E-sigaretter
E-sigaretter, også kalt «vapes», kan være et mindre skadelig alternativ til sigaretter og et effektivt røykeslutthjelpemiddel. Mange er likevel bekymret for at de kan være helseskadelige på andre måter, og at de kan appellere til unge som i utgangspunktet ikke er tilbøyelige til å røyke. Denne artikkelen tar for seg hva e-sigaretter er og hvordan de virker, hvilke helsekonsekvenser bruk av dem potensielt kan ha og hvordan de reguleres i norsk lovverk.
Bakgrunn
E-sigaretter ble utviklet på begynnelsen av 2000-tallet som et alternativ til tradisjonelle tobakkssigaretter. Den kinesiske farmasøyten Hon Lik lanserte det første kommersielle produktet i 2003, angivelig med et ønske om å redusere skadene forbundet med røyking.(1) I dag er e-sigaretter en global industri verdt flere milliarder kroner, og de tilbys i mange ulike varianter som skal appellere til mange ulike grupper.(2)
E-sigaretter har utviklet seg til å bli en populær produktgruppe blant folk som ønsker en mindre skadelig måte å innta nikotin enn ved røyking av tobakk. Veksten i dette markedet har dog ført til økt bekymring for folkehelsen, spesielt med tanke på at markedsføring, smakstilsetninger og design kan appellere til ungdom og andre som ellers aldri ville ha brukt nikotin i form av tobakksprodukter.(3)
E-sigaretter ble utviklet på begynnelsen av 2000-tallet som et alternativ til tradisjonelle tobakkssigaretter. Den kinesiske farmasøyten Hon Lik lanserte det første kommersielle produktet i 2003, angivelig med et ønske om å redusere skadene forbundet med røyking.(1) I dag er e-sigaretter en global industri verdt flere milliarder kroner, og de tilbys i mange ulike varianter som skal appellere til mange ulike grupper.(2)
E-sigaretter har utviklet seg til å bli en populær produktgruppe blant folk som ønsker en mindre skadelig måte å innta nikotin enn ved røyking av tobakk. Veksten i dette markedet har dog ført til økt bekymring for folkehelsen, spesielt med tanke på at markedsføring, smakstilsetninger og design kan appellere til ungdom og andre som ellers aldri ville ha brukt nikotin i form av tobakksprodukter.(3)
Teknologi og ulike typer
En e-sigarett fungerer ved å fordampe en væske, ofte kalt e-væske eller vape-juice, som deretter inhaleres av brukeren. De grunnleggende komponentene i en e-sigarett inkluderer et batteri, et varmeelement (coil), en tank for e-væsken og et munnstykke. Væsken som brukes, er vanligvis en blanding av propylenglykol (PG), etylenglykol (EG), glyserin (VG), smakstilsetninger og nikotin, selv om nikotinfrie alternativer også finnes.(1,4)
Det finnes flere typer e-sigaretter, inkludert cigalikes, som er designet for å ligne tradisjonelle sigaretter, vape-penner med en sylindrisk form og utskiftbare tanker, pod-systemer som er kompakte og brukervennlige, samt mer avanserte mod-enheter som lar brukeren justere innstillinger som dampmengde og temperatur.
En stadig mer populær kategori er engangs e-sigaretter. Disse er designet for å være brukervennlige og krever ingen opplading eller påfylling. Selv om de kan være praktiske, er det grunn til bekymring på grunn av plastsøppel og elektronisk avfall. Engangsenhetene inneholder litiumbatterier og metaller som aluminium og kobber, og majoriteten av slike enheter blir dessverre kastet i vanlig avfall.(5)
En e-sigarett fungerer ved å fordampe en væske, ofte kalt e-væske eller vape-juice, som deretter inhaleres av brukeren. De grunnleggende komponentene i en e-sigarett inkluderer et batteri, et varmeelement (coil), en tank for e-væsken og et munnstykke. Væsken som brukes, er vanligvis en blanding av propylenglykol (PG), etylenglykol (EG), glyserin (VG), smakstilsetninger og nikotin, selv om nikotinfrie alternativer også finnes.(1,4)
Det finnes flere typer e-sigaretter, inkludert cigalikes, som er designet for å ligne tradisjonelle sigaretter, vape-penner med en sylindrisk form og utskiftbare tanker, pod-systemer som er kompakte og brukervennlige, samt mer avanserte mod-enheter som lar brukeren justere innstillinger som dampmengde og temperatur.
En stadig mer populær kategori er engangs e-sigaretter. Disse er designet for å være brukervennlige og krever ingen opplading eller påfylling. Selv om de kan være praktiske, er det grunn til bekymring på grunn av plastsøppel og elektronisk avfall. Engangsenhetene inneholder litiumbatterier og metaller som aluminium og kobber, og majoriteten av slike enheter blir dessverre kastet i vanlig avfall.(5)
Helseeffekter
Selv om e-sigaretter generelt anses som mindre skadelige enn tradisjonelle sigaretter, er de på ingen måte risikofrie. Selv om en unngår inhalering av forbrent plantemateriale ved bruk av e-sigaretter, vil en fortsatt eksponeres for nikotin. Nikotin i seg selv kan øke blodtrykk og puls, føre til betennelse i blodårene, og dermed og bidra til økt risiko for hjerte- og karsykdommer.(6)
Enkelte studier har vist at inhalering av nikotininnholdig damp også kan forårsake betennelse i lunger og påvirke lungehelsen negativt. I tillegg kan nikotin påvirke hjernens utvikling hos unge personer.
I tillegg har internasjonale analyser vist at e-sigaretter som markedsføres som nikotinfrie, ofte kan inneholde nikotin likevel, noen ganger i høye konsentrasjoner.(1) Dette kan skyldes produksjonsfeil, utilstrekkelig kvalitetskontroll eller uærlige aktører. Videre viser samme studier at nikotininnholdet i e-sigaretter med oppgitt styrke ofte ikke samsvarer med det som er oppgitt på pakningen. Slike uoverensstemmelser kan øke risikoen for utilsiktet nikotineksponering og avhengighet, spesielt blant brukere som bevisst velger produkter med lavere styrke eller uten nikotin.
Når det gjelder skadelige stoffer, produserer e-sigaretter langt færre giftige forbindelser enn tradisjonelle sigaretter. Likevel inneholder dampen fra mange e-sigaretter formaldehyd, acetaldehyd og andre stoffer som kan irritere luftveiene og potensielt være kreftfremkallende.(1,4) Spesielt kanelaldehyd i kanelsmakstilsetninger har vist seg å kunne være toksisk og mulig kreftfremkallende. I tillegg kan andre smakstilsetninger, som diacetyl i popcornsmak, skade luftveiene og øke risikoen for sykdommer som bronkiolitt obliterans, ofte kalt "popcornlunge". Det finnes over 15 000 kjente smakstilsetninger som er brukt i e-væsker, og vi vet lite om deres effekter på helsen når de brukes i e-sigaretter og inhaleres. (7,8)
En annen bekymring er tilstedeværelsen av metaller og tungmetaller som kan finnes i dampen. Disse kan stamme fra varmeelementene i e-sigarettene, som kan frigjøre spor av krom, nikkel, bly og kadmium. Langvarig eksponering for slike stoffer kan bidra til alvorlige helseproblemer, inkludert nevrologiske skader, nyresykdommer og kreft.(9,10)
Langtidseffektene av e-sigarettbruk på hjerte- og lungehelse er ennå ikke fullstendig kjent, men ettersom tidlige studier antyder at det er forbundet med noe økt risiko for lunge-, hjerte- og karsykdommer, anbefales forsiktighet, spesielt blant unge og personer som ikke røyker fra før av.
Selv om e-sigaretter generelt anses som mindre skadelige enn tradisjonelle sigaretter, er de på ingen måte risikofrie. Selv om en unngår inhalering av forbrent plantemateriale ved bruk av e-sigaretter, vil en fortsatt eksponeres for nikotin. Nikotin i seg selv kan øke blodtrykk og puls, føre til betennelse i blodårene, og dermed og bidra til økt risiko for hjerte- og karsykdommer.(6)
Enkelte studier har vist at inhalering av nikotininnholdig damp også kan forårsake betennelse i lunger og påvirke lungehelsen negativt. I tillegg kan nikotin påvirke hjernens utvikling hos unge personer.
I tillegg har internasjonale analyser vist at e-sigaretter som markedsføres som nikotinfrie, ofte kan inneholde nikotin likevel, noen ganger i høye konsentrasjoner.(1) Dette kan skyldes produksjonsfeil, utilstrekkelig kvalitetskontroll eller uærlige aktører. Videre viser samme studier at nikotininnholdet i e-sigaretter med oppgitt styrke ofte ikke samsvarer med det som er oppgitt på pakningen. Slike uoverensstemmelser kan øke risikoen for utilsiktet nikotineksponering og avhengighet, spesielt blant brukere som bevisst velger produkter med lavere styrke eller uten nikotin.
Når det gjelder skadelige stoffer, produserer e-sigaretter langt færre giftige forbindelser enn tradisjonelle sigaretter. Likevel inneholder dampen fra mange e-sigaretter formaldehyd, acetaldehyd og andre stoffer som kan irritere luftveiene og potensielt være kreftfremkallende.(1,4) Spesielt kanelaldehyd i kanelsmakstilsetninger har vist seg å kunne være toksisk og mulig kreftfremkallende. I tillegg kan andre smakstilsetninger, som diacetyl i popcornsmak, skade luftveiene og øke risikoen for sykdommer som bronkiolitt obliterans, ofte kalt "popcornlunge". Det finnes over 15 000 kjente smakstilsetninger som er brukt i e-væsker, og vi vet lite om deres effekter på helsen når de brukes i e-sigaretter og inhaleres. (7,8)
En annen bekymring er tilstedeværelsen av metaller og tungmetaller som kan finnes i dampen. Disse kan stamme fra varmeelementene i e-sigarettene, som kan frigjøre spor av krom, nikkel, bly og kadmium. Langvarig eksponering for slike stoffer kan bidra til alvorlige helseproblemer, inkludert nevrologiske skader, nyresykdommer og kreft.(9,10)
Langtidseffektene av e-sigarettbruk på hjerte- og lungehelse er ennå ikke fullstendig kjent, men ettersom tidlige studier antyder at det er forbundet med noe økt risiko for lunge-, hjerte- og karsykdommer, anbefales forsiktighet, spesielt blant unge og personer som ikke røyker fra før av.
E-sigaretter som røykesluttverktøy
Et av hovedargumentene for å fremme e-sigaretter er deres nytte som et verktøy for røykeslutt. Flere studier har vist at e-sigaretter kan være minst like effektive som nikotintyggegummi eller plaster for å hjelpe folk med å slutte å røyke, selv om det er store usikkerheter knyttet til disse tallene.(11-13)
Suksessen kan skyldes at e-sigaretter simulerer opplevelsen og ritualet rundt sigarettrøyking, noe som kan gjøre det enklere å bryte vanen. Enkelte studier peker også på at attraktive smakstilsetninger øker suksessraten hos personer som bruker e-sigaretter for røykeslutt.(14) E-sigaretter er stort sett godt tolerert hos personer som ønsker å slutte med røyking, men med flere bivirkninger knyttet til irritasjon i munn og luftveier sammenliknet med andre hjelpemidler for røykeslutt.
Public Health England har tidligere anslått at e-sigaretter er opptil 95 % mindre skadelige enn vanlige sigaretter.(15) Dette mye refererte anslaget har blitt brukt som grunnlag for å oppmuntre røykere til å bytte til e-sigaretter. Samtidig vet vi at ikke alle brukere slutter å røyke helt. Mange kombinerer fortsatt bruk av e-sigaretter med tradisjonell røyking, noe som vil redusere denne anslåtte helsegevinsten.
I Norge har Helsedirektoratet anerkjent at e-sigaretter kan ha en plass i røykesluttstrategier, men anbefaler forsiktighet frem til vi vet mer om langtidseffektene.(16)
Et av hovedargumentene for å fremme e-sigaretter er deres nytte som et verktøy for røykeslutt. Flere studier har vist at e-sigaretter kan være minst like effektive som nikotintyggegummi eller plaster for å hjelpe folk med å slutte å røyke, selv om det er store usikkerheter knyttet til disse tallene.(11-13)
Suksessen kan skyldes at e-sigaretter simulerer opplevelsen og ritualet rundt sigarettrøyking, noe som kan gjøre det enklere å bryte vanen. Enkelte studier peker også på at attraktive smakstilsetninger øker suksessraten hos personer som bruker e-sigaretter for røykeslutt.(14) E-sigaretter er stort sett godt tolerert hos personer som ønsker å slutte med røyking, men med flere bivirkninger knyttet til irritasjon i munn og luftveier sammenliknet med andre hjelpemidler for røykeslutt.
Public Health England har tidligere anslått at e-sigaretter er opptil 95 % mindre skadelige enn vanlige sigaretter.(15) Dette mye refererte anslaget har blitt brukt som grunnlag for å oppmuntre røykere til å bytte til e-sigaretter. Samtidig vet vi at ikke alle brukere slutter å røyke helt. Mange kombinerer fortsatt bruk av e-sigaretter med tradisjonell røyking, noe som vil redusere denne anslåtte helsegevinsten.
I Norge har Helsedirektoratet anerkjent at e-sigaretter kan ha en plass i røykesluttstrategier, men anbefaler forsiktighet frem til vi vet mer om langtidseffektene.(16)
Juridiske forhold
Reguleringen av e-sigaretter i Norge er blant de strengeste i Europa, og salg er forbudt per dags dato.(17) Fra 2024 er andre smakstilsetninger enn tobakkssmak i e-sigaretter blitt forbudt. Målet er å redusere appell til ungdom, og forhindre en ny generasjon nikotinavhengige som ellers ikke ville blitt eksponert for dette. Det er dog usikkert hvor effektivt dette forbudet vil være, med tanke på at slike smakstilsetninger er mye brukt i matindustrien og dermed er svært lett tilgjengelige.
Nikotinholdige e-sigaretter og e-væsker er for øyeblikket kun tilgjengelige på resept i Norge. Import av slike produkter er strengt regulert gjennom Direktoratet for Medisinske Produkter (DMP). Forbrukere kan lovlig importere og medbringe nikotinholdige e-sigaretter til personlig bruk, men kun innenfor spesifikke mengdebegrensninger avhengig av hvor de importeres fra.
I løpet av 2025 vil vi i Norge få et nytt lovverk for e-sigaretter, og forbudet mot salg vil bli opphevet. Produsenter som ønsker å selge på det norske markedet vil måtte registrere produktene sine hos DMP, og det vil bli stilt krav til standardiserte pakninger og forbud mot smakstilsetninger. Salg av e-sigaretter vil fortsatt være forbudt til personer under 18 år, og bruken av e-sigaretter på offentlige steder er underlagt de samme restriksjonene som gjelder for tradisjonell røyking.
Reguleringen av e-sigaretter i Norge er blant de strengeste i Europa, og salg er forbudt per dags dato.(17) Fra 2024 er andre smakstilsetninger enn tobakkssmak i e-sigaretter blitt forbudt. Målet er å redusere appell til ungdom, og forhindre en ny generasjon nikotinavhengige som ellers ikke ville blitt eksponert for dette. Det er dog usikkert hvor effektivt dette forbudet vil være, med tanke på at slike smakstilsetninger er mye brukt i matindustrien og dermed er svært lett tilgjengelige.
Nikotinholdige e-sigaretter og e-væsker er for øyeblikket kun tilgjengelige på resept i Norge. Import av slike produkter er strengt regulert gjennom Direktoratet for Medisinske Produkter (DMP). Forbrukere kan lovlig importere og medbringe nikotinholdige e-sigaretter til personlig bruk, men kun innenfor spesifikke mengdebegrensninger avhengig av hvor de importeres fra.
I løpet av 2025 vil vi i Norge få et nytt lovverk for e-sigaretter, og forbudet mot salg vil bli opphevet. Produsenter som ønsker å selge på det norske markedet vil måtte registrere produktene sine hos DMP, og det vil bli stilt krav til standardiserte pakninger og forbud mot smakstilsetninger. Salg av e-sigaretter vil fortsatt være forbudt til personer under 18 år, og bruken av e-sigaretter på offentlige steder er underlagt de samme restriksjonene som gjelder for tradisjonell røyking.
Fremtidige folkehelseutfordringer
Selv om e-sigaretter kan redusere helseskadene forbundet med tobakk, skaper deres popularitet blant unge en mulig folkehelseutfordring. Forskning viser at markedsføring og smakstilsetninger spiller en avgjørende rolle i å tiltrekke ungdom til e-sigaretter, noe som kan bidra til en ny generasjon nikotinavhengige. Dette har ført til de strenge strengere reguleringene vi har hatt fram til nå. Samtidig ser det ut til at bruken av e-sigaretter i Norge har vært lav og stabil mellom 2015-2022, og det anslås at kun 1% av befolkningen bruker slike enheter daglig, mens 2% bruker dem av og til.(18)
Engangs e-sigaretter utgjør en spesiell utfordring. De bidrar til en raskt voksende mengde elektronisk avfall, inkludert litiumbatterier, plast og metaller. Disse materialene er vanskelige å resirkulere og utgjør en betydelig miljøtrussel dersom de ikke behandles riktig. Mange av disse produktene havner i restavfallet, til tross for at de burde behandles som spesialavfall. Det er et reelt behov for bedre innsamlingssystemer og opplysning om korrekt avfallshåndtering, og dette vil bli enda viktigere dersom bruken av e-sigaretter skulle øke.
En annen utfordring er den varierende kvaliteten på e-sigarettprodukter. Fram til salgsforbudet opphører i løpet av 2025, har myndighetene dessverre overlatt denne risikoen til forbrukere som lovlig importerer eller medbringer produktene fra EØS-land. Ulovlige produkter eller produkter med dårlig kvalitetskontroll kan øke risikoen for helseskader, og det er viktig at produktene som selges på markedet er godt regulerte og kontrollerte.
I tillegg er forskning på langtidseffektene av e-sigaretter er fortsatt begrenset, og det trengs flere studier på konsekvensene av kronisk bruk.
Selv om e-sigaretter kan redusere helseskadene forbundet med tobakk, skaper deres popularitet blant unge en mulig folkehelseutfordring. Forskning viser at markedsføring og smakstilsetninger spiller en avgjørende rolle i å tiltrekke ungdom til e-sigaretter, noe som kan bidra til en ny generasjon nikotinavhengige. Dette har ført til de strenge strengere reguleringene vi har hatt fram til nå. Samtidig ser det ut til at bruken av e-sigaretter i Norge har vært lav og stabil mellom 2015-2022, og det anslås at kun 1% av befolkningen bruker slike enheter daglig, mens 2% bruker dem av og til.(18)
Engangs e-sigaretter utgjør en spesiell utfordring. De bidrar til en raskt voksende mengde elektronisk avfall, inkludert litiumbatterier, plast og metaller. Disse materialene er vanskelige å resirkulere og utgjør en betydelig miljøtrussel dersom de ikke behandles riktig. Mange av disse produktene havner i restavfallet, til tross for at de burde behandles som spesialavfall. Det er et reelt behov for bedre innsamlingssystemer og opplysning om korrekt avfallshåndtering, og dette vil bli enda viktigere dersom bruken av e-sigaretter skulle øke.
En annen utfordring er den varierende kvaliteten på e-sigarettprodukter. Fram til salgsforbudet opphører i løpet av 2025, har myndighetene dessverre overlatt denne risikoen til forbrukere som lovlig importerer eller medbringer produktene fra EØS-land. Ulovlige produkter eller produkter med dårlig kvalitetskontroll kan øke risikoen for helseskader, og det er viktig at produktene som selges på markedet er godt regulerte og kontrollerte.
I tillegg er forskning på langtidseffektene av e-sigaretter er fortsatt begrenset, og det trengs flere studier på konsekvensene av kronisk bruk.
Kilder
1. Marques, P., Piqueras, L., & Sanz, M. J. (2021). An updated overview of e-cigarette impact on human health. Respiratory research, 22(1), 151.
2. Hampsher-Monk, S. C., Prieger, J. E., & Patwardhan, S. (2024). E-cigarettes: The Technology, the Market, and the Practice of Vaping. In Tobacco Regulation, Economics, and Public Health, Volume I: Clearing the Air on E-Cigarettes and Harm Reduction (pp. 147-253). Cham: Springer International Publishing.
3. Pepper, J. K., Ribisl, K. M., & Brewer, N. T. (2016). Adolescents' interest in trying flavoured e-cigarettes. Tobacco control, 25(Suppl 2), ii62-ii66.
4. Grana, R., Benowitz, N., & Glantz, S. A. (2014). E-cigarettes: a scientific review. Circulation, 129(19), 1972-1986.
5. Donovan, E. M., Azadi, M., McKay, T., Aarvig, K., & Kreslake, J. (2024). Not‐so‐disposable e‐cigarettes: Methods young people use to discard single‐use e‐cigarettes. Addiction.
6. Mishra, A., Chaturvedi, P., Datta, S., Sinukumar, S., Joshi, P., & Garg, A. (2015). Harmful effects of nicotine. Indian Journal of Medical and Paediatric Oncology, 36(01), 24-31.
7. Krüsemann, E. J., Havermans, A., Pennings, J. L., De Graaf, K., Boesveldt, S., & Talhout, R. (2021). Comprehensive overview of common e-liquid ingredients and how they can be used to predict an e-liquid’s flavour category. Tobacco control, 30(2), 185-191.
8. Omaiye, E. E., McWhirter, K. J., Luo, W., Tierney, P. A., Pankow, J. F., & Talbot, P. (2019). High concentrations of flavor chemicals are present in electronic cigarette refill fluids. Scientific reports, 9(1), 2468.
9.Gray, N., Halstead, M., Gonzalez-Jimenez, N., Valentin-Blasini, L., Watson, C., & Pappas, R. S. (2019). Analysis of toxic metals in liquid from electronic cigarettes. International journal of environmental research and public health, 16(22), 4450.
10. Turner, A., Scott, J. W., Backshall-Kennedy, T., & Dabrowski, M. C. (2024). Deconstructing contemporary disposable vapes: A material and elemental analysis. Science of the Total Environment, 954, 176292.
11. Levett, J. Y., Filion, K. B., Reynier, P., Prell, C., & Eisenberg, M. J. (2023). Efficacy and safety of E-cigarette use for smoking cessation: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. The American Journal of Medicine, 136(8), 804-813.
12. Hartmann-Boyce, J., McRobbie, H., Lindson, N., Bullen, C., Begh, R., & Theodoulou, A. (2020). Can electronic cigarettes help people stop smoking, and do they have any unwanted effects when used for this purpose. Cochrane Database Syst Rev, 10(250), 10-1002.
13. Malas, M., van der Tempel, J., Schwartz, R., Minichiello, A., Lightfoot, C., Noormohamed, A., ... & Ferrence, R. (2016). Electronic cigarettes for smoking cessation: a systematic review. Nicotine and Tobacco Research, 18(10), 1926-1936.
14. Gades, M. S., Alcheva, A., Riegelman, A. L., & Hatsukami, D. K. (2022). The role of nicotine and flavor in the abuse potential and appeal of electronic cigarettes for adult current and former cigarette and electronic cigarette users: a systematic review. Nicotine and Tobacco Research, 24(9), 1332-1343.
15. McNeill, A., Brose, L. S., Calder, R., Hitchman, S. C., Hajek, P., & McRobbie, H. (2015). E-cigarettes: an evidence update. Public Health England, 3(6), 14-15.
16. Helsedirektoratet (2024, 20. september). Røykeavvenning. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/roykeavvenning/bruk-av-legemidler-til-roykeslutt/elektroniske-sigaretter#elektroniske-sigaretter
17. Direktoratet for Medisinske Produkter (2025, 22. januar). Elektroniske sigaretter (e-sigaretter). https://www.dmp.no/tilvirkning-import-og-salg/import-og-grossistvirksomhet-med-legemidler/import-og-medbringing-av-elektroniske-sigaretter-e-sigaretter
18. Helsedirektoratet (2024, 20. september). Statistikk om røyking, bruk av snus og e-sigaretter. https://www.helsedirektoratet.no/forebygging-diagnose-og-behandling/forebygging-og-levevaner/tobakk/statistikk-om-royking-bruk-av-snus-og-e-sigaretter
1. Marques, P., Piqueras, L., & Sanz, M. J. (2021). An updated overview of e-cigarette impact on human health. Respiratory research, 22(1), 151.
2. Hampsher-Monk, S. C., Prieger, J. E., & Patwardhan, S. (2024). E-cigarettes: The Technology, the Market, and the Practice of Vaping. In Tobacco Regulation, Economics, and Public Health, Volume I: Clearing the Air on E-Cigarettes and Harm Reduction (pp. 147-253). Cham: Springer International Publishing.
3. Pepper, J. K., Ribisl, K. M., & Brewer, N. T. (2016). Adolescents' interest in trying flavoured e-cigarettes. Tobacco control, 25(Suppl 2), ii62-ii66.
4. Grana, R., Benowitz, N., & Glantz, S. A. (2014). E-cigarettes: a scientific review. Circulation, 129(19), 1972-1986.
5. Donovan, E. M., Azadi, M., McKay, T., Aarvig, K., & Kreslake, J. (2024). Not‐so‐disposable e‐cigarettes: Methods young people use to discard single‐use e‐cigarettes. Addiction.
6. Mishra, A., Chaturvedi, P., Datta, S., Sinukumar, S., Joshi, P., & Garg, A. (2015). Harmful effects of nicotine. Indian Journal of Medical and Paediatric Oncology, 36(01), 24-31.
7. Krüsemann, E. J., Havermans, A., Pennings, J. L., De Graaf, K., Boesveldt, S., & Talhout, R. (2021). Comprehensive overview of common e-liquid ingredients and how they can be used to predict an e-liquid’s flavour category. Tobacco control, 30(2), 185-191.
8. Omaiye, E. E., McWhirter, K. J., Luo, W., Tierney, P. A., Pankow, J. F., & Talbot, P. (2019). High concentrations of flavor chemicals are present in electronic cigarette refill fluids. Scientific reports, 9(1), 2468.
9.Gray, N., Halstead, M., Gonzalez-Jimenez, N., Valentin-Blasini, L., Watson, C., & Pappas, R. S. (2019). Analysis of toxic metals in liquid from electronic cigarettes. International journal of environmental research and public health, 16(22), 4450.
10. Turner, A., Scott, J. W., Backshall-Kennedy, T., & Dabrowski, M. C. (2024). Deconstructing contemporary disposable vapes: A material and elemental analysis. Science of the Total Environment, 954, 176292.
11. Levett, J. Y., Filion, K. B., Reynier, P., Prell, C., & Eisenberg, M. J. (2023). Efficacy and safety of E-cigarette use for smoking cessation: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. The American Journal of Medicine, 136(8), 804-813.
12. Hartmann-Boyce, J., McRobbie, H., Lindson, N., Bullen, C., Begh, R., & Theodoulou, A. (2020). Can electronic cigarettes help people stop smoking, and do they have any unwanted effects when used for this purpose. Cochrane Database Syst Rev, 10(250), 10-1002.
13. Malas, M., van der Tempel, J., Schwartz, R., Minichiello, A., Lightfoot, C., Noormohamed, A., ... & Ferrence, R. (2016). Electronic cigarettes for smoking cessation: a systematic review. Nicotine and Tobacco Research, 18(10), 1926-1936.
14. Gades, M. S., Alcheva, A., Riegelman, A. L., & Hatsukami, D. K. (2022). The role of nicotine and flavor in the abuse potential and appeal of electronic cigarettes for adult current and former cigarette and electronic cigarette users: a systematic review. Nicotine and Tobacco Research, 24(9), 1332-1343.
15. McNeill, A., Brose, L. S., Calder, R., Hitchman, S. C., Hajek, P., & McRobbie, H. (2015). E-cigarettes: an evidence update. Public Health England, 3(6), 14-15.
16. Helsedirektoratet (2024, 20. september). Røykeavvenning. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/roykeavvenning/bruk-av-legemidler-til-roykeslutt/elektroniske-sigaretter#elektroniske-sigaretter
17. Direktoratet for Medisinske Produkter (2025, 22. januar). Elektroniske sigaretter (e-sigaretter). https://www.dmp.no/tilvirkning-import-og-salg/import-og-grossistvirksomhet-med-legemidler/import-og-medbringing-av-elektroniske-sigaretter-e-sigaretter
18. Helsedirektoratet (2024, 20. september). Statistikk om røyking, bruk av snus og e-sigaretter. https://www.helsedirektoratet.no/forebygging-diagnose-og-behandling/forebygging-og-levevaner/tobakk/statistikk-om-royking-bruk-av-snus-og-e-sigaretter
Relaterte artikler