Metamfetamin

Metamfetamin er en kraftigere og mer lengevirkende variant av amfetamin. Det brukes hovedsakelig som rusmiddel, men forskrives medisinsk til behandling av ADHD i noen land. Krystallinsk metamfetamin ("crystal meth") kan fordampes og inhaleres. Dette gir svært rask og intens rusvirkning og forhøyet risiko for avhengighet og psykose, omtrent tilsvarende injisering.
Normal dose:
Svelget eller sniffet: 12,5-25 mg
Inhalert eller injisert: 5-10 mg
Varighet: 12-14 timer
Risiko:
Akutt dødelighet: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Giftighet over tid: ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)
Avhengighet: ⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy)
Kognitive problemer: ⦿⦿⦿⦿⦾ (Høy)
Uønskede hendelser: ⦿⦿⦿⦿⦾ (Høy)
Interaksjoner: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)

Se forklaring av risikoprofil nedenfor.
1. Kort om metamfetamin
Metamfetamin er en kraftigere og mer lengevirkende variant av amfetamin som hovedsakelig brukes som rusmiddel, men forskrives som legemiddel til behandling av ADHD i noen land. I likhet med amfetamin, var metamfetamin utbredt som slankende og prestasjonsfremmende middel i mange land i mellom- og etterkrigstiden, og både tyske og allierte soldater brukte metamfetamin under andre verdenskrig.

Metamfetamin kan svelges, eventuelt sniffes eller inntas i endetarmen for raskere virkning og kortere rus. Enkelte injiserer også metamfetamin, og hydrokloridsaltet av metamfetamin ("crystal meth") kan fordampes og inhaleres. Injisering og inhalering er de mest vanedannende og mest overdosefarlige inntaksmåtene.

Lave doser metamfetamin gjør brukeren rolig og konsentrert og gir økt arbeidskapasitet. Ved bruk i høyere doser er det vanlig å oppleve eufori, økt energi og kroppslig uro. Mens moderat bruk i lave doser ikke er spesielt skadelig for friske personer, er overdrevet bruk forbundet med skade på hjernen, hjerteproblemer, depresjon og avhengighet. Metamfetamin kan utløse psykoser ved søvnmangel eller overdoser, samt hos spesielt sårbare individer.

2. Rusvettregler
Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:

  • Ikke injisér metamfetamin. Dette kan føre til infeksjoner og blodpropp og øker risikoen for overdose og avhengighet. Svelging er tryggere enn alle andre inntaksmåter.

  • Ikke bruk metamfetamin hvis du i løpet av de siste dagene har brukt DMT-blandinger som ayahuasca og changa eller MAOI-baserte antidepressiva. Vær også varsom med metamfetamin dersom du bruker tramadol.

  • Dersom du går på syrenøytraliserende midler, skal du redusere dosen metamfetamin.

  • Unngå å bruke metamfetamin sammen med andre sentralstimulerende. Dette gir økt risiko for skade på hjernen og kan medføre farlig forhøyet puls og blodtrykk.

  • Vær varsom med å kombinere metamfetamin med sentraldempende. Du vil ikke merke en overdose av det ene før det andre slutter å virke.

  • Unngå gjentatt bruk av høye doser. Jo mer og lenger du bruker av gangen, desto skadeligere er metamfetamin.

  • Vær varsom med metamfetamin hvis du har sovet lite. Søvnmangel gir økt risiko for psykose, og rusen vil gjøre at du ikke får sove på lenge.

  • Unngå anstrengende fysisk aktivitet ved bruk av metamfetamin i høye doser, og pass på at du ikke blir for varm.

  • Unngå å bruke amfetamin for å yte mer enn du egentlig orker. Dette kan føre til hjerteproblemer og utbrenthet.

3. Risikoprofil
Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Giftighet over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner.

Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.


AKUTT DØDELIGHET

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Metamfetamin regnes som lite dødelig ved overdose, men metamfetamin er dødeligere enn vanlig amfetamin ettersom det er mer potent. (Forholdet mellom en moderat rusdose og en dødelig dose for vanlig amfetamin ligger trolig rundt 1:100 for en normalt frisk voksen.) En metamfetaminoverdose kan likevel være skadelig for kroppens organer, og personer med dårlig hjerte kan tåle langt mindre enn andre. Metamfetaminoverdose fører i tillegg ofte til psykosereaksjoner som kan resultere i utagerende atferd til skade for brukeren selv eller andre.


GIFTIGHET OVER TID

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

Metamfetamin er lite skadelig for kroppens organer i lave doser. Overdrevet bruk øker imidlertid risikoen for hjerteinfarkt, men risikoen er trolig ikke like høy som ved tilsvarende bruk av kokain. I motsetning til amfetamin, antas det at metamfetamin er direkte giftig for hjernen, men disse effektene er mest uttalt ved høye doser og/eller overoppheting. Man bør derfor justere aktivitetsnivå, bekledning og romtemperatur ved bruk av metamfetamin i høye doser.

Overdrevet metamfetaminbruk kan føre til feil- og underernæring, ettersom rusen undertrykker sultfølelsen. Mange får i tillegg dårlig tannhelse på grunn av munntørrhet. Regelmessige brukere bør være påpasselige med å få i seg ekstra næringsrik mat og drikke når de først spiser, og bruke fluortabletter/fluorskyll og munntørrhetsdrops for å ivareta god munnhygiene.


AVHENGIGHET

⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)

Metamfetamin aktiverer hjernens belønningssenter svært kraftig og regnes som meget sterkt vanedannende. Risikoen for avhengighet regnes av denne grunn som høyere enn ved bruk av amfetamin, og metamfetamin gir tilsynelatende også et noe verre abstinenssyndrom ved langvarig bruk. Høye doser, hyppig bruk over tid og hurtigvirkende inntaksmåter (injisering, røyking, sniffing eller inntak via endetarmen) gir høyest avhengighetsrisiko. Personer med dårlig impulskontroll, ADHD eller traumehistorikk er mer utsatt for å bli avhengige, og samtidig bruk av tobakk/nikotin øker trolig risikoen.

Medisinsk bruk av metamfetamin i lave doser fører normalt ikke til avhengighet, men det er mulig å oppleve nedsatt humør og energinivå i en periode hvis man slutter å bruke stoffet. Høye doser gir både en kraftigere belønningseffekt og en hardere nedtur som gjør det fristende å ta mer for å føle seg bedre. Disse effektene er kraftigst ved injisering og røyking, og også noe kraftigere ved sniffing eller inntak via endetarmen enn ved svelging. Ved avhold etter langvarig, tungt metamfetaminbruk vil abstinenssymptomer kunne inntreffe cirka et døgn etter siste dose og vare i 3-4 uker. Det er da ikke uvanlig å oppleve angst, russug, nedstemthet, utslitthet, økt apetitt, rastløshet, manglende motivasjon og både søvnløshet og søvnighet. Symptomene er som oftest verst den første uken.

Mange metamfetaminbrukere bruker beroligende stoffer for å dempe nedturen og få sove. Disse kan gjøre brukeren sløv dagen derpå, slik at det blir nødvendig å ta mer amfetamin for å fungere. Slik kan man ende opp med å bruke både stimulerende og beroligende midler i det daglige, og mange utvikler samtidig avhengighet av f. eks. alkohol, benzodiazepiner eller GHB ved langvarig amfetaminbruk.


KOGNITIVE PROBLEMER

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

Metamfetamin er kjent for å kunne gi rusutløste psykoser, men risikoen avhenger i stor grad av dosering og bruksmønster. Det er i utgangspunktet liten risiko for alvorlige psykiske problemer ved bruk i lave doser og tilstrekkelig søvn, men enkelte kan oppleve angst, irritabilitet, følelse av overlegenhet, tvangspreget atferd, endringer i sexlyst og rastløshet. Noen kan imidlertid utvikle depresjon ved regelmessig bruk av metamfetamin i lave doser, og spesielt sårbare individer kan bli psykotiske. Ved bruk i høye doser, og særlig dersom bruken over lengre tid går på bekostning av søvn, kan akutte psykotiske reaksjoner forekomme også blant individer uten spesiell sårbarhet. Risikoen for psykose er høyest ved svært hurtigvirkende inntaksmåter som injisering eller røyking.


UØNSKEDE HENDELSER

⦿⦿⦿⦿⦾ (Høy risiko)

Det kan være fristende å bruke metamfetamin til å yte mer i det daglige, særlig ettersom metamfetamin varer enda lenger enn amfetamin. Dette gjør at man lett kan overstige sin naturlige arbeidskapasitet og nedprioritere søvn, hvilket over tid vil føre til utbrenthet. De som bruker metamfetamin til prestasjonsfremmende formål regelmessig, bør derfor ideelt sett sørge for mer søvn og hvile enn de vanligvis ville ha behov for, og ta lengre pauser fra stoffet med jevne mellomrom for å restituere fullstendig og unngå toleranseutvikling.

Metamfetaminets kraftige aktivering av belønningssenteret gir forsterket mestringsfølelse. Dette kan svekke evnen til feilkontroll og selvkritikk og føre til forhastede eller uansvarlige avgjørelser. Det kan også gjøre brukeren mindre oppmerksom på egne og andres behov. Enkelte opplever at metamfetamin er mer disinhiberende enn amfetamin.

Hvis man bruker metamfetamin i det daglige til medisinske eller prestasjonsfremmende formål, bør man senke dosen hvis man føler seg uvanlig tilfreds eller på noen måte ruset. De som bruker metamfetamin sporadisk til slike formål, bør ikke ta mer enn halvparten av dosene beregnet på tilvente medisinske brukere som bruker stoffet hver dag.


INTERAKSJONER

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

Metamfetamin bør ikke kombineres med rus- eller legemidler som har betydelig MAOI-aktivitet, dvs. stoffer som hemmer enzymet monoaminoksidase. Dette gjelder først og fremst rusmidlene ayahuasca og changa (hvor det psykedeliske stoffet DMT kombineres med et MAOI-stoff for forlenget virkning), stoffer i 2C-T-serien og atypiske antidepressiva som fenelzin og moklobemid. Slik kombinasjon kan føre til serotonergt syndrom, en potensielt livstruende tilstand hvor serotoninnivåene i hjernen blir for høye.

Man bør unngå å kombinere metamfetamin med andre sentralstimulerende, da dette gir økt risiko for overoppheting og skade på hjernen. Kombinasjon med sentraldempende kan utsette en overdose av det sentraldempende stoffet til virkningen av metamfetaminet går ut. Man bør derfor være oppmerksom på dosering dersom man bruker sentraldempende mens man er påvirket av metamfetamin, særlig på vei "ned" fra rusen. Kombinasjon av metamfetamin med tramadol frarådes, da det trolig kan føre til anfall.

Kombinasjon av metamfetamin med cannabis kan føre til forvirring og angst under rusen, eventuelt psykosereaksjoner dersom man er sårbar for dette. Cannabisbruk på vei "ned" fra metamfetaminrus frarådes, særlig hvis man har vært våken lenge, da dette kan forsterke paranoide eller psykotiske tendenser. Hvis man har hjerteproblemer, bør denne kombinasjonen unngås ettersom den kan gi kraftig pulsøkning.

Kombinasjon av metamfetamin med psykedelika eller dissosiativer er som regel ikke veldig problematisk så fremt man vanligvis tåler rusmidlene godt hver for seg. Dosene bør imidlertid reduseres, ettersom rusvirkningen kan være gjensidig forsterkende. Unngå å innta psykedelika på vei "ned", da dette vil kunne gi en negativ opplevelse og i verste fall føre til psykotiske reaksjoner.

Se Felleskatalogen for en detaljert liste over interaksjoner mellom amfetamin og lovlige legemidler. Denne vil i stor grad også være dekkende for interaksjoner med metamfetamin.


4. Fargereaksjoner ved hurtigtesting
Før man bruker et rusmiddel, er det viktig å forsikre seg om at det faktisk er det man tror det er. Profesjonell kjemisk analyse er det eneste som gir et noenlunde sikkert svar, og Energy Control i Spania tar imot stoffprøver fra Norge per post mot betaling, 100 % anonymt. Hurtigtester ("test kits") kan imidlertid gi nyttig informasjon og bør alltid brukes i mangel på annen analyse. Husk å oppbevare hurtigtester i kjøleskap, og sjekk at de ikke er utgått på dato, da gamle tester kan gi feil fargereaksjon.

Marquis-hurtigtest bør brukes først, og reaksjonen skal da gå fra gå fra oransje til rødbrun på under ett minutt ved reaksjon med amfetamin. Vanlig amfetamin skal gå fra gul til oransje på 10-30 sekunder.

Mecke-hurtigtest bør deretter brukes. Denne blir svakt gul i løpet av ett minutt ved reaksjon med metamfetamin. Den skal ikke gi noen fargereaksjon med vanlig amfetamin.

Simons-hurtigtest bør brukes til slutt. Denne blir sterkt lilla i løpet av fem sekunder ved reaksjon med metamfetamin. Vanlig amfetamin skal gi en svak rødfarge i løpet av et minutt.
5. Dosering og inntaksmåte
DOSERING

En rusdose rent metamfetamin er typisk 12,5-25 mg svelget eller sniffet, men førstegangsbrukere og små personer bør ikke bruke mer enn 10 mg. Selv om styrkegraden av illegalt produsert metamfetamin kan variere, bør man gå ut fra at stoffet er rent når man prøver en ny ladning for første gang. Generelt er metamfetamin i Norge renere enn amfetamin, og krystallinsk metamfetamin ("crystal meth") kan ofte være svært rent.

Ved medisinsk bruk av metamfetamin i behandling av ADHD (primært i USA) vil pasienter vanligvis trappes opp til 20-25 mg i døgnet fordelt på to doser. Personer som bruker metamfetamin sporadisk til prestasjonsfremmende formål, uten resept, bør ikke ta mer enn halvparten av de medisinske doseanbefalingene, ettersom de ikke har toleransen som forutsettes hos tilvente medisinske brukere.

Dersom man injiserer metamfetamin, bør man halvere dosen i forhold til svelget eller sniffet mengde, om ikke redusere den enda mer. OBS! Man må aldri injisere stoff som ikke er fullstendig oppløst og filtrert, og aldri bruke samme sprøyte flere ganger eller sammen med andre. Injisering frarådes på det sterkeste, da det medfører høyest risiko av alle inntaksmåter for overdose, avhengighet, smitte, infeksjoner og blodpropp.

OVERDOSE

Dødsfall som følge av metamfetaminoverdose alene forekommer ikke ofte, men trolig noe oftere enn dødsfall av amfetaminoverdose. Risikoen er høyest ved injisering.

En moderat overdose er som oftest svært ubehagelig og kan skade kroppens organer. Vanlige symptomer på en moderat overdose er unormal hjerterytme, skjelving, muskelsmerter, forvirring, panikkanfall, rask pust, økt kroppstemperatur, nystagmus (dirrende pupiller) og kraftig svetting.

En kraftig overdose kan føre til alvorlig skade og krever umiddelbar medisinsk hjelp. Vanlige symptomer på kraftig overdose er besvimelse, hallusinasjoner eller vrangforestillinger, krampeanfall, brystsmerter, pustevansker og svært høy kroppstemperatur. Kraftige overdoser vil som regel skyldes inntak av en svært stor mengde metamfetamin, og skjer typisk hos sterkt tilvente brukere som begynner å bruke igjen etter en pause fra stoffet.

Dersom du tror noen har tatt en overdose amfetamin, skal du ringe 113. Forsøk gjerne å få ned kroppstemperaturen til vedkommende ved å åpne et vindu, ta av varme klær og holde en kald klut eller ispose mot siden av halsen.

FORMAT

Metamfetamin fås vanligvis som et hvitt eller gulaktig pulver som kan være fint eller klumpete, eventuelt som krystaller. Mens sulfatformen vanligvis er ugjennomsiktig, kan hydrokloridsaltet ("crystal meth") se ut som glassbiter eller sukker. I motsetning til sulfatformen, som avgir en svært ubehagelig røyk og har høyere smeltepunkt, kan hydrokloridsaltet fordampes og inhaleres i en glasspipe.

Metamfetamin er et kiralt molekyl, som betyr at det forekommer i to speilvendte utgaver (enantiomerer), én høyredreiende og én venstredreiende. Disse kalles dekstrometamfetamin og levometamfetamin. Både illegalt og medisinsk metamfetamin er i dag vanligvis racemisk, dvs. en lik blanding av dekstro- og levoenantiomeren, mens dekstrometamfetamin tidligere var utbredt på det illegale markedet. I en racemisk blanding bidrar levometamfetamin trolig til mer fysisk uro og lengre våkenhet etter rusen, men dekstrometamfetamin står for hovedvirkningen.

INNTAKSMÅTE

Metamfetaminsulfat svelges vanligvis som pulver pakket inn i papir. Det kan også sniffes, som gir en raskere virkning med mer intens opp- og nedtur og høyere avhengighetsrisiko. Sniffing kan utsette brukeren for smitte dersom brukerutstyret deles mellom flere eller er skittent. Man bør derfor heller bruke et sugerør enn sammenrullede pengesedler eller liknende, og man sørge for å ha et eget sugerør dersom man sniffer sammen med andre. Et alternativ til sniffing som gir noenlunde lik effekt, er å løse opp stoffet i et par milliliter vann og sprøyte løsningen opp i endetarmen med en medisinsprøyte (uten spiss). Dosen bør da reduseres noe.

Hydrokloridsaltet av metamfetamin ("crystal meth") kan røykes, hvilket gir kraftigere og raskere rusvirkning og økt risiko for overdose og avhengighet.

Noen brukere injiserer også metamfetamin. OBS! Man må aldri injisere væske som ikke er fullstendig oppløst og filtrert, og aldri bruke samme sprøyte flere ganger eller sammen med andre. Det anbefales på det sterkeste å unngå injisering, da dette er den inntaksmåten som medfører høyest risiko for overdose, avhengighet, smitte, infeksjoner og blodpropp.
6. Virkning og rusopplevelse
VIRKEMEKANISME
Metamfetamin stimulerer til økt frigjøring av signalstoffene dopamin, noradrenalin og serotonin i hjernen via aktivering av TAAR1-reseptoren. Det hindrer også signalstoffene i å gjenopptas i nevronet via hemming av transportørene DAT, NET og VMAT2. Metamfetamin har størst effekt på signalstoffene dopamin og noradrenalin, mens frigjøringen av serotonin er beskjeden i forhold til for eksempel MDMA. Metamfetamin fører likevel til mer serotoninfrigjøring enn amfetamin.

VARIGHET

Ved svelging merkes virkning normalt etter 20 minutter, men rusen er sterkest først cirka tre timer etter inntak. Hovedvirkningene varer normalt i inntil 12 timer, men ettervirkningene kan vare i opptil et døgn. Ved sniffing, røyking og injisering er virkningen merkbar etter kun et par minutter, men rusen er sterkest først etter15-20 minutter. Hovedvirkningen varer da normalt i 3-5 timer.

RUSVIRKNING
Metamfetamin er sterkt sentralstimulerende og har likhetstrekk med både kokain og MDMA i opplevd rus. Rusen gir økt våkenhet, selvtillit og motivasjon, og kan gjøre brukeren oppstemt og pratsom. Mange føler økt glede av musikkopplevelser og følelse av nærhet til andre. Virkelighetsoppfatningen endres ved at sanseinntrykk forsterkes og tankene går raskere, og det er vanlig å overvurdere hvor mye tid som er gått underveis i rusen. Rusen medfører fysisk stimulering som ofte gir behov for bevegelse og fysisk aktivitet, og det er vanlig å oppleve kraftig kroppslig velbehag i høye doser. Opplevelsen av smerte reduseres og fysisk styrke og utholdenhet øker. Mens stoffer som MDMA kan dempe sexlysten, er det vanligere å oppleve økt sexlyst ved bruk av metamfetamin. Enkelte opplever også metamfetamin mer disinhiberende enn amfetamin, hvilket vil si at rusen gjør at man mister hemninger.

I de første timene av rusen er det vanlig å føle seg oppstemt, trygg og selvsikker. Etter hvert som rusen avtar, kan de positive følelsene gradvis erstattes av angst og tungsinn, samtidig som hjernen fortsatt jobber raskere enn vanlig. Det er da ikke uvanlig å oppleve negativt tankekjør, depresjon eller paranoide tanker. Denne følelsesmessige "krasjen" er som regel mild eller lite merkbar ved lave doser, men blir verre ved høye doser og hurtigvirkende inntaksmåter.

BIVIRKNINGER
Vanlige bivirkninger ved bruk av metamfetamin er økt puls og blodtrykk, munntørrhet, økt kroppstemperatur, svette, hyppig urinering, tanngnissing, sammentrekning av blodårene og ereksjonssvikt. Kvalme er mindre vanlig, men kan forekomme. Enkelte opplever at humøret og følelseslivet blir flatere ved bruk av metamfetamin, også i medisinske doser.

I høyere doser kan metamfetamin forårsake unormal hjerterytme. Bruk av metamfetamin er også forbundet med muskelspasmer og -sammentrekninger, samt anfall. Ved høyere doser er det mulig å oppleve at man ser dobbelt eller at synsfeltet vibrerer (grunnet nystagmus). Ved inntak av svært høye doser eller i kraftig søvnunderskudd er det mulig å oppleve hallusinasjoner.

Det er vanlig å oppleve et "krasj" dagen etter man har brukt metamfetamin i høye doser. Dette kan innebære nedstemthet, irritabilitet og mangel på motivasjon, særlig hvis man har brukt en høy dose og/eller sovet lite. Man kan føle seg fristet til å ta metamfetamin igjen for å motvirke denne effekten. Dette anbefales ikke, da det lett kan føre til et mønster der man bruker stadig høyere og høyere doser for å holde humøret stabilt.


7. Juridisk status
Metamfetamin er oppført på narkotikalisten i narkotikaforskriften og regnes dermed som narkotika i henhold til legemiddelloven § 22. Dette betyr at det er straffbart å bruke, besitte (ha på seg til umiddelbar bruk), tilvirke (produsere), innføre (importere), utføre (eksportere), erverve (anskaffe), oppbevare, sende eller overdra (selge eller gi bort) uten særskilt tillatelse begrunnet i medisinske eller vitenskapelige formål. Dette følger av legemiddelloven § 31 og § 24 og straffeloven § 231.

Grensen for hvor mye metamfetamin man kan erverve (anskaffe) eller oppbevare til eget bruk før det reageres med fengsel og ikke bare forelegg (bot), er i dag 2 gram. Ved innførsel (smugling) til eget bruk, for eksempel ved bestilling per post fra utlandet, går grensen ved 1 gram.
Flere rusmidler
Fant du det du lette etter? *
Hvis nei, kan du fortelle oss hva du lurer på?
Det er helt anonymt. Vi spør bare for å kunne videreutvikle nettsiden vår.