Alkohol

Alkohol er et fermenteringsprodukt som er blitt fremstilt i ulike kulturer i tusenvis av år. Det er det mest brukte rusmiddelet etter koffein og er lovlig i de aller fleste land i dag. Alkohol kan ha angstdempende, euforiske og prososiale effekter i lave doser, mens høye doser er sentraldempende og desorientertende og kan føre til irrasjonell og utagerende atferd. Alkohol har en langt mer kaotisk og uspesifikk farmakologi enn andre rusmidler; virkningen i hjernen kan sammenliknes med en kombinasjon av mange forskjellige rusmidler, men det er også et løsemiddel som gjennomsyrer og forgifter alle vev og celler, både i og utenfor hjernen.

Alkohol gjør mer skade i samfunnet enn noe annet rusmiddel. Dette skyldes både hvor mange som bruker det og hvordan det påvirker kroppen.[76-78] Høyt alkoholforbruk fører til inflammasjon og øker risikoen for blant annet leversykdom, hjerte-karsykdom, demens, kreft, depresjon og angstlidelser. Risikoen for å dø av alkohol øker med hver alkoholenhet man inntar, og risikoøkningen blir også større for hver enhet. Sporadisk inntak av større mengder er også skadelig, særlig for hjernen, og spesielt for barn og tenåringer. I tillegg til å være giftig, påvirker alkohol brukerens impulskontroll og dømmekraft i særlig grad, og alkoholrus er sterkt representert i volds- og ulykkesstatistikken. Alkohol er også sterkt avhengighetsskapende, og alkoholavhengighet er en alvorlig og potensielt livstruende tilstand.

Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:

• Unngå helst å kombinere alkohol med andre rusmidler. Vær særlig varsom med andre sentraldempende, og bruk ALDRI alkohol sammen med opioider eller GHB. Dette kan være dødelig.

• Vær varsom med sterkt alkoholholdig drikke. Faren for forgiftning, ulykker og sykdom øker betydelig ved inntak av sprit.

• Unngå drikkeleker, shot-konkurranser og andre situasjoner som skaper drikkepress, og unngå å skape drikkepress for andre.

• Ikke drikk deg full alene, da dette øker risikoen for farlige situasjoner og ulykker.

• Hvis du etter å ha drukket jevnt plutselig føler at rusen plutselig blir kjedelig, skal du ikke drikke mer, men heller ta en pause. Dette er et tegn på at promillen din har steget forbi "lykkepromillen" – og trenger tid til å synke for at du skal føle deg bedre igjen.

• Bestem deg på forhånd for hvor mye du vil drikke, og ha oversikt over hvor mye du har drukket. Har du problemer med å begrense inntaket på fest, kan det være lurt å ha mindre alkohol tilgjengelig – eventuelt legge igjen bankkortet hjemme og kun ha med kontanter på byen.

• Ikke drikk alkohol dersom du skal kjøre bil innen 12 timer. Har du drukket deg full, bør du vente minst 24 timer med å kjøre. Husk at bakrus svekker kjøreevnen, og at det er straffbart å kjøre med svekket kjøreevne selv om du ikke lenger har målbar promille.

• Drikk vann før, under og etter alkoholinntak for å unngå for rask promilleøkning. Spis gjerne også salt og fet mat.

• Sørg for nok søvn både før du drikker og etter at du har drukket, da alkohol gir nedsatt søvnkvalitet.

• Drikker du ofte store mengder, eller drikker du flere enheter alkohol daglig, bør du med jevne mellomrom ta en lengre pause for å forebygge leversykdom.

• Vær svært varsom med alkohol dersom du har alkoholavhengighet i familien, eller dersom du får en mye kraftigere gledesrus av alkohol enn de rundt deg gjør.

Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Giftighet over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner.

Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.


AKUTT DØDELIGHET

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

Alkoholoverdose kan føre til pustestans og død, og høyere alkoholpromille enn 3,5 medfører høy risiko for dødelig forgiftning for de fleste. Risikoen avhenger likevel av individuell toleranse, hvor raskt alkoholen inntas og hvor konsentrert den er, samt av alderen og helsen til den som drikker.[1] Tenåringer som ikke har mye erfaring med alkohol, kan i noen tilfeller få alvorlige forgiftningsreaksjoner og nedsatt pusteevne uten at alkoholpromillen overstiger 1,0.[2]

Obduksjonsstudier av personer som har omkommet i plutselig hjertedød – altså hjertestans grunnet uoppdaget hjertesykdom – finner ofte spor av større enkeltinntak av alkohol i timene før dødstidspunktet. [3] Dette kan henge sammen med hjerterytmeforstyrrelser som oppstår mot slutten av alkoholrusen, men det er fremdeles uklart om alkoholbruk forhøyer risikoen for plutselig hjertedød på befolkningsnivå, da ulike studier kommer til ulike konklusjoner.[4,5]

SKADELIGHET OVER TID

⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)

Ifølge Verdens helseorganisasjon stod alkohol for 2,6 millioner dødsfall i 2019, de fleste grunnet sykdom som følge av langvarig høyt alkoholforbruk.[6] Etanol er et løsemiddel som gjennomsyrer kroppen og skader de fleste organer og vev, først og fremst ved å skape reaktive oksygenforbindelser som svekker mitokondriefunksjon og skaper inflammasjon.[7] Selv om etanol i seg selv er giftig, skyldes størstedelen av skadene trolig metabolitten acetaldehyd.[8]

Alkohol belaster særlig leveren. Hyppig alkoholbruk fører lett til fettlever (steatose), en reversibel tilstand der leverens evne til å bryte ned alkohol og andre giftstoffer svekkes. Fortsetter man å drikke jevnlig med denne tilstanden, kan den utvikle seg videre til leverbetennelse (hepatitt) og leverfibrose, som innebærer ytterligere svekkelse av leverfunksjonen, og til slutt skrumplever (cirrhose), som er irreversibelt. I tillegg til å kunne føre til død via leversvikt, er skrumplever den ledende årsaken til leverkreft i verden, og det antas at mellom 20 og 50 % av alle skrumplevertilfeller skyldes alkoholbruk.[9]

Alkohol er kreftfremkallende, og Verdens helseorganisasjon anslår at 4,4 % av krefttilfeller på verdensbasis skyldes alkoholbruk.[6] Ifølge amerikansk statistikk er andelen størst for munn- og strupekreft, leverkreft, brystkreft og tarmkreft. Den absolutte forekomsten er likevel størst for brystkreft og tarmkreft, siden disse krefttypene er vanligere.[10] For brystkreft og munn- og strupekreft øker risikoen tilsynelatende ved ethvert inntak, mens risikoen for tarm- og leverkreft øker ved inntak av henholdsvis mer enn to og mer enn tre alkoholenheter per dag. Inntak av inntil to enheter per dag ser imidlertid ut til å redusere risikoen for nyrekreft.[11]

Alkohol har en rekke skadelige effekter på hjerte-karsystemet, men den samlede effekten avhenger av totalforbruk, bruksmønster og kjønn. For kvinner øker risikoen for høyt blodtrykk ved inntak av mer enn to alkoholenheter per dag, mens den for menn øker ved ethvert forbruk. Risikoen for hjerneblødning øker ved ethvert forbruk for begge kjønn, og muligens mer ved store enkeltinntak. Risikoen for iskemisk infarkt reduseres tilsynelatende ved inntak av inntil to alkoholenheter per dag, i hvert fall for kvinner, men den øker ved høyere forbruk, og muligens også ved store enkeltinntak og lavt totalforbruk. Risikoen for atrieflimmer (en type hjerterytmeforstyrrelse) øker også ved inntak av mer enn to enheter per dag, og allerede ved inntak av mer enn fem enheter per uke ifølge enkelte studier.[4,12]

Høyt alkoholforbruk kan over tid føre til feilernæring og mangelsykdommer ved å redusere opptak av vitamin B1 (tiamin), B9 (folat), B12 og C.[9] Det kan også forårsake beinskjørhet (osteoporose), selv om alkoholbruk i noen studier er forbundet med høyere beintetthet hos eldre kvinner.[8] Høyt alkoholforbruk kan også føre til nedsatt fruktbarhet hos begge kjønn og skade arvestoff som videreføres til barnet.[13,14] Svært høyt alkoholforbruk forhøyer også risikoen for type 2-diabetes, men inntak av mindre enn fem enheter per dag ser ut til å ha en beskyttende effekt blant kvinner som ikke har asiatisk opphav.[15]

Selv om et lavt alkoholforbruk tllsynelatende kan redusere risikoen for visse sykdommer isolert sett, finner en stor metaanalyse fra 2018 at den alkoholrelaterte dødeligheten øker hvis forbruket overstiger 0,8 enhet per dag i snitt.[16] Risikoen øker i tillegg eksponentielt: Hvis et forbruk av to alkoholenheter per dag dobles til fire, dobles også den alkoholrelaterte dødeligheten, men firedobles forbruket fra to til åtte enheter, sekstendobles dødeligheten.[17]

Mange studier finner at den generelle dødeligheten – altså risikoen for å dø uansett årsak – reduseres ved inntak av inntil én eller to alkoholenheter per dag i snitt, og at økning ikke ses før forbruket overstiger et par enheter per dag. En metaanalyse fra 2024 finner imidlertid at dette kan forklares med at studiene ikke har ekskludert dem som har sluttet å drikke på grunn av sykdom, og at også den generelle dødeligheten øker ved ethvert ytterligere inntak når man justerer for dette.[18]

En "hvit" måned (fire ukers fullstendig avhold fra alkohol) reduserer en rekke biologiske indikatorer på kumulativ alkoholskade, men lengre pauser enn dette kan også være nødvendige for fullstendig restitusjon, særlig etter langvarig høyt forbruk. Det er ukjent hvor stor langsiktig helsegevinst midlertidige pauser fra alkohol har, men det er grunn til å tro at de i hvert fall kan bidra til å forebygge utvikling av alvorlig leversykdom.[19-21]

Noen grupper tar større skade av alkohol enn andre, og alkoholbruk kan se ut til å forhøye både generell og kardiovaskulær dødelighet mer hos personer som har dårlig psykisk helse.[22] Alkohol kan også ha større negativ eller positiv samlet helseeffekt på enkeltindivider enn forskningen finner på befolknings- og gruppenivå, avhengig både av hvilken individuell genetisk og miljømessig risiko individene har for ulike sykdommer og hvordan kroppene deres reagerer på alkohol.

AVHENGIGHET

⦿⦿⦿⦿⦾ (Høy risiko)

Alkohol er et rusmiddel med høy avhengighetsrisiko og et abstinenssyndrom som kan fremkalle alvorlige og behandlingstrengende epileptiske anfall.[8] Verdens helseorganiasjon (WHO) anslår at litt over 5 % av voksne på verdensbasis og litt over 8 % i høyinntektsland har en alkoholbrukslidelse, og Folkehelseinstituttet (FHI) anslår at andelen i Norge ligger et sted mellom 5 % og 8 %.[23,24] En høyere andel vil imidlertid oppfylle diagnosekriteriene i løpet av livet, og en eldre amerikansk studie anslår at cirka 15 % av alkoholbrukere utvikler avhengighet.[25] Alkoholens høye sosiale tilgjengelighet og unike rolle i samfunnet kan gjøre det vanskelig for mange å holde seg unna alkohol. Alkohol påvirker også mange ulike systemer i hjernen og likner flere rusmidler i virkning, slik at det finnes flere farmakologiske "veier" til avhengighet for alkohol enn for andre rusmidler.[26] Mens personer med sosial angst kan være mer sårbare for alkoholens angstdempende virkning, kan personer med en traumatisk barndom og/eller variasjon i visse opioidreseptorgener være mer sårbare for alkoholens opioide virkning.[27-29] Siden mer enn halvparten av risikoen for alkoholavhengighet kan være arvelig, bør personer med alkoholproblemer i sin nære familie være svært forsiktige med alkohol.[23]

KOGNITIVE PROBLEMER

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

Alkohol er skadelig for hjernen, særlig ved store enkeltinntak, og det ses større reduksjoner i hjernevolum med alderen ved høyere alkoholforbruk. [30,31] Nøyaktig hvilke måter alkohol skader hjernen på, er ikke godt kartlagt, men store enkeltinntak ser blant annet ut til å endre blod-hjernebarrièrens fungering og øke nevroinflammasjon fra toksiner i blodet.[32] Høyt alkoholforbruk medfører også forhøyet demensrisiko i de fleste studier, men enkelte studier finner en beskyttende effekt av lavt forbruk.[33] Denne beskyttelsen forsvinner imidlertid når forbruket overstiger et par enheter per dag, og i noen studier ses den ikke i det hele tatt. [34] Gjentatte store enkeltinntak av alkohol i ung alder, enten hyppig eller sporadisk, kan også ha varige negative effekter på hjernens utvikling og fungering.[35]

Høyt alkoholforbruk forhøyer risikoen for angst og depresjon. En gjennomgang av data fra den såkalte Nord-Trøndelagstudien finner riktignok lavere risiko ved moderat alkoholforbruk enn ved avhold, men denne forskjellen er ikke statistisk signifikant hvis man ekskluderer de avholdne som har hatt et høyt alkoholforbruk tidligere.[36] En stor studie av data fra Canada finner at en slik justering også eliminerer alkoholens beskyttende effekt mot depresjon hvis diagnosekriteriene for alvorlig depresjon benyttes. Denne studien finner også at det er antallet store enkeltinntak som har størst innvirkning på risikoen for depresjon.[37] I en livskvalitetsstudie blant innbyggere i Hong Kong stod det best til med dem som ikke drakk, og de moderate alkoholbrukerne som hadde sluttet å drikke, hadde fått det bedre.[38]

Høyt alkoholforbruk kan føre til en rekke ulike psykosetilstander. Den vanligste av disse er delir (også kalt delirium tremens), en forbigående abstinensutløst psykosetilstand preget av vrangforestillinger, hallusinasjoner og skjelving. Den nest vanligste er hallusinose, som kan likne delir, men skiller seg fra det blant annet ved å være mer langvarig, mer preget av hørselshallusinasjoner og mindre preget av skjelving.[39] Langvarig høyt alkoholforbruk kan også føre til Korsakoffs psykose, som forårsakes av redusert opptak av vitamin B1 (tiamin) og kjennetegnes av problemer med hukommelsen og lagring av ny informasjon.[9]

Kortvarige psykoser kan også oppstå akutt etter inntak av små mengder alkohol, også hos ellers friske personer. Denne psykosetilstanden ble tidligere kalt patologisk eller idiosynkratisk alkoholrus og kjennetegnes av vrangforestillinger eller hallusinasjoner, utagerende og ofte voldelig atferd og etterfølgende hukommelsestap. Den ble til slutt fjernet som selvstendig diagnose ved innføringen av diagnosemanualen DSM-IV i 1994. I dag vil derfor slike reaksjoner på alkoholinntak vanligvis kodes som alkoholrus i legevaktjournalen – i de tilfellene hvor de varer lenge nok, eller får alvorlige nok konsekvenser til at helsevesenet blir involvert.[40]

UØNSKEDE HENDELSER

⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)

Alkoholbruk forhøyer risikoen for ulykker, og alkoholforårsakede personskader utgjør omkring 10 % av den globale sykdomsbyrden knyttet til alkohol.[6] Selv relativt moderat alkoholinntak kan vesentlig svekke psykomotorisk kontroll, oppmerksomhet, reaksjonstid, selvkontroll, arbeidsminne og dømmekraft. Risikoen for enhver personskade dobles allerede ved inntak av to alkoholenheter på kort tid, og risikoen for å bli skadet i en trafikkulykke 50-dobles ved inntak av ti enheter.[41] Nyere forskning viser at kjøreevnen kan svekkes ved lavere alkoholpromille enn 0,2, og bakrus uten målbar alkoholpromille kan føre til samme grad av svekkelse som en alkoholpromille på inntil 0,8.[42,43] (I Norge er det straffbart etter vegtrafikkloven § 21 første ledd å kjøre bil mens kjøreevnen er svekket av bakrus.)

Alkohol er det rusmiddelet som er sterkest forbundet med aggresjon og vold. I Norge blir alkohol påvist hos halvparten av alle voldssiktede som fremstilles for blodprøve ved pågripelse, og i 60 % av disse tilfellene blir ingen andre rusmidler eller rusgivende legemidler påvist i blodet.[44] Det anslås at minst halvparten av alle voldslovbrudd på verdensbasis involverer alkoholrus.[45] Alkohol er ett av svært få rusmidler som har en dokumenterbar aggresjonsfremmende effekt hos normalindivider. Denne effekten er doseavhengig, og sannsynligheten for å reagere med aggresjon eller vold øker markant når promillen overstiger 1,0. Denne effekten kan skyldes at alkohol svekker impulskontrollen og forståelsen av situasjoner og andres intensjoner, samtidig som det både forsterker følelsesmessige reaksjoner og demper frykten for konfrontasjoner. Effekten synes likevel å være størst for dem som er mest aggressive i utgangspunktet, og risikoen er høyest for dem som drikker mest og oftest. Samtidig skjer men mer enn halvparten av all alkoholrelatert vold blant dem som ikke er spesielt aggressive og kun drikker sporadisk.[44]

Alkoholens virkning på brukerens dømmekraft gjør at evnen til å kontrollere inntaket svekkes etter hvert som promillen stiger. Sammen med rusens korte varighet og behovet for relativt hyppig redosering, gjør dette alkohol lett å feildosere sammenliknet med enkelte andre rusmidler. Uerfarne alkoholbrukere bør derfor ha et bevisst forhold til hvor mye de har tenkt å drikke i løpet av en kveld før de begynner å drikke, og helst ta grep som sørger for at denne planen overholdes.

INTERAKSJONER

⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)

Alkohol har mange problematiske interaksjoner med andre rusmidler og legemidler, hvorav noen kan være svært farlige. Man kan undersøke interaksjoner med lovlige legemidler ved å bruke interaksjonssøket til Direktoratet for medisinske produkter.

Alkohol må aldri kombineres med opioider. Dette er forbundet med høy risiko for overdose, kvelning ved oppkast i bevisstløs tilstand og pustestans.[46-47] Dette gjelder også buprenorfin og andre opioider som ikke har betydelig respirasjonsdempende virkning alene, og kombinasjon med alkohol kan gjøre det svært vanskelig å reverse buprenorfinoverdoser med nalokson.[48] Hyppig alkoholbruk ser i tillegg ut til å motvirke utvikling av toleranse for opioiders respirasjonsdempende virkning.[49] Det er også fare for overdose og i verste fall død hvis større mengder alkohol kombineres med GHB eller GBL, og kombinasjon med benzodiazepiner, z-hypnotika eller gabapentinoider kan også forsterke alkoholens rusvirkning på uheldige og potensielt farlige måter.[51-53]

Alkohol bør helst ikke kombineres med ketamin eller andre dissosiativer, og i hvert fall ikke i høye doser. Denne rusmiddelkombinasjonen kan gjøre brukeren desorientert og ute av stand til å ta vare på seg selv, og man kan også kaste opp hvis man ikke er bevisst nok til å reagere.[54]

Kombinasjon av alkohol med sentralstimulerende stoffer gjør i utgangspunktet at man merker mindre av alkoholens sentraldempende virkning frem til den sentralstimulerende virkningen avtar. Dette kan føre til at man drikker for mye og plutselig blir veldig full når det sentralstimulerende stoffet slutter å virke, særlig ved bruk av sentralstimulerende med kortere virketid. Sterke sentralstimulerende kan tilsynelatende redusere den kognitive svekkelsen fra alkohol ved lav promille, men muligens ikke ved høyere promille.[55,56]

Samtidig bruk av alkohol og kokain fører til dannelse av stoffet kokaetylen i leveren. Dette stoffet er relativt likt kokain i rusvirkning, men mer potent og tilsynelatende enda farligere for hjertet. Epidemiologisk forskning finner 18-25 ganger høyere risiko for plutselig død hos kokainbrukere som også har kokaetylen i kroppen, og funn av kokaetylen er også forbundet med hyppigere forekomst av hjertestans og hjertemuskelskade.[57]

MDMA kan være farligere å kombinere med alkohol enn andre sentralstimulerende. Dette skyldes først og fremst risikoen for overoppheting ved bruk av MDMA, som forhøyes ved kombinasjon med alkohol, men også at både alkohol og MDMA belaster leveren ved høye doser.[58]

Kombinasjon av alkohol med cannabis er i utgangspunktet ikke spesielt farlig, men kan føre til ubehagelig forsterket cannabisrus.[59] Hvis man vil unngå denne effekten ved samtidig bruk av cannabis og alkohol, bør man innta cannabis før alkohol og deretter drikke i sakte tempo.

DOSERING

Alkoholinntak måles som regel i alkoholenheter ("standard drinks"), men mengden ren alkohol i én alkoholenhet defineres ulikt ulike steder:

Storbritannia, Nord-Irland og Island: 8 gram
Tyskland, Danmark, Latvia og Italia:12 gram
Luxembourg: 12,8 gram
USA, Mexico, Chile og Filippinene: 14 gram
Østerrike: 20 gram
Verdens helseorganisasjon (WHO), Kina, India, Frankrike, Australia, New Zealand, Malaysia, Vietnam, Singapore, Fiji, Irland, Estland, Sverige, m.fl.: 10 gram [60]

I Norge er mengden ren alkohol i en alkoholenhet ikke offisielt definert, men én mye brukt definisjon er 15 milliliter eller 12,8 gram ren alkohol.[60-62] En annen mye brukt definisjon er 12-15 gram ren alkohol, og mengden alkohol i en serveringsenhet kan variere enda mer: [63]

• 33-50 centiliter øl/sider/rusbrus med styrke 4,5 %: 12,6-18 gram
• 12 centiliter vin med styrke 7-15 %: 6,7-14,4 gram
• 7,5 centiliter (ett lite vinglass) sterkvin med 15-22 %: 9-13,2 gram
• 4 centiliter (ett shot-glass) brennevin med 40 % alkohol: 12-13,8 gram [64]

Mengden alkohol i blodet måles ofte i promille, altså tusendeler av det totale blodvolumet. Siden det for de fleste vil være en sterk statistisk sammenheng mellom mengden alkohol i blodet og graden av alkoholpåvirkning, brukes alkoholpromille ofte som et mål på hvor sterkt påvirket noen (sannsynligvis) er. Når inntaket av alkohol opphører, vil promillen hos de aller fleste falle med mellom 0,10 og 0,25 per time.[65]

Menn med gjennomsnittlig fettprosent og muskelmasse kan regne ut omtrentlig promilleøkning fra inntak av en gitt mengde alkohol ved å dele mengden alkohol i gram på 70 % av sin egen kroppsvekt i kilogram. Kvinner med gjennomsnittlig fettprosent og muskelmasse kan bruke samme regnestykke med 60 % av sin egen kroppsvekt. Hvis alkoholen inntas gradvis over noe tid, må det i tillegg tas høyde for forbrenningshastigheten (mellom 0,10 og 0,25 promille per time).[65]

"Lykkepromillen" oppleves som regel ved stigende alkoholpromille mellom 0,5 og 1,0. Ønsker man å holde på denne følelsen lengst mulig, kan det være lurt å drikke svært sakte etter de første to enhetene. Unge og/eller uerfarne alkoholbrukere bør trolig forsøke å holde promillen under 0,6 for optimal rus.[66]


FORMAT OG INNTAKSMÅTE

Alkohol inntas i all hovedsak i form av alkoholholdig drikke. I Norge er slik drikke regulert etter alkoholprosent i følgende kategorier:

• Øl, sider, rusbrus: 2,5-10 % alkohol, normal styrke ca. 4 %.
• Svakvin: 7-15 % alkohol, normal styrke ca. 12 %
• Sterkvin, dessertvin, likør: 15-22 % alkohol, normal styrke ca. 18 %
• Brennevin (bl.a. vodka, whiskey, rom, akevitt, cognac): 22-60 % alkohol, normal styrke ca. 40 %
• Hjemmebrent, teknisk sprit: 50-99 % alkohol, normal styrke ca 60 %

Drikkevarer med mindre enn 2,5 % alkohol faller i Norge utenfor alkohollovgivningen, og varer med alkoholinnhold over 60 % tillates ikke solgt som drikke.

VIRKEMEKANISME

Det primære virkestoffet i alkohol er etanol, også kalt etylalkohol. Mens de fleste rusmidler er psykoaktive ved relativt lave konsentrasjoner, og binder seg sterkt til bestemte reseptortyper i hjernen, blir etanol psykoaktivt først ved mye høyere konsentrasjoner og har en mer uspesifikk og kaotisk virkning.[26] Etanol er et lite molekyl som påvirker svært mange ulike systemer i hjernen: Det potensierer GABA-A-reseptorer, glysinreseptorer og serotoninreseptorer (5-HT-1 og 5-HT3), blokkerer ionotropiske glutamatreseptorer (NMDA, AMPA og kainat), modulerer underenheter av nikotinerge acetylkolinreseptorer og interagerer med kalsium- og kaliumionekanaler (LCC og GIRK) og metabolske ionekanalreseptorer (P2X4). Disse direkte effektene bidrar indirekte til utskillelse av dopamin, serotonin, endogene opioider (β-endorfin og enkefaliner) og endogene cannabinoider, samt aktivering av hjernens belønningssenter.[26,67,69]

Etanol skiller seg i tillegg fra andre rusmidler ved å være et potent løsemiddel som gjennomsyrer alle vev og celler. Dermed påvirker det ikke bare cellenes fungering via reseptorer på utsiden av cellene, men også via virkesteder på innsiden.[26] Dette har trolig betydning for rusvirkningen, men det er uvisst hvilken.

Enkelte av de psykoaktive effektene til etanol forårsakes ikke av selve etanolen, men av de aktive metabolittene acetaldehyd og salsolinol. Disse stoffene har til dels liknende farmakologiske og psykoaktive egenskaper som etanol, men salsolinol ser ut til å aktivere μ-opioidreseptorene på samme måte som et typisk opioid. [68-70]

Alkoholholdig drikke inneholder også andre alkoholer enn etanol i små mengder, inkludert metanol, propanol, butanol, isopropylalkohol og isobutylalkohol. Mengdene avhenger av alkoholsort: Metanol er typisk mer fremtredende i vin og brennevin enn i øl, og der hvitvin typisk inneholder 40-120 milligram metanol per liter, inneholder rødvin typisk 120-250. Senhøstede vinsorter, som Sauterne og Tokay, kan inneholde mer enn 350 milligram.[71] Disse mengdene er såpass små og at det ikke er snakk om noen forgiftningsfare, men det spekuleres i at forskjeller i alkoholsammensetning kan påvirke for eksempel graden av bakrus.

Vin og brennevin laget av hvite eller røde druer inneholder ofte GHB (gamma-hydroksybutyrat) og GBL (gamma-butyrolakton) i lave konsentrasjoner.[72] Disse stoffene gir i seg selv en alkoholaktig rus og står på narkotikalisten i Norge, men konsentrasjonene i vin og brennevin vil normalt være for lave til å gi merkbar rus.

VARIGHET

Alkohol opptas hovedsakelig via tarmen, og full rusvirkning merkes normalt ca. 30-45 minutter etter inntak, avhengig av når og hvor mye man sist spiste, kroppsmasse og forbrenning. På full mage kan opptaket ta vesentlig lengre tid, og mye av alkoholen vil da forbrennes i magesekken uten å gi høyere alkoholverdier i blodet. Effekten vil derfor merkes senere dersom man nettopp har spist eller drukket mye, og hurtigere om man har tom mage eller er dehydrert.[9]

Det tar omtrent halvannen time fra én alkoholenhet er tatt opp i blodet til den er nedbrutt i leveren. Etter inntak av en moderat mengde alkohol vil rusvirkningen avta etter 1-2 timer og være helt eller nesten borte etter 3-4 timer. Ved inntak av større mengder kan rusvirkningen vare betydelig lenger.


RUSVIRKNING

Alkohol kan påvirke ulike individer ulikt avhengig av både toleranse og andre individuelle forutsetninger. For en person med normal alkoholtoleranse kan imidlertid følgende effekter sies noenlunde typiske for de ulike promillenivåene (se "dosering" for å finne tilsvarende antall alkoholenheter):

Over 0,2-0,3 promille: Mildt merkbar påvirkning. Det er vanlig å føle seg avslappet, varm og euforisk og bli mer utadvendt, pratsom og selvsikker. Hemningene reduseres, og det samme gjør dømmekraften og evnen til oppmerksomhet og feilkontroll, da hjernen prosesserer informasjon langsommere enn før.

Over 0,5 promille: Mer merkbar påvirkning. Oppførselen kan bli mer overdrevet, f. eks. høylytt tale og gestikulering. Finmotorikk og evnen til å fokusere synet svekkes.

Over 0,8-1,0 promille: Sterk påvirkning. Økende emosjonell ustabilitet og kritikkløshet, nedsatt fatteevne og hukommelse. Reaksjonstid øker betydelig, synet blir mindre klart, balansen og diksjonen blir dårligere (snøvling), og risikoen for å sovne eller kaste opp øker.

Over 1,5 promille: Overstadig påvirkning. Balanse og muskelkontroll er kraftig svekket. Gangen er ustø og taleevnen dårlig. Høy risiko for å snuble/falle.

Over 1,8-2,0 promille: Sterkt overstadig rus. Økende apati, desorientering, forvirring, svimmelhet, kvalme og dysfori. Vanlig å oppleve overdrevne emosjoner (frykt, raseri, sorg osv.) og synsforstyrrelser med hensyn til farger, fasonger, bevegelse og størrelsesforhold. Smerteterskelen heves, brekningsrefleksen svekkes med økt risiko for kvelning ved oppkast i bevisstløs tilstand. Økende tap av muskelkontroll og hukommelsestap ("blackout").

Over 2,5 promille: Ekstremt overstadig påvirkning. Evnen til å stå oppreist forsvinner. Oppkast, inkontinens (urin eller avføring) og bevissthetstap er vanlig.

Over 3,0 promille: Livstruende påvirkning. Koma, nedsatt kroppstemperatur og vesentlig forhøyet risiko for pustestans og død.

Høyere eller lavere alkoholtoleranse kan forskyve disse grenseverdiene, men merk at det ikke utvikles samme grad av toleranse for alle effekter.[73-74]


BIVIRKNINGER

Under rusen

Vanlige bivirkninger ved alkoholpåvirkning er rødme og røde øyne, svekket ansiktsmimikk og diksjon (snøvling), ustø gange og generelt svekket koordinasjon og motorikk. Rusen gir nedsatt korttids- og arbeidsminne, og personer med høy promille vil ofte kunne gjenta seg selv når de snakker, eller ha problemer med å komme til poenget. Det er også vanlig å bli mer høylytt, da alkohol svekker hørselen i det frekvensspekteret menneskestemmen befinner seg i. Alkohol irriterer i tillegg fordøyelsessystemet, og kan gi luft i magen og irritert tarm. Kvalme og oppkast er vanlig ved inntak av større mengder.[73?]

Bakrus

Etter større enkeltinntak av alkohol vil de fleste oppleve en ubehagelig bakrus dagen derpå, såkalt fyllesyke. De vanligste symptomene er trøtthet, kvalme og nedsatt oppmerksomhet, men det er også mulig å oppleve angst, depresjon, anspenthet og skjelving. Bakrusen fra alkohol skyldes en kombinasjon av (milde) abstinenser, inflammasjon og væske- og elektrolyttubalanse. Graden av fyllesyke avhenger av mange faktorer, inkludert alder og helse, individuell alkoholtoleranse og hva slags drikkevarer som er inntatt. Den viktigste faktoren er likevel hvor mye alkohol som drikkes.[75]