Avhengighet
Hva er avhengighet?

Avhengighet er et komplekst fenomen som kan forstås på ulike måter. Det kan oppstå i forbindelse med en rekke ulike aktiviteter – fra rus- og legemiddelbruk til dataspill, pengespill og sex. Rusavhengighet er historisk blitt forsøkt forklart som et moralsk problem, et sjelelig problem, et medisinsk problem, et psykologisk problem og et sosialt problem (1). I dag er det en relativt etablert oppfatning at rusavhengighet er en lidelse som har både biologiske, psykologiske, sosiale, kulturelle og miljømessige komponenter. Én modell som omfatter de mange ulike måtene å forstå avhengighet på, er den biopsykososiale modellen (2, 3). De ulike komponentene i denne modellen blir imidlertid tillagt ulik vekt i ulike fagtradisjoner.

Kjernen i rusavhengighet, sett fra et medisinskfaglig ståsted, er at personen ikke klarer å avstå fra å bruke et rusmiddel på tross av negative konsekvenser og/eller eget ønske om å slutte. Andre kjennetegn er toleranseutvikling (man må innta større doser enn tidligere for å oppnå ønsket effekt), abstinenssymptomer (en rekke fysiske og psykiske symptomer som oppstår ved avsluttet bruk eller nedtrapping av dosen) og økende likegyldighet til andre interesser, oppgaver og aktiviteter (4).

Noen er mer sårbare enn andre for å utvikle rusavhengighet, og tvilling- og adopsjonsstudier har vist at genetikk har stor betydning. Det ses både en generell tilbøyelighet til å utvikle avhengighet og stofftypespesifikk sårbarhet. I tillegg til arvelige faktorer, har man identifisert en rekke miljøfaktorer. For eksempel peker National Centre for Treatment Development i New Zealand på eksponering tidlig i svangerskapet, erfaringer fra tidlig i livet, traumer og deprivasjon, familiær belastning, sosialt miljø i barne- og ungdomsår, samfunnets holdninger og myndighetenes politikk (5, 6). Psykiske lidelser som ADHD, posttraumatisk stresslidelse, personlighetsforstyrrelser og psykoselidelser kan også medvirke til utvikling av rusavhengighet.

I Norge brukes to forskjellige godkjente klassifiseringssystem for å definere rusavhengighet, ICD-10 og DSM-IV. I førstnevnte settes rusdiagnoser både basert på hvilke stoffer som brukes og ut fra bruksmønsteret, og man skiller også mellom skadelig bruk og avhengighet. I sistnevnte skilles det mellom misbruk (eng. substance abuse) og avhengighet. Felles for å definere en avhengighetsdiagnose i begge systemene er at de legger til grunn flere kriterier for å fastslå en avhengighetsdiagnose (7). Kriteriene skiller ikke mellom illegale eller legale rusmidler.
Hvilke rusmidler kan man bli avhengig av?

De fleste rusmidler kan medføre avhengighet, men risikoen varierer betydelig. Mens nikotin og opioider er forbundet med svært høy risiko for avhengighet, er alkohol og cannabis forbundet med lavere risiko, og MDMA, kava og psykedelika er forbundet med enda lavere risiko. De kroppslige skadevirkningene av avhengigheten er også ulike for ulike rusmidler. Les mer om rusmidlenes avhengighetspotensial og effekter i rusmiddelartiklene våre.
Hvordan behandles rusavhengighet?

Rusbehandling tilbys både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Hvilke offentlige tjenester som tilbyr behandlingen og nøyaktig hva den innebærer, avhenger blant annet av hva slags avhengighet det er snakk om og hvor alvorlig den er. Tjenestene som tilbyr rus- og avhengighetsbehandling på spesialistnivå, er samlet under paraplyen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i spesialisthelsetjenesten. TSB har siden 2004 hatt ansvaret for å sikre at ruspasienter har de samme rettighetene som andre pasienter i spesialisthelsetjenesten.

TSB skal tilby både medisinsk, psykologisk og sosialfaglig oppfølging i behandlingen. Behandlingstilbudene består blant annet av akutt døgnenhet, korttids- og langtidsdøgnbehandling, samt poliklinikker (10). I perioden 2014-2018 var det ca. 11 500 voksne som mottok langtidsdøgnbehandling for rusavhengighet i Norge, og gjennomsnittlig varighet var 33 døgn (11). I tillegg til behandling på spesialistnivå, finnes flere andre tiltak kommunalt og i lokalsamfunnet som driver skadeforebyggende arbeid og tilbyr lavterskeltilbud for mennesker som av ulike årsaker ikke nås med, eller ikke ønsker å benytte seg av de ordinære offentlige tjenestene. I rusbehandling benyttes medikamentelle intervensjoner, men også ulike typer samtaleterapi. En mye omtalt behandling er legemiddelassistert rehabilitering (LAR), som blant annet innebærer substitusjonsbehandling med opioider til pasienter med opioidavhengighet. Mer informasjon om LAR finnes i Tryggere Ruspolitikks kunnskapsnotat om substitusjonsbehandling.

Referanser:

1. Westermeyer, J., Historical Understandings of Addiction, in Principles of Addiction: Comprehensive Addictive Behaviors and Disorders, P.M. Miller, Editor. 2013, Academic Press: San Diego. p. 3-12.

2. Skewes, M. and V. Gonzalez, The Biopsychosocial Model of Addiction, in Principles of Addiction: Comprehensive Addictive Behaviors and Disorders, P.M. Miller, Editor. 2013, Academic Press: San Diego. p. 61-70.

3. World Health Organization, Obesity : preventing and managing the global epidemic : report of a WHO consultation. 2004, Geneva: WHO.

4. Mørland, J. and H. Waal, Rus og avhengighet. 2016, Oslo: Universitetsforlaget.

5. Sellman, D., The 10 most important things known about addiction. Addiction, 2010. 105(1): p. 6-13.

6. Nasjonalt kompetansesenter for samtidig rusmisbruk og psykiske lidelse (ROP). Rusavhengighet er arvelig. [cited 2010 12.oktober]; Available from: https://rop.no/arkiv/rusavhengighet-er-arvelig/.

7. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse - ROP-lidelser: sammensatte tjenester - samtidig behandling. [Nettdokument] 2012 [cited 2012 03.januar]; Available from: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/sa....

8. Norsk legemiddelhåndbok. Rusmiddelgrupper. 2020; Available from: https://www.legemiddelhandboka.no/G13.1/Rusmiddelg....

9. Tuv, S., et al., Nye rusmidler rett fra nett. 2016. 136: p. 721-723.

10. Steiro, A., et al., Hva er effekten av langtidsbehandling i institusjon for rusavhengige sammenlignet med poliklinisk korttidsbehandling? 2009, The Norwegian Knowledge Centre for the Health Services.

11. Helsedirektoratet, Tjenester i psykisk helsevern og TSB 2014-2018, in SAMDATA SPESIALISTHELSETJENESTEN. 2019.

12. Helsedirektoratet. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). 2018 [cited 2018 20.desember]; Available from: https://www.helsenorge.no/rus-og-avhengighet/legem....

13. Mørland, J. Legemidler mot alkoholmisbruk. 2006. 126, 3268-3269.

Relaterte artikler