Metamfetamin

Metamfetamin er en kraftigere og mer lengevirkende variant av amfetamin som hovedsakelig brukes som rusmiddel, men forskrives som legemiddel til behandling av ADHD i noen land. Krystallinsk metamfetamin ("crystal meth") blir ofte inntatt ved røyking.
Normal dose:
Svelget eller sniffet: 12,5-25 mg
Fordampet eller injisert: 5-10 mg
Varighet: 12-14 timer
Risiko:
Akutt dødelighet: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Giftighet over tid: ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)
Avhengighet: ⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy)
Kognitive problemer: ⦿⦿⦿⦿⦾ (Høy)
Uønskede hendelser: ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)
Interaksjoner: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)

Se forklaring av risikoprofil nedenfor.
1. Kort om metamfetamin
Amfetamin (alfa-metylfenetylamin) er et lengevirkende sentralstimulerende stoff som er blitt brukt medisinsk siden 1930-tallet. I dag brukes det hovedsakelig i behandling av ADHD. Amfetamin forskrives i Norge i form av dekstroamfetamin, lisdeksamfetamin og racemisk amfetamin. I utlandet forskrives også metamfetamin medisinsk, men i Norge brukes dette kun illegalt.

Amfetamin svelges vanligvis, men kan også sniffes eller inntas i endetarmen, som gir raskere virkning, kortere rus og høyere risiko for avhengighet. Enkelte injiserer amfetamin, og hydrokloridsaltet av metamfetamin ("crystal meth") kan også røykes. Disse inntaksmåtene er de mest vanedannende og mest risikable.

Lave doser amfetamin gjør brukeren rolig og konsentrert og gir økt arbeidskapasitet. Ved bruk i høyere doser er det vanlig å oppleve eufori, økt energi og kroppslig uro. Mens moderat bruk i lave doser ikke er spesielt skadelig for friske personer, er overdrevet bruk forbundet med skade på hjernen, hjerteproblemer, depresjon og avhengighet. Amfetamin kan utløse psykoser ved søvnmangel eller overdoser, samt hos spesielt sårbare individer.

2. Rusvettregler
Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:

  • Ikke injisér amfetamin. Dette kan føre til infeksjoner og blodpropp og øker risikoen for overdose og avhengighet. Svelging er tryggere enn alle andre inntaksmåter.

  • Ikke bruk amfetamin hvis du i løpet av de siste dagene har brukt DMT-blandinger som ayahuasca og changa, MAOI-baserte antidepressiva. Vær også varsom med amfetamin dersom du bruker tramadol.

  • Dersom du går på syrenøytraliserende midler, skal du redusere dosen amfetamin.

  • Unngå å bruke amfetamin sammen med andre sentralstimulerende. Dette gir økt risiko for skade på hjernen og kan medføre farlig forhøyet puls og blodtrykk.

  • Vær varsom med å kombinere amfetamin med sentraldempende. Du vil ikke merke en overdose av det ene før det andre slutter å virke.

  • Unngå gjentatt bruk av høye doser. Jo mer og lenger du bruker av gangen, desto skadeligere er amfetamin.

  • Vær varsom med amfetamin hvis du har sovet lite. Søvnmangel gir økt risiko for psykose.

  • Unngå anstrengende fysisk aktivitet ved bruk av amfetamin i høye doser, og pass på at du ikke blir for varm.

  • Unngå å bruke amfetamin for å yte mer enn du egentlig orker. Dette kan føre til hjerteproblemer og utbrenthet.

3. Risikoprofil
Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Giftighet over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner.

Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.


AKUTT DØDELIGHET

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Metamfetamin regnes som lite dødelig ved overdose, og forholdet mellom en moderat rusdose og en dødelig dose ligger trolig rundt 1:100 for en normalt frisk voksen. En metamfetaminoverdose kan imidlertid være skadelig for kroppens organer, og personer med dårlig hjerte kan tåle langt mindre enn andre. Metamfetaminoverdose fører i tillegg ofte til psykosereaksjoner som kan resultere i utagerende atferd til skade for brukeren selv eller andre.


GIFTIGHET OVER TID

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

Metamfetamin er lite skadelig for kroppens organer i lave doser. Overdrevet bruk øker imidlertid risikoen for hjerteinfarkt, men risikoen er trolig ikke like høy som ved bruk av kokain. I motsetning til amfetamin, antas det at metamfetamin er direkte giftig for hjernen, men skade oppstår lettere ved høye doser eller overoppheting. Man bør derfor justere aktivitetsnivå, bekledning og romtemperatur ved bruk av metamfetamin i høye doser.

Overdrevet metamfetaminbruk er forbundet med feil- og underernæring, da rusen undertrykker sultfølelsen. Mange får i tillegg dårlig tannhelse på grunn av munntørrhet. Regelmessige brukere bør være påpasselige med å få i seg ekstra næringsrik mat og drikke når de først spiser, og bruke fluortabletter/fluorskyll og munntørrhetsdrops for å ivareta god munnhygiene.


AVHENGIGHET

⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)

Metamfetamin aktiverer hjernens belønningssenter kraftig og regnes som meget sterkt vanedannende. Risikoen for avhengighet regnes av denne grunn som høyere enn ved bruk av amfetamin, og metamfetamin har også et noe verre abstinenssyndrom. Høye doser, hyppig bruk og hurtigvirkende inntaksmåter (injisering, røyking, sniffing eller inntak via endetarmen) gir høyest avhengighetsrisiko. Personer med dårlig impulskontroll, ADHD eller traumehistorikk er mer utsatt for å bli avhengige, og samtidig bruk av tobakk/nikotin øker trolig risikoen.

Medisinsk bruk av metamfetamin i lave doser fører normalt ikke til avhengighet, men det er mulig å oppleve nedsatt humør og energinivå i en periode hvis man slutter å bruke stoffet. Høye doser gir både en kraftigere belønningseffekt og en hardere nedtur som gjør det fristende å ta mer for å føle seg bedre. Disse effektene er kraftigst ved injisering og røyking, og også noe kraftigere ved sniffing eller inntak via endetarmen enn ved svelging. Ved avhold etter langvarig, tungt metamfetaminbruk vil abstinenssymptomer kunne inntreffe cirka et døgn etter siste dose og vare i 3-4 uker. Det er da ikke uvanlig å oppleve angst, russug, nedstemthet, utslitthet, økt apetitt, rastløshet, manglende motivasjon og både søvnløshet og søvnighet. Symptomene er som oftest verst den første uken.

Mange metamfetaminbrukere bruker beroligende stoffer for å dempe nedturen og få sove. Disse kan gjøre brukeren sløv dagen derpå, slik at det blir nødvendig å ta mer amfetamin for å fungere. Slik kan man ende opp med å bruke både stimulerende og beroligende midler i det daglige, og mange utvikler samtidig avhengighet av f. eks. alkohol, benzodiazepiner eller GHB ved langvarig amfetaminbruk.


KOGNITIVE PROBLEMER

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

Metamfetamin er kjent for å kunne gi rusutløste psykoser, men risikoen avhenger i stor grad av dosering og bruksmønster. Det er i utgangspunktet liten risiko for alvorlige psykiske problemer ved bruk i lave doser og tilstrekkelig søvn, men enkelte kan oppleve angst, irritabilitet, følelse av overlegenhet, tvangspreget atferd, endringer i sexlyst og rastløshet. Noen kan imidlertid utvikle depresjon ved regelmessig bruk av metamfetamin i lave doser, og spesielt sårbare individer kan bli psykotiske. Ved bruk i høye doser, og særlig dersom bruken over lengre tid går på bekostning av søvn, kan akutte psykotiske reaksjoner forekomme også blant individer uten spesiell sårbarhet. Risikoen for psykose er høyest ved svært hurtigvirkende inntaksmåter som injisering eller røyking.


UØNSKEDE HENDELSER

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

Det kan være fristende å bruke metamfetamin til å yte mer i det daglige. Dette gjør at man lett overstiger sin naturlige arbeidskapasitet og nedprioriterer søvn, hvilket over tid kan føre til utbrenthet. De som bruker metamfetamin til prestasjonsfremmende formål regelmessig, bør derfor ideelt sett sørge for mer søvn og hvile enn de vanligvis ville ha behov for, og ta lengre pauser fra stoffet med jevne mellomrom for å restituere fullstendig og unngå toleranseutvikling.

Metamfetaminets kraftige aktivering av belønningssenteret gir forsterket mestringsfølelse. Dette kan svekke evnen til feilkontroll og selvkritikk og føre til forhastede eller uansvarlige avgjørelser. Det kan også gjøre brukeren mindre oppmerksom på egne og andres behov. Hvis man bruker metamfetamin i det daglige til medisinske eller prestasjonsfremmende formål, bør man senke dosen hvis man føler seg uvanlig tilfreds eller på noen måte ruset. De som bruker metamfetamin sporadisk til slike formål, bør ikke ta mer enn halvparten av dosene beregnet på tilvente medisinske brukere som bruker stoffet hver dag.


INTERAKSJONER

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

Metamfetamin bør ikke kombineres med rus- eller legemidler som har betydelig MAOI-aktivitet, dvs. stoffer som hemmer enzymet monoaminoksidase. Dette gjelder først og fremst rusmidlene ayahuasca og changa (hvor det psykedeliske stoffet DMT kombineres med et MAOI-stoff for forlenget virkning), stoffer i 2C-T-serien og atypiske antidepressiva som fenelzin og moklobemid. Slik kombinasjon kan føre til serotonergt syndrom, en potensielt livstruende tilstand hvor serotoninnivåene i hjernen blir for høye.

Man bør unngå å kombinere metamfetamin med andre sentralstimulerende, da dette gir økt risiko for overoppheting og skade på hjernen. Kombinasjon med sentraldempende kan utsette en overdose av det sentraldempende stoffet til virkningen av metamfetaminet går ut. Man bør derfor være oppmerksom på dosering dersom man bruker sentraldempende mens man er påvirket av metamfetamin, særlig på "nedturen" (mot slutten av rusen). Kombinasjon av metamfetamin med tramadol frarådes, da det trolig kan føre til anfall.

Kombinasjon av metamfetamin med cannabis ser ikke ut til å være spesielt skadelig, men kan føre til forvirring og angst under rusen, eventuelt psykosereaksjoner dersom man er sårbar for dette. Hvis man bruker metamfetamin til tross for hjerteproblemer, bør denne kombinasjonen unngås ettersom den kan gi kraftig pulsøkning.

Kombinasjon av metamfetamin med psykedelika eller dissosiativer er som regel ikke veldig problematisk så fremt man vanligvis tåler rusmidlene godt hver for seg. Dosene bør imidlertid reduseres, ettersom rusvirkningen kan være gjensidig forsterkende. Unngå å innta psykedelika på "nedturen" fra metamfetamin, da det vil kunne prege opplevelsen negativt eller i verste fall føre til psykotiske reaksjoner.

Se Felleskatalogen for en detaljert liste over interaksjoner mellom amfetamin og lovlige legemidler. Denne vil i stor grad også være dekkende for interaksjoner med metamfetamin.


4. Fargereaksjoner ved hurtigtesting
Før man bruker et rusmiddel, er det viktig å forsikre seg om at det faktisk er det man tror det er. Profesjonell kjemisk analyse er det eneste som gir et noenlunde sikkert svar, og Energy Control i Spania tar imot stoffprøver fra Norge per post mot betaling, 100 % anonymt. Hurtigtester ("test kits") kan imidlertid gi nyttig informasjon og bør alltid brukes i mangel på annen analyse. Husk å oppbevare hurtigtester i kjøleskap, og sjekk at de ikke er utgått på dato, da gamle tester kan gi feil fargereaksjon.

Marquis-hurtigtest bør brukes først, og reaksjonen skal da gå fra gul til oransje på 10-30 sekunder ved reaksjon med amfetamin. Du kan se video av reaksjonen her. Metamfetamin skal gå fra oransje til rødbrun på under ett minutt. Du kan se video av reaksjonen her.

Mecke-hurtigtest skal ikke gi noen fargereaksjon med amfetamin, men blir svakt gul i løpet av ett minutt med metamfetamin. Du kan se video av reaksjonen her.

Simons-hurtigtest gir en svak rødfarge i løpet av et minutt ved reaksjon med amfetamin. Du kan se video av reaksjonen her. Metamfetamin blir sterkt lilla i løpet av fem sekunder. Du kan se video av reaksjonen her.
5. Dosering og inntaksmåte
DOSERING

En rusdose rent metamfetamin er typisk 12,5-25 mg svelget eller sniffet, men førstegangsbrukere og små personer bør ikke bruke mer enn 10 mg. Selv om styrkegraden av illegalt produsert metamfetamin kan variere, bør man gå ut fra at stoffet er rent når man prøver en ny ladning for første gang. Generelt er metamfetamin i Norge renere enn amfetamin, og krystallinsk metamfetamin ("crystal meth") kan ha svært høy renhetsgrad. Man bør også bruke hurtigtest for å finne ut om man har amfetamin eller metamfetamin, da metamfetamin er kraftigere og som regel renere. Dette kan i tillegg utelukke enkelte andre, farligere stoffer.

Ved medisinsk bruk av metamfetamin i behandling av ADHD (primært i USA) vil pasienter vanligvis trappes opp til 20-25 mg i døgnet fordelt på to doser. Personer som bruker metamfetamin sporadisk til prestasjonsfremmende formål uten resept, bør ikke ta mer enn halvparten av de medisinske doseanbefalingene, da de ikke har samme toleranse som forutsettes hos tilvente medisinske brukere.

Dersom man injiserer metamfetamin, skal man alltid halvere dosen i forhold til svelget eller sniffet mengde, om ikke redusere den enda mer. OBS! Man må aldri injisere stoff som ikke er fullstendig oppløst og filtrert, og aldri bruke samme sprøyte flere ganger eller sammen med andre. Injisering frarådes på det sterkeste, da det medfører risiko for overdose, avhengighet, smitte, infeksjoner og blodpropp.

OVERDOSE

Overdosegrensen for amfetamin varierer fra person til person, og svært tolerante brukere har brukt opptil 5 gram amfetamin om dagen. Generelt øker imidlertid risikoen betydelig dersom man overstiger 35 mg per dose. Dødsfall som følge av metamfetaminoverdose alene forekommer ikke ofte, men risikoen er høyere ved injisering.

En moderat overdose er som oftest svært ubehagelig og kan skade kroppens organer. Vanlige symptomer på en moderat overdose er unormal hjerterytme, skjelving, muskelsmerter, forvirring, panikkanfall, rask pust, økt kroppstemperatur, nystagmus (dirrende pupiller) og kraftig svetting.

En kraftig overdose kan føre til alvorlig skade og krever umiddelbar medisinsk hjelp. Vanlige symptomer på kraftig overdose er besvimelse, hallusinasjoner eller vrangforestillinger, krampeanfall, brystsmerter, pustevansker og svært høy kroppstemperatur. Kraftige overdoser vil som regel skyldes inntak av svært store mengder amfetamin, og skjer typisk ved nedsatt toleranse hos tilvente brukere etter en pause fra stoffet.

Dersom du tror noen har tatt en overdose amfetamin, skal du ringe 113. Forsøk gjerne å få ned kroppstemperaturen til vedkommende ved å åpne et vindu, ta av varme klær og holde en kald klut eller ispose mot siden av halsen.

FORMAT

Metamfetamin fås vanligvis som et hvitt eller gulaktig pulver som kan være fint eller klumpete, eventuelt som krystaller. Mens sulfatformen vanligvis er ugjennomsiktig, kan hydrokloridsaltet ("crystal meth") se ut som glassbiter eller sukker. I motsetning til sulfatformen, som avgir en svært ubehagelig røyk og har høyere smeltepunkt, kan hydrokloridsaltet fordampes og inhaleres i en glasspipe.

Metamfetamin er et kiralt molekyl, som betyr at det forekommer i to speilvendte utgaver (enantiomerer), én høyredreiende og én venstredreiende. Disse kalles dekstrometamfetamin og levometamfetamin. Både illegalt og medisinsk metamfetamin er i dag vanligvis racemisk, dvs. en lik blanding av dekstro- og levoenantiomeren, mens dekstrometamfetamin tidligere var utbredt på det illegale markedet. Levometamfetamin gir mer fysisk uro og lengre våkenhet etter rusen, mens dekstrometamfetamin gir en roligere rus med mer eufori.

INNTAKSMÅTE

Metamfetaminsulfat svelges vanligvis som pulver pakket inn i papir. Det kan også sniffes, som gir en raskere virkning med mer intens opp- og nedtur og høyere avhengighetsrisiko. Sniffing kan utsette brukeren for smitte dersom brukerutstyret deles mellom flere eller er skittent. Bruk derfor heller et sugerør enn sammenrullede pengesedler eller liknende, og sørg for å ha et eget sugerør dersom du sniffer sammen med andre. Et alternativ til sniffing som gir noenlunde lik effekt, er å løse opp stoffet i et par milliliter vann og sprøyte løsningen opp i endetarmen med en medisinsprøyte (uten spiss). Dosen bør da reduseres noe.

Hydrokloridsaltet av metamfetamin ("crystal meth") kan røykes, hvilket gir kraftigere og raskere rusvirkning og økt risiko for overdose og avhengighet.

Noen brukere injiserer også metamfetamin, hvilket medfører høyest risiko for infeksjon og overdose. OBS! Injisér aldri væske som ikke er fullstendig oppløst og filtrert, og bruk aldri samme sprøyte flere ganger eller sammen med andre. Det anbefales på det sterkeste unngå injisering, da dette medfører risiko for overdose, avhengighet, smitte, infeksjoner og blodpropp.
6. Virkning og rusopplevelse
VIRKEMEKANISME
Metamfetamin stimulerer til økt frigjøring av signalstoffene dopamin, noradrenalin og serotonin i hjernen via aktivering av TAAR1-reseptoren. Det hindrer også signalstoffene i å gjenopptas i nevronet via hemming av transportørene DAT, NET og VMAT2. Metamfetamin har størst effekt på signalstoffene dopamin og noradrenalin, mens frigjøringen av serotonin er beskjeden i forhold til for eksempel MDMA. Metamfetamin fører likevel til mer serotoninfrigjøring enn amfetamin.

VARIGHET

Metamfetamin varer i 8 til 12 timer ved svelging med ettervirkninger i opptil 24 timer. Ved røyking merkes virkning nesten umiddelbart, med sterkest virkning etter 20 minutter, og hovedvirkningen varer i cirka 3 timer. Ved injisering varer rusvirkningen typisk litt lenger, vanligvis i 4-5 timer.

RUSVIRKNING
Metamfetamin er sterkt sentralstimulerende og har likhetstrekk med både kokain og MDMA i opplevd rus. Rusen gir økt våkenhet, selvtillit og motivasjon, og kan gjøre brukeren oppstemt og pratsom. Mange føler økt glede av musikkopplevelser og følelse av nærhet til andre. Virkelighetsoppfatningen endres ved at sanseinntrykk forsterkes og tankene går raskere, og det er vanlig å overvurdere hvor mye tid som er gått underveis i rusen. Rusen medfører fysisk stimulering som ofte gir behov for bevegelse og fysisk aktivitet, og det er vanlig å oppleve kraftig kroppslig velbehag i høye doser. Opplevelsen av smerte reduseres og fysisk styrke og utholdenhet øker. Mens stoffer som MDMA kan dempe sexlysten, er det vanligere å oppleve økt sexlyst ved bruk av metamfetamin.

I de første timene av rusen er det vanlig å føle seg oppstemt, trygg og selvsikker. Etter hvert som rusen avtar, kan de positive følelsene gradvis erstattes av angst og tungsinn, samtidig som hjernen fortsatt jobber raskere enn vanlig. Det er da ikke uvanlig å oppleve negativt tankekjør, depresjon eller paranoide tanker. Denne følelsesmessige "krasjen" er som regel mild eller lite merkbar ved lave doser, men blir verre ved høye doser og hurtigvirkende inntaksmåter.

BIVIRKNINGER
Vanlige bivirkninger ved bruk av metamfetamin er økt puls og blodtrykk, munntørrhet, økt kroppstemperatur, svette, hyppig urinering, tanngnissing, sammentrekning av blodårene og ereksjonssvikt. Kvalme er mindre vanlig, men kan forekomme. Enkelte opplever at humøret og følelseslivet blir flatere ved bruk av metamfetamin, også i medisinske doser.

I høyere doser kan metamfetamin forårsake unormal hjerterytme. Bruk av metamfetamin er også forbundet med muskelspasmer og -sammentrekninger, samt anfall. Ved høyere doser er det mulig å oppleve at man ser dobbelt eller at synsfeltet vibrerer (grunnet nystagmus). Ved inntak av svært høye doser eller i kraftig søvnunderskudd er det mulig å oppleve hallusinasjoner.

Det er vanlig å oppleve et "krasj" dagen etter man har brukt metamfetamin i høye doser. Dette kan innebære nedstemthet, irritabilitet og mangel på motivasjon, særlig hvis man har brukt en høy dose og/eller sovet lite. Man kan føle seg fristet til å ta metamfetamin igjen for å motvirke denne effekten. Dette anbefales ikke, da det lett kan føre til et mønster der man bruker stadig høyere og høyere doser for å holde humøret stabilt.


7. Juridisk status
Metamfetamin er oppført på narkotikalisten i narkotikaforskriften og regnes dermed som narkotika i henhold til legemiddelloven § 22. Dette betyr at det er straffbart å bruke, besitte (ha på seg til umiddelbar bruk), tilvirke (produsere), innføre (importere), utføre (eksportere), erverve (anskaffe), oppbevare, sende eller overdra (selge eller gi bort) uten særskilt tillatelse begrunnet i medisinske eller vitenskapelige formål. Dette følger av legemiddelloven § 31 og § 24 og straffeloven § 231.

Grensen for hvor mye metamfetamin man kan erverve (anskaffe) eller oppbevare til eget bruk før det reageres med fengsel og ikke bare forelegg (bot), er i dag 2 gram. Ved innførsel (smugling) til eget bruk, for eksempel ved bestilling per post fra utlandet, går grensen ved 1 gram.
Flere rusmidler
Fant du det du lette etter? *
Hvis nei, kan du fortelle oss hva du lurer på?
Det er helt anonymt. Vi spør bare for å kunne videreutvikle nettsiden vår.