Rød fluesopp

Rød fluesopp (amanita muscaria) er en soppart som inneholder det rusgivende virkestoffet muskimol. Denne soppen trives best rundt trerøtter i den nordlige tempererte sonen i Eurasia og er kjent for sin karakteristiske røde hatt med hvite prikker. Dens brukshistorie rom rusmiddel strekker seg tilbake til steinalderen, og den er særlig blitt brukt til rituelle og seremonielle formål i animistiske og sjamanistiske kulturer, blant annet i Sibir. I moderne samfunn brukes rød fluesopp mest som rusmiddel i alternative og spirituelle miljøer, da enten i hallusinogene doser eller i moderat rusgivende doser, eventuelt i mikrodoser for en subtil oppkvikkende effekt.

Muskimol virker primært ved å aktivere GABA A-reseptorer i hjernen, ikke ulikt alkohol, benzodiazepiner og z-hypnotika. Høye doser kan imidlertid gi en hallusinogen rus som ikke er psykedelisk, men snarere deliriant på en måte som likner zolpidem. Denne rusen kan føre til irrasjonell og uberegnelig atferd og er ikke for uerfarne. Fersk rød fluesopp inneholder også giftstoffer som gir ubehag og potensielt kan skade hjernen, og det er derfor viktig at soppen tilberedes på riktig måte før bruk.

Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:

• Bruk aldri andre fluesopparter enn rød fluesopp. Noen arter er dødelige, og andre arterer enn den røde kan lettere forveksles med disse.
• Sørg for at soppen er blitt identifisert i fersk tilstand, da tørket sopp er vanskeligere å identifisere.
• Bruk aldri rød fluesopp i kombinasjon med sentraldempende – som alkohol, opioider, GHB/GBL, benzodiazepiner, z-hypnotika eller pregabalin.
• Unngå å bruke rød fluesopp hvis du har epilepsi eller går på medisiner som senker krampeterskelen.
• Unngå å spise soppen rå, da dette gir mer ubehag og kan være skadelig. Tilberedes soppen riktig, vil giftstoffene forsvinne og omdannes til rusmiddelet muskimol.
• Vær oppmerksom på at styrken varierer fra sopp til sopp. Ta aldri hallusinogene doser uten en erfaren person til stede, og aldri i kombinasjon med andre rusmidler.
• Unngå å bruke rød fluesopp daglig eller hyppig over lengre perioder, selv i mikrodoser.
• Spis gjerne en rikelig mengde chilipepper før bruk av rød fluesopp.
• Vær oppmerksom på at den røde fluesoppens hallusinogene effekter er deliriante og ikke minner om fleinsopp eller andre psykedelika.

Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Giftighet over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner.

Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.

AKUTT DØDELIGHET

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Muskimol er i seg selv et lite overdosefarlig stoff så lenge det ikke kombineres med sentraldempende rus- eller legemidler.

SKADELIGHET OVER TID
.
⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

Rød fluesopp bør helst ikke brukes ofte, da giftstoffet ibotensyre har en dokumentert nevrotoksisk virkning i dyreforsøk. Riktig tilberedning av soppen vil normalt konvertere mesteparten av ibotensyren til musikomol, men små mengder ibotensyre kan bli værende igjen i soppen. Det er uklart hvor nevtrotoksisk så små mengder ibotensyre er i praksis, da det brytes raskt ned til muskimol i kroppen, og muskimol i noen grad beskytter mot nevrotoksisitet. Ibotensyre passerer imidlertid blod-hjernebarrièren raskt, slik at risikoen for skade bør tas på alvor for sikkerhets skyld. I tillegg til å tilberede soppen riktig og unngå å bruke rød fluesopp ofte, kan det være lurt å spise en større mengde chilipepper før bruk, da stoffet capsaicin i chilipepper ser ut til å beskytte hjernen mot skade fra ibotensyre i dyreforsøk. [11]

AVHENGIGHET

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

Det finnes ingen studier som direkte dokumenterer at muskimol er avhengighetsskapende for mennesker, men dyrestudier tyder på at avhengighet utvikles ved kontinuerlig bruk. [2] Stoffer med svært lik virkemekanisme (f. eks. zolpidem) har dessuten et veldokumentert avhengighetspotensial. Det er derfor grunn til å anta at hyppig bruk av muskimol, i hvert fall i rusgivende doser, medfører en reell risiko for å utvikle avhengighet.


KOGNITIVE PROBLEMER

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

Lite forskning er blitt gjort på muskimols innvirkning på kognitiv fungering. Virkemekanismen tilsier imidlertid at bruk av muskimol kan medføre kognitive svekkelser av samme type som ses etter bruk av benzodiazepiner eller zolpidem. Dersom brukeren også får i seg ibotensyre fra soppen i en viss mengde over tid, er det i teorien også en fare for nevrotoksiske effekter som vil kunne ha betydning for kognitiv fungering.


UØNSKEDE HENDELSER

⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)

Bruk av muskimol i moderat rusgivende doser gir en mildt sløvende rus som antakelig svekker reaksjonsevne og dømmekraft noenlunde likt benzodiazepiner eller zolpidem i sammenliknbare doser. Høye doser kan derimot gjøre brukeren svært utsatt for ulykker eller utnyttelse grunnet slapphet, redusert muskelkoordinasjon, forvirring eller delir. Det vil da også være fare for uberegnelig og irrasjonell atferd og vrangforestillinger med eller uten hallusinasjoner.

Spises soppen rå, vil man også kunne oppleve svært ubehagelige forgiftningssymptomer på grunn av ibotensyre og muskarin. [3,4] Personer som har epilepsi eller er disponert for epileptiske anfall, risikerer også å utløse dette ved bruk av rød fluesopp. [5]

Forveksling av sopparter er en fare ved bruk av fluesopp, men rød fluesopp er som regel ikke spesielt vanskelig å identifisere. Bruker man derimot gul fluesopp, brun fluesopp eller panterfluesopp som rusmidler, kan disse i noen tilfeller lett forveksles med grønn eller hvit fluesopp, som kan være dødelige selv i små doser. Siden rød fluesopp er den vanligste og letteste å finne, og inneholder rikelig med muskimol, er det da en unødvendig risiko å bruke andre fluesopparter enn denne.

INTERAKSJONER

⦿⦿⦿⦿⦾ (Høy risiko)

Muskimol er problematisk å kombinere med andre sentraldempende, som opioider (inkludert kratom), alkohol, benzodiazepiner, zolpidem, fenibut, pregabalin eller GHB/GBL. Stoffene vil da kunne forsterke hverandres effekter og forhøye risikoen for overdose og pustestans, blackout, problematferd og ulykker.

FORMAT OG TILBEREDNING

Det er normalt bare hatten til den røde fluesoppen som brukes som rusmiddel, mens stilken kastes. Hatten inneholder imidlertid også en rekke uønskede stoffer, blant annet ibotensyre og en viss mengde muskarin. Disse stoffene er det ikke ønskelig å innta, da de kan gi forgiftningssymptomer i form av kvalme, kraftig rødme og muskelspasmer, og ibotensyre kan trolig skade hjernen. [3,6] Derfor er det viktig at soppen tilberedes riktig, slik at man blir kvitt mest mulig av disse stoffene før inntak.

Hattene bør da først børstes og tørkes av med papir (unngå helst å skylle eller fukte dem) og varmetørkes i en stekeovn ved 60-70°C. Dette vil omdanne en del av ibotensyren til muskimol og helt eller delvis ødelegge muskarin og andre giftstoffer. Vær oppmerksom på at varmetørkingen kan godt over ett døgn, så prosessen bør påbegynnes flere dager før man planlegger å bruke soppen. Hattene må bli helt tørre før varmetørkingen avsluttes. [7]

For å å fjerne nok av de uønskede stoffene, bør man deretter koke de ferdigtørkede hattene i vann med rikelige mengder sitronsaft eller sitronsyre i flere timer. (En amerikansk patent anbefaler tre timers koking i vann forsuret til pH 2,6.) Det ferdige avkoket kan da blandes i te mens sopprestene siles ut og kastes. [12]

INNTAKSMÅTE OG DOSERING

Rød fluesopp bør bare inntas oralt. Det er både tryggest og mest behagelig å lage et avkok av varmetørkede hatter som beskrevet ovenfor, siden dette er den mest effektive måten å få i seg muskimol uten mye av de uønskede stoffene. Selve soppen er også vanskelig å fordøye. Merk at varmetørking alene ikke er tilstrekkelig til å omdanne ibotensyre til muskimol, da forholdet mellom ibotensyre og muskimol i en hatt fortsatt vil kunne være omkring 3:2 etter fullstendig tørking. [12]

En vanlig rusdose ferdig tørket rød fluesopp antas å ligge omkring 6-15 gram eller 5-10 hatter. [6] Merk imidlertid at innholdet av muskimol kan variere betydelig fra én hatt til en annen – og ofte er mye høyere i knopper enn i fullt utviklede hatter. [1] Det anbefales derfor at man plukker mange sopper, gjerne fra litt ulike steder om mulig, og så kverner opp alle hattene i en blender når de er ferdig tørket. Dette vil gi en blanding med mer gjennomsnittlig styrke som kan måles opp med en vekt. (Har man ikke en sil til å filtrere vekk de oppkvernede hattene etter koking, kan man sile avkoket gjennom et tøystykke eller bruke en tepose eller teklype ved koking.)

VIRKEMEKANISME

Muskimol binder seg til og aktiverer hjernens GABA A-reseptorer på samme måte som det dempende signalstoffet GABA. Det påvirker også lillehjernen på samme måte som etanol. Muskimol har betydelig selektivitet for α4- og δ-underenheter ved GABA A-reseptorene. Denne selektiviteten antas å være årsaken til muskimols hallusinogene effekter, da z-hypnotika som zolpidem og zopiklon viser samme selektivitet og har liknende hallusinogene effekter. [8,9,10]

VARIGHET

Det tar omtrent én time før rusvirkningen merkes, og effekten er på det sterkeste etter ca. tre timer. Rusopplevelsen vil vanligvis være over etter 10-24 timer, avhengig av dosering. [10]

RUSVIRKNING OG BIVIRKNINGER

Rusopplevelsen fra muskimol har flere fellestrekk med alkohol og z-hypnotika. Stoffet gjør brukeren avslappet, rolig og søvnig. Man kan ofte oppleve synsbedrag, ved at objekter ser større eller mindre ut enn det de egentlig er. Muskimol har også dissosiative egenskaper, hvor en føler seg atskilt fra seg selv om omgivelsene, og rusen karakteriseres av mange som meditativ. Mange opplever effekten av muskimol som angstdempende, smertestillende og til dels antidepressiv.

Brukere beskriver ofte rusopplevelsen som inndelt i tre ulike faser, men rekkefølgen kan variere fra person til person og fra gang til gang. Den første fasen er preget av en kortere periode med kvalme og i enkelte tilfeller oppkast. Deretter følger en lengre fase med flere timers søvn og livlige drømmer. Etter oppvåkning kommer den siste fasen, som kan være drømmeaktig og preget av visuelle effekter og hallusinasjoner, spesielt ved høye doser. [1] Ved slike doser muskimol forekommer det risiko for snøvlete tale, svekket motorikk og ufrivillige bevegelser. Andre vanlige bivirkninger er slapphet, desorientering og en følelse av å være bakfull. [1,8,9,10]

Ved mikrodosering gir muskimol en mer oppkvikkende effekt, og enkelte bruker slike doser i forbindelse med fysisk arbeid. [6]

Hverken rød fluesopp eller virkestoffet muskimol regnes som narkotika i Norge, men vil likevel kunne defineres som reseptpliktige legemidler. De er dermed ikke tillatt å importere eller selge uten nødvendig tillatelse.

1. Saar, Maret. Ethnomycological data from Siberia and North-East Asia on the effect of Amanita muscaria. Journal of Ethnopharmacology, 1991.

2. Gavello-Baudy, Stéphanie, et al. Self-administration of the GABA A agonist muscimol into the medial septum: dependence on dopaminergic mechanisms. Psychopharmacology, 2008.

3. Tsunoda, Koujun, et al. Simultaneous Analysis of Ibotenic Acid and Muscimol in Toxic Mushroom, Amanita muscaria, and Analytical Survey on Edible Mushrooms Food Hygienic Studies of Toxigenic Basidiomycotina. I. Food Hygiene and Safety Science (Shokuhin Eiseigaku Zasshi), 1993.

4. Lurie, Yael, et al. Mushroom poisoning from species of genus Inocybe (fiber head mushroom): a case series with exact species identification. Clinical toxicology, 2009.

5. Benjamín, Denis R. Mushroom poisoning in infants and children: the Amanita pantherina/muscaria group. Journal of Toxicology: Clinical Toxicology, 1992.

6. https://alieninsect.substack.com/p/why-is-the-fly-agaric-psychedelic

7. Tsunoda, Koujun, et al. Change in Ibotenic Acid and Muscimol Contents in Amanita muscaria during Drying, Storing or Cooking Food Hygienic Studies of Toxigenic Basidiomycotina. III. Food Hygiene and Safety Science, 1993.

8. Voynova, Maria, et al. Toxicological and pharmacological profile of Amanita muscaria (L.) Lam.–a new rising opportunity for biomedicine. Pharmacia, 2020.

9. Johnston, Graham AR. "Muscimol as an ionotropic GABA receptor agonist." Neurochemical research, 2014.

10. Hollister, L. E. New class of hallucinogens: GABA-enhancing agents. Drug Development Research, 1990.

11. Kilinc et al. Capsaicin attenuates excitotoxic-induced neonatal brain injury and brain mast cell-mediated neuroinflammation in newborn rats. Chemico-biological interactions, 2023.

12. Austin, Trent. Method for producing muscimol and/or reducing ibotenic acid from amanita tissue. USA. Patent US20140004084A1. 2013.