De første semisyntetiske cannabinoidene: Δ⁸-THC og HHC

Fremveksten av semisyntetiske cannabinoider begynte med vedtakelsen av The US Agriculture Improvement Act of 2018, som gjorde det lovlig i USA å tilvirke fiberhamp med inntil 0,3% THC (Δ⁹-tetrahydrocannabinol). Dette førte til en voldsom overproduksjon av hamp med høyt innhold av CBD (cannabidiol), som produsentene til slutt ble nødt til å finne nye bruksområder for. Løsningen ble å omdanne CBD til rusgivende cannabinoider via enkle kjemiske prosesser. (4)

Det første kommersielt tilgjengelige cannabinoidet av denne typen var Δ⁸-THC (delta-8-tetrahydrocannabinol), som dukket opp på det amerikanske markedet i USA omkring 2019. Det andre var HHC (hexahydrocannabinol ), som først ble markedsført i USA i 2021 og dukket opp i EU i 2022.(4)

Hverken Δ⁸-THC eller HHC er nyoppdagede stoffer. Δ⁸-THC ble beskrevet i forskningslitteraturen for første gang allerede i 1942, og HHC ble beskrevet så tidlig som i 1940. (7,8) De er heller ikke unaturlige molekyler; HHC er i likhet med CBN (cannabinol) et nedbrytningsprodukt av THC i cannabisplanten, og planten kan tilsynelatende også produsere små mengder Δ⁸-THC. (8) (Funn av større mengder Δ⁸-THC i noen cannabisekstrakter skyldes imidlertid heller at prosessering av planten i forbindelse med ekstraksjon omdanner noe Δ⁹-THC til Δ⁸-THC.) (5)

Fremstilling fra CBD

Δ⁸-THC fremstilles typisk ved å reagere CBD med en syre. Dette resulterer i en blanding som hovedsakelig inneholder de to THC-isomerene Δ⁸-THC og Δ⁹-THC. Siden Δ⁸-isomeren er mer termodynamisk stabil, kan produsenten relativt enkelt maksimere andelen Δ⁸-THC på bekostning av Δ⁹-THC. (8)

Den kjemiske reaksjonen beskrevet ovenfor benyttes også til å fremstille HHC, ved å legge til en katalytisk hydrogenering av THC-isomerene:

Som vi ser, resulterer denne syntesen i to ulike epimerer: 9-α-HHC (også kalt 9-R-HHC) og 9-β-HHC (også kalt 9-S-HHC). HHC har dermed en litt annen strukturell symmetri enn THC og CBD, som danner enantiomerer (høyre- eller venstredreiende speilbilder) i stedet for epimerer (som ikke er perfekte speilbilder).

"Nyere" semisyntetiske cannabinoider

I senere tid har flere semisyntetiske cannabinoider dukket opp på markedet, dels som følge av at Δ⁸-THC og HHC er blitt forbudt i mange land. Noen av de nyligere registrerte stoffene inkluderer (2,12,8):

• H4-CBD (tetrahydrocannabidiol)
• Δ⁹-THCP (Δ⁹-tetrahydrocannabiphorol)
• Δ⁸-THCP (Δ⁸-tetrahydrocannabiphorol)
• HHCP (hexahydrocannabiphorol)
• Δ⁹-THC-O (Δ⁹-tetrahydrocannabinolacetat)
• Δ⁸-THC-O (Δ⁹-tetrahydrocannabinolacetat)
• HHC-O (hexahydrocannabinolacetat)
• Δ⁹-THCH (Δ⁹-tetrahydrocannabihexol)
• Δ⁸-THCH (Δ⁹-tetrahydrocannabihexol)
• HHCH (hexahydrocannabihexol)
• Δ⁹-THCH-O (Δ⁹-tetrahydrocannabihexolacetat)
• Δ⁸-THCH-O (Δ⁹-tetrahydrocannabihexolacetat)
• HHCH-O (hexahydrocannabihexolacetat)

Det er uklart hvor mange av disse cannabinoidene som også forekommer naturlig, men flere er blitt påvist i svært lave konsentrasjoner i visse cannabisvarianter. (10)

Farmakologi og rusvirkning

Selv om mange av de semisyntetiske cannabinoidene har vært kjent og beskrevet i forskningen lenge, er det blitt gjort lite forskning på farmakologien til de fleste av disse stoffene, og studier med menneskelige forsøkssubjekter er knapt blitt utført. Kunnskapen om stoffenes farmakologi er dermed i stor grad basert på teoretisk analogi fra andre cannabinoider, begrenset preklinisk forskning og brukerrapporter.

Bildet kompliseres videre av at semisyntetiske cannabisprodukter typisk inneholder flere ulike cannabinoider, slik at det normalt er snakk om en polyfarmakologisk virkning. Typisk fremstilling av Δ⁸-THC fra CBD produserer for eksempel også en viss mengde Δ⁷-, Δ10,- og Δ¹¹-THC som normalt blir værende i sluttproduktet. (6) Forskning på de isolerte effektene av hvert stoff har dermed begrenset praktisk verdi, ettersom de ulike cannabinoidene kan interagere og modulere hverandres virkning.

I tillegg kan brukerrapporter være misvisende, da semisyntetiske cannabisprodukter ikke nødvendigvis inneholder det som står på emballasjen. Dette skyldes dels at de ulike isomerene er såpass like kjemisk at den korrekte stoffsammensetningen ikke engang fanges opp med relativt avanserte analysemetoder. Kvalitetskontrollen er derfor ofte mangelfull, om ikke helt fraværende.(12,6)

Alt dette gjør det vanskelig å si mye om de farmakologiske egenskapene til de ulike semisyntetiske cannabinoidene per dags dato. Noen funn kan likevel neves:

• Δ⁸-THC synes å virke svært likt Δ⁹-THC, men er muligens noe mindre potent. (7)

• THCP synes å være vesentlig mer potent enn THC og settes i sammenheng med ett tilfelle av selvmord begått i rusutløst psykose. (9,11)

• 9-β-HHC virker å gi vesentlig sterkere rus enn 9-α-HHC. Blandingsforholdet mellom disse to epimerene kan variere kraftig i HHC-produkter. (1,8)

Juridisk status

I Norge er cannabisplanten og alle ekstrakter fra den regulert som narkotika, uavhengig av cannabinoidinnholdet. I tillegg er følgende isomerer og acetater av THC oppført på narkotikalisten i isolert form:

• Δ^6a(7)-THC
• Δ^6a(10a)-THC
• Δ⁷-THC
• Δ⁸-THCO
• Δ⁹-THC
• Δ⁹-THCO
• Δ¹⁰-THC

HHC ble nylig regulert av FN og settes trolig på narkotikalisten i Norge i nær fremtid. I mellomtiden regnes HCC som et reseptpliktig legemiddel, men en HHC-sprøytet cannabisplante vil fremdeles regnes som narkotika selv om THC-innholdet er svært lavt.

Man må regne med å bli etterforsket for narkotikalovbrudd ved befatning med semisyntetiske cannabisprodukter som fremstår som THC-produkter, da det ofte vil være skjellig grunn til å mistenke befatning med narkotikaregulert cannabis selv om det aktuelle virkestoffet ikke regnes som narkotika.