerner [5]. Disse forskjellene ses likevel kun på gruppenivå, og det er både stor individuell variasjon og subgruppeforskjeller. Noen har også mer mannlige eller kvinnelige hjerner enn deres genotypiske kjønn skulle tilsi, for eksempel personer med kjønnsinkongruens [6].
Det er uvisst hva forskjellene mellom mannlige og kvinnelige hjerner betyr, men forskjeller i glutamatsystemet antas å kunne ha betydning ved rusmiddelbruk. Menn har typisk høyere glutamatkonsentrasjoner i frontallappen enn kvinner, mens kvinner typisk har høyere glutamatkonsentrasjoner i lillehjernen og striatum [7].
Menn har også høyere glutamatkonsentrasjoner i blodet enn kvinner har, men denne forskjellen varierer betydelig med kvinners hormonsyklus, da høyere konsentrasjoner av østrogen eller progesteron er forbundet med lavere glutamatkonsentrasjoner. Forskning på hunnrotter finner imidlertid at antallet glutamatreseptorer i hjernen også varierer med hormonsyklus, hvilket ikke bare tyder på at glutamatkonsentrasjonene endrer seg i hjernen, men også at hjernen til en viss grad kompenserer for disse endringene [7].
Glutamat antas å spille en viktig rolle i utvikling av rusavhengighet, og høye glutamatkonsentrasjoner i hjernens belønningssenter er forbundet med russug ("craving"). Både menn og kvinner med rusproblemer opplever russug og får dette utløst av samme type stimuli. Forskning på menn og kvinner som bruker alkohol rekreasjonelt, finner imidlertid større aktivering av midtre og øvre del av frontallappen hos kvinner når russug stimuleres [7].
Menn og kvinner responderer også til dels ulikt på samme type stimuli i kontrollerte forsøk med russug. Der menn med problematisk kokainbruk responderer mer på stimuli de forbinder med rusmiddelet, responderer kvinner med problematisk kokainbruk tilsynelatende mer på stressende stimuli. Det er imidlertid gjort noe blandede funn på dette området [7,8].
Kvinner antas ofte å være mer sårbare for avhengighet av kokain, da kvinnelige kokainbrukere tilsynelatende er mer mottakelige for russug og tilbakefall etter avrusning. Dette antas å skyldes østrogen, da sårbarheten virker å være størst i de delene av hormonsyklusen hvor østrogennivåene er høyest. Både progesteron og det syntetiske etterlikningshormonet progestin motvirker imidlertid denne effekten, slik at sårbarheten for russug og utvikling av avhengighet trolig er mindre ved graviditet, samt ved bruk av progestinbasert hormonprevensjon [7]. Ettersom bruk av slik hormonprevensjon er svært utbredt, er det uvisst hvor stor betydning kjønn har i praksis for avhengighetsrisikoen ved bruk av kokain eller liknende rusmidler. Ciskvinner som ikke bruker hormonprevensjon og transkvinner som bruker østrogentilskudd, vil derimot kunne antas å ha høyere risiko enn menn.
Ulike effekter
Betydningen av kjønn for ulike rusmidlers rusvirkning er blitt forsket lite på, og studiene som er blitt gjort, gir et blandet bilde:
For enkelte rusmidler, som cannabis og lystgass, virker det ikke å være noen robuste kjønnsforskjeller; selv om dette ikke kan utelukkes ved andre inntaksmåter eller doser enn de som er blitt studert [12,13]. Alkohol gir også noenlunde lik rusvirkning hos begge kjønn, men virker å hemme impulskontrollen mer hos menn enn hos kvinner, samt gi en mer stimulerende rusvirkning. Dette kan trolig ses i sammenheng med økt aggresjon [14]. Kombinasjon av cannabis og alkohol [15]
For opioider er bildet sammensatt: I ett kontrollert forsøk fant forskerne ingen kjønnsforskjell i smertedemping ved administrering av en sammenliknbar dose morfin. Dette kan virke noe paradoksalt, ettersom menn med lavere testosteronnivåer opplever bedre smertedemping ved bruk av opioider, men nyere forskning tyder på at opplevelsen av smerte kan ha en genotypisk komponent. Når det kommer til opioiders rusvirkning, beskriver menn primært behagelige effekter, mens kvinner oftere også beskriver ubehag. Dette er dokumentert både for morfin og for oksykodon [16,17].
Ved bruk av MDMA er de positive subjektive effektene svært like for menn og kvinner, men kvinner er mer utsatt for negative subjektive effekter. For bivirkninger er trenden blandet; menn ser ut til å være mer utsatt for overoppheting ved bruk av sammenliknbare doser, men kvinner ser ut til å være mer utsatt for skade på hjernens serotoninsystem ved samme grad av overoppheting. Merk likevel at bivirkningsforskjellene er dokumentert i dyreforsøk, som ikke alltid er overførbare til mennesker [18,19]. Kvinners mindre kroppsmasse gjør dessuten at de kan bli overopphetet av doser som menn tåler bedre, og økt overoppheting kan gjøre menns serotoninsystem like utsatt for skade i praksis. Noen individer er dessuten overfølsomme for MDMA og kan få en farlig reaksjon av en moderat dose uansett kjønn.
Nikotin har tilsynelatende ulik effekt på menn og kvinner, og i kontrollerte forsøk er det blant annet blitt dokumentert at nikotinbruk fører til høyere alkoholinntak hos menn, men lavere alkoholinntak hos kvinner [20,21].
Rusmidlers effekter på fruktbarhet
Rusmiddelbruk kan påvirke menneskers fruktbarhet. Hvordan et gitt rusmiddel påvirker fruktbarhet, vil imidlertid avhenge av om brukeren har mannlige eller kvinnelige forplantningsorganer (testikler eller eggstokker).
Kvinnelig fruktbarhet
Forskningen på rusmiddelbruk og kvinnelig fruktbarhet er begrenset, og den beste evidensen er dyreforsøk. Det rusmiddelet som har best dokumentert negativ effekt, er sigaretter, som påvirker nesten alle fruktbarhetsparametre negativt og fremskynder overgangsalderen med ett år i snitt. Det er uvisst i hvilken grad ikke-forbrenningsbaserte nikotinprodukter påvirker kvinnelig fruktbarhet, men det er grunn til å tro at disse er mindre skadelige enn sigaretter, da flere giftstoffer avgis ved forbrenning. Forskningen på alkohol og kvinnelig fruktbarhet er tvetydig, og forskningen på illegale rusmidler er for begrenset og preget av blandingsbruk til å gi informative svar [22].
Mannlig fruktbarhet
Sammenhengen mellom rusmiddelbruk og mannlig fruktbarhet er bedre dokumentert, men det er betydelig usikkerhet knyttet til størrelsen av en negativ effekt [24]. Det antas likevel at bruk av tobakk, alkohol og cannabis kan ha negativ innvirkning på sædkvaliteten, og en del tyder på at samtidig bruk av flere rusmidler kan ha synergistiske negative effekter. Samtidig er en eventuell effekt tilsynelatende doseavhengig, da cannabis f. eks. kun ser ut til å påvirke sædkvaliteten negativt ved hyppig bruk. Det er uvisst i hvilken grad opioider påvirker fruktbarhet direkte, men kronisk bruk senker kroppens egenproduksjon av testosteron og kan forårsake hypogonadisme [23].
Graviditet
Selv om denne artikkelen handler om kjønnsspesifikke effekter av rusmiddelbruk på brukerne selv, velger vi også å omtale forhold knyttet til graviditet og amming, ettersom dette kan være nyttig for kvinnelige lesere.
Bruk av rusmidler under graviditet kan påvirke fosterets utvikling negativt. Hvilke utviklingsforstyrrelser som eventuelt kan oppstå, vil kunne avhenge av hva slags rusmidler som brukes, hvilket omfang de brukes i og hvilke deler av svangerskapet de brukes under. Forskningen på rusmidlers effekt på fosterets utvikling sier imidlertid mest om førstnevnte variabel, med noen unntak. Nedenfor følger informasjon om effektene av noen vanlige rusmiddeltyper:
Alkohol
Alkohol er det rusmiddelet hvis effekter på fosterets utvikling er grundigst studert. Alkohol er skadelig for utviklingen til alle fosterets organsystemer, men spesielt skadelig når det kommer til nervesystemet. Eksponering for alkohol i mors liv er forbundet med redusert grå og hvit hjernemasse i store- og lillehjernen, samt redusert grå hjernemasse i hjerneregioner som amygdala, hippocampus, putamen, caudate, thalamus og pallidum. Disse endringene er forbundet med nedsatt kognitiv fungering, men kompenserende tiltak i barnets liv kan utlikne en del av funksjonstapet [25].
Eksponering for alkohol under svangeskapet antas å påvirke den såkalte HPA-aksen (hypothalamus-hypofyse-binyreaksen) og medføre økt reaktivitet i stressituasjoner. Dette er forbundet med dårligere følelsesregulering og er en risikofaktor for affektive lidelser som depresjon. Høyt alkoholforbruk under svangerskapet kan også føre til grov- og finmotoriske utfordringer hos barnet, samt defekter i lever, nyrer, hjerte, mage-tarm- og hormonsystemet. Noe forskning tyder også på at barnets immunforsvar kan bli skadelidende [25].
Nikotin
Eksponering for nikotin i svangerskapet antas også å kunne ha negative effekter på barnets læreevne og kognitive utvikling. Sigaretter er imidlertid trolig skadeligere enn andre nikotinprodukter. Noe tyder på at nikotin kan motvirke enkelte av skadevirkningene alkohol har på fosteret, slik at samtidig bruk av alkohol og nikotin under graviditeten muligens er mindre skadelig for fosterets utvikling enn bruk av (mye) alkohol. Dette kan imidlertid skyldes at nikotin kun reduserer alkoholforbruket. [26] Samtidig finner én stor svensk studie publisert i 2023 at risikoen for krybbedød er tre ganger så høy for barn av mødre som har brukt snus under svangerskapet. Fosterets utvikling under graviditeten er dermed ikke den eneste faktoren å ta hensyn til [28].
Koffein
Koffein er også skadelig for barnets utvikling i større mengder, og Verdens Helseorganisasjon (WHO) anbefaler gravide mødre å holde dagsforbruket av koffein under 200-300 milligram. Det er imidlertid grunn til å tro at denne anbefalingen kan være vel høy for enkelte [29].
Opioider
Bruk av opioider under graviditet er forbundet med hemmet vekst, samt økt risiko for krybbedød og visse nevrokognitive utfordringer. Mekanismen bak disse eventuelle effektene er imidlertid uviss. For kokain er det derimot kjent at stoffet stimulerer til sammentrekning av livmoren og blodårene i morkaken, hvilket kan føre til spontanabort og oksygenmangel. Barn som bæres frem etter eksponering for kokain i mors liv, vil kunne ha lavere fødselsvekt og mindre hode, og små kognitive svekkelser er påvist på gruppenivå [26].
Cannabis
Cannabisbruk under graviditet er forbundet med hemmet vekst. Det ses også kognitive utfordringer hos barn som er blitt eksponert for cannabis under gravididteten, men det er da først og fremst hukommelse og oppmerksomhet som er svekket, mens det ikke ses nevneverdige forskjeller i generell IQ. Det er også noe evidens for at cannabisbruk under graviditet i sjeldne tilfeller kan føre til alvorlige misdannelser hos fosteret, eksempelvis i form av manglende iris eller pupill i øyet, eller at hjernen utvikles utenfor kraniet [26].
Amfetamin
Bruk av amfetamin under graviditet er ikke forbundet med risiko for vesentlige misdannelser hos barnet, men det ses antydning til økt risiko for svangerskapsforgiftning og for tidlig fødsel [30]. Barn av amfetaminbrukende mødre viser også ofte tegn til hemmet vekst, men både amfetamin og andre rusmidler virker apetitthemmende, slik at det er vanskelig å vite om dette er en effekt av amfetamin eller et resultat av mangelfull ernæring [30,27].
Enkelte studier finner høyere forekomst av ADHD hos barn av mødre som har brukt amfetamin illegalt under svangerskapet, men det er uklart om dette skyldes omvendt kausalitet (mødre med ADHD selvmedisinerer med illegalt amfetamin, og ADHD er arvelig) eller en konfunderende variabel (mødre med rusproblemer vil ofte også ha brukt andre rusmidler). Gravide med behov for ADHD-medisinering med amfetamin antas å kunne fortsette med medisinene sine etter en kost-nyttevurdering, men det anbefales å trappe ned til den minste dosen som fortsatt gir effektiv symptomlindring [30].
Amming
De fleste rusmidler går ikke over i brystmelken i høye konsentrasjoner, og risikoen for akutt forgiftning ved bruk av rus- og legemidler ved amming er først og fremst til stede når barnet er et par måneder eller yngre [29]. Dette utelukker likevel ikke at inntak av lave konsentrasjoner over lengre tid kan skade barnets utvikling. For å unngå dette, bør ammende helst avstå helt fra alle rusmidler, eventuelt lese seg grundig opp på virkningene av rusmidlene de bruker og hvor lenge de kan finnes i melken etter bruk. Nedenfor følger en kort oversikt over noen aktuelle rusmiddeltyper:
Alkohol
Alkohol reduserer produksjonen av brystmelk, og inntak av mer enn fem enheter kan hemme utdrivningsrefleksen og forstyrre ammingen. Øl kan imidlertid motvirke alkoholens effekt på produksjon noe, da polysakkaridene i bygg og humle kan gi forhøyede prolaktinnivåer.
Brystmelk vil normalt inneholde omtrent like mye alkohol som blodet til den som ammer, og alkoholkonsentrasjonen i brystmelken vil normalt være høyest 30 til 60 minutter etter siste alkoholinntak. Nylig matinntak kan imidlertid forsinke maksimumskonsentrasjonen. Amming etter 1-2 enheter (inkludert øl) kan redusere barnets melkeinntak med 20-23 % og føre til uro og søvnforstyrrelser. Merk imidlertid at amming eller pumping innen én time forut for inntak av alkohol kan redusere mengden alkohol i morsmelken etterpå.
Et lavt daglig alkoholforbruk (kun ett glass vin eller øl per dag) er neppe til skade for ammingen eller barnets utvikling, men noen studier finner at daglig inntak av bare litt mer enn én alkoholenhet kan ha negativ innvirkning på barnets vekst og motorikk. Daglig inntak av mer enn to enheter kan føre til redusert ammetid, og de langsiktige konsekvensene for barnets utvikling er ukjent. Et høyt alkoholforbruk ved amming kan føre til sløvhet, væskeansamling og hormonelle forstyrrelser hos barnet. Et svært høyt samlet alkoholforbruk eller skadelig drikkemønster ved amming er også forbundet med lavere akademiske prestasjoner hos barnet senere i livet.
Helsedirektoratet anbefaler at man venter tre timer for hver alkoholenhet man inntar før amming og ikke drikker alkohol før barnet har fylt seks uker. For for tidlig fødte barn kan alderen beregnes med utgangspunkt i ordinær termin, men særlig forsiktighet bør i tillegg utvises.
Nikotin
Nikotin går over i brystmelken i virksomme mengder, selv ved inntak av terapeutiske doser. Det er uvisst hvilken effekt dette har på barnet, men det antas at nikotin gir forhøyet risiko for krybbedød og påvirker utviklingen av barnets respirasjonssystem negativt. Både tobakksbruk og bruk av røykesluttprodukter med innhold av nikotin frarådes derfor ved amming [31].
Koffein
Koffein går også over i brystmelken, og barn av ammende mødre med høyt koffeininntak (ti eller flere kopper kaffe per dag) har vist tegn til sentraltimulering i form av uro og søvnforstyrrelser. Barn eldre enn tre uker hvis mødre drakk fem kopper kaffe per dag, viste derimot ingen tegn til sentralstimulering. Nyfødte og for tidlig fødte er imidlertid mer følsomme for koffein grunnet langsom nedbrytning, og koffeinkonsentrasjonen i blodet deres kan tilsvare morens. Inntak av mer enn 450 milliliter kaffe per dag kan redusere jerninnholdet i brystmelken og føre til jernmangel hos visse barn [32].
Cannabis
Cannabis' hovedvirkestoff THC utskilles i brystmelken i lave konsentrasjoner. Ulike studier har påvist THC i brystmelk i alt fra seks dager til seks uker, trolig som følge av at hyppigere bruk fører til forlenget eliminasjonstid i blodet [33].
Sporadisk cannabisbruk virker ikke å ha noen negativ innvirkning på barnets utvikling ved amming, selv om forskningen ikke kan utelukke alle langsiktige skadevirkninger. Daglig eller nesten daglig bruk kan imidlertid ha negativ innvirkning på barnets motoriske utvikling [33]. Norske helsemyndigheter fraråder derfor amming ved medisinsk bruk av cannabispreparater [44].
Cannabis ser ikke ut til å påvirke selve ammingen eller melkeproduksjonen negativt, men ammende cannabisbrukere kan amme mindre enn de ellers ville ha gjort dersom de tror at deres cannabisbruk er skadelig for barnet [33].
Kokain
Det finnes lite forskning på kokainbruk ved amming, men kokains kjemiske egenskaper tilsier at det går over i brystmelken i betydelige konsentrasjoner. I analyser av brystmelken til kokainbrukende mødre har kokainkonsentrasjonen variert med en faktor på mer enn 100. Nyfødte er svært følsomme for kokain, da de ikke har utviklet nødvendige enzymer, og alvorlige reaksjoner etter amming er dokumentert. Amerikanske National Institute of Child Health and Development viser til anbefalinger om at man bør avstå fra kokain i inntil 24 timer før amming. Merk likevel at dette ikke beskytter mot urenheter i illegalt stoff som kan finnes i blodet lenger.
Amfetamin
Amming frarådes i utgangspunktet ved bruk av amfetamin, inkludert ved medisinsk bruk, da amfetamin går over i morsmelken i ikke ubetydelige konsentrasjoner [30]. I Norge kan imidlertid medisinsk bruk av deksamfetamin ved amming tillates basert på en kost-nytteavveining. Bruk av lisdeksamfetamin frarådes derimot ubetinget ved amming, selv om det tillates under graviditet [44].
Benzodiazepiner
Ifølge amerikanske National Institute on Child Health and Development antas kortvirkende benzodiazepiner som oksazepam ikke å ha negativ innvirkning på barnet i de doser som typisk forskrives til mødre [35]. Benzodiazepiner med lengre halveringstid, som diazepam og nitrazepam, er derimot mer risikable å bruke ved amming grunnet risiko for akkumulering i blodet [36,37]. Norske helsemyndigheter fraråder amming ved bruk av benzodiazepiner [44].
Opioider
Opioider flest går ikke over i brystmelken i klinisk signifikante konsentrasjoner, og det er ikke dokumentert opioidforgiftning hos barn av opioidbrukende mødre som følge av amming [38]. Norske myndigheter fraråder likevel amming ved bruk av opioider til smertelindring.
Selv om metadon går over i melken i høyere konsentrasjoner enn mange andre opioider, anses det forsvarlig å bruke som anvist av lege ved amming [38,39]. Norske myndigheter anbefaler imidlertid at dosen begrenses mest mulig. Buprenorfin tillates også brukt ved amming og har lav oral biotilgjengelighet [40]. Er barnet blitt utsatt for opioider under graviditeten, hvilket svært ofte er tilfelle når metadon eller buprenorfin brukes ved amming, oppmuntres det gjerne til amming ettersom det kan bidra til å dempe abstinenssymptomer hos barnet [41].
GHB
Det er ikke kjent hvor mye GHB som går over i brystmelken hvis GHB brukes ved amming. Ved medisinsk bruk av GHB som sovemedisin hos personer med narkolepsi og katapleksi, anbefaler amerikanske National Institute of Child Health and Development å vente inntil 6 timer etter siste dose med å amme, samt monitorere barnet nøye med henblikk på sløvhet, lite matinntak og liten vektøkning [43]. Norske helsemyndigheter fraråder amming ved bruk av GHB [44].
Referanser:
1. Beery & Zucker, Sex Bias in Neuroscience and Biomedical Research. Neuroscience & Biobehavioral Reviews, 2011.
2. Sugimoto et al., Factors affecting sex-related reporting in medical research: a cross-disciplinary bibliometric analysis. The Lancet, 2019.
3. Franconi et al., Sex and gender influences on pharmacological response: an overview. Expert Reviews in Clinical Pharmacology, 2014.
4. McHugh et al., Sex and gender differences in substance use disorders. Clinical Psychology Review, 2018
5. Lind et al., Sex disparities in substance abuse research: Evaluating 23 years of structural neuroimaging studies. Drug & Alcohol Dependence, 2017.*
6. Flint et al., Biological sex classification with structural MRI data shows increased misclassification in transgender women. Neuropsychopharmacology, 2020.
7. Giacometti & Barker, Sex Differences in the Glutamate System: Implications for Addiction. Neuroscience Biobehavioral Reviews, 2020.
8. Potenza et al., Neural Correlates of Stress-Induced and Cue-Induced Drug Craving: Influences of Sex and Cocaine Dependence. American Journal of Psychiatry, 2012.
9. Borgen et al., The influence of gender and food on the pharmacokinetics of sodium oxybate oral solution in healthy subjects. Journal of Clinical Pharmacology, 2003
10. Parrado-Fernándes et al., Evidence for sex difference in the CSF/plasma albumin ratio in ~20 000 patients and 335 healthy volunteers. Journal of Cellular and Molecular Medicine, 2018.
11. Pimentel et al., Effects of Drugs of Abuse on the Blood-Brain Barrier: A Brief Overview. Frontiers in Neuroscience, 2020.
12. Arkell et al., Sex differences in acute cannabis effects revisited: Results from two randomized, controlled trials. Addiction Biology, 2022.
13. Zacny & Jun, Lack of sex differences to the subjective effects of nitrous oxide in healthy volunteers. Drug & Alcohol Dependence, 2010
14. Fillmore & Weafer, Alcohol impairment of behavior in men and women. Addiction, 2004.
15. Wright et al., Sex differences in the acute pharmacological and subjective effects of smoked cannabis combined with alcohol in young adults. Psychology of Addictive Behaviors, 2021.
16. Comer et al., Evaluation of Potential Sex Differences in the Subjective and Analgesic Effects of Morphine in Normal, Healthy Volunteers. Psychopharmacology, 2010.
17. Zacny & Drum, Psychopharmacological Effects of Oxycodone in Healthy Volunteers: Roles of Alcohol-Drinking Status and Sex. Drug & Alcohol Dependence, 2010.
18. Pardo-Lozano et al., Clinical Pharmacology of 3,4-Methylenedioxymethamphetamine (MDMA, ''Ecstasy''): The Influence of Gender and Genetics (CYP2D6, COMT, 5-HTT). PLoS ONE, 2012.
19. Wallinga et al., Gender differences in hyperthermia and regional 5-HT and 5-HIAA depletion in the brain following MDMA administration in rats. Brain Research, 2011.
20. O'Dell & Torres, A mechanistic hypothesis of the factors that enhance vulnerability to nicotine use in females. Neuropharmacology, 2014.
21. Acheson et al., Differential effects of nicotine on alcohol consumption in men and women. Pharmacology, 2006.
22. de Angelis et al., Smoke, alcohol and drug addiction and female fertility. Reproductive Biology & Endocrinology, 2020.
23. de Angelis et al., Smoke, alcohol and drug addiction and male fertility. Reproductive Biology & Endocrinology, 2018.
24. Schifano et al., Recreational Drug Misuse and Its Potential Contribution to Male Fertility Levels' Decline: A Narrative Review. Brain Sciences, 2022.
25. Popova et al., Alcohol's Impact on the Fetus. Nutrients, 2021.
26. Little et al., Teratogenic effects of maternal drug abuse on developing brain and underlying neurotransmitter mechanisms. Neurotoxicology, 2021.
27. Sebastiani et al., The Effects of Alcohol and Drugs of Abuse on Maternal Nutritional Profile during Pregnancy. Nutrients, 2018.
28. Gunnerbeck et al., Association of maternal snuff use and smoking with Sudden Infant Death Syndrome: a national register study. Pediatric Research, 2023.
29. Qian et al., Impacts of Caffeine during Pregnancy. Trends in Endocrinology & Metabolism, 2020.
30. Ornoy & Koren, The Effects of Drugs used for the Treatment of Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) on Pregnancy Outcome and Breast-feeding: A Critical Review. Current Neuropharmacology, 2021.
31. Anderson et al., A Review of Adverse Reactions in Infants From Medications in Breastmilk. Clinical Pediatrics, 2016.
30. Drugs and Lactation Database (LactMed®) [Internet]. Bethesda (MD): National Institute of Child Health and Human Development; 2006–. Alcohol. 2022 Jan 18.
31. Drugs and Lactation Database (LactMed®) [Internet]. Bethesda (MD): National Institute of Child Health and Human Development; 2006–. Nicotine. 2020 Aug 17.
32. Drugs and Lactation Database (LactMed®) [Internet]. Bethesda (MD): National Institute of Child Health and Human Development; 2006–. Caffeine. 2022 Jun 20.
33. Drugs and Lactation Database (LactMed®) [Internet]. Bethesda (MD): National Institute of Child Health and Human Development; 2006–. Cannabis. 2022 Nov 30.
34. Drugs and Lactation Database (LactMed®) [Internet]. Bethesda (MD): National Institute of Child Health and Human Development; 2006–. Cocaine. 2022 Nov 30.
35. Drugs and Lactation Database (LactMed®) [Internet]. Bethesda (MD): National Institute of Child Health and Human Development; 2006–. Oxazepam. 2023 Feb 15.
36. Drugs and Lactation Database (LactMed®) [Internet]. Bethesda (MD): National Institute of Child Health and Human Development; 2006–. Diazepam. 2023 Feb 15.
37. Drugs and Lactation Database (LactMed®) [Internet]. Bethesda (MD): National Institute of Child Health and Human Development; 2006–. Nitrazepam. 2023 Feb 15.
38. Corsi & Murphy, The Effects of opioids on female fertility, pregnancy and the
breastfeeding mother-infant dyad: A Review. Basic & Clinical Pharmacology & Toxicology, 2021.
39. Bogen et al., Estimated infant exposure to enantiomer-specific methadone levels in breastmilk. Breastfeeding Medicine, 2011.
40. Drugs and Lactation Database (LactMed®) [Internet]. Bethesda (MD): National Institute of Child Health and Human Development; 2006–. Buprenorphine. 2022 Jun 20.
41. Bogen & Whalen, Breastmilk feeding for mothers and infants with opioid exposure: What is best? Seminars in Fetal & Neonatal Medicine, 2019.
42. Drugs and Lactation Database (LactMed®) [Internet]. Bethesda (MD): National Institute of Child Health and Human Development; 2006–. Oxybate Salts. 2023 Feb 15.
43. Helsedirektoratet. Amming. Råd om kosthold, legemidler, tobakk, alkohol m.m. for kvinner som ammer. Helsedirektoratet, 2017.
44. Felleskatalogen.
1. Beery & Zucker, Sex Bias in Neuroscience and Biomedical Research. Neuroscience & Biobehavioral Reviews, 2011.
2. Sugimoto et al., Factors affecting sex-related reporting in medical research: a cross-disciplinary bibliometric analysis. The Lancet, 2019.
3. Franconi et al., Sex and gender influences on pharmacological response: an overview. Expert Reviews in Clinical Pharmacology, 2014.
4. McHugh et al., Sex and gender differences in substance use disorders. Clinical Psychology Review, 2018
5. Lind et al., Sex disparities in substance abuse research: Evaluating 23 years of structural neuroimaging studies. Drug & Alcohol Dependence, 2017.*
6. Flint et al., Biological sex classification with structural MRI data shows increased misclassification in transgender women. Neuropsychopharmacology, 2020.
7. Giacometti & Barker, Sex Differences in the Glutamate System: Implications for Addiction. Neuroscience Biobehavioral Reviews, 2020.
8. Potenza et al., Neural Correlates of Stress-Induced and Cue-Induced Drug Craving: Influences of Sex and Cocaine Dependence. American Journal of Psychiatry, 2012.
9. Borgen et al., The influence of gender and food on the pharmacokinetics of sodium oxybate oral solution in healthy subjects. Journal of Clinical Pharmacology, 2003
10. Parrado-Fernándes et al., Evidence for sex difference in the CSF/plasma albumin ratio in ~20 000 patients and 335 healthy volunteers. Journal of Cellular and Molecular Medicine, 2018.
11. Pimentel et al., Effects of Drugs of Abuse on the Blood-Brain Barrier: A Brief Overview. Frontiers in Neuroscience, 2020.
12. Arkell et al., Sex differences in acute cannabis effects revisited: Results from two randomized, controlled trials. Addiction Biology, 2022.
13. Zacny & Jun, Lack of sex differences to the subjective effects of nitrous oxide in healthy volunteers. Drug & Alcohol Dependence, 2010
14. Fillmore & Weafer, Alcohol impairment of behavior in men and women. Addiction, 2004.
15. Wright et al., Sex differences in the acute pharmacological and subjective effects of smoked cannabis combined with alcohol in young adults. Psychology of Addictive Behaviors, 2021.
16. Comer et al., Evaluation of Potential Sex Differences in the Subjective and Analgesic Effects of Morphine in Normal, Healthy Volunteers. Psychopharmacology, 2010.
17. Zacny & Drum, Psychopharmacological Effects of Oxycodone in Healthy Volunteers: Roles of Alcohol-Drinking Status and Sex. Drug & Alcohol Dependence, 2010.
18. Pardo-Lozano et al., Clinical Pharmacology of 3,4-Methylenedioxymethamphetamine (MDMA, ''Ecstasy''): The Influence of Gender and Genetics (CYP2D6, COMT, 5-HTT). PLoS ONE, 2012.
19. Wallinga et al., Gender differences in hyperthermia and regional 5-HT and 5-HIAA depletion in the brain following MDMA administration in rats. Brain Research, 2011.
20. O'Dell & Torres, A mechanistic hypothesis of the factors that enhance vulnerability to nicotine use in females. Neuropharmacology, 2014.
21. Acheson et al., Differential effects of nicotine on alcohol consumption in men and women. Pharmacology, 2006.
22. de Angelis et al., Smoke, alcohol and drug addiction and female fertility. Reproductive Biology & Endocrinology, 2020.
23. de Angelis et al., Smoke, alcohol and drug addiction and male fertility. Reproductive Biology & Endocrinology, 2018.
24. Schifano et al., Recreational Drug Misuse and Its Potential Contribution to Male Fertility Levels' Decline: A Narrative Review. Brain Sciences, 2022.
25. Popova et al., Alcohol's Impact on the Fetus. Nutrients, 2021.
26. Little et al., Teratogenic effects of maternal drug abuse on developing brain and underlying neurotransmitter mechanisms. Neurotoxicology, 2021.
27. Sebastiani et al., The Effects of Alcohol and Drugs of Abuse on Maternal Nutritional Profile during Pregnancy. Nutrients, 2018.
28. Gunnerbeck et al., Association of maternal snuff use and smoking with Sudden Infant Death Syndrome: a national register study. Pediatric Research, 2023.
29. Qian et al., Impacts of Caffeine during Pregnancy. Trends in Endocrinology & Metabolism, 2020.
30. Ornoy & Koren, The Effects of Drugs used for the Treatment of Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) on Pregnancy Outcome and Breast-feeding: A Critical Review. Current Neuropharmacology, 2021.
31. Anderson et al., A Review of Adverse Reactions in Infants From Medications in Breastmilk. Clinical Pediatrics, 2016.
30. Drugs and Lactation Database (LactMed®) [Internet]. Bethesda (MD): National Institute of Child Health and Human Development; 2006–. Alcohol. 2022 Jan 18.
31. Drugs and Lactation Database (LactMed®) [Internet]. Bethesda (MD): National Institute of Child Health and Human Development; 2006–. Nicotine. 2020 Aug 17.
32. Drugs and Lactation Database (LactMed®) [Internet]. Bethesda (MD): National Institute of Child Health and Human Development; 2006–. Caffeine. 2022 Jun 20.
33. Drugs and Lactation Database (LactMed®) [Internet]. Bethesda (MD): National Institute of Child Health and Human Development; 2006–. Cannabis. 2022 Nov 30.
34. Drugs and Lactation Database (LactMed®) [Internet]. Bethesda (MD): National Institute of Child Health and Human Development; 2006–. Cocaine. 2022 Nov 30.
35. Drugs and Lactation Database (LactMed®) [Internet]. Bethesda (MD): National Institute of Child Health and Human Development; 2006–. Oxazepam. 2023 Feb 15.
36. Drugs and Lactation Database (LactMed®) [Internet]. Bethesda (MD): National Institute of Child Health and Human Development; 2006–. Diazepam. 2023 Feb 15.
37. Drugs and Lactation Database (LactMed®) [Internet]. Bethesda (MD): National Institute of Child Health and Human Development; 2006–. Nitrazepam. 2023 Feb 15.
38. Corsi & Murphy, The Effects of opioids on female fertility, pregnancy and the
breastfeeding mother-infant dyad: A Review. Basic & Clinical Pharmacology & Toxicology, 2021.
39. Bogen et al., Estimated infant exposure to enantiomer-specific methadone levels in breastmilk. Breastfeeding Medicine, 2011.
40. Drugs and Lactation Database (LactMed®) [Internet]. Bethesda (MD): National Institute of Child Health and Human Development; 2006–. Buprenorphine. 2022 Jun 20.
41. Bogen & Whalen, Breastmilk feeding for mothers and infants with opioid exposure: What is best? Seminars in Fetal & Neonatal Medicine, 2019.
42. Drugs and Lactation Database (LactMed®) [Internet]. Bethesda (MD): National Institute of Child Health and Human Development; 2006–. Oxybate Salts. 2023 Feb 15.
43. Helsedirektoratet. Amming. Råd om kosthold, legemidler, tobakk, alkohol m.m. for kvinner som ammer. Helsedirektoratet, 2017.
44. Felleskatalogen.
Relaterte artikler