Khat

Khat (catha edulis Forsk) – også kjent som qat, gat, chat, mira eller murungu – er en psykoaktiv buskvekst fra Øst-Afrika som gir en amfetaminliknende sentralstimulerende rus. Planten har lang historie som rus- og legemiddel i østafrikanske og sydarabiske kulturer, og bruk av khat beskrives både i Bibelen og i arabisk farmasøytisk litteratur fra 1000-tallet.(1) Bladene fra planten inneholder de amfetaminliknende stoffene katinon, katin og norefedrin, og to av disse (katinon og katin) er internasjonalt regulert av FNs konvensjon om psykotrope stoffer. Khat-planten er derimot ikke internasjonalt regulert og selges lovlig i flere land – inkludert Yemen, Israel, Somalia, Etiopia, Kenya og Djibouti – men i Norge og de fleste vestlige land er også selve planten forbudt og oppført på narkotikalisten.(28)

Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:

• Ved tygging av khat-blader, bør bladene alltid skylles grundig i kaldt vann for å fjerne rester av sprøytemidler.
• Unngå å tygge for store mengder av gangen, svelg saften forsiktig, og ha vann og en venn tilgjengelig i tilfelle du setter blader i halsen.
• Ved kjøp av khat-ekstrakt eller tørket khat, bør du helst unngå produsenter som ikke redegjør for sprøytemiddelbruk.
• Vær varsom med koffein og andre sentralstimulerende stoffer mens du bruker khat.
• Kombinér aldri khat med monoaminoksidasehemmere (MAOI).
• Vær svært varsom med khat hvis du er utsatt for psykoser, diabetes eller hjerteproblemer.
• Pass godt på tannhelsen din. Fluorskyll og pastiller mot munntørrhet kan komme godt med.
• Spis mat før du bruker khat, og ikke drikk mye vann uten å få i deg elektrolytter.
• Unngå å bruke khat hver dag, og begrens mengden hvis du bruker det ofte.
• Vær varsom med khat hvis du har hjerteproblemer, eller hvis du eller noen i din nære familie har en psykoselidelse.

Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Giftighet over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner.

Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.

AKUTT DØDELIGHET

⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)

Katinon har tilsynelatende lavere akutt toksisitet enn andre amfetaminstoffer, og forskere har hittil ikke klart å identifisere en typisk dødelig dose i dyreforsøk.(2) Det er heller ikke dokumentert overdosedødsfall fra bruk av khat blant mennesker. Antakelig er det svært vanskelig å få i seg en dødelig dose katinon ved bruk av planten, men personer med hjerteproblemer eller høyt blodtrykk bør likevel være varsomme på grunn av virkestoffenes kardiovaskulære effekter.


SKADELIGHET OVER TID

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

Bruk av khat er statistisk forbundet med økt risiko for blant annet diabetes, hjerteinfarkt, skrumplever og visse krefttyper. (4,1) Årsakssammenhengene er imidlertid usikre, da personer med høyt khat-forbruk ofte lever usunt på flere måter, og khat dessuten ofte brukes i kombinasjon med koffein, tobakk og/eller alkohol.

Spesifikk forskning på khat og diabetes tyder på at khat ikke har negativ innvirkning på blodsukkeret hos friske personer, men muligens har det hos personer som allerede har utviklet diabetes. (7-9) Økningen i risiko for skrumplever og kreft ved bruk av khat kan også i noen grad skyldes at planten ofte behandles med giftige sprøytemidler. Mengdene av disse sprøytemidlene på bladene er ofte høyere enn det som anses forsvarlig, og mange brukere skyller ikke bladene før de tygger dem. (16-18)

I likhet med visse tesorter, har khat et høyt innhold av tanniner. Disse virker astringerende på vevet i munnen, svelget og mage-tarmkanalen. Dette betyr at vevet trekker seg sammen, blir tørrere og får dårligere blodtilførsel. Ved høyt forbruk av khat over tid kan dette føre til blant annet magekatarr, forstoppelse og redusert effekt av orale legemidler.(1) I munnhulen kan det også føre til tannproblemer og keratose (vevsforandringer), og i noen studier er keratose i munnhulen blitt påvist hos mer enn halvparten av khat-brukere (6) Det er uklart i hvilken grad slike vevsforandringer utvikler seg videre til kreft, men dette kan ikke utelukkes. (5) Khat-tygging er også sterkt forbundet med utvikling av hemoroider, og én studie fra 2025 av cirka 1500 kroniske brukere fant seksdoblet risiko for dette etter justering for andre faktorer.(10)

AVHENGIGHET

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

Khat antas å stimulere til frigjøring av dopamin i hjernens belønningssenter på noenlunde samme måte som amfetamin, og katin aktiverer også disse dopaminerge kretsene i noen grad. (15) Khat-rusens korte virketid og behovet for hyppig redosering bidrar i utgangspunktet til å forhøye risikoen for avhengighet, men den lave mengden virkestoff i planten begrenser både rusen og avhengighetens intensitet. Khat-avhengighet beskrives derfor i litteraturen som mer psykologisk enn fysiologisk, og vanligvis moderat i intensitet. (1,11,12)

Avhengighetsrisikoen ved bruk av khat er også i stor grad betinget av bruksmønsteret; i mange kulturer brukes khat daglig, ikke ulikt kaffe. Dette medfører høyere risiko for å utvikle avhengighet enn sporadisk bruk ved spesielle anledninger. Samtidig finner noen studier tegn til avhengighet hos personer som oppgir å bruke khat kun 1-2 ganger i uken, men dette er først og fremst personer som tygger khat i veldig mange timer av gangen. (11) Traumehistorikk påvirker også risikoen for å utvikle avhengighet, og det ses vesentlig høyere forekomst av avhengighet blant khat-brukere i mer krigsherjede populasjoner.(28)


KOGNITIVE PROBLEMER

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

Siden katinon er et sentralstimulerende og amfetaminliknende stoff, er hovedrusvirkningen normalt kognitivt skjerpende, mens ettervirkningene etter rusen kan være mildt kognitivt svekkende.(13) Sterk nok sentralstimulerende rus kan imidlertid svekke dømmekraften og feilkontrollen. En rekke tverrsnittsstudier finner forhøyet risiko for ulike psykiske problemer blant personer som har et høyt khat-forbruk, inkludert rusutløste psykoser, men disse studiene kan ikke si noe om en eventuell årsakssammenheng, og sammenhengen ses ikke for personer som har et moderat forbruk. (12) Det er grunn til å tro at risikoen for kognitive og psykiske problemer ved bruk av khat arter seg som for bruk av andre amfetaminstoffer, og avhenger av dosering, bruksfrekvens og personlige sårbarhetsfaktorer. På samme måte som for avhengighet, synes særlig traumehistorikk å være av betydning for risikoen for å utvikle psykose ved rusmiddelbruk – i tillegg til genetiske risikofaktorer.

UØNSKEDE HENDELSER

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Siden khat er sentralstimulerende, er det liten fare for tap av bevissthet eller motorisk kontroll ved bruk av khat, men sterk rus og rusutløste psykoser kan føre til ukritisk eller irrasjonell oppførsel. Personer som lett blir aggressive ved bruk av sentralstimulerende rusmidler, kan trolig også bli det ved bruk av khat. I en metaanalyse av flere studier fra Etiopia var khat-bruk hos partner forbundet med litt mindre enn dobbel risiko for vold i nære relasjoner (1,73x), mens alkoholbruk hos partner var forbundet med mer enn dobbel risiko (2,19x).(20) (Feilmarginene overlappet imidlertid, og risikoestimatet for khat-bruk hadde i tillegg lav statistisk signifikans.)

Ved tygging av khat er det lett å sette bladene i halsen grunnet kombinasjonen av munntørhhet, svelging av saftene og den store mengden blader som tygges av gangen. Mindre kvelningsepisoder kan derfor forekomme relativt hyppig ved tygging av khat, og kvelningsdødsfall er også kjent.(19)

INTERAKSJONER

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Khat bør ikke kombineres med monoaminoksidasehemmere (MAOI). Dette inkluderer blant annet legemidler som moklobemid (Fenelzin), harmala-alkaloidene i DMT-blandinger som ayahuasca og changa og det psykoaktive plantekosttilskuddet rosenrot (rhodiola rosea).

Khat bør heller ikke kombineres med rus- og legemidler som brytes ned av CYP2D6-enzymet, da dette kan forsterke effekten av disse stoffene. (1)

Varsomhet bør utvises ved kombinasjon av khat med cannabis, da dette trolig kan forhøye risikoen for psykose hos sårbare individer. (14)

DOSERING

Det er vanlig å tygge mellom 100 og 500 gram khat-blader i løpet av en typisk tyggeøkt, som gjerne varer i flere timer.(1,28)

100 gram khat-blader inneholder gjennomsnittlig rundt 35-350 milligram katinon, 80-120 milligram katin og 8-50 milligram norefedrin, og omkring 90 % av virkestoffet i planten går over i spyttet ved tygging. Mengden katinon i forhold til katin vil som regel være høyere jo ferskere planten er.(1)

FORMAT

Khat fås vanligvis kjøpt fersk i bunter, og det er kun bladene som brukes. De ferskeste plantene er mest ettertraktet, siden katinon fort brytes ned til katin etter høsting.(21)

Luft- eller frysetørking kan imidlertid forhindre nedbrytningen av katinon, og riktig tørket khat (også kalt “graba”) har i motsetning til fersk khat relativt god holdbarhet. (22) Dette formatet brukes som oftest til koking av te.

Khat-ekstrakter er også populære i flere land, og i Kenya markedsføres flere khat-holdige drikkevarer kalt “jaba juice”. Presset khat-saft kan også kjøpes over disk enkelte steder i Israel, men israelsk lovgivning tillater egentlig bare salg av khat-planten i ubehandlet form.

INNTAKSMÅTE

Khat inntas tradisjonelt ved tygging av store mengder ferske blader over flere timer. Dette fører til frigjøring av virkestoffene i spyttet og opptak gjennom munnens slimhinner, samt i noen grad gjennom mage-tarmkanalen etter hvert som virkestoffholdig spytt svelges. Bladene spyttes ut etter tyggingen.

Ved drikking av te eller ekstrakter av khat-planten vil mer av virkestoffene opptas gjennom mage-tarmkanalen, hvilket gir en noe langsommere virkning og svakere virkning relativt til mengden virkestoff som inntas. Tørkede khat-blader kan også røykes, men denne inntaksmåten virker å være lite vanlig.(1)

VIRKEMEKANISME

Forskere trodde lenge at katin var det primære rusgivende virkestoffet i khat, da den raske nedbrytningen til katin etter høsting gjorde at katinonet i planten ble oversett helt frem til 1970-tallet. (Katinon hadde dog blitt fremstilt syntetisk før dette). (3) I dag vet vi imidlertid at katinon er hovedansvarlig for rusvirkningen.(1)

Katinons virkemekanisme i hjernen er ikke særlig godt kartlagt, men det antas at det både stimulerer til frigjøring av dopamin og fungerer som en monaminoksidasehemmer (MAOI) med selektivitet for MAO-B. Den betydelige likheten med amfetamin i kjemisk struktur (et annet navn for katinon er β-ketoamfetamin) og den relativt like rusvirkningen tilsier at katinon antakelig har ganske lik virkemekanisme i hjernen.(1)

Katin (også kalt norpseudoefedrin) og norefedrin bidrar også i noen grad til rusvirkning. Disse stoffenes effekt blir mer fremtredende når rusvirkningen har vart en stund, da katinon brytes ned til dem i kroppen etter inntak. Denne nedbrytningen er stereoselektiv, slik at S-(-)-katinon primært brytes ned til R,S-(-)-norefedrin, mens R-(-)-katinon primært brytes ned til R,R-(-)-norpseudoefedrin/katin.(1)

Virkestoffene i khat har flere effekter ut over å være rusgivende. Katin er tidligere blitt markedsført som apetitthemmende legemiddel, (15) og norefedrin forskrives i Norge i dag som slimhinneavsvellende middel under merkenavnet Rinexin. (Virkestoffet kalles da vanligvis fenylpropanolamin, som er en alternativ kjemisk betegnelse.) Katinon har ingen anerkjente medisinske bruksområder, men det forskes på bruk av katinon som et alternativ til tradisjonelle antibiotika ved antibiotikaresistens.(23)

VARIGHET

Ved tygging av khat merkes rusvirkningen normalt innen 30 minutter, og den varer normalt i cirka tre timer etter at tyggingen opphører. Rusopplevelsen blir typisk mindre behagelig etter den første timen på grunn av nedbrytningen av katinon til katin og norefedrin, og det er derfor vanlig å redosere relativt hyppig. Maksimal konsentrasjon av katinon i blodet oppnås typisk etter 1,5 til 3,5 timer, avhengig av mengden blader som tygges.(1)

RUSOPPLEVELSE

Khat-rusen sies å være amfetaminaktig, men det er ikke mulig å oppnå like sterk rus ved tygging av khat-blader som ved bruk av ren amfetamin i pulver- eller tablettform. Khat-brukere beskriver effekter som oppstemthet eller eufori, høyere energinivå eller oppspilthet, økt årvåkenhet og konsentrasjon, økt selvtillit og libido, styrket forestilling- og kommunikasjonsevne og opplevd forbedring av arbeids- og prestasjonsevne.(1,19)

BIVIRKNINGER

Mulige akutte bivirkninger av khat-bruk er overdreven snakkesalighet, hyperaktivitet, irritabilitet, søvnproblemer, angst, aggresjon, depresjon og psykotiske symptomer. (1) Disse bivirkningene vil normalt være mest uttalt ved bruk av høye doser eller sammenhengende bruk over lang tid, ved søvn- eller kaloriunderskudd og ved bruk hos personer med spesielle psykiatriske sårbarheter.

Både khat-planten og virkestoffene katinon og katin er oppført på narkotikalisten i narkotikaforskriften og regnes dermed som narkotika i henhold til legemiddelloven § 22. Dette betyr at de er straffbare å bruke, besitte (ha på seg til umiddelbar bruk), tilvirke (produsere), innføre (importere), utføre (eksportere), erverve (anskaffe), oppbevare, sende eller overdra (selge eller gi bort) uten særskilt tillatelse begrunnet i medisinske eller vitenskapelige formål. Dette følger av legemiddelloven § 31 og § 24 og straffeloven § 231.

Det følger i tillegg av såvareforskriften § 28 at det er straffbart å importere og omsette khat-frø.