Xylazin
Xylazin er et veterinærlegemiddel med sterke beroligende og bedøvende egenskaper som opprinnelig ble utviklet til bruk på store dyr som hest og storfe. Stoffet er aldri blitt godkjent til bruk hos mennesker, men har de seneste årene dukket opp som tilsetningsstoff i ulovlige rusmidler. I USA omtales det gjerne som «tranq» eller «tranq dope», og det ses der ofte utblandet i pulvre med innhold av fentanyl eller heroin. Denne artikkelen gir en oversikt over hva vi vet om xylazin, inkludert medisinsk bruk, virkemekanisme, akutte og kroniske skadevirkninger og fare ved kombinasjon med andre rusmidler.
Bakgrunn
Xylazin er et legemiddel som har vært i bruk i mange tiår.(1) Stoffet ble først utviklet av legemiddelfirmaet Bayer på 1960-tallet, som et blodtrykkssendende middel til bruk hos mennesker. Denne utviklingen ble stanset tidlig i prosessen ettersom mange forsøkspersoner fikk alvorlige bivirkninger slik som ukontrollert blodtrykksfall og lav puls.(2) Derimot fant stoffet en nisje innen veterinærmedisinen fra tidlig på 1970-tallet, og har siden da blitt brukt til å berolige, bedøve og lindre smerter ved kirurgiske inngrep hos dyr, og da spesielt hos store dyr som hest og storfe.(3) I Norge finnes det flere markedførte veterinærpreparater som inneholder xylazin, slik som Rompur, Xylamidon og Xysol.(4)
Xylazin er et legemiddel som har vært i bruk i mange tiår.(1) Stoffet ble først utviklet av legemiddelfirmaet Bayer på 1960-tallet, som et blodtrykkssendende middel til bruk hos mennesker. Denne utviklingen ble stanset tidlig i prosessen ettersom mange forsøkspersoner fikk alvorlige bivirkninger slik som ukontrollert blodtrykksfall og lav puls.(2) Derimot fant stoffet en nisje innen veterinærmedisinen fra tidlig på 1970-tallet, og har siden da blitt brukt til å berolige, bedøve og lindre smerter ved kirurgiske inngrep hos dyr, og da spesielt hos store dyr som hest og storfe.(3) I Norge finnes det flere markedførte veterinærpreparater som inneholder xylazin, slik som Rompur, Xylamidon og Xysol.(4)
Virkemekanisme
Xylazin virker ved å binde seg til og aktivere α2-adrenerge reseptorer i sentralnervesystemet.(2,5) Xylazin deler både virkemekanisme og kjemisk struktur med legemidler brukt til mennesker, som klonidin og deksmedetomidin. Klonidin benyttes primært som blodtrykksenkende middel, mens deksmedetomidin brukes som sedativ ved sykehus, særlig i intensivbehandling.(6,7) Stimuleringen av α2-reseptorer fører hemming av frigjøringen av stimulerende nevrotransmittere som noradrenalin og dopamin i hjernen. Resultatet er en sterk demping av nerveaktivitet i de delene av hjernen som styrer normal muskelspenning, smerteopplevelse og våkenhet. Dette fører igjen til de ønskede smertestillende, muskelavslappende, beroligende og bedøvende egenskapene til xylazin.
Xylazin virker ved å binde seg til og aktivere α2-adrenerge reseptorer i sentralnervesystemet.(2,5) Xylazin deler både virkemekanisme og kjemisk struktur med legemidler brukt til mennesker, som klonidin og deksmedetomidin. Klonidin benyttes primært som blodtrykksenkende middel, mens deksmedetomidin brukes som sedativ ved sykehus, særlig i intensivbehandling.(6,7) Stimuleringen av α2-reseptorer fører hemming av frigjøringen av stimulerende nevrotransmittere som noradrenalin og dopamin i hjernen. Resultatet er en sterk demping av nerveaktivitet i de delene av hjernen som styrer normal muskelspenning, smerteopplevelse og våkenhet. Dette fører igjen til de ønskede smertestillende, muskelavslappende, beroligende og bedøvende egenskapene til xylazin.
Effekter og bivirkninger hos mennesker
Xylazin ble i utgangspunktet utviklet som et anestesimiddel for store dyr, og hos mennesker gir stoffet kraftig sløvhet, døsighet og nedsatt bevissthetsnivå. Ved høyere doser kan bruk føre til bevisstløshet eller til og med koma.(8)
På grunn xylazins påvirkning på sentralnervesystemet har stoffet også en viss smertestillende effekt. Dette kan være problematisk når stoffet blir brukt i russammenheng, hvor den smertestillende effekten gjør at brukere ikke merker skader, infeksjoner eller nekrotiske sår etter injeksjoner, noe som kan føre til eller forverring av alvorlig sårproblematikk hos denne brukergruppen. Xylazin gir i tillegg betydelig muskelavslapning, som kan oppleves som slapphet, ustøhet, dårligere koordinasjonsevne og gjøre en utsatt for fallskader.
Når det gjelder respirasjon (pusteevne), kan xylazin hemme pustesenteret og føre til langsommere og grunnere pust. Selv om dette vanligvis ikke er spesielt dødelig alene, kan det bli livstruende i kombinasjon med opioider, som også kan gi respirasjonsdepresjon. Xylazin påvirker også blodtrykk og puls, og kan gi blodtrykksfall, lav puls og reduserer hvor mye blod hjertet pumper per minutt.(9)
Xylazin gir ikke egentlig noen spesiell eufori (lykkefølelse), og regnes ikke som et rusmiddel i tradisjonell forstand. Studier har vist at xylazin ikke aktiverer hjernens belønningssenter slik som opioider og andre avhengighetsskapende rusmidler gjør,(10) og mange brukere beskriver virkningen som en «blackout» hvor de er delvis bevisstløse i lengre perioder og husker svært lite av hva som har skjedd. Et viktig poeng er at mange brukere inntar xylazin utilsiktet, siden stoffet ofte blir blandet inn i gateopioider som fentanyl. (9,11) Virketiden for xylazin er relativt kort, og hovedeffekten varer omtrent én til to timer etter injeksjon. (2,9) Dette er dog lenger enn virketiden for fentanyl, som stoffet ofte blandes ut i.
Xylazin ble i utgangspunktet utviklet som et anestesimiddel for store dyr, og hos mennesker gir stoffet kraftig sløvhet, døsighet og nedsatt bevissthetsnivå. Ved høyere doser kan bruk føre til bevisstløshet eller til og med koma.(8)
På grunn xylazins påvirkning på sentralnervesystemet har stoffet også en viss smertestillende effekt. Dette kan være problematisk når stoffet blir brukt i russammenheng, hvor den smertestillende effekten gjør at brukere ikke merker skader, infeksjoner eller nekrotiske sår etter injeksjoner, noe som kan føre til eller forverring av alvorlig sårproblematikk hos denne brukergruppen. Xylazin gir i tillegg betydelig muskelavslapning, som kan oppleves som slapphet, ustøhet, dårligere koordinasjonsevne og gjøre en utsatt for fallskader.
Når det gjelder respirasjon (pusteevne), kan xylazin hemme pustesenteret og føre til langsommere og grunnere pust. Selv om dette vanligvis ikke er spesielt dødelig alene, kan det bli livstruende i kombinasjon med opioider, som også kan gi respirasjonsdepresjon. Xylazin påvirker også blodtrykk og puls, og kan gi blodtrykksfall, lav puls og reduserer hvor mye blod hjertet pumper per minutt.(9)
Xylazin gir ikke egentlig noen spesiell eufori (lykkefølelse), og regnes ikke som et rusmiddel i tradisjonell forstand. Studier har vist at xylazin ikke aktiverer hjernens belønningssenter slik som opioider og andre avhengighetsskapende rusmidler gjør,(10) og mange brukere beskriver virkningen som en «blackout» hvor de er delvis bevisstløse i lengre perioder og husker svært lite av hva som har skjedd. Et viktig poeng er at mange brukere inntar xylazin utilsiktet, siden stoffet ofte blir blandet inn i gateopioider som fentanyl. (9,11) Virketiden for xylazin er relativt kort, og hovedeffekten varer omtrent én til to timer etter injeksjon. (2,9) Dette er dog lenger enn virketiden for fentanyl, som stoffet ofte blandes ut i.
Tidlig bruk hos mennesker
Fram til 2000-tallet var det kun sporadiske tilfeller hvor det ble dokumentert at mennesker fikk i seg xylazin. Det første tilfellet av xylazinforgiftning hos mennesker ble dokumentert i 1979, hvor en 34 år gammel mann med tilgang til xylazin via hestemiljøet brukte stoffet til selvmedisinering av søvnproblemene sine.(12) Slike sporadiske situasjoner involverte ofte veterinærer eller andre med tilgang på dyremedisiner, og enkelte tilfeller av utilsiktet selvforgiftning.(8) Fra startet på 2000-tallet ble det dokumentert systematisk bruk av xylazin blant heroinbrukere i Puerto Rico, hvor stoffet ble kjent som hestebedøvelse, og ble brukt som et billig tilsetningsstoff i heroin for å forsterke rusvirkningen. Allerede da ble det observert at brukere som injiserte xylazin ofte utviklet skremmende, dype og verkende hudsår.(13)
Fram til 2000-tallet var det kun sporadiske tilfeller hvor det ble dokumentert at mennesker fikk i seg xylazin. Det første tilfellet av xylazinforgiftning hos mennesker ble dokumentert i 1979, hvor en 34 år gammel mann med tilgang til xylazin via hestemiljøet brukte stoffet til selvmedisinering av søvnproblemene sine.(12) Slike sporadiske situasjoner involverte ofte veterinærer eller andre med tilgang på dyremedisiner, og enkelte tilfeller av utilsiktet selvforgiftning.(8) Fra startet på 2000-tallet ble det dokumentert systematisk bruk av xylazin blant heroinbrukere i Puerto Rico, hvor stoffet ble kjent som hestebedøvelse, og ble brukt som et billig tilsetningsstoff i heroin for å forsterke rusvirkningen. Allerede da ble det observert at brukere som injiserte xylazin ofte utviklet skremmende, dype og verkende hudsår.(13)
Fremveksten av xylazin i USA
Gjennom 2010-tallet begynte xylazin i økende grad å dukke opp i amerikanske overdosestatistikker, og da særlig i sammenheng med bruk av illegalt anskaffede opioider. Philadelphia var blant de første byene som rapporterte en tydelig økning, hvor andelen av opioidoverdoser hvor det også ble funnet xylazin, steg fra 2% i 2010, til over 31% i 2019.(14) De lokale rusmiljøene i byen begynte å omtale blandingen av fentanyl eller heroin og xylazin som «tranq dope», på grunn av xylazins svært kraftig beroligende effekt.(9)
Fra Philadelphia spredte fenomenet seg raskt til andre deler av USA. I Miami-Dade County økte forekomsten av xylazinrelaterte overdoser med hele 3250 % mellom 2015 og 2022. Vest-Virginia er en delstat som fram før var veldig hardt rammet av opioidkrisen, og også her har andelen av opioidoverdoser hvor xylazin ble påvist økt fra 1% til 5% fra 2019 til 2021.(15)
Vi ser dessverre at xylazin har blitt en fast del av den illegale rusmiddeltilførselen i USA. I Philadelphia ble det i 2022 anslått at over 90 % av gateopioidene var blandet ut med xylazin.(16) Fra å være et lokalt fenomen, har stoffet i dag fått nasjonal utbredelse: I 2022 rapporterte 47 av 50 delstater beslag av xylazin, og den nasjonale andelen fentanylrelaterte dødsfall som involverte xylazin, steg fra 3% i 2019 til over 10% mot slutten av 2021.(17) Dette er et svært tydelig tegn på at stoffet har fått et fast fotfeste i det amerikanske illegale opioidmarkedet.
Enkelte juridiske tiltak har blitt gjennomført for å få kontroll på situasjonen, men uten mye hell. Amerikanske myndigheter erklærte fentanyl/xylazin-blanding som en fremvoksende trussel mot folkehelsen i 2023, og en nasjonal handlingsplan ble lansert samme år.(16). Enkelte stater som Pennsylvania har valgt å klassifisere xylazin som en kontrollert substans, men på føderalt nivå er stoffet fortsatt ikke regulert som narkotika.(8) Slike juridiske tiltak vil antakelig ha liten effekt på utbredelsen av xylazin, eller i beste fall føre til at det blir erstattet av stoffer med liknende virkning, slik som klonidin, deksmedetomidin eller andre α2-agonister.
Gjennom 2010-tallet begynte xylazin i økende grad å dukke opp i amerikanske overdosestatistikker, og da særlig i sammenheng med bruk av illegalt anskaffede opioider. Philadelphia var blant de første byene som rapporterte en tydelig økning, hvor andelen av opioidoverdoser hvor det også ble funnet xylazin, steg fra 2% i 2010, til over 31% i 2019.(14) De lokale rusmiljøene i byen begynte å omtale blandingen av fentanyl eller heroin og xylazin som «tranq dope», på grunn av xylazins svært kraftig beroligende effekt.(9)
Fra Philadelphia spredte fenomenet seg raskt til andre deler av USA. I Miami-Dade County økte forekomsten av xylazinrelaterte overdoser med hele 3250 % mellom 2015 og 2022. Vest-Virginia er en delstat som fram før var veldig hardt rammet av opioidkrisen, og også her har andelen av opioidoverdoser hvor xylazin ble påvist økt fra 1% til 5% fra 2019 til 2021.(15)
Vi ser dessverre at xylazin har blitt en fast del av den illegale rusmiddeltilførselen i USA. I Philadelphia ble det i 2022 anslått at over 90 % av gateopioidene var blandet ut med xylazin.(16) Fra å være et lokalt fenomen, har stoffet i dag fått nasjonal utbredelse: I 2022 rapporterte 47 av 50 delstater beslag av xylazin, og den nasjonale andelen fentanylrelaterte dødsfall som involverte xylazin, steg fra 3% i 2019 til over 10% mot slutten av 2021.(17) Dette er et svært tydelig tegn på at stoffet har fått et fast fotfeste i det amerikanske illegale opioidmarkedet.
Enkelte juridiske tiltak har blitt gjennomført for å få kontroll på situasjonen, men uten mye hell. Amerikanske myndigheter erklærte fentanyl/xylazin-blanding som en fremvoksende trussel mot folkehelsen i 2023, og en nasjonal handlingsplan ble lansert samme år.(16). Enkelte stater som Pennsylvania har valgt å klassifisere xylazin som en kontrollert substans, men på føderalt nivå er stoffet fortsatt ikke regulert som narkotika.(8) Slike juridiske tiltak vil antakelig ha liten effekt på utbredelsen av xylazin, eller i beste fall føre til at det blir erstattet av stoffer med liknende virkning, slik som klonidin, deksmedetomidin eller andre α2-agonister.
Motivasjon for utblanding av opioider med xylazin
Som nevnt blir xylazin oftest blandet med andre rusmidler, og da særlig gateopioider som fentanyl i USA. Men hvorfor tilsettes egentlig xylazin til slike rusmidler? Xylazin er et stoff som er både billig og lett tilgjengelig gjennom det veterinære markedet, noe som gjør det til et attraktivt utblandingsmiddel. I tillegg kan xylazin forsterke eller forlenge rusopplevelsen av opioider.(9) Mange brukere rapporterer at xylazin gir en lengre virkningstid, spesielt ved at den beroligende effekten fortsetter etter at den kortvarige virkningen av fentanyl har avtatt.(16) På den ene siden «løser» dette en av ulempene ved fentanyl, at stoffet har en svært kort virketid som fører til at man får abstinenssymptomer veldig raskt.. Xylazin kan «forlenge» rusvirkningen av fentanyl, og for enkelte kan det forsinke abstinenssymptomene. Den største faren med dette er at den forlengede, beroligende effekten ikke nødvendigvis er tilstrekkelig til å redusere abstinenssymptomer og trang etter å innta en ny dose. Og siden xylazin varer lenger i kroppen enn fentanyl, kan gjentatte fentanyl/xylazin-doseringer medføre at mengden xylazin i kroppen øker helt til man er i fare for overdose. Blant brukere er det delte oppfatninger, og mange prøver å unngå fentanylblandinger med xylazin, både på grunn av bivirkninger og helsefare, men også fordi de ikke opplever den rusvirkningen de ønsker.
Som nevnt blir xylazin oftest blandet med andre rusmidler, og da særlig gateopioider som fentanyl i USA. Men hvorfor tilsettes egentlig xylazin til slike rusmidler? Xylazin er et stoff som er både billig og lett tilgjengelig gjennom det veterinære markedet, noe som gjør det til et attraktivt utblandingsmiddel. I tillegg kan xylazin forsterke eller forlenge rusopplevelsen av opioider.(9) Mange brukere rapporterer at xylazin gir en lengre virkningstid, spesielt ved at den beroligende effekten fortsetter etter at den kortvarige virkningen av fentanyl har avtatt.(16) På den ene siden «løser» dette en av ulempene ved fentanyl, at stoffet har en svært kort virketid som fører til at man får abstinenssymptomer veldig raskt.. Xylazin kan «forlenge» rusvirkningen av fentanyl, og for enkelte kan det forsinke abstinenssymptomene. Den største faren med dette er at den forlengede, beroligende effekten ikke nødvendigvis er tilstrekkelig til å redusere abstinenssymptomer og trang etter å innta en ny dose. Og siden xylazin varer lenger i kroppen enn fentanyl, kan gjentatte fentanyl/xylazin-doseringer medføre at mengden xylazin i kroppen øker helt til man er i fare for overdose. Blant brukere er det delte oppfatninger, og mange prøver å unngå fentanylblandinger med xylazin, både på grunn av bivirkninger og helsefare, men også fordi de ikke opplever den rusvirkningen de ønsker.
Overdosefare og interaksjoner
Ettersom det ikke er noen kvalitetskontroll av produksjon av eller innholdet i gateopioider, kan det være svært vanskelig for brukere å vite hvor mye de inntar av både fentanyl og xylazin i slike blandinger. Kombinert med høy forekomst av injeksjonsbruk, fører dette til at overdoser hvor xylazin er involvert, veldig lett kan skje.
Ved overdose kan brukere fremstå som nesten helt bevisstløse, gjerne i en veldig karakteristisk stående eller sittende stilling, med kroppen slapp og henslengt. Tilstanden blir ofte kalt «zombieliknende», der personen virker våken, men er helt fraværende og vanskelig å komme i kontakt med. Man kan bli liggende i dyp søvn eller koma. Pusten blir langsom og overfladisk, og både puls og blodtrykk synker betraktelig. I tillegg blir smerteresponsen redusert til den grad at man ikke reagerer på smertefulle stimuli, noe som kan gjøre det vanskelig for helsepersonell å vurdere tilstanden og gi riktig hjelp.(8,18) En xylazinoverdose kan lett forveksles med en ren opioidoverdose, både fordi symptomene overlapper, og fordi xylazin oftest brukes sammen med opioider.
Xylazin er i utgangspunktet farlig å kombinere med alkohol og andre sentraldempende rus- og legemidler, da dette øker risikoen for pustestans og luftveikollaps. Når xylazin brukes sammen med opioider som fentanyl, øker risikoen for en overdose dramatisk, og respirasjonsstans kan inntre svært raskt, ofte innen få minutter etter injeksjon. Dyrestudier har vist at selv små mengder av xylazin kan gjøre en vanlig dose fentanyl mye farligere.(10)
Det finnes ingen godkjent eller effektiv motgift mot xylazin hos mennesker, men ved slike overdoser ser det ut til at det vanligvis er opioidet som er hovedårsaken til pustestansen, og nalokson kan fortsatt være livreddende og bør gis dersom det er tilgjengelig.(11) Ofte kan man feilaktig anta at nalokson ikke har hatt effekt, fordi personen fortsetter å være bevisstløs etter administrasjon. Dette skyldes at nalokson ikke har effekt på xylazinens beroligende virkning, kun på pustestansen fra opioidet. Men fordi det er en interaksjon mellom de to rusmidlene, kan det likevel være behov for ganske høye doser nalokson før personen starter å puste igjen.
Ettersom det ikke er noen kvalitetskontroll av produksjon av eller innholdet i gateopioider, kan det være svært vanskelig for brukere å vite hvor mye de inntar av både fentanyl og xylazin i slike blandinger. Kombinert med høy forekomst av injeksjonsbruk, fører dette til at overdoser hvor xylazin er involvert, veldig lett kan skje.
Ved overdose kan brukere fremstå som nesten helt bevisstløse, gjerne i en veldig karakteristisk stående eller sittende stilling, med kroppen slapp og henslengt. Tilstanden blir ofte kalt «zombieliknende», der personen virker våken, men er helt fraværende og vanskelig å komme i kontakt med. Man kan bli liggende i dyp søvn eller koma. Pusten blir langsom og overfladisk, og både puls og blodtrykk synker betraktelig. I tillegg blir smerteresponsen redusert til den grad at man ikke reagerer på smertefulle stimuli, noe som kan gjøre det vanskelig for helsepersonell å vurdere tilstanden og gi riktig hjelp.(8,18) En xylazinoverdose kan lett forveksles med en ren opioidoverdose, både fordi symptomene overlapper, og fordi xylazin oftest brukes sammen med opioider.
Xylazin er i utgangspunktet farlig å kombinere med alkohol og andre sentraldempende rus- og legemidler, da dette øker risikoen for pustestans og luftveikollaps. Når xylazin brukes sammen med opioider som fentanyl, øker risikoen for en overdose dramatisk, og respirasjonsstans kan inntre svært raskt, ofte innen få minutter etter injeksjon. Dyrestudier har vist at selv små mengder av xylazin kan gjøre en vanlig dose fentanyl mye farligere.(10)
Det finnes ingen godkjent eller effektiv motgift mot xylazin hos mennesker, men ved slike overdoser ser det ut til at det vanligvis er opioidet som er hovedårsaken til pustestansen, og nalokson kan fortsatt være livreddende og bør gis dersom det er tilgjengelig.(11) Ofte kan man feilaktig anta at nalokson ikke har hatt effekt, fordi personen fortsetter å være bevisstløs etter administrasjon. Dette skyldes at nalokson ikke har effekt på xylazinens beroligende virkning, kun på pustestansen fra opioidet. Men fordi det er en interaksjon mellom de to rusmidlene, kan det likevel være behov for ganske høye doser nalokson før personen starter å puste igjen.
Konsekvenser ved langtidsbruk av xylazin
Mange opioidavhengige i USA får i seg xylazin jevnlig – enten de ønsker det eller ikke. Gjentatte doseringer over tid fører til en rekke kroniske helseproblemer, og blant de mest fremtredende – ved siden av avhengighet og abstinens – er utviklingen av alvorlige hud- og bløtdelsskader.
En av de mest iøynefallende og bekymringsfulle konsekvensene av langvarig bruk av xylazin er dannelsen av store, nekrotiske sår.(11) Disse sårene har blitt et nærmest karakteristisk trekk hos personer som injiserer fentanyl som har blitt utblandet med xylazin.
Sårene starter ofte som små, runde områder med irritert eller skadet hud ved injeksjonsstedet. Disse områdene heles ikke, men utvikler seg gradvis til dype sår. Huden omkring såret blir ofte misfarget, og det går lett infeksjoner i sårene. Sårene fylles med puss, og vevet rundt blir rødt, varmt og smertefullt. Infeksjonen kan til og med trenge gjennom huden, helt ned til muskel og bein. I alvorlige tilfeller kan dette føre til nekrose (vevsdød), blodforgiftning (sepsis) eller amputasjon.
Denne typen vevsskade ses oftest på bein og armer, men kan også komme på overkroppen. Ofte finner vi slike sår langt unna injeksjonsstedet, altså at en person som kun injiserer i armen, allikevel kan utvikle sår på beina. Dette tyder på at det ikke bare er dårlig hygiene eller generelt dårlig sprøyteteknikk som gir disse skadene, men at de skyldes selve xylazinen.
Vi vet ennå ikke fullstendig hvorfor xylazin fører til så enorme hudskader, men mye tyder på at det handler om en kombinasjon av direkte toksisitet og dårlig sirkulasjon. For det første vet vi at xylazin påvirker blodårene i kroppen ved å aktivere perifere α2-reseptorer. Dette fører til sammentrekning av blodårene, som igjen reduserer blodtilførselen til hud og underliggende vev. Når dette vevet får for lite oksygen over tid, blir det sårbart for skade, og blir dårlig på å hele seg selv. Over tid skaper dette grobunn for sår som aldri gror.(1)
Samtidig finnes det studier som viser at xylazin eller urenheter i produktet i seg selv kan ha en vevstoksisk effekt.(1,11) Analyser av sårvev fra brukere har hatt typer av betennelse og celledød som ikke kan skyldes infeksjon alene, noe som tyder på at xylazin direkte kan skade cellene der det setter seg. Dette blir et miljø hvor små skader på huden fort utvikler seg til større nekrotiske sår.
Mange opioidavhengige i USA får i seg xylazin jevnlig – enten de ønsker det eller ikke. Gjentatte doseringer over tid fører til en rekke kroniske helseproblemer, og blant de mest fremtredende – ved siden av avhengighet og abstinens – er utviklingen av alvorlige hud- og bløtdelsskader.
En av de mest iøynefallende og bekymringsfulle konsekvensene av langvarig bruk av xylazin er dannelsen av store, nekrotiske sår.(11) Disse sårene har blitt et nærmest karakteristisk trekk hos personer som injiserer fentanyl som har blitt utblandet med xylazin.
Sårene starter ofte som små, runde områder med irritert eller skadet hud ved injeksjonsstedet. Disse områdene heles ikke, men utvikler seg gradvis til dype sår. Huden omkring såret blir ofte misfarget, og det går lett infeksjoner i sårene. Sårene fylles med puss, og vevet rundt blir rødt, varmt og smertefullt. Infeksjonen kan til og med trenge gjennom huden, helt ned til muskel og bein. I alvorlige tilfeller kan dette føre til nekrose (vevsdød), blodforgiftning (sepsis) eller amputasjon.
Denne typen vevsskade ses oftest på bein og armer, men kan også komme på overkroppen. Ofte finner vi slike sår langt unna injeksjonsstedet, altså at en person som kun injiserer i armen, allikevel kan utvikle sår på beina. Dette tyder på at det ikke bare er dårlig hygiene eller generelt dårlig sprøyteteknikk som gir disse skadene, men at de skyldes selve xylazinen.
Vi vet ennå ikke fullstendig hvorfor xylazin fører til så enorme hudskader, men mye tyder på at det handler om en kombinasjon av direkte toksisitet og dårlig sirkulasjon. For det første vet vi at xylazin påvirker blodårene i kroppen ved å aktivere perifere α2-reseptorer. Dette fører til sammentrekning av blodårene, som igjen reduserer blodtilførselen til hud og underliggende vev. Når dette vevet får for lite oksygen over tid, blir det sårbart for skade, og blir dårlig på å hele seg selv. Over tid skaper dette grobunn for sår som aldri gror.(1)
Samtidig finnes det studier som viser at xylazin eller urenheter i produktet i seg selv kan ha en vevstoksisk effekt.(1,11) Analyser av sårvev fra brukere har hatt typer av betennelse og celledød som ikke kan skyldes infeksjon alene, noe som tyder på at xylazin direkte kan skade cellene der det setter seg. Dette blir et miljø hvor små skader på huden fort utvikler seg til større nekrotiske sår.
Juridisk status
Xylazin er definert som et reseptpliktig legemiddel i Norge, men regnes ikke som narkotika. Ettersom stoffet utelukkende finnes som veterinærpreparater, medfører det at det i utgangspunktet ikke er tillatt å importere xylazin til Norge som privatperson. Salg eller produksjon av xylazin ment for salg uten nødvendige tillatelser er straffbart, noe som følger av legemiddelloven § 31 jf. §§ 13 og 16, samt forskrift om tilvirkning og import av legemidler § 3-2.
Det vil også være straffbart etter straffeloven § 334 (mindre heleri) å motta eller skaffe seg en mindre mengde xylazin til eget bruk dersom man vet eller aksepterer muligheten for at det har blitt ulovlig produsert, importert eller solgt/overdratt – eller at stoffet stammer fra en annen straffbar handling, slik som tyveri eller underslag. Ved befatning med en større mengde xylazin med straffbart opphav, kan straffeloven §§ 332 eller 333 (vanlig eller grovt heleri) også bli aktuelle, og man kan da også straffes etter straffeloven § 335 (uaktsomt heleri) for å motta eller skaffe seg et legemiddel som man burde ha skjønt at stammet fra en straffbar handling. Oppbevarer man xylazin med straffbart opphav for å selge det, kan straffeloven § 332 antakelig også bli aktuell, også selv om mengden skulle være liten.
Xylazin er definert som et reseptpliktig legemiddel i Norge, men regnes ikke som narkotika. Ettersom stoffet utelukkende finnes som veterinærpreparater, medfører det at det i utgangspunktet ikke er tillatt å importere xylazin til Norge som privatperson. Salg eller produksjon av xylazin ment for salg uten nødvendige tillatelser er straffbart, noe som følger av legemiddelloven § 31 jf. §§ 13 og 16, samt forskrift om tilvirkning og import av legemidler § 3-2.
Det vil også være straffbart etter straffeloven § 334 (mindre heleri) å motta eller skaffe seg en mindre mengde xylazin til eget bruk dersom man vet eller aksepterer muligheten for at det har blitt ulovlig produsert, importert eller solgt/overdratt – eller at stoffet stammer fra en annen straffbar handling, slik som tyveri eller underslag. Ved befatning med en større mengde xylazin med straffbart opphav, kan straffeloven §§ 332 eller 333 (vanlig eller grovt heleri) også bli aktuelle, og man kan da også straffes etter straffeloven § 335 (uaktsomt heleri) for å motta eller skaffe seg et legemiddel som man burde ha skjønt at stammet fra en straffbar handling. Oppbevarer man xylazin med straffbart opphav for å selge det, kan straffeloven § 332 antakelig også bli aktuell, også selv om mengden skulle være liten.
Mulighet for spredning til Norge
I Norge har xylazin ikke blitt påvist i beslag eller biologiske prøver knyttet til rusmiddelbruk.(19) Dette er betryggende, men Norge er på ingen måte isolert fra internasjonale trender, og situasjonen kan veldig raskt endre seg. Fentanyl og andre syntetiske opioider har ennå ikke fått like stort fotfeste i Norge som i USA, men det har vært enkelte tilfeller av dødsfall forårsaket av fentanyl og nitazener her også. Dersom herointilgangen i Norge skulle bli dårligere på grunn av internasjonale forhold, eller fentanyl begynner å dominere opioidmarkedet i Norge, er det en reell fare for at disse stoffene kan komme til å bli blandet ut med xylazin, slik vi har sett i USA.
Denne faren ansees av norske helsemyndigheter til å være lav, men likevel reell.(20) Dersom xylazin dukker opp i gateheroin i Norge vil det kunne få svært alvorlige konsekvenser, med en epidemi av alvorlig sårutvikling og betydelig økt dødelighet hos folk som bruker illegale opioider.
I Norge har xylazin ikke blitt påvist i beslag eller biologiske prøver knyttet til rusmiddelbruk.(19) Dette er betryggende, men Norge er på ingen måte isolert fra internasjonale trender, og situasjonen kan veldig raskt endre seg. Fentanyl og andre syntetiske opioider har ennå ikke fått like stort fotfeste i Norge som i USA, men det har vært enkelte tilfeller av dødsfall forårsaket av fentanyl og nitazener her også. Dersom herointilgangen i Norge skulle bli dårligere på grunn av internasjonale forhold, eller fentanyl begynner å dominere opioidmarkedet i Norge, er det en reell fare for at disse stoffene kan komme til å bli blandet ut med xylazin, slik vi har sett i USA.
Denne faren ansees av norske helsemyndigheter til å være lav, men likevel reell.(20) Dersom xylazin dukker opp i gateheroin i Norge vil det kunne få svært alvorlige konsekvenser, med en epidemi av alvorlig sårutvikling og betydelig økt dødelighet hos folk som bruker illegale opioider.
Kilder
1. Hoffman, G. R., Giduturi, C., Cordaro, N. J., Yoshida, C. T., Schoffstall, A. M., Stabio, M. E., & Zuckerman, M. D. (2024). Classics in chemical neuroscience: Xylazine. ACS Chemical Neuroscience, 15(11), 2091-2098.
2. Greene, S. A., & Thurmon, T. C. (1988). Xylazine-a review of its pharmacology and use in veterinary medicine.
3. Forfa, T. What We’re Doing to Stop illicit Xylazine from Getting into the U.S. U.S. Food and Drug Administration Web site. https://www.fda.gov/animal-veterinary/news-events/what-were-doing-stop-illicit-xylazine-getting-us (hentet februar 2025)
4. Veterinærkatalogen. https://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/atc-register/QN05C%20M92 (hentet februar 2025).
5. Schmitt, H., Fournadjiev, G., & Schmitt, M. H. (1970). Central and peripheral effects of 2-(2, 6-dimethylphenylamino)-4-H-5, 6-dihydro-1, 3-thiazin (Bayer 1470) on the sympathetic system. European Journal of Pharmacology, 10(2), 230-238.
6. Legemiddelhåndboka. https://www.legemiddelhandboka.no/L8.7.3/Klonidin (hentet februar 2025).
7. Legemiddelhåndboka. https://www.legemiddelhandboka.no/L22.3.1.6/Deksmedetomidin (hentet februar 2025).
8. Nunez, J., DeJoseph, M. E., & Gill, J. R. (2021). Xylazine, a veterinary tranquilizer, detected in 42 accidental fentanyl intoxication deaths. The American Journal of Forensic Medicine and Pathology, 42(1), 9-11.
9. Marshall, S. A., & Nelson, L. A. (2025). Xylazine Adulteration in Illicit Fentanyl: A Threat to Public Health. Journal of Pharmacy Practice, 38(2), 264-269.
10. Acosta-Mares, P., Violante-Soria, V., Browne Jr, T., & Cruz, S. L. (2023). Xylazine potentiates the lethal but not the rewarding effects of fentanyl in mice. Drug and Alcohol Dependence, 253, 110993.
11. D’Orazio, J., Nelson, L., Perrone, J., Wightman, R., & Haroz, R. (2023). Xylazine adulteration of the heroin–fentanyl drug supply: a narrative review. Annals of internal medicine, 176(10), 1370-1376.
12. Carruthers, S. G., Nelson, M., Wexler, H. R., & Stiller, C. R. (1979). Xylazine hydrochloridine (Rompun) overdose in man. Clinical Toxicology, 15(3), 281-285.
13. Kacinko, S. L., Mohr, A. L., Logan, B. K., & Barbieri, E. J. (2022). Xylazine: pharmacology review and prevalence and drug combinations in forensic toxicology casework. Journal of Analytical Toxicology, 46(8), 911-917.
14. Johnson, J., Pizzicato, L., Johnson, C., & Viner, K. (2021). Increasing presence of xylazine in heroin and/or fentanyl deaths, Philadelphia, Pennsylvania, 2010–2019. Injury prevention, 27(4), 395-398.
15. Kyei, E. F., Kyei, G. K., Ansong, R., Boakye, C. K., & Asamoah, E. (2024). Xylazine in the unregulated drug market: An integrative review of its prevalence, health impacts, and detection and intervention challenges in the united states. Policy, Politics, & Nursing Practice, 25(4), 241-253.
16. Zhu, D. T., Friedman, J., Bourgois, P., Montero, F., & Tamang, S. (2023). The emerging fentanyl–xylazine syndemic in the USA: challenges and future directions. The Lancet, 402(10416), 1949-1952.
17. Kariisa, M. (2023). Illicitly manufactured fentanyl–involved overdose deaths with detected xylazine—United States, January 2019–June 2022. MMWR. Morbidity and Mortality Weekly Report, 72.
18. Alexander, R. S., Canver, B. R., Sue, K. L., & Morford, K. L. (2022). Xylazine and overdoses: trends, concerns, and recommendations. American Journal of Public Health, 112(8), 1212-1216.
19. Johnsen, N. Det er djevelsen som styrer her. VG. https://www.vg.no/nyheter/i/2Bz5ky/det-er-djevelen-som-styrer-her (hentet januar 2025).
20. Five, M., Hodne, A.M. Zombiedop herjer, kan komme til Norge når som helst. TV2. https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/zombiedop-herjer-kan-komme-til-norge-nar-som-helst/16603391 (hentet januar 2025).
1. Hoffman, G. R., Giduturi, C., Cordaro, N. J., Yoshida, C. T., Schoffstall, A. M., Stabio, M. E., & Zuckerman, M. D. (2024). Classics in chemical neuroscience: Xylazine. ACS Chemical Neuroscience, 15(11), 2091-2098.
2. Greene, S. A., & Thurmon, T. C. (1988). Xylazine-a review of its pharmacology and use in veterinary medicine.
3. Forfa, T. What We’re Doing to Stop illicit Xylazine from Getting into the U.S. U.S. Food and Drug Administration Web site. https://www.fda.gov/animal-veterinary/news-events/what-were-doing-stop-illicit-xylazine-getting-us (hentet februar 2025)
4. Veterinærkatalogen. https://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/atc-register/QN05C%20M92 (hentet februar 2025).
5. Schmitt, H., Fournadjiev, G., & Schmitt, M. H. (1970). Central and peripheral effects of 2-(2, 6-dimethylphenylamino)-4-H-5, 6-dihydro-1, 3-thiazin (Bayer 1470) on the sympathetic system. European Journal of Pharmacology, 10(2), 230-238.
6. Legemiddelhåndboka. https://www.legemiddelhandboka.no/L8.7.3/Klonidin (hentet februar 2025).
7. Legemiddelhåndboka. https://www.legemiddelhandboka.no/L22.3.1.6/Deksmedetomidin (hentet februar 2025).
8. Nunez, J., DeJoseph, M. E., & Gill, J. R. (2021). Xylazine, a veterinary tranquilizer, detected in 42 accidental fentanyl intoxication deaths. The American Journal of Forensic Medicine and Pathology, 42(1), 9-11.
9. Marshall, S. A., & Nelson, L. A. (2025). Xylazine Adulteration in Illicit Fentanyl: A Threat to Public Health. Journal of Pharmacy Practice, 38(2), 264-269.
10. Acosta-Mares, P., Violante-Soria, V., Browne Jr, T., & Cruz, S. L. (2023). Xylazine potentiates the lethal but not the rewarding effects of fentanyl in mice. Drug and Alcohol Dependence, 253, 110993.
11. D’Orazio, J., Nelson, L., Perrone, J., Wightman, R., & Haroz, R. (2023). Xylazine adulteration of the heroin–fentanyl drug supply: a narrative review. Annals of internal medicine, 176(10), 1370-1376.
12. Carruthers, S. G., Nelson, M., Wexler, H. R., & Stiller, C. R. (1979). Xylazine hydrochloridine (Rompun) overdose in man. Clinical Toxicology, 15(3), 281-285.
13. Kacinko, S. L., Mohr, A. L., Logan, B. K., & Barbieri, E. J. (2022). Xylazine: pharmacology review and prevalence and drug combinations in forensic toxicology casework. Journal of Analytical Toxicology, 46(8), 911-917.
14. Johnson, J., Pizzicato, L., Johnson, C., & Viner, K. (2021). Increasing presence of xylazine in heroin and/or fentanyl deaths, Philadelphia, Pennsylvania, 2010–2019. Injury prevention, 27(4), 395-398.
15. Kyei, E. F., Kyei, G. K., Ansong, R., Boakye, C. K., & Asamoah, E. (2024). Xylazine in the unregulated drug market: An integrative review of its prevalence, health impacts, and detection and intervention challenges in the united states. Policy, Politics, & Nursing Practice, 25(4), 241-253.
16. Zhu, D. T., Friedman, J., Bourgois, P., Montero, F., & Tamang, S. (2023). The emerging fentanyl–xylazine syndemic in the USA: challenges and future directions. The Lancet, 402(10416), 1949-1952.
17. Kariisa, M. (2023). Illicitly manufactured fentanyl–involved overdose deaths with detected xylazine—United States, January 2019–June 2022. MMWR. Morbidity and Mortality Weekly Report, 72.
18. Alexander, R. S., Canver, B. R., Sue, K. L., & Morford, K. L. (2022). Xylazine and overdoses: trends, concerns, and recommendations. American Journal of Public Health, 112(8), 1212-1216.
19. Johnsen, N. Det er djevelsen som styrer her. VG. https://www.vg.no/nyheter/i/2Bz5ky/det-er-djevelen-som-styrer-her (hentet januar 2025).
20. Five, M., Hodne, A.M. Zombiedop herjer, kan komme til Norge når som helst. TV2. https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/zombiedop-herjer-kan-komme-til-norge-nar-som-helst/16603391 (hentet januar 2025).
Relaterte artikler