Cannabidiol (CBD)
Cannabidiol, bedre kjent som CBD, er et virkestoff i cannabisplanten (cannabis sativa) som ikke gir rus, men har en rekke andre effekter. Denne artikkelen ser nærmere på stoffets egenskaper og (mulige) bruksområder.
Kjemi
De to viktigste stofftypene i cannabisplanten er cannabinoider (også kalt terpenofenoler) og terpener. Av de mer enn 400 cannabinoidene i planten, er delta-9-tetrahydrocannabinol (THC) og cannabidiol (CBD) de mest studerte. Som bildet nedenfor viser, kan cannabinoidene ha svært lik molekylstruktur selv om de har ulike effekter i menneskekroppen. Mens THC (lengst til venstre) er kjent for å kunne gi kraftige rusopplevelser, er CBN (cannabinol) og CBD knapt psykoaktive i det hele tatt:
De to viktigste stofftypene i cannabisplanten er cannabinoider (også kalt terpenofenoler) og terpener. Av de mer enn 400 cannabinoidene i planten, er delta-9-tetrahydrocannabinol (THC) og cannabidiol (CBD) de mest studerte. Som bildet nedenfor viser, kan cannabinoidene ha svært lik molekylstruktur selv om de har ulike effekter i menneskekroppen. Mens THC (lengst til venstre) er kjent for å kunne gi kraftige rusopplevelser, er CBN (cannabinol) og CBD knapt psykoaktive i det hele tatt:
Kilde: Murillo-Rodriguez et al.
Mens det gjennomsnittlige THC-innholdet i cannabis har økt betydelig siden 1970-tallet, har CBD-innholdet vært relativt uendret, slik at mengdeforholdet mellom de to stoffene i planten har endret seg med tiden. Det er i praksis ikke mulig å få cannabisplanten til å produsere både THC og CBD i svært store mengder, ettersom begge produseres fra forløperstoffet GBG (cannabigerol).
CBD er et kiralt molekyl, som betyr at det finnes i flere "speilvendinger" kalt enantiomerer: Bildet nedenfor illustrerer dette med THC, som også er kiralt:
CBD er et kiralt molekyl, som betyr at det finnes i flere "speilvendinger" kalt enantiomerer: Bildet nedenfor illustrerer dette med THC, som også er kiralt:
Kilde: www.projectbd.org
Bare én av de fire enantiomerene til CBD, (-)-trans-CBD, finnes naturlig i cannabisplanten. Siden de ulike enantiomerene har til dels ulike biokjemiske og medisinske egenskaper, er det ved syntetisk fremstilling av CBD derfor viktig å isolere denne ene enantiomeren fremfor å la flere ulike enantiomerer bli igjen i sluttproduktet. Siden det kan være tid- og kostnadsbesparende å hoppe over dette trinnet, bør man være skeptisk til CBD-produkter man ikke vet hvordan er produsert, særlig hvis de påstås å være 100 % frie for THC.
CBD vil i et surt miljø omdannes til THC (både vanlig delta-9 og delta-8) over tid. Det er likevel lite som tyder på at magesyren ved oralt inntak rekker å omdanne CBD til THC i den grad at det vil dukke opp på en blodprøve. Slik omdannelse vil også kunne skje som følge av høy varme over tid, men omdanningen av CBD til THC ved røyking/fordamping er relativt marginal.
CBD vil i et surt miljø omdannes til THC (både vanlig delta-9 og delta-8) over tid. Det er likevel lite som tyder på at magesyren ved oralt inntak rekker å omdanne CBD til THC i den grad at det vil dukke opp på en blodprøve. Slik omdannelse vil også kunne skje som følge av høy varme over tid, men omdanningen av CBD til THC ved røyking/fordamping er relativt marginal.
Farmakologi
Cannabis antas å virke primært ved cannabinoidreseptorene CB1 og CB2. Hos mennesker er CB1 mest utbredt i hjernen og sentralnervesystemet, samt i lungene, leveren og nyrene, mens CB2 er mest utbredt i immunsystemet og visse deler av hjernen. Utenom ved cannabisbruk, aktiveres disse reseptorene av kroppens egne såkalte endocannabinoider – anandamid og AG-2 – som er involvert i regulering av en lang rekke ulike systemer.
Mens THC er en partiell agonist ved CB1 og CB2, og øker signalaktiviteten ved disse reseptorene, demper CBD signalaktiviteten i kraft av å fungere som enten negativ allosterisk modulator, invers agonist eller antagonist, avhengig av dose. I tillegg er CBD en antagonist ved GPR55-cannabinoidreseptoren, en indirekte agonist ved 5HT1A-serotoninreseptoren, en agonist ved TPPA1- og TRPV1-4-ionekalanalene, en antagonist ved TRPM8-ionekanalen, en agonist ved PPARγ-reseptoren og en FAAH-enzymhemmer.
Betydning for rusopplevelsen ved cannabisbruk
Selv om CBD i utgangspunktet demper de samme reseptorene som THC aktiverer, og mange brukere rapporterer at cannabisvarianter med høyere CBD-innhold gir en mildere og mindre krevende rus, er det usikkert om CBD har nevneverdig betydning for rusopplevelsen ved bruk av cannabis.
Studier av hjernen i fMRI-scanner finner riktignok litt ulik aktivitet i hjernens såkalte hvile- og viktighetsnettverk ved administrering av THC med ulike mengder CBD. Større randomiserte, dobbeltblindede forsøk finner imidlertid at brukerne selv ikke merker noen forskjell mellom cannabisvarianter med ulikt CBD-innhold så lenge THC-innholdet er likt. Enkelte studier tyder på at en svært høy dose konsentrert CBD kan dempe rusen fra en lav dose THC hvis den inhaleres, mens oralt inntak heller virker å forsterke rusen ved å hemme nedbrytningen av THC og den rusgivende THC-metabolitten 11-OH-THC.
Den "mildere" rusopplevelsen som enkelte opplever ved bruk av cannabis med mer CBD i forhold til THC, kan da handle om forventningseffekter – eller at slik cannabis typisk har lavere THC-innhold, hvilket gjør at stoffet tilføres hjernen mer gradvis. Det kan også tenkes at et helt annet virkestoff er ansvarlig for forskjellen i opplevd rus, da nyere forskning tyder på at det heller er terpenet limonen som demper de angstfremmende effektene til THC.
Mulige beskyttende effekter ved cannabisbruk
Selv om CBD synes å ha begrenset betydning for rusopplevelsen, tyder flere studier på at det kan ha visse gunstige og beskyttende effekter ved cannabisbruk.
Blant annet er høye doser CBD forbundet med høyere suksessrate ved avvenning av personer med problematisk cannabisbruk. Dette kan muligens skyldes at CBD er en FAAH-enzymhemmer, da tilsvarende effekt er observert ved bruk av andre FAAH-enzymhemmere.
Samtidig er mengden CBD i cannabis med høyt CBD-innhold tilsynelatende ikke stor nok til å påvirke "attentional bias" utløst av THC, som antas å indikere avhengighetspotensial. CBD-innholdet i planten har da antakelig langt mindre betydning for avhengighetspotensialet enn THC-innholdet.
CBD har også en antipsykotisk effekt i høye doser, og cannabis med svært lavt THC-innhold og svært høyt CBD-innhold ser ut til å muliggjøre bruk av lavere doser antipsykotika hos personer med psykoselidelser. Hvorvidt bruk av cannabis med høyere CBD-innhold reduserer risikoen for å utvikle psykoselidelser, er imidlertid mer usikkert.
Én britisk studie har riktignok funnet lavere risiko for utvikling av psykoselidelser ved bruk av cannabis med høy CBD-innhold. Dette funnet kan imidlertid også forklares med at de som oftere foretrakk eller hadde tilgang til denne typen cannabis (en spesiell type hasj), hadde fære sårbarhetsfaktorer, eller at denne cannabisen hadde lavere THC-innhold. Det er dessuten fortsatt omstridt i hvilken grad cannabisbruk forårsaker psykoselidelser, da flere studier peker mot en felles genetisk sårbarhet for psykose og cannabisbruk.
Potensielle gunstige helseeffekter
Forskning tyder på at CBD har en rekke potensielt gunstige helseeffekter, inkludert antiinflammatoriske, antibakterielle, antioksidative og nevroprotektive egenskaper. En del tyder også på at CBD har en antikarsinogen virkning ved visse typer kreft, både alene og i kombinasjon med annen behandling. Det trengs imidlertid mer forskning på nytteverdien, og det er uklart om CBD kan ha problematiske interaksjoner med enkelte kreftmedisiner. I hvilken grad CBD kan forebygge kreft, er foreløpig ukjent.
Potensielle ugunstige helseeffekter
CBD hemmer en rekke leverenzymer, inkludert CYP450, CYP3A4 og CYP2C19. Dette medfører en viss risiko ved samtidig bruk av andre legemidler eller kosttilskudd som også brytes ned av disse enzymene, da konsentrasjonen av disse stoffene i blodet kan øke.
En stor mengde preklinisk forskning tyder på at CBD har potente immundempende egenskaper, men det er uklart hvor stor denne effekten er hos mennesker. Hvis den er betydelig, kan dette være enten positivt eller negativt avhengig av individ og dose. Mens immundemping er gunstig ved visse autoimmune lidelser og inflammasjonstilstander, kan det være farlig for personer med svekket immunsystem, eller hvis det overdrives.
Godkjente medisinske bruksområder
Epidyolex er det eneste CBD-legemiddelet som har markedsføringstillatelse i Norge. Det er også det eneste CBD-legemiddelet som er godkjent i EU og på føderalt nivå i USA. Dette preparatet er foreløpig kun godkjent til behandling av de sjeldne epilepsivariantene Lennox-Gastaut og Dravets syndrom hos barn i alderen 0-2 år, i kombinasjon med legemiddelet klobazam.
Juridisk status
CBD-produkter som inneholder rester av THC, eller som er fremstilt ved ekstraksjon fra cannabisplanten, regnes i Norge som narkotika ifølge legemiddelloven § 22. Dette gjelder selv om de ikke kan brukes til å oppnå rus. Dette betyr at disse produktene er straffbare å bruke, besitte (ha på seg til umiddelbar bruk), tilvirke (produsere), innføre (importere), utføre (eksportere), erverve (anskaffe), oppbevare, sende eller overdra (selge eller gi bort) uten særskilt tillatelse begrunnet i medisinske eller vitenskapelige formål. Dette følger av legemiddelloven § 31 og § 24 og straffeloven § 231.
Produkter med syntetisk CBD vil kunne bli klassifisert som legemidler av myndighetene etter en konkret vurdering. De vil da ikke være tillatt å bestille ved postforsendelse fra utlandet, men det vil fortsatt være tillatt å kjøpe dem i utlandet og ta dem med til Norge – så lenge man kan dokumentere at de er lovlig kjøpt i landet man kommer fra, og er til personlig bruk.
Cannabis antas å virke primært ved cannabinoidreseptorene CB1 og CB2. Hos mennesker er CB1 mest utbredt i hjernen og sentralnervesystemet, samt i lungene, leveren og nyrene, mens CB2 er mest utbredt i immunsystemet og visse deler av hjernen. Utenom ved cannabisbruk, aktiveres disse reseptorene av kroppens egne såkalte endocannabinoider – anandamid og AG-2 – som er involvert i regulering av en lang rekke ulike systemer.
Mens THC er en partiell agonist ved CB1 og CB2, og øker signalaktiviteten ved disse reseptorene, demper CBD signalaktiviteten i kraft av å fungere som enten negativ allosterisk modulator, invers agonist eller antagonist, avhengig av dose. I tillegg er CBD en antagonist ved GPR55-cannabinoidreseptoren, en indirekte agonist ved 5HT1A-serotoninreseptoren, en agonist ved TPPA1- og TRPV1-4-ionekalanalene, en antagonist ved TRPM8-ionekanalen, en agonist ved PPARγ-reseptoren og en FAAH-enzymhemmer.
Betydning for rusopplevelsen ved cannabisbruk
Selv om CBD i utgangspunktet demper de samme reseptorene som THC aktiverer, og mange brukere rapporterer at cannabisvarianter med høyere CBD-innhold gir en mildere og mindre krevende rus, er det usikkert om CBD har nevneverdig betydning for rusopplevelsen ved bruk av cannabis.
Studier av hjernen i fMRI-scanner finner riktignok litt ulik aktivitet i hjernens såkalte hvile- og viktighetsnettverk ved administrering av THC med ulike mengder CBD. Større randomiserte, dobbeltblindede forsøk finner imidlertid at brukerne selv ikke merker noen forskjell mellom cannabisvarianter med ulikt CBD-innhold så lenge THC-innholdet er likt. Enkelte studier tyder på at en svært høy dose konsentrert CBD kan dempe rusen fra en lav dose THC hvis den inhaleres, mens oralt inntak heller virker å forsterke rusen ved å hemme nedbrytningen av THC og den rusgivende THC-metabolitten 11-OH-THC.
Den "mildere" rusopplevelsen som enkelte opplever ved bruk av cannabis med mer CBD i forhold til THC, kan da handle om forventningseffekter – eller at slik cannabis typisk har lavere THC-innhold, hvilket gjør at stoffet tilføres hjernen mer gradvis. Det kan også tenkes at et helt annet virkestoff er ansvarlig for forskjellen i opplevd rus, da nyere forskning tyder på at det heller er terpenet limonen som demper de angstfremmende effektene til THC.
Mulige beskyttende effekter ved cannabisbruk
Selv om CBD synes å ha begrenset betydning for rusopplevelsen, tyder flere studier på at det kan ha visse gunstige og beskyttende effekter ved cannabisbruk.
Blant annet er høye doser CBD forbundet med høyere suksessrate ved avvenning av personer med problematisk cannabisbruk. Dette kan muligens skyldes at CBD er en FAAH-enzymhemmer, da tilsvarende effekt er observert ved bruk av andre FAAH-enzymhemmere.
Samtidig er mengden CBD i cannabis med høyt CBD-innhold tilsynelatende ikke stor nok til å påvirke "attentional bias" utløst av THC, som antas å indikere avhengighetspotensial. CBD-innholdet i planten har da antakelig langt mindre betydning for avhengighetspotensialet enn THC-innholdet.
CBD har også en antipsykotisk effekt i høye doser, og cannabis med svært lavt THC-innhold og svært høyt CBD-innhold ser ut til å muliggjøre bruk av lavere doser antipsykotika hos personer med psykoselidelser. Hvorvidt bruk av cannabis med høyere CBD-innhold reduserer risikoen for å utvikle psykoselidelser, er imidlertid mer usikkert.
Én britisk studie har riktignok funnet lavere risiko for utvikling av psykoselidelser ved bruk av cannabis med høy CBD-innhold. Dette funnet kan imidlertid også forklares med at de som oftere foretrakk eller hadde tilgang til denne typen cannabis (en spesiell type hasj), hadde fære sårbarhetsfaktorer, eller at denne cannabisen hadde lavere THC-innhold. Det er dessuten fortsatt omstridt i hvilken grad cannabisbruk forårsaker psykoselidelser, da flere studier peker mot en felles genetisk sårbarhet for psykose og cannabisbruk.
Potensielle gunstige helseeffekter
Forskning tyder på at CBD har en rekke potensielt gunstige helseeffekter, inkludert antiinflammatoriske, antibakterielle, antioksidative og nevroprotektive egenskaper. En del tyder også på at CBD har en antikarsinogen virkning ved visse typer kreft, både alene og i kombinasjon med annen behandling. Det trengs imidlertid mer forskning på nytteverdien, og det er uklart om CBD kan ha problematiske interaksjoner med enkelte kreftmedisiner. I hvilken grad CBD kan forebygge kreft, er foreløpig ukjent.
Potensielle ugunstige helseeffekter
CBD hemmer en rekke leverenzymer, inkludert CYP450, CYP3A4 og CYP2C19. Dette medfører en viss risiko ved samtidig bruk av andre legemidler eller kosttilskudd som også brytes ned av disse enzymene, da konsentrasjonen av disse stoffene i blodet kan øke.
En stor mengde preklinisk forskning tyder på at CBD har potente immundempende egenskaper, men det er uklart hvor stor denne effekten er hos mennesker. Hvis den er betydelig, kan dette være enten positivt eller negativt avhengig av individ og dose. Mens immundemping er gunstig ved visse autoimmune lidelser og inflammasjonstilstander, kan det være farlig for personer med svekket immunsystem, eller hvis det overdrives.
Godkjente medisinske bruksområder
Epidyolex er det eneste CBD-legemiddelet som har markedsføringstillatelse i Norge. Det er også det eneste CBD-legemiddelet som er godkjent i EU og på føderalt nivå i USA. Dette preparatet er foreløpig kun godkjent til behandling av de sjeldne epilepsivariantene Lennox-Gastaut og Dravets syndrom hos barn i alderen 0-2 år, i kombinasjon med legemiddelet klobazam.
Juridisk status
CBD-produkter som inneholder rester av THC, eller som er fremstilt ved ekstraksjon fra cannabisplanten, regnes i Norge som narkotika ifølge legemiddelloven § 22. Dette gjelder selv om de ikke kan brukes til å oppnå rus. Dette betyr at disse produktene er straffbare å bruke, besitte (ha på seg til umiddelbar bruk), tilvirke (produsere), innføre (importere), utføre (eksportere), erverve (anskaffe), oppbevare, sende eller overdra (selge eller gi bort) uten særskilt tillatelse begrunnet i medisinske eller vitenskapelige formål. Dette følger av legemiddelloven § 31 og § 24 og straffeloven § 231.
Produkter med syntetisk CBD vil kunne bli klassifisert som legemidler av myndighetene etter en konkret vurdering. De vil da ikke være tillatt å bestille ved postforsendelse fra utlandet, men det vil fortsatt være tillatt å kjøpe dem i utlandet og ta dem med til Norge – så lenge man kan dokumentere at de er lovlig kjøpt i landet man kommer fra, og er til personlig bruk.
Relaterte artikler