Meskalin

Meskalin er et lengevirkende psykedelisk rusmiddel som gir forsterkede følelser, sansebedrag og frie tankeassosiasjoner. Meskalin forekommer naturlig i peyote- og San Pedro-kaktus, som er blitt brukt av urbefolkning i Nord- og Mellom-Amerika til rituelle og medisinske formål i årtusener. Meskalin er trolig lite giftig og er ikke vanedannende, men kan gi mentalt krevende opplevelser.
Normal dose:
Meskalinsulfat: 200-400 mg
Meskalinhydroklorid: 180-350 mg
Peyotekaktus: 5-10 g tørket (styrke varierer)
San Pedro-kaktus: 15-30 g tørket (styrke varierer)
Varighet:
8-14 timer
Risiko:
Akutt dødelighet: ⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav)
Giftighet over tid: ⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav)
Avhengighet: ⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav)
Kognitive problemer: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Uønskede hendelser: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Interaksjoner: ⦿⦿⦾⦾⦾
(Lav)

Se forklaring av risikoprofil nedenfor.
1. Kort om meskalin
Meskalin er et svært lengevirkende psykedelisk rusmiddel som gir forsterkede følelser, sansebedrag og frie tankeassosiasjoner. Meskalin er mindre potent enn andre klassiske psykedelika, slik at det kreves en større dose virkestoff for rusvirkning.

Meskalin forekommer naturlig i en rekke kaktusarter, blant annet peyote- (lophophora williamsi) og San Pedro-kaktus (echinopsis pachanoi). Meskalinholdige kaktusarter er blitt brukt av urbefolkning i Nord- og Mellom-Amerika til rituelle og medisinske formål i årtusener. Meskalin ble først identifisert i 1897 og var det første psykedeliske stoffet som ble syntetisert, allerede i 1919. Stoffet ble verdenskjent i 1954 med boken "The Doors of Perception", som beskrev forfatter Aldous Huxleys opplevelse med meskalin.

Meskalin er ikke vanedannende og er trolig lite giftig ved normal bruk, men det kan i likhet med andre psykedelika gi mentalt krevende rusopplevelser. Det er vanligvis mindre mentalt krevende enn fleinsopp eller LSD, men gir til gjengjeld ofte mer kroppslig ubehag, spesielt kvalme i de første par timene av rusen. Som alle psykedeliske rusmidler, bør meskalin behandles med respekt, og uerfarne brukere bør ikke ta høye doser.


2. Rusvettregler
Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:

  • Unngå å bruke meskalin hvis du eller noen i din nærmeste familie har en psykoselidelse. Vær også varsom dersom du lett får angst.

  • Unngå høye doser hvis du er uerfaren med meskalin, og ha helst en erfaren bruker til stede.

  • Ikke prøv meskalin spontant på fest. Forbered deg mentalt og les deg grundig opp i forkant.

  • Se an humør, situasjon, omgivelser og hvem du er med. Du bør ha en mulighet til å gå et annet, trygt sted om nødvendig. Legg vekk mobilen og sørg for at du ikke har noen avtaler eller gjøremål.

  • Sørg for at du er uthvilt og opplagt før du skal ta meskalin. Ikke ta meskalin hvis du føler deg syk.

  • Hvis du får angst: Skift omgivelser eller musikk, pust rolig og forsøk ikke å stritte imot.

  • Vær varsom med å kombinere meskalin med andre rusmidler, spesielt cannabis, da det øker sannsynligheten for angst og forvirring.

  • Unngå å ta meskalin ved søvnunderskudd. Du vil ikke få sove de neste 12-14 timene.
3. Risikoprofil
Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Giftighet over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner.

Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.


AKUTT DØDELIGHET

⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)

Det er ikke dokumentert forgiftningsdødsfall av meskalin, til tross for at stoffet har vært i bruk blant mennesker i tusenvis av år. Dødelig dose for mennesker er ikke kjent, men i dyreforsøk med aper døde halvparten av forsøksdyrene ved intravenøs administrering av 130 mg per kg kroppsvekt, mens tilsvarende dose for MDMA var 22 mg per kg. Justert for en vanlig dose, tyder dette på at meskalin er en del mindre giftig, og et menneske vil trolig måtte innta mange gram ren meskalin på én gang for å dø. Personer med hjerteproblemer bør likevel være varsomme, ettersom meskalin kan påvirke puls og blodtrykk.

GIFTIGHET OVER TID

⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)

Meskalinholdig kaktus er blitt brukt av urbefolkning i flere tusen år og brukes fortsatt til religiøse formål i Nord-Amerika. Bruken er tilsynelatende ikke forbundet med helseproblemer.

AVHENGIGHET

⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)

I likhet med andre psykedelika, er meskalin ikke avhengighetsskapende. Ved bruk flere dager på rad, bygges etter hvert en fullstendig toleranse, slik at man ikke lenger får rusvirkning. Toleransen varer som regel i inntil en ukes tid. Det er vanlig at man ikke ønsker å gjenta rusopplevelsen med det første etter bruk av psykedelika, og mange opplever også redusert lyst på andre rusmidler.


KOGNITIVE PROBLEMER

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Det ses ingen statistisk sammenheng på befolkningsnivå mellom bruk av klassiske psykedelika som meskalin og psykiske lidelser. Forskning på langsiktige effekter av meskalinbruk blant urbefolkning i Nord-Amerika har heller ikke kunnet påvise kognitive eller psykiske problemer.

I likhet med andre psykedelika, kan meskalin imidlertid gi forbigående angst eller vrangforestillinger under rusen. Dette skjer vanligvis ved høye doser eller uheldige omgivelser/omstendigheter. Folk med psykiske lidelser eller familiær sårbarhet for psykose bør likevel være varsomme med psykedelika.

Noen psykedelikabrukere kan oppleve synsforstyrrelser i lengre tid som minner om de visuelle effektene under rusen. (Såkalt hallucinogen persisting perception disorder, ofte forkortet til HPPD.) Det er uklart i hvilken grad dette skyldes psykedelikabruk, og liknende symptomer ses ved bruk av andre rusmidler, samt hos personer med angstproblemer som ikke har brukt rusmidler. HPPD går som regel over av seg selv hvis man slutter å bruke rusmidler, og legemiddelet lamotrigin kan tilsynelatende være effektivt i å behandle tilstanden.


UØNSKEDE HENDELSER

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Meskalin kan gjøre brukeren forvirret og øke risikoen for ulykker, spesielt i utrygge omgivelser eller ved aktivitet som normalt krever årvåkenhet. Den største faren ved bruk av ulovlig anskaffet meskalin er faren for å få et annet, farligere stoff. Dette gjelder først og fremst ved anskaffelse av meskalin i pulverform.


INTERAKSJONER

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Meskalin bør ikke brukes av personer som går på litium eller tramadol, da dette trolig kan føre til anfall.

Samtidig bruk av legemidler eller rusmidler med sterk MAOI-aktivitet vil kunne forsterke effekten av meskalin og i verste fall føre til overdose.

Meskalin har en potensielt dødelig interaksjon med α-Metyltryptamin, også kjent som α-MT eller aMT, et annet lengevirkende psykedelisk rusmiddel. α-MT er imidlertid lite brukt, og har i seg selv en langt høyere risikoprofil enn klassiske psykedelika. Man bør også unngå å kombinere meskalin med stoffer i 2C-serien, slik som 2C-B, stoffer i DO-serien og med stimulanter.

Meskalin bør helst ikke kombineres med cannabis, spesielt ikke av personer som er uerfarne med enten cannabis eller psykdelika. Dette kan medføre angst, forvirring og psykosereaksjoner. Kombinasjon med store mengder alkohol frarådes også, da dette kan gjøre brukeren sterkt desorientert.

SSRI-baserte antidepressiva vil normalt redusere eller blokkere meskalins rusvirkning.

4. Fargereaksjoner ved hurtigtesting
Før man bruker et rusmiddel, er det viktig å forsikre seg om at det faktisk er det man tror det er. Profesjonell kjemisk analyse er det eneste som gir et noenlunde sikkert svar, og Energy Control i Spania tar imot stoffprøver fra Norge per post mot betaling, 100 % anonymt. Hurtigtester ("test kits") kan imidlertid gi nyttig informasjon og bør alltid brukes i mangel på annen analyse. Husk å oppbevare hurtigtester i kjøleskap, og sjekk at de ikke er utgått på dato, da gamle tester kan gi feil fargereaksjon.

Meskalin gir en oransje farge ved reaksjon med Marquis-hurtigtest.

Meskalin gir en brun farge ved reaksjon med Mecke-hurtigtest.

Meskalin gir først en gul farge ved reaksjon med Froehde-hurtigtest, som blir mørkere over tid.

Meskalin gir en brun farge ved reaksjon med Mandelin-hurtigtest.

5. Dosering og inntaksmåte
DOSERING

Meskalin er mindre potent enn andre klassiske psykedelika, og ganske store mengder virkestoff kreves for å oppnå rusvirkning. En viss rusvirkning kan merkes ved inntak av 50-100 mg meskalinsulfat, men psykedeliske virkninger merkes vanligvis først ved 100-200 mg. En vanlig rusdose ligger rundt 200-400 mg, mens en svært kraftig dose ligger rundt 800 mg.

Førstegangsbrukere bør ikke ta mer enn 300 mg, og man bør ikke ta doser over 400 mg uten å ha en edru person som kan passe på.

Hydrokloridsaltet av meskalin (meskalinhydroklorid) er omtrent 11 % lettere enn sulfatsaltet (meskalinsulfat), slik at en vanlig rusdose for hydrokloridsaltet ligger rundt 180-350 mg.

Meskalin i fribaseform, altså meskalin som ikke er bundet til noe salt, er omtrent 25 % lettere enn meskalinsulfat, slik at en vanlig rusdose ligger rundt 150-300 mg.


FORMAT

Syntetisk meskalin fås typisk i pulverform, vanligvis som et sulfatsalt eller som et hydrokloridsalt. Det er imidlertid også mulig å få meskalin i fribaseform.


INNTAKSMÅTE

Den vanligste måten å innta meskalin på, er i form av peyote- eller San Pedro-kaktus. Fruktkjøttet fra kaktusen kan enten spises ferskt eller tørkes og pulveriseres. En annen vanlig inntaksmåte er å brygge te på fruktkjøttet.

6. Virkning og rusopplevelse
VIRKEMEKANISME

I likhet med andre klassiske psykedelika, etterligner meskalin serotonin i hjernen og aktiverer serotoninreseptorsubtype 2A. Det er også aktivt ved serotoninreseptortype 2C. I motsetning til psilocin og DMT, som er tryptaminer, er meskalin i likhet med 2C-B og MDMA et fenetylamin. Ettersom fenetylaminer gjerne er mer stimulerende enn de psykedeliske tryptaminene, kan dette forklare at meskalin av mange oppleves som mer stimulerende enn psilocin og DMT.


VARIGHET

Meskalin har svært lang virketid og varer normalt i 10-14 timer avhengig av person og dosering. Hvor lang tid det tar før stoffet virker, avhenger av dose, om man nylig har spist og hvor følsom man er. Det tar ofte ganske lang tid før man merker rusvirkningen, gjerne 1-3 timer. Rusen er mest intens de neste 4-6 timene. Mange brukere opplever at det er nødvendig å ta det rolig i trygge omgivelser denne tiden, da det er vanlig å oppleve forbigående angst eller forvirring. Siden det normalt er umulig å sovne mens stoffet virker, bør man ikke ta meskalin hvis man vil sove innen 12 timer, og det kan være en fordel å innta stoffet tidlig på dagen. Unngå å ta meskalin ved betydelig søvnunderskudd, da dette øker risikoen for en ubehagelig opplevelse.


RUSVIRKNING

Meskalin er kjent for sin hallusinogene virkning. Det er likevel uvanlig å se ting med åpne øyne som ikke har noen rot i virkeligheten. I den grad dette skjer, vil det være ved høye doser eller under spesielle lysforhold. Man vil som regel også kunne skille mellom hallusinasjoner og virkelige hendelser, men vrangforestillinger kan forekomme ved høye doser. Det vanligste er å se variasjoner på formene i virkelige objekter, eller fargerike "lysshow" og drømmesekvenser med lukkede øyne. Ved moderate doser til høye doser kan disse drømmesekvensene fremstå svært detaljerte og livaktige, og denne effekten er mer markant enn for enkelte andre psykedeliske rusmidler. Det er vanlig å oppleve at farger og former "flyter" over i hverandre når man fokuserer på ulike gjenstander. Mange opplever også spesielle dybdesyns- og perspektiveffekter, og lys oppleves gjerne klarere eller sterkere enn vanlig.

Også hørselssansen blir påvirket av psykedelika. Mange opplever at hørselen skjerpes, og enkelte kan også oppleve at meskalin har en synestetisk virkning, dvs. at inntrykk på ulike sanser kan flyte over i hverandre. Lyder kan dermed påvirke hva man ser, særlig med lukkede øyne, og det kan oppleves som om lyd "beveger" kroppen fysisk.

Meskalin påvirker også evnen til å føle berøring, og det kan bli vanskelig å kjenne helt hvor kroppen slutter og omgivelsene begynner. Man blir mindre følsom for temperatur, og det er derfor viktig å passe på at man ikke har på seg for mye eller for lite klær i forhold til omgivelser eller aktivitetsnivå. Man bør særlig være obs. på dette dersom man oppholder seg utendørs i kaldt vær, da meskalin for noen nærmest kan fjerne følelsen av å fryse.

Meskalin påvirker brukerens tanker på et grunnleggende plan. Rusen forvrenger tidsoppfatningen kraftig, og særlig i begynnelsen av rusen kan noen få minutter føles timelange. Meskalin kan også gi en følelse av at inntrykk har en større nyhetsverdi enn de har til vanlig, og enkelte brukere beskriver opplevelsen som at de så verden slik de så den da de var barn. Rusen svekker også jeg-perspektivet hos brukeren, og høye doser kan gi såkalt "egodød" – en opplevelse som kan ha en dypt spirituell karakter, men også være svært skremmende. Denne effekten er imidlertid mindre vanlig med meskalin enn for eksempel LSD og psilocin. I moderate doser gir meskalin frie tankeassosiasjoner som kan fremme kreativitet, humor og meditative tilstander. Enkelte opplever at de har problemer med å uttrykke seg under påvirkning av meskalin, men i mindre grad enn det som er tilfellet under påvirkning av LSD eller psilocin.

I motsetning til psilocin, LSD og DMT, som ofte gjør brukeren innesluttet og introspektiv, opplever mange at de blir mer sosiale og føler en sterkere tilknytning til andre mennesker under påvirkning av meskalin. Denne effekten sammenlignes gjerne med effekten av MDMA, men mindre markant. Meskalin oppleves gjerne også som mer stimulerende enn for eksempel psilocin, og man kan bli mer tilbøyelig til å være fysisk aktiv. Mange opplever også en sterk lykkefølelse, som er mer konsistent under rusen enn den er for andre psykedeliske rusmidler.

Det er vanlig å oppleve en såkalt "afterflow" dagen etter man har tatt psykedelika, der man gjerne føler seg lettere til sinns.


UBEHAGELIGE OPPLEVELSER

De frie tankeassosiasjonene psykedelika gir, gjør at uønskede tanker lett kan trenge seg på og styre opplevelsen i feil retning. Omstendigheter og omgivelser (humør, sted, musikk eller hvem man er med) kan dermed ha mye å si for om opplevelsen blir behagelig.

Den enkleste måten å unngå en ubehagelig opplevelse på, er å ta en forsvarlig dose. I tillegg kan visse personlighetstyper være mer utsatt for ubehagelige opplevelser på psykedelika – dersom man sliter med angst og påtrengende tanker, bør man prøve seg forsiktig frem med lave doser. Enkelte kvinner erfarer også at menstruasjonssyklusen kan påvirke risikoen for en ubehagelig opplevelse.

Hvis man har en ubehagelig opplevelse, bør man heller "slippe taket" og la tankene avvikle seg selv enn å prøve å stritte imot. I slike tilfeller kan det være greit å ha et rolig sted å legge seg ned og hvile til det går bedre, samt ha en venn i nærheten som passer på og minner om at det går over. Mange opplever også at det hjelper å fokusere på å puste dypt og rolig.


KRAFTIGE ELLER DYPT MENINGSFYLTE OPPLEVELSER

Psykedeliske rusmidler kan gi opplevelser som krever bearbeidelse i ettertid. Rusen utfordrer brukerens virkelighetsoppfatning og kan ofte fremprovosere grubling over store, eksistensielle spørsmål. Man kan også bli konfrontert med ubehagelige sider ved seg selv eller sitt liv, og krevende tanker kan komme til overflaten. Dette kan oppleves givende på sikt, men er ikke nødvendigvis uproblematisk. Det er ikke uvanlig at folk endrer atferd eller tar store grep i livet sitt etter en kraftig psykedelisk opplevelse, og forskning viser at psykedeliske opplevelser kan føre til endring i personlighetsdomenet som i psykologien kalles åpenhet for opplevelser. Dette er særlig merkbart i tiden like etter den første opplevelsen, og man bør være varsom med å ta avgjørelser av stor betydning i dette tidsrommet. De fleste brukere opplever psykedeliske opplevelser som positive i ettertid, selv de som er svært krevende eller ubehagelige der og da. Man bør likevel tilnærme seg psykedelika forberedt og med respekt, og det er lurt å ha noen man kan snakke med opplevelsene om.


BIVIRKNINGER

Det er svært vanlig å bli kvalm etter inntak av meskalin. Dette går normalt over etter hvert som rusvirkningen stabiliserer seg, eventuelt etter at man har kastet opp. Kvalmen vil ofte kunne dempes ved å innta store mengder ingefær på forhånd, gjerne i form av ekstrakt.

Meskalin gir noe forhøyet puls og blodtrykk, og personer med hjerteproblemer bør være varsomme.

Meskalin har svært få ettervirkninger og gir ingen bakrus, men opplevelsen kan være mentalt utmattende. Man bør derfor sette av tid til å slappe av og bearbeide inntrykkene i etterkant av opplevelsen, og helst unngå å ha mange eller viktige gjøremål neste dag.

7. Juridisk status
Meskalin er oppført på narkotikalisten i narkotikaforskriften og regnes dermed som narkotika i Norge i henhold til legemiddelloven § 22. Dette betyr at det er straffbart å bruke, besitte (ha på seg 1-2 doser), tilvirke (produsere), innføre (smugle inn til landet), utføre (smugle ut av landet), erverve (kjøpe, få eller ta), oppbevare, sende eller overdra (selge eller gi bort). Dette følger av legemiddelloven § 31 og § 24 og straffeloven § 231.

Meskalinholdige kaktusarter er ikke oppført på narkotikalisten. De regnes dermed ikke som narkotika selv om de inneholder meskalin, da det følger av høyesterettspraksis at vekster med naturlig innhold av narkotika må oppføres særskilt på narkotikalisten for å regnes som narkotika.

Dyrking av meskalinholdig kaktus regnes likevel som narkotikaproduksjon hvis kaktusen skal brukes til å fremstille meskalin i en form som regnes som narkotika. Dette følger av narkotikaforskriften § 7 og legemiddelloven § 22. Det følger dessuten av såvareforskriften § 28 at det er straffbart å importere og omsette frø av meskalinholdig kaktus.

Det er ikke fastsatt noen fast grense for hvor mye meskalin man kan ha før det reageres med fengsel og ikke bare bot, og det finnes svært lite rettspraksis knyttet til meskalin. I en straffesak vil dermed påtalemyndigheten eller retten måtte fastslå hvilket antall doser det er snakk om (en rusdose er i eldre rettspraksis blitt anslått til 300-500 mg virkestoff), for så å se til gjeldende rettspraksis for liknende stoffer – for eksempel LSD.


Flere rusmidler
Fant du det du lette etter? *
Hvis nei, kan du fortelle oss hva du lurer på?
Det er helt anonymt. Vi spør bare for å kunne videreutvikle nettsiden vår.