Fleinsopp

Fleinsopp er en fellesbetegnelse på en gruppe sopparter som gir en karakteristisk rusvirkning ved inntak. De vanligste i Norge er spiss fleinsopp (psilocybe semilanceata), som vokser vilt, og cubafleinsopp (psilocybe cubensis), som dyrkes innendørs. Fleinsopp har vært brukt til religiøse og spirituelle formål i ulike kulturer over hele kloden [1].

Rusvirkningen ved inntak av fleinsopp skyldes primært stoffet psilocin [2, 3]. I fleinsopp forekommer psilocin sammen med det mer stabile molekylet psilocybin, som brytes ned til psilocin i kroppen [2, 4]. I tillegg inneholder fleinsopp ofte baeocystin og norbaeocystin, samt diverse harmala-alkoloider med en MAO-hemmende effekt [4]. Rusen varer typisk i 4-6 timer og kan minne om LSD og DMT [2, 3, 5]. Avhengig av dosering, omstendigheter og omgivelser kan rusen gi en følelse av velvære, forsterkede sanseinntrykk, synsbedrag og synestesi, men også forbigående angst eller forvirring [3, 5].

Fleinsopp er ikke giftig eller vanedannende, men rusen kan være svært mentalt krevende [6, 7]. Stoffet bør behandles med respekt, og uerfarne brukere bør ikke ta høye doser. Omstendigheter og omgivelser ("set" og "setting") er avgjørende ved bruk av fleinsopp og andre psykedelika, og kombinasjon med andre rusmidler kan øke risikoen for forvirring [8].

Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:

• Unngå å bruke fleinsopp hvis du eller noen i din nærmeste familie har en psykoselidelse. Vær også varsom hvis du har en alvorlig angstlidelse.

• Unngå å bruke fleinsopp hvis du går på medisiner som inneholder litium eller tramadol. Dette kan potensielt føre til anfall.

• Unngå høye doser hvis du er uerfaren, og ha en venn til stede som er erfaren og helst edru.

• Det kan være lurt å ha et hurtigvirkende benzodiazepin (f. eks. diazepam) i bakhånd i tilfelle angstanfall. Å vite at du har det, kan også redusere risikoen for angst.

• Ikke prøv fleinsopp spontant på fest. Forbered deg mentalt og les deg grundig opp i forkant.

• Se an humør, situasjon, omgivelser og hvem du er med. Du bør ha en mulighet til å gå et annet, trygt sted om nødvendig. Legg vekk mobilen og sørg for at du ikke har noen avtaler eller gjøremål.

• Hvis du får angst: Skift omgivelser eller musikk, pust rolig og forsøk ikke å stritte imot. Hvis du føler at du mister grepet, kan du be en venn snakke med deg. Ha diazepam e.l. lett tilgjengelig i tilfelle situasjonen ikke lar seg håndtere.

• Vær varsom med å kombinere fleinsopp med andre rusmidler. Unngå helst kombinasjon med cannabis, da det kan føre til angst og forvirring.

• Benytt Fleinkontrollen for identifisering av fleinsopp.

Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Giftighet over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner.

Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.


AKUTT DØDELIGHET

⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)

Det er ingen kjente fysiske skadevirkninger ved bruk av fleinsopp i realistiske doser [7]. Basert på rottestudier er det estimert at man må spise omtrent 17 kg fersk sopp, tilsvarende omtrent 1,7 kg tørket sopp i løpet av kort tid, hvilket er praktisk umulig [7, 9, 10]. Da fleinsoppen påvirker puls og blodtrykk, bør folk med hjerte- eller blodtrykksproblemer imidlertid være varsomme [5, 11].

HELSESKADE OVER TID

⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)

Psilocybin, psilocin og de andre psykoaktive komponentene i fleinsopp er fysiologisk veltolerert, og man har ikke funnet at inntak av fleinsopp er forbundet med helseskade [2, 7, 11].

Svært hyppig bruk av fleinsopp over tid kan potensielt føre til abnormaliteter (fibrose) i hjerteklaffene hos enkelte brukere, men dette bygger foreløpig kun på forskning på andre stoffer med liknende aktivitet ved serotoninreseptorsubtype 2B [11]. Det er liten grunn til å tro at denne risikoen gjør seg gjeldende ved normal, sporadisk bruk, men det kan være grunn til varsomhet ved såkalt mikrodosering – dersom dette gjøres flere ganger i uken over lengre tid.


AVHENGIGHET

⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)

I likhet med andre psykedelika, er psilocybin ikke avhengighetsskapende [2, 7, 12]. Ved bruk flere dager på rad, vil man fort trenge flere ganger så høy dose inntil stoffet omsider slutter å virke [13]. Denne toleransen varer som regel i inntil en ukes tid [14]. Det er vanlig å ville ta en pause mellom hver gang man tar stoffet, og mange brukere opplever at de har mindre lyst på rusmidler etter bruk av psykedelika.


KOGNITIVE PROBLEMER

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Forskning finner ingen høyere forekomst av psykiske lidelser blant psykedelikabrukere som gruppe når det justeres for andre faktorer, snarere tvert imot. [15]. Fleinsopp kan imidlertid gi forbigående angst eller vrangforestillinger under rusen. Dette skjer vanligvis som følge av bruk i for høye doser eller ved uheldige omgivelser/omstendigheter [3, 5]. Folk med psykiske lidelser eller familiær sårbarhet for psykose bør være varsomme med psykedelika [7].

Noen psykedelikabrukere kan oppleve synsforstyrrelser i lengre tid som minner om de visuelle effektene under rusen, såkalt hallucinogen persisting perception disorder, ofte forkortet til HPPD [16, 17]. Det er uklart i hvilken grad dette skyldes psykedelikabruk, og liknende symptomer kan ses ved bruk av andre rusmidler, samt hos personer med angstproblemer som ikke har brukt rusmidler [17, 18]. HPPD går som regel over av seg selv hvis man slutter å bruke rusmidler [16, 18], og legemiddelet lamotrigin kan tilsynelatende være effektivt i å behandle tilstanden [17].


UØNSKEDE HENDELSER

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

Fleinsopp kan gjøre brukeren forvirret eller redd og øke risikoen for ulykker i situasjoner hvor irrasjonell atferd kan være farlig. Alvorlige ulykker forbundet med inntak av fleinsopp forekommer imidlertid sjelden [7]. Risikoen for slik atferd er størst ved inntak av fleinsopp i større mengder, samt ved bruk av fleinsopp uten tilsyn.

Dersom man skal plukke fleinsopp selv, er det en risiko for at man plukker en av forveklingsartene, der noen av disse er svært giftige. Dersom man planlegger å plukke fleinsopp, bør man derfor først sette seg grundig inn i de viktigste kjennetegnene til soppen og hvor den vokser.


INTERAKSJONER

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Det er få kjente interaksjoner mellom fleinsopp og legemidler, men det er grunn til å tro at kombinasjon med litium og tramadol bør unngås, ettersom disse kan føre til anfall i kombinasjon med LSD [19, 20]. Enkelte kombinerer fleinsopp med MAOI-baserte antidepressiva som moklobemid, eventuelt plantebaserte harmala-alkaloider med tilsvarende virkning, for å forlenge rusens varighet. Dette er ikke spesielt farlig, med tanke på at ayahuasca – som er en kombinasjon av det nært beslektede stoffet DMT og MAOI-stoffer – vurderes å være relativt trygt [21]. Hvis man tenker å kombinere fleinsopp og en MAOI, bør man imidlertid lese seg opp på interaksjonene slike MAOI-stoffer kan ha med andre rus- og legemidler. Kombinasjon av MAOI-stoffer og SSRI-baserte antidepressiva eller sentralstimulerende rus- og legemidler, kan medføre farlig forhøyede nivåer av signalstoffer i hjernen [21].

De vanligste rusmidlene å kombinere fleinsopp med, er trolig alkohol, MDMA og cannabis.

Kombinasjon med alkohol skjer gjerne når man tar fleinsopp etter å ha drukket, ofte uten at det er planlagt på forhånd. Dette resulterer i høyere alkoholtoleranse og en dempet sopprus. Det er da lett å ta for mye sopp, slik at virkningen plutselig melder seg for fullt når alkoholen går ut av kroppen, hvilket kan være svært ubehagelig. Andre kan ende opp med å drikke altfor mye alkohol, da de ikke lenger merker alkoholrusen. Dette er farlig, da alkoholen fortsatt er skadelig for kroppen. Noen opplever at små mengder alkohol mot slutten av psilocinrusen kan virke beroligende og gjøre "nedturen" mer behagelig.

Kombinasjon med MDMA (en "hippie flip") anses å gi en mindre skummel rus, men kan også forsterke rusens intensitet, slik at man bør ta mindre av hvert stoff. Siden MDMA gir økt kroppstemperatur, bør man sørge for å regulere temperatur og aktivitetsnivå. Det kan også være lurt å beregne inntakstiden slik at "nedturen" fra MDMA ikke begynner mens man er sterkt påvirket av fleinsopp, da dette kan sette en dyster farge på opplevelsen.

Kombinasjon med cannabis kan slå ulikt ut for ulike personer, men frarådes som hovedregel med mindre man er svært erfaren med begge stoffer. Mens noen kan føle at cannabis tilfører rusopplevelsen noe positivt, kan mange oppleve forvirring, paranoia og angst, og i verste fall psykoseliknende reaksjoner. I svært mange tilfeller hvor fleinsopp eller andre klassiske psykedelika har ført til en problematisk reaksjon, har cannabis vært involvert. Hvis du likevel ønsker å kombinere disse stoffene, bør du spare cannabisen til slutten av sopprusen, røyke betydelig mindre enn ellers og for all del unngå særlig sterke cannabisvarianter ("skunk").

DOSERING

Mengden psilocin og psilocybin i fleinsopp kan variere både fra én sopp til en annen og fra én del av samme sopp til en annen [22]. Det er derfor lurt å knuse/pulverisere og blande alt materialet godt, gjerne i en blender, slik at styrkegraden er mest mulig jevn.

En typisk dose cubafleinsopp (psilocybe cubensis) av normal styrkegrad vil ofte være mellom 1 og 1,5 gram tørket, og omtrent 10 ganger så mye for fersk, fuktig sopp. 1 gram vil for de fleste gi en kurant psykedelisk rus, mens 2-3 gram typisk gir en svært sterk psykedelisk rus [7, 14, 23]. Ulike personer har imidlertid ulik toleranse, og noen vil kunne trenge mer eller mindre. Nybegynnere bør derfor begrense seg til 0,5 - 1 g cubafleinsopp for en mild/moderat psykedelisk rus, og gjerne begynne lavere.

Spiss fleinsopp (psilocybe semilanceata), som er arten som vokser vilt i Norge, bør doseres lavere, da den vanligvis inneholder større mengder psilocybin og psilocin enn cubafleinsopp [22]. En grei tommelfingerregel er å halvere doseringen i forhold til cubafleinsopp, slik at en typisk dose tørket spiss fleinsopp vil ligge på mellom 0,5 og 1,0 gram, mens 2 gram gir en svært sterk psykedelisk rus. Nybegynnere bør begrense seg til 0,25 - 0,5 gram og gjerne begynne enda lavere.

Ved mikrodosering, dvs. uten psykedelisk rusvirkning, vil minste merkbare dose typisk ligge omkring 0,1 gram cubafleinsopp og 0,05 gram spiss fleinsopp (tørket).

FORMAT

Den vanligste måten å innta psilocybin på, er i sopp. Soppen kan i utgangspunktet spises fersk, men vil vanligvis fås tørket, da den holder seg bedre slik. Enkelte syntetiske stoffer på det illegale markedet, som psilacetin (4-AcO-DMT), antas å brytes ned til psilocin i kroppen på samme måte som psilocybin, og brukes av noen som alternativ til fleinsopp [24].

INNTAKSMÅTE

Fleinsopp inntas oralt, og kan spises bart, blandes i annen mat eller kokes te på. Ved inntak i te slipper man å spise soppmaterialet, som kan gi fordøyelsesbesvær eller kvalme hos enkelte. Å spise ingefær før eller samtidig som man inntar soppen, eventuelt å ha store mengder ingefær i teen, kan også forebygge kvalme [25]. Sitronsaft i teen kan bidra til å trekke psilocin ut av cubafleinsoppen dersom man ikke ønsker å spise soppmaterialet. Dette er imidlertid ikke nødvendig med spiss fleinsopp, som primært inneholder psilocybin, som er vannløselig.

VIRKEMEKANISME

Hovedvirkestoffet i fleinsopp, psilocybin, virker gjennom metabolitten psilocin, som også finnes i soppen. I likhet med andre klassiske psykedelika, imiterer psilocin signalstoffet serotonin og binder seg til hjernens serotoninreseptorer – hovedsakelig serotoninreseptorsubtype 2B, 2C og 2A, men også andre reseptorsubtyper (bl.a. 1A og 1D). Det antas at det er aktiviteten ved reseptorsubtype 2A som er ansvarlig for de mest karakteristiske rusvirkningene. I motsetning til LSD, aktiverer ikke psilocin dopaminreseptorer [2, 26]. Bilder av hjernen under påvirkning av psilocin viser at stoffet i likhet med LSD reduserer aktivitet i thalamus og hvilenettverket og gir et friere hjerneaktivitetsmønster som likner det man ser ved dyp meditasjon og drømming [27, 28].

VARIGHET

Fleinsopprusen varer normalt i 4-6 timer avhengig av person og dosering. Hvor lang tid det tar før stoffet virker, avhenger av dose, om man nylig har spist og hvor følsom man er [2, 3, 5]. Normalt vil noen virkning merkes etter 30-40 minutter, og full rusvirkning etter inntil 2 timer. Rusen er mest intens de første 2-4 timene [14, 29]. Mange brukere opplever at det er nødvendig å ta det rolig i trygge omgivelser denne tiden, da det er vanlig å oppleve forbigående angst eller forvirring. Siden det normalt er umulig å sovne mens stoffet virker, bør man ikke ta fleinsopp hvis man vil sove innen 6 timer, og det kan være en fordel å begynne tidlig på dagen. Unngå å ta fleinsopp ved betydelig søvnunderskudd, da dette øker risikoen for en ubehagelig opplevelse.

RUSVIRKNING

Fleinsopp likner LSD og er kjent for sin hallusinogene virkning. Det er likevel uvanlig å se ting med åpne øyne som ikke har noen rot i virkeligheten. I den grad dette skjer, vil det være ved høye doser eller under spesielle lysforhold. Man vil som regel også kunne skille mellom hallusinasjoner og virkelige hendelser, men forbigående vrangforestillinger kan forekomme ved høye doser [5]. Det vanligste er å se variasjoner på formene i virkelige objekter, eller fargerike "lysshow" og drømmesekvenser med lukkede øyne. Mange opplever også spesielle dybdesyns- og perspektiveffekter, og lys oppleves gjerne klarere eller sterkere enn vanlig.

Også hørselssansen blir påvirket av psykedelika. Mange opplever å bli mer oppmerksomme på lyder i omgivelsene, og psilocin har en sterkt synestetisk virkning, dvs. at inntrykk på ulike sanser kan flyte over i hverandre. Lyder kan dermed påvirke hva man ser, særlig med lukkede øyne, og det kan oppleves som om lyd "beveger" kroppen fysisk. Dette gjør fleinsopp populært til bruk ved musikklytting og dans, og forskning på LSD har vist at psykedelika forsterker lytterens følelsesmessige reaksjon på musikk.

Fleinsopp påvirker også evnen til å føle berøring, og det kan bli vanskelig å kjenne helt hvor kroppen slutter og omgivelsene begynner. Man kan bli mindre følsom for temperatur (dòg i mindre grad enn ved bruk av LSD, hvor denne effekten er svært uttalt), og bør derfor passe på at man ikke har på seg for mye eller for lite klær i forhold til omgivelser eller aktivitetsnivå [14, 29].

Fleinsopp påvirker brukerens tanker på et grunnleggende plan. Rusen forvrenger tidsoppfatningen kraftig, og særlig i begynnelsen av rusen kan noen få minutter føles timelange. Rusen svekker også jeg-perspektivet hos brukeren, og høye doser kan gi såkalt "egodød" – en opplevelse som kan ha en dypt spirituell karakter, men også være svært skremmende [5, 11]. I moderate doser gir psilocin frie tankeassosiasjoner som kan fremme kreativitet, humor og meditative tilstander. Det kan i blant bli vanskelig å finne riktige ord og uttrykk, og mange opplever at de uttrykker seg med synonymer eller metaforer under påvirkning av psykedelika.

Fleinsopp skiller seg fra LSD ved at rusen kun varer halvparten så lenge, og den beskrives i blant som mer uforutsigbar, da effektene kan komme i "bølger". Noen opplever også at fleinsopp har en mer emosjonell eller dystrere karakter enn LSD, eller gir noe annerledes visuelle effekter [14, 29]. Disse forskjellene varierer imidlertid betydelig fra person til person, og det er grunn til å tro at ulike forventninger og assosiasjoner til stoffene virker inn på opplevelsen [3].

UBEHAGELIGE OPPLEVELSER

Det er vanlig å oppleve forbigående perioder med angst eller nedstemthet etter bruk av fleinsopp [5, 11]. I noen tilfeller kan man også ha svært utfordrende opplevelser, som intens dødsangst, paranoia og forvirring. Omstendigheter og omgivelser har mye å si for hvordan opplevelsen arter seg. Du kan lese mer om hvordan unngå og håndtere slike krevende opplevelser i vår artikkel om psykedeliske kriser.

KRAFTIGE ELLER DYPT MENINGSFYLTE OPPLEVELSER

Fleinsopp er et kraftig psykedelisk rusmiddel, og rusopplevelsen kan gi inntrykk som krever bearbeidelse i ettertid. Psykedelika utfordrer brukerens virkelighetsoppfatning, og kan ofte fremprovosere grubling over store, eksistensielle spørsmål. Man kan også bli konfrontert med ubehagelige sider ved seg selv og sitt liv, da mye underbevisst psykologisk materiale kommer til overflaten under rusen. Dette kan oppleves givende på sikt, men er ikke nødvendigvis uproblematisk. Det er ikke helt uvanlig at folk endrer atferd eller tar store grep i livet sitt etter en kraftig psykedelisk opplevelse, og forskning viser at én gangs bruk av psykedelika kan gi varig endring i personlighetsdomenet åpenhet, dvs. mottakelighet for nye ideer og synspunkter [30]. Denne effekten er særlig merkbar i noen tid like etter den første opplevelsen, og man bør være varsom med å ta avgjørelser av stor betydning i dette tidsrommet. De fleste brukere opplever kraftige psykedeliske opplevelser som positive i ettertid, selv de som er svært krevende eller ubehagelige mens de pågår [5, 31]. Det anbefales likevel at man tilnærmer seg psykedelika forberedt og med stor respekt, og har noen man kan snakke med sine opplevelser om.

BIVIRKNINGER

Noen vanlige fysiske bivirkninger ved bruk av fleinsopp er forbigående kvalme, fordøyelsesbesvær og skjelving [7, 14, 29]. Kvalme vil normalt kunne dempes ved å spise ingefær før soppen inntas, og fordøyelsesbesvær kan reduseres ved å drikke avkok av soppen som te uten å spise soppmaterialet [25]. Det er normalt å føle en viss anspenthet og nervøsitet når fleinsoppen begynner å virke, og man vil kunne oppleve økt puls og blodtrykk. Det er også vanlig at pupillene utvides, slik at øynene blir mer følsomme for lys [14].

Noen har opplevd kortvarige muskellammelser noen timer etter bruk av visse fleinsopparter. Fenomenet kalles "wood lover paralysis", ettersom det kun skjer ved bruk av sopparter som vokser blant trær, blant annet psilocybe cyanescens (blånende fleinsopp) og psilocybe azurescens. Fenomenet er tilsynelatende sjeldent og er ikke dokumentert ved bruk av spiss fleinsopp eller cubafleinsopp. Det er uvisst om det skyldes stoffer som forekommer naturlig i disse soppartene eller forurensning av bakterier, muggsopp eller liknende [32].

Det er ganske vanlig å oppleve hodepine og slitenhet i dagene etter man har tatt fleinsopp. Mer alvorlige ettervirkninger er imidlertid sjeldne [5, 7].

Både psilocybin og psilocin og sopp med innhold av disse virkestoffene er oppført på narkotikalisten i narkotikaforskriften og regnes dermed som narkotika i henhold til legemiddelloven § 22. Dette betyr at de er straffbare å bruke, besitte (ha på seg til umiddelbar bruk), tilvirke (produsere), innføre (importere), utføre (eksportere), erverve (anskaffe), oppbevare, sende eller overdra (selge eller gi bort) uten særskilt tillatelse begrunnet i medisinske eller vitenskapelige formål. Dette følger av legemiddelloven § 31 og § 24 og straffeloven § 231.

Grensen for hvor mye sopp man kan erverve (anskaffe) eller oppbevare til eget bruk før det reageres med fengsel og ikke bare forelegg (bot), er i dag 20 gram tørket soppmateriale. Ved innførsel (smugling) til eget bruk, for eksempel ved bestilling per post fra utlandet, går grensen ved 10 gram.

1. Winkelman, Introduction: Evidence for entheogen use in prehistory and world religions. Journal of Psychedelic Studies, 2019.

2. Passie et al., The pharmacology of psilocybin. Addict Biol, 2002.

3. Hirschfeld & Schmidt, Dose–response relationships of psilocybin-induced subjective experiences in humans. Journal of Psychopharmacology, 2021.

4. Blei et al., Simultaneous Production of Psilocybin and a Cocktail of β-Carboline Monoamine Oxidase Inhibitors in "Magic" Mushrooms. Chemistry (Weinheim an der Bergstrasse, Germany), 2020.

5. Studerus et al., Acute, subacute and long-term subjective effects of psilocybin in healthy humans: a pooled analysis of experimental studies. J Psychopharmacol, 2011.

6. Hillebrand, Olszewski & Sedefov, Hallucinogenic mushrooms: An emerging trend case study. 2006, EMCDDA.

7. van Amsterdam, Opperhuizen & van den Brink, Harm potential of magic mushroom use: a review. Regul Toxicol Pharmacol, 2011. 59(3): p. 423-9.

8. Johnson, Richards & Griffiths, Human hallucinogen research: guidelines for safety. Journal of psychopharmacology (Oxford, England), 2008.

9. Zhuk et al., Research on acute toxicity and the behavioral effects of methanolic extract from psilocybin mushrooms and psilocin in mice. Toxins (Basel), 2015.

10. Gable, Comparison of acute lethal toxicity of commonly abused psychoactive substances. Addiction, 2004. 99(6): p. 686-96.

11. Hasler et al., Acute psychological and physiological effects of psilocybin in healthy humans: a double-blind, placebo-controlled dose-effect study. Psychopharmacology (Berl), 2004.

12. Johnson et al., The abuse potential of medical psilocybin according to the 8 factors of the Controlled Substances Act. Neuropharmacology, 2018.

13. Isbell et al., Cross tolerance between LSD and psilocybin. Psychopharmacologia, 1961.

14. PsychonautWiki. Psilocybin. 2022; Tilgjengelig fra: https://psychonautwiki.org/wiki/Psilocybin.

15. Johansen & Krebs, Psychedelics not linked to mental health problems or suicidal behavior: a population study. J Psychopharmacol, 2015.

16. Halpern, Lerner & Passie, A Review of Hallucinogen Persisting Perception Disorder (HPPD) and an Exploratory Study of Subjects Claiming Symptoms of HPPD. Curr Top Behav Neurosci, 2018.

17. Nichols, Psychedelics. Pharmacological reviews, 2016.

18. Martinotti et al., Hallucinogen Persisting Perception Disorder: Etiology, Clinical Features, and Therapeutic Perspectives. Brain Sciences, 2018.

19. throwaway_naut, WARNING: LSD + Lithium = disaster, på Reddit. 2013. Tilgjengelig fra: https://www.reddit.com/r/LSD/comments/17wn82/warning_lsd_lithium_disaster/

20. Beyaz et al., Seizures associated with low-dose tramadol for chronic pain treatment. Anesthesia, essays and researches, 2016. 10(2): p. 376-378.

21. Gable, Risk assessment of ritual use of oral dimethyltryptamine (DMT) and harmala alkaloids. Addiction, 2007. 102(1): p. 24-34.

22. Christiansen, Rasmussen & Høiland, The content of Psilocybin in Norwegian Psilocybe semilanceata. Planta Med, 1981.

23. Erowid. Psilocybin, Psilocin, and Magic Mushroom Dosage. 2016; Available from: https://www.erowid.org/plants/mushrooms/mushrooms_....

24. Nichols & Frescas, Improvements to the Synthesis of Psilocybin and a Facile Method for Preparing the O-Acetyl Prodrug of Psilocin. Synthesis, 1999.

25. Ernst & Pittler, Efficacy of ginger for nausea and vomiting: a systematic review of randomized clinical trials. Br J Anaesth, 2000.

26. Madsen et al., Psychedelic effects of psilocybin correlate with serotonin 2A receptor occupancy and plasma psilocin levels. Neuropsychopharmacology, 2019.

27. Barrett et al., Psilocybin acutely alters the functional connectivity of the claustrum with brain networks that support perception, memory, and attention. NeuroImage, 2020. 218: p. 116980.

28. Carhart-Harris et al., Neural correlates of the psychedelic state as determined by fMRI studies with psilocybin. Proceedings of the National Academy of Sciences, 2012.

29. Erowid. Psilocybin Mushrooms: Effects. 2016; Available from: https://www.erowid.org/plants/mushrooms/mushrooms_....

30. Erritzoe et al., Recreational use of psychedelics is associated with elevated personality trait openness: Exploration of associations with brain serotonin markers. J Psychopharmacol, 2019.

31. Gashi, Sandberg & Pedersen, Making "bad trips" good: How users of psychedelics narratively transform challenging trips into valuable experiences. International Journal of Drug Policy, 2021.

32. Bauer, B.E., Wood Lover Paralysis: An Unsolved Mystery, in Psychedelic Science Review. 2018.