Fleinsopp

Fleinsopp er en fellesbetegnelse på en gruppe sopparter som gir en karakteristisk rusvirkning ved inntak. Rusen varer typisk i 4-6 timer og har likhetstrekk med både LSD og DMT. Avhengig av dosering, omstendigheter og omgivelser kan rusen gi en følelse av velvære, forsterkede sanseinntrykk, synsbedrag og synestesi, men også forbigående angst eller forvirring.
Normal dose:
1–3 gram tørket cubafleinsopp
0,5–2 gram tørket spiss fleinsopp

NB! Styrkegrad varierer!
Varighet:
4–6 timer
Risikoprofil:
Akutt dødelighet ⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)
Giftighet: ⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)
Avhengighet: ⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)
Kognitive problemer: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)
Uønskede hendelser: ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)
Interaksjoner: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Se forklaring av risikoprofil nedenfor.
1. Kort om fleinsopp
Fleinsopp er en fellesbetegnelse på en gruppe sopparter som gir en karakteristisk rusvirkning ved inntak. De vanligste i Norge er spiss fleinsopp (psilocybe semilanceata), som vokser vilt, og cubafleinsopp (psilocybe cubensis), som dyrkes innendørs. Fleinsopp har vært brukt til religiøse og spirituelle formål i ulike kulturer over hele kloden.

Rusvirkningen ved inntak av fleinsopp skyldes primært stoffet psilocin. I fleinsopp forekommer psilocin sammen med det mer stabile molekylet psilocybin, som brytes ned til psilocin i kroppen. I tillegg inneholder fleinsopp ofte baeocystin og norbaeocystin, som antas å ha en lignende rusvirkning. Rusen varer typisk i 4-6 timer, og har likhetstrekk med både LSD og DMT i virkning. Avhengig av dosering, omstendigheter og omgivelser kan rusen gi en følelse av velvære, forsterkede sanseinntrykk, synsbedrag og synestesi, men også forbigående angst eller forvirring.

Fleinsopp er ikke giftig eller vanedannende, men rusen kan være svært mentalt krevende. Stoffet bør behandles med respekt, og uerfarne brukere bør ikke ta høye doser. Omstendigheter og omgivelser ("set" og "setting") er avgjørende ved bruk av fleinsopp og andre psykedelika, og kombinasjon med andre rusmidler kan øke risikoen for forvirring.

2. Rusvettregler
Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:

  • Nybegynnere bør holde seg til lave doser og ha en erfaren bruker tilstede.

  • Ikke prøv fleinsopp spontant på fest. Forbered deg mentalt og les deg grundig opp i forkant.

  • Se an humør, situasjon, omgivelser og hvem du er med. Du bør ha en mulighet til å gå et annet, trygt sted om nødvendig. Legg vekk mobilen og sørg for at du ikke har noen avtaler eller gjøremål.

  • Hvis du får angst: Skift omgivelser eller musikk, pust rolig og forsøk ikke å stritte imot.

  • Vær varsom med å kombinere med andre rusmidler, spesielt cannabis, da det øker sannsynligheten for angst og forvirring.

  • Unngå å bruke fleinsopp hvis du eller noen i din nærmeste familie har en psykoselidelse. Vær også varsom dersom du lett får angst.

3. Risikoprofil
Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Giftighet over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner.

Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.


AKUTT DØDELIGHET

⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)

Det er ingen kjente fysiske skadevirkninger ved bruk av fleinsopp i realistiske doser. Dødelig overdose forutsetter inntak av cirka 1,7 kg tørket sopp i løpet av kort tid, hvilket er praktisk umulig. Da psilocin påvirker puls og blodtrykk, bør folk med hjerte- eller blodtrykksproblemer imidlertid være varsomme med fleinsopp.

GIFTIGHET OVER TID

⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)

Svært hyppig bruk av fleinsopp over tid kan potensielt føre til abnormaliteter (fibrose) i hjerteklaffene hos enkelte brukere, men dette bygger foreløpig kun på forskning på andre stoffer med liknende aktivitet ved serotoninreseptorsubtype 2B. Det er liten grunn til å tro at denne risikoen gjør seg gjeldende ved normal, sporadisk bruk, men det kan være grunn til varsomhet ved såkalt mikrodosering – dersom dette gjøres flere ganger i uken over lengre tid.


AVHENGIGHET

⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)

I likhet med andre psykedelika, er psilocin ikke avhengighetsskapende. Ved bruk flere dager på rad, vil man fort trenge flere ganger så høy dose inntil stoffet omsider slutter å virke. Denne toleransen varer som regel i inntil en ukes tid. Det er vanlig å ville ta en pause mellom hver gang man tar stoffet, og mange brukere opplever at de har mindre lyst på rusmidler etter bruk av psykedelika.


KOGNITIVE PROBLEMER

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Forskning finner ingen statistisk sammenheng mellom bruk av psykedelika og psykiske lidelser på befolkningsnivå. Psilocin kan imidlertid gi forbigående angst eller vrangforestillinger under rusen. Dette skjer vanligvis som følge av bruk i for høye doser eller ved uheldige omgivelser/omstendigheter. Folk med psykiske lidelser eller familiær sårbarhet for psykose bør være varsomme med psykedelika.

Noen psykedelikabrukere kan oppleve synsforstyrrelser i lengre tid som minner om de visuelle effektene under rusen. (Såkalt hallucinogen persisting perception disorder, ofte forkortet til HPPD.) Det er uklart i hvilken grad dette skyldes psykedelikabruk, og liknende symptomer kan ses ved bruk av andre rusmidler, samt hos personer med angstproblemer som ikke har brukt rusmidler. HPPD går som regel over av seg selv hvis man slutter å bruke rusmidler, og legemiddelet lamotrigin kan tilsynelatende være effektivt i å behandle tilstanden.


UØNSKEDE HENDELSER

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

Fleinsopp kan gjøre brukeren forvirret eller redd og øke risikoen for ulykker i situasjoner hvor irrasjonell atferd kan være farlig. Risikoen for slik atferd er størst ved inntak av fleinsopp i større mengder, samt ved bruk av fleinsopp uten tilsyn.


INTERAKSJONER

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Det er få kjente interaksjoner mellom fleinsopp og legemidler, men det er grunn til å tro at kombinasjon med litium og tramadol bør unngås, ettersom disse kan føre til anfall i kombinasjon med LSD. Enkelte kombinerer fleinsopp med MAOI-baserte antidepressiva som moklobemid, eventuelt plantebaserte harmala-alkaloider med tilsvarende virkning, for å forlenge rusens virkning. Dette er ikke spesielt farlig, men man bør da lese seg opp på interaksjonene slike MAOI-stoffer kan ha med andre rus- og legemidler.

De vanligste rusmidlene å kombinere fleinsopp med, er trolig alkohol, MDMA og cannabis.

Kombinasjon med alkohol skjer gjerne når man tar fleinsopp etter å ha drukket, ofte uten at det er planlagt på forhånd. Dette resulterer i høyere alkoholtoleranse og en dempet sopprus. Det er da lett å ta for mye sopp, slik at virkningen plutselig melder seg for fullt når alkoholen går ut av kroppen, hvilket kan være svært ubehagelig. Andre kan ende opp med å drikke altfor mye alkohol, da de ikke lenger merker alkoholrusen. Dette er farlig, da alkoholen fortsatt er skadelig for kroppen. Noen opplever at små mengder alkohol mot slutten av psilocinrusen kan virke beroligende og gjøre "nedturen" mer behagelig.

Kombinasjon med MDMA, en såkalt "hippie flip", blir av mange anbefalt som en mildere fleinsoppopplevelse. Kombinasjonen kan likevel forsterke rusens intensitet, slik at man bør ta mindre av hvert stoff enn ved bruk av stoffene hver for seg. Da MDMA gir økt kroppstemperatur, bør man sørge for å regulere temperatur og aktivitetsnivå. Det kan være lurt å beregne inntakstiden slik at nedturen fra MDMA ikke begynner mens man er under sterk påvirkning av psilocin, da dette kan sette en dyster farge på opplevelsen.

Kombinasjon med cannabis kan slå ulikt ut for ulike personer, men frarådes som hovedregel med mindre man er svært erfaren med begge stoffer. Mens noen kan føle at cannabis setter en fin "spiss" på opplevelsen, kan mange oppleve forvirring, paranoia og angst, og i verste fall psykoseliknende reaksjoner. I svært mange tilfeller hvor psilocin eller andre klassiske psykedelika har ført til en problematisk reaksjon, har cannabis vært involvert. Hvis du likevel ønsker å kombinere disse stoffene, bør du spare cannabisen helt til slutten av sopprusen, røyke betydelig mindre enn ellers og for all del unngå særlig sterke cannabisvarianter ("skunk").
4. Fargereaksjoner ved hurtigtesting
Dersom man har fått tak i fleinsopp i et format som vanskeliggjør identifisering, f.eks. tørket og pulverisert, kan det være lurt å teste materialet med en hurtigtest før inntak. Da psilocybin og psilocin er blant de mer pålitelig identifiserbare stoffene med hurtigtest, vil dette gi en forholdsvis god pekepinn. Psilocin og psilocybin gir lilla farge ved bruk av Ehrlich-hurtigtest, gul farge ved bruk av Marquis-hutigtest og grønn farge ved bruk av Mandelin-hurtigtest.
5. Dosering og inntaksmåte
DOSERING
Mengden psilocin og psilocybin i fleinsopp kan variere både fra én sopp til en annen og fra én del av samme sopp til en annen. Det er derfor lurt å knuse/pulverisere og blande alt materialet godt, gjerne i en blender, slik at styrkegraden er mest mulig jevn. En typisk dose cubafleinsopp (psilocybe cubensis) av normal styrkegrad vil ofte være mellom 1 og 1,5 g tørket, og omtrent 10 ganger så mye for fersk, fuktig sopp. 1 g vil for de fleste gi en kurant psykedelisk rus, mens 2-3 g typisk gir en svært sterk psykedelisk rus. Ulike personer har imidlertid ulik toleranse, og noen vil kunne trenge mer eller mindre. Nybegynnere bør derfor starte med 0,5 - 1 g cubafleinsopp, som typisk gir en mild/moderat psykedelisk rus. Spiss fleinsopp (psilocybe semilanceata), som er arten som vokser vilt i Norge, bør doseres lavere. En grei tommelfingerregel er å halvere doseringen i forhold til cubafleinsopp, slik at en vanlig dose tørket spiss fleinsopp vil ligge på mellom 0,5 og 1,0 gram.

OVERDOSE
Dødelig forgiftning ved inntak av fleinsopp er ikke dokumentert hos mennesker, og dødelig overdose krever normalt inntak av ca. 1,7 kg tørket sopp på kort tid. Høyere doser (fra 2 gram tørket cubafleinsopp og oppover) kan imidlertid være svært mentalt krevende.

FORMAT
Den vanligste måten å innta psilocin på er i sopp. Soppen kan i utgangspunktet spises fersk, men vil vanligvis fås tørket, da den holder seg bedre slik. Enkelte syntetiske stoffer på det illegale markedet, som psilacetin (4-AcO-DMT), antas å brytes ned til psilocin i kroppen på samme måte som psilocybin, og brukes av noen som erstatning for fleinsopp siden det lettere lar seg skjule i postforsendelser. Syntetiske stoffer vil kunne inneholde urenheter eller helt andre virkestoffer, og er langt mer risikable å bruke enn fleinsopp.

INNTAKSMÅTE
Fleinsopp inntas oralt, og kan spises bart, blandes i annen mat eller kokes te på. Ved inntak i te slipper man å spise soppmaterialet, som kan gi fordøyelsesbesvær eller kvalme hos enkelte. Å spise ingefær før eller samtidig som man inntar soppen, eventuelt å ha store mengder ingefær i teen, kan også forebygge kvalme. Sitronsaft i teen kan bidra til å trekke psilocin ut av cubafleinsoppen dersom man ikke ønsker å spise soppmaterialet. Dette er imidlertid ikke nødvendig med spiss fleinsopp, som primært inneholder psilocybin, som er vannløselig.



6. Virkning og rusopplevelse
VIRKEMEKANISME

I likhet med andre klassiske psykedelika, imiterer psilocin signalstoffet serotonin og binder seg til hjernens serotoninreseptorer – hovedsakelig serotoninreseptorsubtype 2B, 2C og 2A, men også andre reseptorsubtyper (bl.a. 1A og 1D). Det antas at det er aktiviteten ved reseptorsubtype 2A som er ansvarlig for de mest karakteristiske rusvirkningene. I motsetning til LSD, aktiverer ikke psilocin dopaminreseptorsubtype D2. Bilder av hjernen under påvirkning av psilocin viser at stoffet i likhet med LSD reduserer aktivitet i thalamus og hvilenettverket, og gir et friere hjerneaktivitetsmønster som likner det man ser ved dyp meditasjon og drømming.

VARIGHET

Psilocin varer normalt i 4-6 timer avhengig av person og dosering. Hvor lang tid det tar før stoffet virker, avhenger av dose, om man nylig har spist og hvor følsom man er. Normalt vil noen virkning merkes etter 30-40 minutter, og full rusvirkning etter inntil 2 timer. Rusen er mest intens de første 2-4 timene. Mange brukere opplever at det er nødvendig å ta det rolig i trygge omgivelser denne tiden, da det er vanlig å oppleve forbigående angst eller forvirring. Siden det normalt er umulig å sovne mens stoffet virker, bør man ikke ta psykedelisk sopp hvis man vil sove innen 6 timer, og det kan være en fordel å begynne tidlig på dagen. Unngå å ta psykedelisk sopp ved betydelig søvnunderskudd, da dette øker risikoen for en ubehagelig opplevelse.

RUSVIRKNING

Psilocin likner LSD, og er kjent for sin hallusinogene virkning. Det er likevel uvanlig å se ting med åpne øyne som ikke har noen rot i virkeligheten. I den grad dette skjer, vil det være ved høye doser eller under spesielle lysforhold. Man vil som regel også kunne skille mellom hallusinasjoner og virkelige hendelser, men forbigående vrangforestillinger kan forekomme ved høye doser. Det vanligste er å se variasjoner på formene i virkelige objekter, eller fargerike "lysshow" og drømmesekvenser med lukkede øyne. Mange opplever også spesielle dybdesyns- og perspektiveffekter, og lys oppleves gjerne klarere eller sterkere enn vanlig.

Også hørselssansen blir påvirket av psykedelika. Mange opplever å bli mer oppmerksomme på lyder i omgivelsene, og psilocin har en sterkt synestetisk virkning, dvs. at inntrykk på ulike sanser kan flyte over i hverandre. Lyder kan dermed påvirke hva man ser, særlig med lukkede øyne, og det kan oppleves som om lyd "beveger" kroppen fysisk. Dette gjør fleinsopp populært til bruk ved musikklytting og dans, og forskning på LSD har vist at psykedelika forsterker lytterens følelsesmessige reaksjon på musikk.

Psilocin påvirker også evnen til å føle berøring, og det kan bli vanskelig å kjenne helt hvor kroppen slutter og omgivelsene begynner. Man kan bli mindre følsom for temperatur (dòg i mindre grad enn ved bruk av LSD, hvor denne effekten er svært uttalt), og bør derfor passe på at man ikke har på seg for mye eller for lite klær i forhold til omgivelser eller aktivitetsnivå.

Psilocin påvirker brukerens tanker på et grunnleggende plan. Rusen forvrenger tidsoppfatningen kraftig, og særlig i begynnelsen av rusen kan noen få minutter føles timelange. Rusen svekker også jeg-perspektivet hos brukeren, og høye doser kan gi såkalt "egodød" – en opplevelse som kan ha en dypt spirituell karakter, men også være svært skremmende. I moderate doser gir psilocin frie tankeassosiasjoner som kan fremme kreativitet, humor og meditative tilstander. Det kan i blant bli vanskelig å finne riktige ord og uttrykk, og mange opplever at de uttrykker seg med synonymer eller metaforer under påvirkning av psykedelika.

Psilocin skiller seg fra LSD i at rusen kun varer halvparten så lenge, og ofte beskrives som mer uforutsigbar, da effektene kan komme i "bølger". Noen opplever også at psilocin har en mer emosjonell eller dystrere karakter enn LSD, og gir noe annerledes visuelle effekter. Disse forskjellene varierer imidlertid betydelig fra person til person, og det er grunn til å tro at ulike forventninger og assosiasjoner til stoffene også virker inn på opplevelsen.

UBEHAGELIGE OPPLEVELSER ("BAD TRIPS")

De frie tankeassosiasjonene under påvirkning av psilocin gjør at uønskede tanker lett kan feste seg og styre opplevelsen i feil retning. Brukeren må derfor lære seg enten å kontrollere dette, eller å akseptere tankene som de kommer. Omstendigheter og omgivelser (humør, sted, musikk og hvem man er med) har mye å si for i hvilken grad man får en (u)behagelig opplevelse. Den enkleste måten å unngå en ubehagelig opplevelse på, er å ta en forsvarlig dose. I tillegg er enkelte personlighetstyper antakelig mer utsatt; dersom man sliter med angst og påtrengende tanker, bør man enten unngå psykedelika eller prøve seg forsiktig frem med lave doser. Enkelte kvinner erfarer at menstruasjonssyklus kan påvirke risikoen for en ubehagelig opplevelse.

Hvis man får en ubehagelig opplevelse, vil det som oftest hjelpe å skifte omgivelser, bytte musikk eller la seg distrahere på annen måte. Hvis dette ikke hjelper, er det likevel bedre å "slippe taket" og la tankene avvikle seg selv, enn å prøve å stritte imot. I slike tilfeller kan det være greit å ha et rolig sted å legge seg ned og hvile til det går bedre, og ha noen i nærheten som passer på. Denne personen bør minne om at det går over, at det går bra og at du er trygg, men ikke mase for mye, da kommunikasjon kan være stressende.

KRAFTIGE ELLER DYPT MENINGSFYLTE OPPLEVELSER

Psilocin er et kraftig psykedelisk rusmiddel, og kan gi inntrykk som krever bearbeidelse i ettertid. Rusen utfordrer brukerens virkelighetsoppfatning, og kan ofte fremprovosere grubling over store, eksistensielle spørsmål. Man kan også bli konfrontert med ubehagelige sider ved seg selv og sitt liv, da mye underbevisst psykologisk materiale kommer til overflaten under rusen. Dette kan oppleves givende på sikt, men er ikke nødvendigvis uproblematisk. Det er ikke helt uvanlig at folk endrer atferd eller tar store grep i livet sitt etter en kraftig psykedelisk opplevelse, og forskning viser at én gangs bruk av psykedelika kan gi varig endring i personlighetsdomenet åpenhet, dvs. mottakelighet for nye ideer og synspunkter. Denne effekten er særlig merkbar i noen tid like etter den første opplevelsen, og man bør være varsom med å ta avgjørelser av stor betydning i dette tidsrommet. De fleste brukere opplever kraftige psykedeliske opplevelser som positive i ettertid, selv de som er svært krevende eller ubehagelige mens de pågår. Det anbefales likevel at man tilnærmer seg psykedelika forberedt og med stor respekt, og har noen man kan snakke med sine opplevelser om.

FYSISKE BIVIRKNINGER

Noen vanlige fysiske bivirkninger ved bruk av fleinsopp er forbigående kvalme, fordøyelsesbesvær og skjelving. Kvalme vil normalt kunne dempes ved å spise ingefær før soppen inntas, og fordøyelsesbesvær kan reduseres ved å drikke avkok av soppen som te uten å spise soppmaterialet. Det er normalt å føle en viss anspenthet og nervøsitet når fleinsoppen begynner å virke, og man vil kunne oppleve økt puls og blodtrykk. Det er også vanlig at pupillene utvides, slik at øynene blir mer følsomme for lys.

Noen har opplevd kortvarige muskellammelser noen timer etter bruk av visse fleinsopparter. Fenomenet kalles "wood lover paralysis", ettersom det kun skjer ved bruk av sopparter som vokser blant trær, blant annet psilocybe cyanescens (blånende fleinsopp) og psilocybe azurescens. Fenomenet er tilsynelatende sjeldent og er ikke dokumentert ved bruk av spiss fleinsopp eller cubafleinsopp. Det er uvisst om det skyldes stoffer som forekommer naturlig i disse soppartene eller forurensning av bakterier, muggsopp eller liknende.
Flere rusmidler
Fant du det du lette etter? *
Hvis nei, kan du fortelle oss hva du lurer på?
Det er helt anonymt. Vi spør bare for å kunne videreutvikle nettsiden vår.