Selv om man har tatt alle forholdsreglene over, vil man aldri kunne sikre seg mot ubehagelige eller krevende opplevelser.
Disse opplevelsene kan være:
- Generell angst og uro.
- Skremmende visuelle endringer eller mentale bilder.
- Sterk forvirring og vanskeligheter med å orientere seg i omgivelsene.
- Vanskeligheter med å kommunisere eller å forstå hva andre forsøker å kommunisere.
- Vanskeligheter med å kunne følge en sammenhengende tankerekke, eller at den «indre monologen» opphører.
- Tankelooper, der man opplever å igjen og igjen vende tilbake til de samme tankene, og at man ikke kommer seg noe videre.
- En følelse av at man er i ferd med å gå i oppløsning, smelte eller eksplodere.
- Endring i tidsoppfatning, for eksempel at tiden står stille, går veldig sakte eller går i en sirkel.
- Frykt for at man har mistet forstanden for godt, eller at man aldri vil «komme ned» igjen.
- Frykt for at man er i ferd med å dø/at man allerede er død, eller at kroppen ikke fungerer som den skal.
- Sterk mistro til menneskene rundt seg, eller en forestilling om at noen er ute etter å «ta» en.
Å ta forholdsregler kan imidlertid gjøre disse opplevelsene mindre krevende, eller i det minste enklere å håndtere. I tillegg er det flere grep man kan ta under selve økten som kan hjelpe en med å håndtere en psykedelisk krise:
- Akseptere opplevelsen som den er, snarere enn å stritte imot eller forsøke å styre den.
- Fokusere på pusten.
- Fokusere på intensjonen man satte seg for økten.
- Flytte oppmerksomheten til noe eksternt, for eksempel ved å snakke med noen.
- Minne seg selv på at man opplever det man gjør fordi man har tatt et psykedelisk rusmiddel, og at opplevelsene vil gå over etter rusvirkningen avtar.
- Fysisk kontakt, slik som å holde noen i hånden eller holde rundt noen.
Det viktigste rådet for å håndtere krevende opplevelser eller en psykedelisk krise, er å ikke stritte imot opplevelsen, men heller overgi seg til den. Dersom man for eksempel sliter med forstyrrende eller skremmende mentale bilder, kan man forestille seg at man oppsøker de forstyrrende bildene og forsøker å interagere med dem. Tilsvarende, hvis man føler at man er i ferd med å gå i oppløsning, smelte eller eksplodere, kan man innstille seg på å la seg gå i oppløsning, smelte eller eksplodere [5]. Om man føler på en frykt for å ha gått fra forstanden eller at man aldri vil komme ned igjen, kan man søke å utforske hva det egentlig vil innebære. Å stritte imot ubehagelige opplevelser fører ofte til økt stressnivå, som kan ha en selvforsterkende effekt. Man bør derfor minne seg selv på at opplevelsene i seg selv ikke er i stand til å skade noen, at kroppen er trygg og i stand til å ta vare på seg selv, og at opplevelsen uansett vil gå over idet rusvirkningen avtar.
Om de ubehagelige opplevelsene vedvarer på tross av at man forsøker søker å overgi seg til dem, kan man forsøke å fokusere på pusten eller på intensjonen man satte seg for økten. Dette flytter oppmerksomheten over på noe annet, noe som kan være nok for å ta en ut av et negativt tankespor. Man kan også forsøke å innlede en samtale med en annen person. Enkelte opplever imidlertid at det kan være såpass krevende å kommunisere at det gjør en mer stresset, så her er det viktig å føle på hva man er komfortabel med. Alternativt kan en liten endring i omgivelsene, for eksempel å skifte musikk, endre positur, bytte rom, eller endre belysning, hjelpe med å dreie tankene i en mer positiv retning.
Hvis opplevelsen blir veldig ubehagelig, og det ikke nytter å endre omgivelser eller flytte fokus til pusten eller intensjonen, kan fysisk kontakt – som å holde noen i hånden eller holde rundt noen – være effektivt for å redusere stress og engstelse [5]. Man bør avklare på forhånd med dem man er sammen med at det går greit for dem at man tar fysisk kontakt ved behov; ikke alle er komfortable med det.
Hvis man har det ekstremt ubehagelig, og ingenting annet hjelper, har benzodiazepiner vist seg å være effektive for å komme ut av en psykedelisk krise. Merk at benzodiazepiner er svært avhengighetsdannende [6]. Man bør derfor kun bruke det som en siste utvei, men å vite at man har det tilgjengelig kan i seg selv være så betryggende at man slipper det.